Liker ikke fysisk kontakt...

[Gjest Ta_på_meg....!!]

Jeg har et "lite" problem med samboeren min. Han liker ikke å bli tatt på og koset med.

Da mener jeg ikke at han ikke liker sex, for det liker han absolutt.

Men da tenker jeg på stryke over ryggen, puske i håret, holde rundt etc.. Han blir heller stressa av det enn at han synes det er godt. Massasje er tydeligvis heller ikke hans måte å slappe av på.

Jeg derimot synes det er godt å bli tatt på, holdt rundt, pusket på etc..

Siden han selv ikke liker det, ligger det nok ikke naturlig for han å gjøre disse tingene med meg.

Jeg har sagt til ham at det er viktig for meg og at jeg trenger det! For meg er dette også tegn på kjærlighet!

Vi har vært sammen 3 år og dette har i grunnen ikke plaget meg mer enn siste året knapt. Rart egentlig! Men han gjorde det kanskje mer i begynnelsen, jeg vet faktisk ikke. Kanskje er det også mine behov som har forandret seg.

Han prøver jo av og til å være obs på dette og tar rundt meg, stryker meg over ryggen etc.

Men når vi legger oss, må han alltid ligge med ryggen til. Han kan ikke sove på noen annen måte. De gangen jeg har sovnet i armkroken, kan jeg nok telle på en hånd, men de har vært deilige!!

Ok, han er ingen kosegutt, jeg må jo bare innse det. Er veldig glad i ham likevel!!

Men jeg sitter jo med behov som jeg føler ikke blir tilfredsstilt...

Har noen noen forslag for hvordan vi kan tilpasse oss hverandre???

[Lillemus]

I sengen kan du jo prøve å legge deg på den andre siden av ham dersom det er sånn at han må ligge på den ene siden for å få sove. Er det slik at han ikke klarer å ha noen foran seg så er det vel ikke så mye å gjøre med.

Selv tror jeg ikke jeg hadde klart å være i et forhold med en mann som ikke klarte å ta i mot eller gi kjærtegn som du beskriver, som stryke på ryggen, pjuske i håret, stryke over armen osv. Jeg er avhengig av det, kronisk kosete!

[Gjest Nøska]

I blant føler man det tar en evighet før man kommer gjennom brytningsfasen etter 3-4 år, til man passerer 5-6 år og hvor man ikke er så nøye på å nærkontakt med sin partner lengre.

[Gjest Ta_på_meg....!!]

I blant føler man det tar en evighet før man kommer gjennom brytningsfasen etter 3-4 år, til man passerer 5-6 år og hvor man ikke er så nøye på å nærkontakt med sin partner lengre.

Mener du at jeg ikke bør ta dette så tungt, at det etter hvert likevel ikke kommer til å være viktig? Eller at det etter hvert ordner seg?

Jeg har jo på en måte en tro for at vi kommer til å vokse nærmere hverandre og tilpasse oss hverandre med årene.

Er det naivt av meg..??

Kanskje, men samtidig har jeg jo ikke ønske om å avslutte forholdet..

[Gjest diva42]

I sengen kan du jo prøve å legge deg på den andre siden av ham dersom det er sånn at han må ligge på den ene siden for å få sove. Er det slik at han ikke klarer å ha noen foran seg så er det vel ikke så mye å gjøre med.

Selv tror jeg ikke jeg hadde klart å være i et forhold med en mann som ikke klarte å ta i mot eller gi kjærtegn som du beskriver, som stryke på ryggen, pjuske i håret, stryke over armen osv. Jeg er avhengig av det, kronisk kosete!

kronisk kosete? hehe, kan jeg stjele det utrykket?

Jeg tror det blir vanskelig for deg i lengden å leve uten kos og kjærtegn, men om du klarer det vet bare du. Å endre et menneske i en rolle vil ikke gjøre hverken deg eller han lykkeligere tror jeg.

[Gjest harukk]

I blant føler man det tar en evighet før man kommer gjennom brytningsfasen etter 3-4 år, til man passerer 5-6 år og hvor man ikke er så nøye på å nærkontakt med sin partner lengre.

Hva mener du med at det ikke er så nøye lengre? At man ikke lenger ønsker det? Snakk for deg sjæl!

[Gjest harukk]

Mener du at jeg ikke bør ta dette så tungt, at det etter hvert likevel ikke kommer til å være viktig? Eller at det etter hvert ordner seg?

Jeg har jo på en måte en tro for at vi kommer til å vokse nærmere hverandre og tilpasse oss hverandre med årene.

Er det naivt av meg..??

Kanskje, men samtidig har jeg jo ikke ønske om å avslutte forholdet..

Hvor lenge har dere vært/bodd sammen? Sånt går seg ikke mer til når man har vært sammen et hlavt-1 år, hvis man ikke er ekstremt sjenert og treig. Blir vel heller motsatt etterhvert om en eller begge går lei.

I begynnelsen av et forhold og de første 3-? årene så klarer man da ikke holde fingrene av den andre... Ofrer søvn for å kose osv...

[Gjest Ta_på_meg....!!]

Hvor lenge har dere vært/bodd sammen? Sånt går seg ikke mer til når man har vært sammen et hlavt-1 år, hvis man ikke er ekstremt sjenert og treig. Blir vel heller motsatt etterhvert om en eller begge går lei.

I begynnelsen av et forhold og de første 3-? årene så klarer man da ikke holde fingrene av den andre... Ofrer søvn for å kose osv...

Vi har vært sammen i vel 3 år, bodd sammen i to.

Det kan vel gå i bølgedaler dette som alt annet..??

[jaime]

Jeg skjønner det med sovingen; må ligge med ryggen til selv, og mest mulig glemme at det er noen andre der, ellers får jeg ikke sove... Cuddling i bingen er hyggelig, men må avsluttes før man faktisk skal sove, herigården.

[Gjest Nøska]

Vi har vært sammen i vel 3 år, bodd sammen i to.

Det kan vel gå i bølgedaler dette som alt annet..??

Tror ikke man skal klamre seg til ønskefenomenet "bølgedaler" altfor lenge.

[Gjest Nøska]

Mener du at jeg ikke bør ta dette så tungt, at det etter hvert likevel ikke kommer til å være viktig? Eller at det etter hvert ordner seg?

Jeg har jo på en måte en tro for at vi kommer til å vokse nærmere hverandre og tilpasse oss hverandre med årene.

Er det naivt av meg..??

Kanskje, men samtidig har jeg jo ikke ønske om å avslutte forholdet..

Med tanke på at dere har vært sammen i 3 år, og to år som samboere, så er det mye som tyder på at dere er inne i den fasen som svært mange havner i etter tilsvarende tid sammen.

Det er alltid en vond overgang, spesielt for kvinner, fra kanin-fasen og over i "gli-fra-hverandre-fasen".

[Gjest Bella amore]

Med tanke på at dere har vært sammen i 3 år, og to år som samboere, så er det mye som tyder på at dere er inne i den fasen som svært mange havner i etter tilsvarende tid sammen.

Det er alltid en vond overgang, spesielt for kvinner, fra kanin-fasen og over i "gli-fra-hverandre-fasen".

Hvorfor spesielt vanskelig for kvinner? Jeg har inntrykk av at det er flere menn som savner "kanin-tilstanden" som var i begynnelsen av et forhold?

[Lillemus]

kronisk kosete? hehe, kan jeg stjele det utrykket?

Jeg tror det blir vanskelig for deg i lengden å leve uten kos og kjærtegn, men om du klarer det vet bare du. Å endre et menneske i en rolle vil ikke gjøre hverken deg eller han lykkeligere tror jeg.

Værsågod! )

Den andre delen av innlegget ditt skulle vel til "Ta_på_meg...!!", Kjæresten min er heldigvis veldig glad i å stryke meg på ryggen og sånt - han har en snodig forkjærlighet for å sitte og stryke meg på albuennår jeg sitter i armkroken hans. Koselig! )

[Gjest Nøska]

Hvorfor spesielt vanskelig for kvinner? Jeg har inntrykk av at det er flere menn som savner "kanin-tilstanden" som var i begynnelsen av et forhold?

Likestillingen har fortsatt ikke kommet lenger enn at kvinner tror at det er mannen som skal ta initiativet, og derfor blir de ekstra frustrert over at han ikke lenger gjør det.

Mannen takler nok bedre at kaninperioden er over.

[Babette]

Viser han deg på andre måter at han er glad i deg, da? Eller er du rett og slet usikker på om han er ordentlig glad i deg?

Siden du forteller at han liker sex, tror jeg ikke dette handler om at tenningen hans har blitt borte.

Noen er bare lite kosete av natur. I starten av et forhold strekker man seg veldig mot den andres behov og forventninger, så det er ikke så rart om ulikhetene først har blitt synlig etter et par år.

Jeg tror dere må møtes på halvveien. At han ikke får sove med deg i armkroken synes jeg ikke er noe rart. Det er mange som er sånn. Derimot bør han komme deg i møte når det gjelder kjærtegn ellers.

Et forhold hvor all fysisk kontakt skal forbeholdes sex blir stusslig i lengden.

[Platina]

Enkelte er nok bare sånn. Og det betyr ikke at han er noe mindre glad i deg for det.

Jeg har fra tid til annen truffet en av samme slag. Det har aldri vært aktuelt med noe seriøst mellom oss, men det har gjort meg veldig bevisst på at jeg ville fått problemer med å være sammen med en som er så lite fysisk. En ting er å være uten kos i ukesvis mens man er alene, men det er noe helt annet å være uten kos når man først er sammen med noen. Det er frustrerende og uutholdelig!

Selvsagt kan dere snakke om det, og kanskje han er villig til å gjøre en innsats for å glede deg, men du kommer uansett til å merke at det blir mekaniske bevegelser og ikke noe han gjør fordi han liker det.

[Gjest Ta_på_meg...!!]

Likestillingen har fortsatt ikke kommet lenger enn at kvinner tror at det er mannen som skal ta initiativet, og derfor blir de ekstra frustrert over at han ikke lenger gjør det.

Mannen takler nok bedre at kaninperioden er over.

Nå er det ikke slik at jeg sitter og venter på at han skal komme å ta rundt meg. Langt ifra! Å ta på ham er jo min måte å vise kjærlighet på!!

Men jo mer jeg prøver å nærme meg ham, jo mer trekker han seg unna. I peroder har jeg prøvd å ikke være for pågående, men det tar for lang tid for meg.. Jeg må ta på ham og trenger en god klem av og til!!

Dette med at menn trekker seg tilbake når vi blir pågående er jo et kjent fenomen.

Men det hindrer ikke meg i å føle meg avvist når jeg prøver å vise min kjærlighet... :/

Enden på visa er at jeg blir lei meg og føler at jeg klamrer meg til ham.

Ingen god følelse!!

[Gjest Bernoullis]

Hvordan blir han mot ungene den dagen han blir far?

mvh

[Gjest Ta_på_meg...!]

Hvordan blir han mot ungene den dagen han blir far?

mvh

Vel, det har jeg også tenkt på. Jeg har faktisk spurt ham om han ikke føler det naturlig at barn blir pusket og dullet med? Om han ikke mener at det er et naturlig elementært behov med fysisk kontakt?

Men jo, han mener det. Han mener at det er annerledes med barn. At han kommer til å puske på de, men at jeg som voksen ikke kan ha samme behovene..

Kanskje handler det rett og slett om at hans synes jeg er barnslig og klamrer meg for for mye til ham...

Noen forslag...?