Forelsket i eks kjæresten...

[Gjest gutt]

Hun var den første jenta jeg var sammen med, og vi har alltid hatt et spesielt forhold. Etter at det ble slutt har vi gått hver til vårt, jeg har hatt 2 kjærester i mellom tiden, før jeg ble sammen med jenta jeg nå er sammen med. Vi har vært sammen i godt over 1 år. En betraktelig del av det forholdet jeg er i nå har vært langdistanse. Jeg er veldig glad i henne, men er så vanskelig å sette ord på det.. Føles ikke alltid riktig..

Er det sånn at den første store kjærligheten alltid "sitter i", og det er derfor jeg føler som jeg gjør? Er jeg bedre tjent med å la histore være historie, og heller vente å se hvordan forholdet med min nåværende kjæreste går?

Noen som har erfaringer angående "den første kjærligheten"?

[cannie]

mener du at du er i lag med den førte jenta di ijenn??? eller???

jeg har det sånn at jeg aldri kan glemme exn min uansett ka som sjer..har vert singel 1 år...å prøvd andre men det går ikke....tenker bare på han kordan han va å alt....osv...e det d du å mener??? ...

[Gjest Vet hva du mener]

Vel, jeg vet veldig godt hva det vil si å være forelska i den "første".. Det jeg kan si er at etter hvert vil "forelskelsen" gå over til gode minner, og noen annen tar over "plassen".. det var hvertfall sånn med meg. Plutselig står det ei ny strålende jente forran deg... og du de følelsene du fikk med din "første" dukker opp igjen.. bare med ei ny jente. . men... dette kan ta litt tid.. for meg: 3-4 år.. men dette er induviduelt

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Ja, jeg tror det er en fare for at den først kjærligheten kan bli romantisert og komme i et eget lyst skjær. Spesielt når ditt aktuelle forhold er sånn passe lunkent.

Men det hender at den første kjærligheten finner hverandre, selv om årene og livet har forandret begge. Men det er sjelden, spør du meg.

[Zena]

.........Vet akkurat hvordan du har det.....Føler selv at kjærligheten jeg føler for min første kjæreste ikke vil gi slipp, kan nok også si det på den måten at jeg er forelsket i ham ennå, men han bor milevis unna, og jeg har en kjæreste nå som jeg har vært sammen med siden september...., tror nok jeg elsker ham også...men føler at det er på en helt annen måte!....

MEN, jeg er også "fornuftig nok" til å se det at mye av det som utgjør mine følelser for eksén er de gode minnene, og det at han var den første, og det at jeg kjenner ham så inderlig godt, og han meg........

Så jeg kommer ikke til å foreta meg noe på basis av de følelsene jeg har for eksén, men om vi en gang havner i samme by, og uten kjæreste begge to.....så ville jeg nok ikke nøle med å starte et nytt forhold med ham.....(- eksén føler også det samme for meg.......derfor ville det valget være veldig lett)

Håper du finner ut av hvordan du skal takle dine følelser!

=))

[Gjest Alene]

mener du at du er i lag med den førte jenta di ijenn??? eller???

jeg har det sånn at jeg aldri kan glemme exn min uansett ka som sjer..har vert singel 1 år...å prøvd andre men det går ikke....tenker bare på han kordan han va å alt....osv...e det d du å mener??? ...

Vet akkurat hva du mener. Jeg klarer heller ikke glemme xen,og nå har det gått nesten 3 år. Klarte nesten å få ham tilbake,men det er vel best at vi er hver for oss. Jeg har skikkelig vondt,og savner han av hele mitt hjerte.

Men,dette med hvor høyt du setter først kjærligheten er veldig individuelt. Har pratet med mange om det,og de fleste har ikke non problemer med å glemme i det hele tatt!Håper du finner en måte som passer deg. Jeg har ennå ikke funnet en.Tiltross for at jeg har hatt et langt forhold etterpå,og nen korte. Men ingen er HAN.Jeg er skikkelig frustrert pga dette,såp jeg føler med deg......

Håper du kan gi meg noen råd hvis du har....

Mvh

[dinky]

Vet akkurat hva du mener. Jeg klarer heller ikke glemme xen,og nå har det gått nesten 3 år. Klarte nesten å få ham tilbake,men det er vel best at vi er hver for oss. Jeg har skikkelig vondt,og savner han av hele mitt hjerte.

Men,dette med hvor høyt du setter først kjærligheten er veldig individuelt. Har pratet med mange om det,og de fleste har ikke non problemer med å glemme i det hele tatt!Håper du finner en måte som passer deg. Jeg har ennå ikke funnet en.Tiltross for at jeg har hatt et langt forhold etterpå,og nen korte. Men ingen er HAN.Jeg er skikkelig frustrert pga dette,såp jeg føler med deg......

Håper du kan gi meg noen råd hvis du har....

Mvh

Var det du eller ham som gjorde det slutt? Det er gjerne sånn noen ganger at man ønsker å ta "hevn" ved å vise at man duger til noe mer enn å bli dumpet. Uansett, det går over til syvende og sist. Det tok meg 4-5 år. Kjipe år, men nå er det som andre har sagt, gode minner. Lykke til.........

[Gjest gutt]

Var det du eller ham som gjorde det slutt? Det er gjerne sånn noen ganger at man ønsker å ta "hevn" ved å vise at man duger til noe mer enn å bli dumpet. Uansett, det går over til syvende og sist. Det tok meg 4-5 år. Kjipe år, men nå er det som andre har sagt, gode minner. Lykke til.........

Var hun som gjorde det slutt med meg, men jeg kan ikke si jeg føler noe på det hevn aspektet du snakker om.. Hjelper ikke akkurat på situasjonen at kjæresten min og jeg krangler endel. Et eller annet sted inni meg virker det som jeg tar "lett" på kranglingen fordi jeg har eks'en min i bakhodet.

Så et bilde av henne for etpar dager siden, og drømte om henne flere netter på rad, våknet opp med et grusomt savn etter henne.

Føler meg så ufattelig forvirra, og har dårlig samvittighet ovenfor kjæresten min fordi jeg tenker på eks'en. På en måte så var det vi hadde helt spesielt og unikt.. Vet ikke om det var pga at hun var den første jeg hadde slike følelser for og vice versa, eller om det er noe som går dypere enn det..

[dinky]

Var hun som gjorde det slutt med meg, men jeg kan ikke si jeg føler noe på det hevn aspektet du snakker om.. Hjelper ikke akkurat på situasjonen at kjæresten min og jeg krangler endel. Et eller annet sted inni meg virker det som jeg tar "lett" på kranglingen fordi jeg har eks'en min i bakhodet.

Så et bilde av henne for etpar dager siden, og drømte om henne flere netter på rad, våknet opp med et grusomt savn etter henne.

Føler meg så ufattelig forvirra, og har dårlig samvittighet ovenfor kjæresten min fordi jeg tenker på eks'en. På en måte så var det vi hadde helt spesielt og unikt.. Vet ikke om det var pga at hun var den første jeg hadde slike følelser for og vice versa, eller om det er noe som går dypere enn det..

Det med "hevn" er rart. Men i løpet av alle disse årene har jeg liksom skjønt at det ikke ville fungert med oss uansett. Vi var bare så forskjellige. Men dette ville ikke jeg innse før etter, ja hvem vet, lenge.

Jeg har den enkle filosofi om dagen. Og det er, det finnes ingenting som heter second chance. Er det slutt, så er det slutt.

Når det gjelder deg, så misunner jeg deg ikke. Jenter er noen rare dyr. De er vanskelige. Men hva er det som er så sinnsykt bra med ex'n din? Prøv å sett ting litt i perspektiv. Hva synes du er viktig for et forhold?

Før mitt forrige forhold, var jeg veldig opptatt av at jeg kunne våkne ved siden av henne hver eneste morgen uten å bli "skremt". Neida, men det skulle være en utstråling som jeg kunne smile av. Snålt, men slik er jeg.

Håper dagene som går kan hjelpe deg til å innse at gresset sjelden er såååå myyyee grønnere på andre siden.

Lykke til.

[camelia]

Var hun som gjorde det slutt med meg, men jeg kan ikke si jeg føler noe på det hevn aspektet du snakker om.. Hjelper ikke akkurat på situasjonen at kjæresten min og jeg krangler endel. Et eller annet sted inni meg virker det som jeg tar "lett" på kranglingen fordi jeg har eks'en min i bakhodet.

Så et bilde av henne for etpar dager siden, og drømte om henne flere netter på rad, våknet opp med et grusomt savn etter henne.

Føler meg så ufattelig forvirra, og har dårlig samvittighet ovenfor kjæresten min fordi jeg tenker på eks'en. På en måte så var det vi hadde helt spesielt og unikt.. Vet ikke om det var pga at hun var den første jeg hadde slike følelser for og vice versa, eller om det er noe som går dypere enn det..

Skremmende at det skal være sånn, ikkesant? Jeg fikk min første kjæreste da jeg var 17 år, nå er jeg 27. Jeg kan fremdeles ikke glemme ham.

Når vi ser hverandre er det som om verden stopper opp, den eneste muligheten for meg å komme videre er å ikke se ham. Det er forferdelig. Vi har begge vårt eget liv nå, men jeg klarte ikke å fungere i parforholdet jeg er i nå fordi jeg hadde for mye følelser for min x.

Vi hadde ikke møtt hverandre på flere år, og plutselig dukket han opp som lyn fra klar himmel og jeg innså hvor galt det var å gifte meg med en annen før jeg hadde kommet over "mannen i mitt liv"...

Nå sitter jeg her, har en fantastisk sønn og er egentlig veldig glad i min livssituasjon. Men hver gang jeg treffer menn og begynner å like dem litt, kommer tankene mine om denne "fantastiske" x'en frem og vil ikke la meg føle noe for andre. Jeg er helt opphengt i denne mannen.

Jeg har hatt 3 lange forhold etter han og meg, og med den siste trodde jeg virkelig jeg hadde funnet den rette. Vi planlagte bryllup og fikk barn, men da jeg traff x'en igjen forsto jeg at dette ikke var så flott allikevel. Nå sitter jeg også her- og skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan få ham ut av hodet....

[Gjest gutt]

Det med "hevn" er rart. Men i løpet av alle disse årene har jeg liksom skjønt at det ikke ville fungert med oss uansett. Vi var bare så forskjellige. Men dette ville ikke jeg innse før etter, ja hvem vet, lenge.

Jeg har den enkle filosofi om dagen. Og det er, det finnes ingenting som heter second chance. Er det slutt, så er det slutt.

Når det gjelder deg, så misunner jeg deg ikke. Jenter er noen rare dyr. De er vanskelige. Men hva er det som er så sinnsykt bra med ex'n din? Prøv å sett ting litt i perspektiv. Hva synes du er viktig for et forhold?

Før mitt forrige forhold, var jeg veldig opptatt av at jeg kunne våkne ved siden av henne hver eneste morgen uten å bli "skremt". Neida, men det skulle være en utstråling som jeg kunne smile av. Snålt, men slik er jeg.

Håper dagene som går kan hjelpe deg til å innse at gresset sjelden er såååå myyyee grønnere på andre siden.

Lykke til.

Hva som er så bra med ex'en min. Vet ikke helt hvordan jeg skal få ordlagt meg.. Har bare et så spesielt forhold, tror vi er ganske like på endel områder. Kjemien var så utrolig god, kunne le sammen, gråte sammen, alt var så spesielt. I tillegg er hun direkte vakker.. Det er ikke det at jeg ikke kan både gråte og le med min nåværende kjæreste, men det er ikke det samme. Kranglingen og det at jeg iblant blir veldig irritert på henne, bare over ting som hvordan hun sier ting, tonefall, kropps-språk osv. Veit ikke vi om bare begynner å gå lei, eller om det er pga distansen, men dritt er det ihvertfall.. Sånn var det aldri med ex'en, hun hadde kanskje mindre selvhøytidlighet, noe som er viktig for meg. Man må kunne tulle med hverandre uten at det skal bli noe seriøst. Tror kanskje det har noe med øynene til ex'en min å gjøre, og smilet hennes, var som om det varmet hele meg.. Kunne kjenne dypt inne i meg at hun var glad i meg, bare når hun så på meg. Men det er jo en god stund siden det ble slutt, og vi begge har hatt forhold siden. Og sist jeg snakket med henne var hun midt i et forhold så.. Jeg har jo ingen anelse om hun i det hele tatt føler noe av det jeg føler. Men hvis jeg noengang har følt på at en person er "den rette" så må det være henne. Men uansett hva som skjer med kjæresten min og meg, så kommer jeg ikke til å foreta meg noe ovenfor henne før hun eventuelt er singel. Den gangen mistet jeg henne til min daværende bestevenn.. Og sånt sett mistet jeg de 2 viktigste personene i livet mitt foruten om familie, på en gang. Og en sånn opplevelse unner jeg ingen. Men det som tærer mest på meg er skyldfølelsen jeg har ovenfor kjæresten min fordi jeg tenker så mye på ex'en min..

Livet er ikke en dans på roser. Isåfall danser jeg på tornene...

[dinky]

Hva som er så bra med ex'en min. Vet ikke helt hvordan jeg skal få ordlagt meg.. Har bare et så spesielt forhold, tror vi er ganske like på endel områder. Kjemien var så utrolig god, kunne le sammen, gråte sammen, alt var så spesielt. I tillegg er hun direkte vakker.. Det er ikke det at jeg ikke kan både gråte og le med min nåværende kjæreste, men det er ikke det samme. Kranglingen og det at jeg iblant blir veldig irritert på henne, bare over ting som hvordan hun sier ting, tonefall, kropps-språk osv. Veit ikke vi om bare begynner å gå lei, eller om det er pga distansen, men dritt er det ihvertfall.. Sånn var det aldri med ex'en, hun hadde kanskje mindre selvhøytidlighet, noe som er viktig for meg. Man må kunne tulle med hverandre uten at det skal bli noe seriøst. Tror kanskje det har noe med øynene til ex'en min å gjøre, og smilet hennes, var som om det varmet hele meg.. Kunne kjenne dypt inne i meg at hun var glad i meg, bare når hun så på meg. Men det er jo en god stund siden det ble slutt, og vi begge har hatt forhold siden. Og sist jeg snakket med henne var hun midt i et forhold så.. Jeg har jo ingen anelse om hun i det hele tatt føler noe av det jeg føler. Men hvis jeg noengang har følt på at en person er "den rette" så må det være henne. Men uansett hva som skjer med kjæresten min og meg, så kommer jeg ikke til å foreta meg noe ovenfor henne før hun eventuelt er singel. Den gangen mistet jeg henne til min daværende bestevenn.. Og sånt sett mistet jeg de 2 viktigste personene i livet mitt foruten om familie, på en gang. Og en sånn opplevelse unner jeg ingen. Men det som tærer mest på meg er skyldfølelsen jeg har ovenfor kjæresten min fordi jeg tenker så mye på ex'en min..

Livet er ikke en dans på roser. Isåfall danser jeg på tornene...

Intressant historie. Når du forklarer på den måten, så skjønner jeg deg godt. Det minner meg litt om hvorfor jeg kastet ut dama mi. Kanskje fordi kjemien du snakker om ikke var der. Vet ikke. Men uansett, hvis jeg skulle gitt deg et råd; snakk med henne, fortell alt og deretter vil det gå som det må. Du har alltid to valg. Gjør det rette. Det er det bare du som kan ta. Ikke la deg påvirke av noen annen enn deg selv.

Du står fint i det, skulle gjerne skrevet noe som gjorde det enklere for deg, men det går bare ikke.

Så igjen sier jeg: LYKKE TIL!!!!

[Gjest gutt]

Intressant historie. Når du forklarer på den måten, så skjønner jeg deg godt. Det minner meg litt om hvorfor jeg kastet ut dama mi. Kanskje fordi kjemien du snakker om ikke var der. Vet ikke. Men uansett, hvis jeg skulle gitt deg et råd; snakk med henne, fortell alt og deretter vil det gå som det må. Du har alltid to valg. Gjør det rette. Det er det bare du som kan ta. Ikke la deg påvirke av noen annen enn deg selv.

Du står fint i det, skulle gjerne skrevet noe som gjorde det enklere for deg, men det går bare ikke.

Så igjen sier jeg: LYKKE TIL!!!!

Høres kanskje dumt ut, men hvem av dem mente du jeg burde snakke med?

[Gjest gutt]

Høres kanskje dumt ut, men hvem av dem mente du jeg burde snakke med?

Takker så mye for responsen!