Overfladisk?

[Gjest er_stolt!]

Har dere noen gang opplevd å ikke være stolt av kjæresten?

Jeg har en utenlandsk kjæreste som jeg er veldig glad. Vi bor sammen og har det fint!

Men av og til må jeg ta meg i å synes at han er rar. At han går på en rar måte eller klær seg rart.

Av utseende er han vel også litt annerledes enn nordmenn generelt, selv om han er hvit.

Når vi er i Norge kan jeg føle at han ikke "passer inn". Og det gjør han vel heller ikke, han er og blir en utlending. På samme måte som jeg er litt "annerledes" i det landet vi bor.

Problemet er at av og til kan jeg føle at jeg vegrer for å "vise ham fram". Hva i all verden er det jeg tenker med i slike situasjoner?

Nå skal det sies at det hender jeg tenker at utseendemessig ligger jeg en klasse eller to over ham. Og da må jeg virkelig ta meg selv i nakken og spørre meg selv "hva i all verden jeg tror jeg er"??!!

Jeg er veldig glad i samboeren min og jeg vil ikke "sjemmes" over ham. Han er en flott fyr!! Og jeg ER stolt av ham!!

Hvordan skal jeg bli kvitt disse barnslige og overfladiske tankene mine? Jeg skjønner veldig godt selv at dette er helt bak mål!!!

[Gjest sarah bernard]

Rar på den måten at du mister tenningen på ham, eller "bare" at du skjemmes over ham?

Hva med å prøve å tvinge vekk disse tankene og erstatte dem med hva du liker ved ham, eventuelt også å si at det rett og slett er en del av ham, som gjør ham til den han er. "Du er lidt sær. Dét er jeg rigtig glad for, fordi da er du også noget særligt"

[amerikafareren]

Det er umulig for meg å forstå hva du mener med at du har en utenlandsk kjæreste, og så bor du i utlandet. Mannen er vel ikke utlending hvis dere bor i hans land?

[Gjest er_stolt!]

Det er umulig for meg å forstå hva du mener med at du har en utenlandsk kjæreste, og så bor du i utlandet. Mannen er vel ikke utlending hvis dere bor i hans land?

Selvfølgelig er han ikke det!

Men han er utlending når vi er i Norge.

[amerikafareren]

Selvfølgelig er han ikke det!

Men han er utlending når vi er i Norge.

Er det når dere er i Norge at du synes det er vanskelig å vise han frem, eller også i hans land hvor dere bor?

Jeg forstår hvilken tanker du har, men tror du må stoppe opp og se litt mere på tankene.

[Gjest Fysjameg!]

Jeg satt i samme situasjon som deg for noen år tilbake. Jeg hadde kjærlighetssorg og måtte bare finne meg det første og beste. Jeg fant en som jeg holdt ut med i 8 mnd. Han var rar han! (jeg tror det kom av at han røyka hasj hele dagen) jeg likte ikke vise meg på gata med ham heller, for han kjøpte aldri klær, så han gikk i gamle stygge klær hele tiden, dusja kanskje 1 gang i uka, var ganske innesluttet... men og så var han veldig voldelig. Jeg var redd for å gjøre det slutt med ham fordi han allerede hadde forsøkt å ta sitt eget liv 2 ganger.

Jeg tror ærlig talt jeg hadde grunn til å være flau over ham. Han levde i sin egen verden på en måte. Nå forsøker jeg å unngå ham så mye som mulig, men det går fint, for han sitter som regel bare inne hos folk og røyker hasj hele dagen. Jeg er så glad jeg kom meg bort fra det der!

[Gjest er_stolt!]

Jeg satt i samme situasjon som deg for noen år tilbake. Jeg hadde kjærlighetssorg og måtte bare finne meg det første og beste. Jeg fant en som jeg holdt ut med i 8 mnd. Han var rar han! (jeg tror det kom av at han røyka hasj hele dagen) jeg likte ikke vise meg på gata med ham heller, for han kjøpte aldri klær, så han gikk i gamle stygge klær hele tiden, dusja kanskje 1 gang i uka, var ganske innesluttet... men og så var han veldig voldelig. Jeg var redd for å gjøre det slutt med ham fordi han allerede hadde forsøkt å ta sitt eget liv 2 ganger.

Jeg tror ærlig talt jeg hadde grunn til å være flau over ham. Han levde i sin egen verden på en måte. Nå forsøker jeg å unngå ham så mye som mulig, men det går fint, for han sitter som regel bare inne hos folk og røyker hasj hele dagen. Jeg er så glad jeg kom meg bort fra det der!

Du skal ha takk for innspillet, men tror nok ikke det er snakk om samme situasjon.

Jeg har en flott og ordentlig mann, med en god jobb, sosialt omgjengelig, renslig og ansvarlig.

Det jeg snakker om, er at jeg av og til ser ham som litt annerledes.

Kanskje mer fordi han ikke faller innenfor de rammene jeg er vokst opp med, dvs typisk norsk.

Men har er absolutt en flott person, og det er vel ingen (unntatt et par sosialt mindre intelligente mennesker) som har syntes noen annet enn positivt om han og oss!

[Glimtipper]

Du skal ha takk for innspillet, men tror nok ikke det er snakk om samme situasjon.

Jeg har en flott og ordentlig mann, med en god jobb, sosialt omgjengelig, renslig og ansvarlig.

Det jeg snakker om, er at jeg av og til ser ham som litt annerledes.

Kanskje mer fordi han ikke faller innenfor de rammene jeg er vokst opp med, dvs typisk norsk.

Men har er absolutt en flott person, og det er vel ingen (unntatt et par sosialt mindre intelligente mennesker) som har syntes noen annet enn positivt om han og oss!

"Men har er absolutt en flott person, og det er vel ingen (unntatt et par sosialt mindre intelligente mennesker) som har syntes noen annet enn positivt om han og oss!"

Også deg, da... Du har ganske negative tanker om han/dere.

Mitt råd er å slutte å tenke på skjønnhet som noe objektivt. Det andre synes er pent, kan du synes er stygt. Og omvendt. Hvis du er tiltrukket av han, så er han jo nydelig i dine øyne? Og da kan du neppe være noen skalaer over han utseendemessig, med mindre du digger deg selv helt uhemmet

Mange av de menneskene som visst nok skal være attraktive, finner jeg direkte uattraktive. Det er subjektivt.

[amerikafareren]

Jeg satt i samme situasjon som deg for noen år tilbake. Jeg hadde kjærlighetssorg og måtte bare finne meg det første og beste. Jeg fant en som jeg holdt ut med i 8 mnd. Han var rar han! (jeg tror det kom av at han røyka hasj hele dagen) jeg likte ikke vise meg på gata med ham heller, for han kjøpte aldri klær, så han gikk i gamle stygge klær hele tiden, dusja kanskje 1 gang i uka, var ganske innesluttet... men og så var han veldig voldelig. Jeg var redd for å gjøre det slutt med ham fordi han allerede hadde forsøkt å ta sitt eget liv 2 ganger.

Jeg tror ærlig talt jeg hadde grunn til å være flau over ham. Han levde i sin egen verden på en måte. Nå forsøker jeg å unngå ham så mye som mulig, men det går fint, for han sitter som regel bare inne hos folk og røyker hasj hele dagen. Jeg er så glad jeg kom meg bort fra det der!

Du måtte da ikke finne deg mann selvom du hadde kjærlighetssorg?

[lonelyP]

Kan det bunne i egen usikkerhet? Det gjør ofte det når man tenker mye på hva andre tenker om kjæresten/ en selv/ dere sammen som par.