Stemor tar over - skjøvet ut av bildet

[Gjest lei meg i kveld :-(]

Jeg og faren til barnet er skilt, barnet bor hos far. Fars nye samboer involverer seg sterkt i barnet, kanskje for sterkt? Hun har sågar omtalt seg selv som "fostermor", noe hun selvsagt ikke er.

Nå skal barnet konfirmeres. Kirkesamfunn er valgt (frikirken som far er medlem i) selskap er tydeligvis planlagt, gjesteliste skrevet - og ingen har så mye som nevnt ett ord til meg. Jeg vet ikke en gang om jeg er invitert.

Nå begynner innbydelsene å komme til slekt og venner, jeg har ikke blitt rådspurt om noe som helst, ikke en gang om jeg kan bake en kake. Jeg har ikke fått innbydelse heller, forsåvidt.

På innbydelsene som går rundt nå, står det hilsen fra eks'en, stemor og barnet. Kjernefamilien.

Er dette normal oppførsel?

Er jeg hårsår nå?

[amerikafareren]

Du har god grunn til å være lei deg, men hvordan har dere hatt det før? Hvor mye har du deltatt i barnets oppdragelse? Hvor lenge har hun vært stemor?

[Hønemoren]

Jeg føler med deg....!

[ShitDiddelyDo]

Nei, du er ikke hårsår.

[Gjest lei meg i kveld :-(]

Du har god grunn til å være lei deg, men hvordan har dere hatt det før? Hvor mye har du deltatt i barnets oppdragelse? Hvor lenge har hun vært stemor?

Jeg hadde hovedansvaret for barnet,mens faren gjorde det han selv lystet, til barnet var 12. Da tok faren med seg barnet og flyttet inn til elskerinnen sin, som nå altså er stemor. Det gikk flere uker før jeg fikk se barnet igjen, uten at far passet på.

Det endte med at jeg samtykket i at barnet ble boende hos far. Metodene han brukte for å sette barnet opp mot meg, var så ødeleggende for barnet at jeg mente det var det eneste rette.

[amerikafareren]

Jeg hadde hovedansvaret for barnet,mens faren gjorde det han selv lystet, til barnet var 12. Da tok faren med seg barnet og flyttet inn til elskerinnen sin, som nå altså er stemor. Det gikk flere uker før jeg fikk se barnet igjen, uten at far passet på.

Det endte med at jeg samtykket i at barnet ble boende hos far. Metodene han brukte for å sette barnet opp mot meg, var så ødeleggende for barnet at jeg mente det var det eneste rette.

Da er dette hårreisende og du bør reagere. Jeg vet ikke hva som har skjedd imellom dere, men du er barnets mor. Ikke la det fortsette slik. Ta meg det en venn eller noen du stoler på og dra til dem og snakk med dem om at du vil delta i en så stor begivenhet i barnets liv.

Slik er ikke normal oppførsel, og ikke til barnets beste såfremt du ikke har gjort noe galt som kan ha skadet barnet.

[Gjest sandex]

Nei, det er IKKE normalt, og nei, jeg hadde IKKE funnet meg i det! ! STÅ PÅ DINE KRAV! må være veldig sårt for deg!

[trubaduren]

Nei dette skal du slett ikke finne deg i, det får da være måte på. Selvsagt går du varsomt fram p.g.a. barnet, men jeg syns virkelig ikke du skal la deg krenke på denne måten av slikt skittent spill fra barnets far.

[flisa]

Har du ikke barnet ditt noengang`?

[Gjest stakkars deg]

Sannsynligvis har din manns nye kone fått presentert et veldig vrengebilde av deg, som hun sikkert tror på. Syns du bør be henne om en prat, selv om det kanskje ikke nytter.

Selvsagt skal du komme i konfirmasjonen, og du bør kontakte dem for å si at du ønsker å være med å planlegge denne.

Men dersom du ikke har hatt jevnlig kontakt med barnet ditt fram til nå, blir det jo en annen sak. Denne saken burde jo vært grepet fatt i for lenge siden.

Kan du ikke også snakke med den unge selv?

[Gjest Settlers]

Dette høres veldig rart ut. Du er ikke hårsår, nei. Skjønner veldig godt at du er lei deg.

[Gjest lei meg i kveld :-(]

Har du ikke barnet ditt noengang`?

Joda. Vanlig samvær.

[jubalong70]

Jeg synes ikke det burde gjøres på den måten.

[Ugga Bugga]

Nei, du er ikke hårsår.

De burde ha involvert deg langt mer i barnets konfirmasjon. Du burde ihvertfall blitt invitert.

Snakk med dem om dette en dag, dette går ikke an!

[Gjest ChiengMai]

Man kan jo håpe på at de mener det er selvsagt at du skal være der, at det er grunnen til at du ikke har fått noen invitasjon. Men ellers syns jeg det hele virker temmelig hjerterått. Kan du ikke ta opp med dem hvordan du føler det, eller er det vanskelig?

[org]

Uff, dette var rett og slett trist å lese.

Jeg aner konflikt - og tror nok jeg har rett. Men ta kampen, du, og vit at du har rett til å være lei deg!

Lykke til.

[Spirea]

Jøss, nei du er ikke hårsår i det hele tatt. Den måten dette gjøres på virker som en sosiopats verk spør du meg. Og jeg tror ikke det er fars nye samboer som er problemet her, men far selv.

Det er kanskje ikke mye du kan gjøre når ting har kommet så langt, men jeg synes du skal gi beskjed om at du mener dette er uakseptabelt uansett. Det du kan gjøre er jo, som noen andre foreslår her, å avtale et møte med far og samboeren og så spørre hvorfor de gjør som de gjør og fortelle dem at dette ikke er noen måte å handle på overfor deg som er barnets mor.

Huff, jeg vet sannelig ikke hvordan jeg selv hadde reagert i en tilsvarende sak, men jeg tror jeg hadde blitt lei meg, men aller mest forbannet.

Prøv å reagere med å være saklig uansett og hør med dem om det er noen som har misforstått noe her, enten du eller de to andre.

Det aller beste for et barn som har skilte foreldre er at foreldrene unnlater å tråkke på hverandre og forsøker å omtale hverandre med respekt overfor barnet. Det beste er også at barnet ikke kommer i skvis mellom foreldrene på den måten barnet ditt gjør nå.

Sånn skal det ikke være.