Gjest PandaMiranda Skrevet 19. mars 2006 Skrevet 19. mars 2006 Jeg ble litt rørt jeg:) Husker tilbake til gangen jeg var 18 år og jeg rota noe helt grusomt med lukeparkering og var overbevist på at jeg skulle stryke. Da jeg fikk beskjed om at jeg sto allikevel, reagerte jeg omtrent som Ruth:) Ja, den var litt rørende, den der... Må si at det er godt å se at det endelig går litt bra med Ruth. (må bare innrømme at jeg lever meg nokså mye inn i det der borettslaget, ja...) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.