Finnes det håp for veldig sjenerte?

[Gjest evigsingle]

Det her kommer til å virke stakkarslig, du er herved advart

Hele livet har jeg alltid vært plaget med å være veldig sjenert, da mener jeg -veldig-.

Sist gang jeg hadde en kjæreste var noe useriøse greier før jeg ble 18, snart 30 nå.

Nå har jeg kommet til ett punkt hvor jeg blir deprimert over å spise middag alene, gå og legge meg alene osv.

Men jeg har jo ikke engang prøvd å få meg noen, har jeg rett til å synes synd på meg selv? Har store problemer med å snakke med folk generelt og blir mer usikker hvis det skjer.

Vennene mine sier alltid at jeg kunne enkelt fått meg kjæreste hvis jeg hadde prøvd, det svir ekstra å høre sånt for jeg klarer bare ikke å kaste meg ut i det.

Har t.o.m. blitt hintet innpå fra en at jeg burde "vise meg" mer så vi kunne bli bedre kjent, men det bare knyter seg helt og jeg unnviker situasjonen istedet.

Det begynner som du sikkert skjønner å gå på psyken løs, og da blir det bare enda mer vanskelig.

Jeg er ikke sosial, overhodet, jeg er den som sitter stille i venneflokken og sier kun noe når jeg blir snakket til, hvis jeg må. Liker helst å være for meg selv.

Er på ingen måte noe skjønnhet og har i tillegg lav selvtillit.

Har begynte å lure på hvem som kunne tenkt seg en sånn person, ingen selvsagt.

Vil så gjerne ha en kjæreste, men tør likevel ikke prøve.

Er det noen som har vært i en lignende situasjon og kommet seg ut av det? Eller tips av noe slag?

Dette er ikke noe jeg kan gå i butikken og kjøpe på boks, det er ett stort problem for meg.

Huff huff.

[Glimtipper]

Har du vurdert å bruke internett til å treffe noen? Det kan være enklere å åpne seg ovenfor noen gjennom en dataskjerm, om man er veldig sjenert

[Lillemus]

Jeg er også ganske sjenert egentlig og lurte fælt på hvordan jeg skulle komme i kontakt med noen. Noen sylslank fotomodell er jeg heller ikke, men temmelig normalt utseende.

Men internett ble redningen min, der fant jeg verdens beste kjæreste! ) Verdt et forsøk for deg og?

[Gjest har det litt som deg]

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Men jeg har en kjæreste som jeg planlegger å beholde. Til gjengjeld har jeg ingen venner (jeg har en, men hun bor cirka en dagsreise fra meg).

Jeg vet også hvor forferdelig det er å ikke få forståelse fra andre, og at det ikke bare er "å ta seg sammen".

Men støtt det til vennene dine, be dem presentere deg for andre (uten selv å gå rett etter presentasjonen). En dag møter du en du kan snakke ubesværlig med.

Få en make-over, bruk litt penger på en som kan fortelle hva slags klær du ser bra ut i. Det gir mer selvtillitt.

[Gjest Destini]

http://www.sjenanse.no/

[Gjest FrøkenNN]

Synest ikke at du skal fokusere så mye på dette med å spise og sove alene.Det blir bare stakkarslig.

Synest at begge deler er helt fint jeg.Kjæreste eller ikke kjæreste ,begge deler har både fordeler og ulemper.

Og singel kan alle være,dette med å treffe på en mann ,eller en dame,har ofte med tilfeldigheter og gjøre.

Jeg er ikke spesiellt sjenert,men har været mye singel likevel.Synest ikke det er ensomt.Prøv å ikke fokuser på det.

Når det er sagt,så prøv internett,slik de andre anbefaler,viss du ønsker å prøve å få en kjæreste.

Lykke til!

[Gjest PandaMiranda]

Kjenner igjen den vonde ensomhetsfølelsen - den er ikke god, nei! For all del: Gjør noe med det. Det er kanskje vanskelig, men ikke umulig.

Selv oppsøkte jeg hjelp hos psykolog for å få mer selvsikkerhet. Da jeg endelig forsto at det ikke bare nyttet å sitte å vente (jeg hadde trodd at kjærligheten skulle komme som en lynnedslag), begynte jeg å gjøre noe aktivt selv for å finne en mann.

Jeg som trodde jeg aldri skulle finne noen, bor idag sammen med verdens snilleste og klokeste mann...

Gjør noe for deg selv. Det finnes mange ting man kan velge mellom for å utvikle seg selv!

[sugarpop]

Jeg synes du bør fokusere mer på dine positive sider og egenskaper istedet for det du tror er negativt. Din rolige, stille natur er _deg_, og du kan aldri bli annerledes. Og hvorfor ønske det?

Det du imidlertid kan gjøre, er å skape deg mer selvtillit på deg, på den du er, det du kan, det du kan gi andre, og faktisk også evnen til å ta imot.

En måte å få selvtillit på, er å skaffe seg kunnskap om det som angår "folk flest". Eks samfunn, politikk, musikk, sport, kultur, litteratur, oppdragelse. Med kunnskap som ballast, blir du tryggere og vil automatisk kunne delta i samtaler og tørre å hevde din mening. Kunnskap får man ved å lese, følge med, gå på skole, diskutere med andre m.m.

Det er alltid tiltrekkende med mennesker som genuint er interessert i sine medmennesker. Hvis du ikke er interessert i andre, kan du heller ikke forvente at de skal bli interessert i deg.

Du må også våge å by på deg selv. Gir du ingenting av deg selv til andre og får ingen vite noe om deg, hva du tenker om mener, så forblir du en fremmed.

En annen måte å skaffe seg selvtillit på, er å pleie sitt ytre. Ikke i overfladisk øyemed, men fordi andre ser deg bedre og ikke minst, fordi det gjør mye med ditt velvære, at du føler deg vel.

Prøv å være hyggelig og blid, så vil andre være hyggelige og blide tilbake.

Og kjæreste? H*n kommer... :-)

[lonelyP]

Jeg kjenner meg litt igjen i innlegget ditt jeg.

Først og fremst, du er litt på feil spor når det gjelder dine tanker om deg selv. Du er garantert et bra menneske som er vel verdt å bli kjent med. Du har til og med fått hint fra en fyr så vidt jeg forstår. Ta det til deg og bygg opp deg selv på slike uttalelser.

Jeg tenkte lenge som deg og jeg gikk etterhvert inn i en depresjon blant annet pga. det. Bli obs på dine egne tanker og kvel de negative med positive. Skriv en liten liste over det som du selv synes er positivt med deg selv. Bli oppmerksom på hvordan du tenker. Du må først og fremst ta vare på deg selv for det er det ingen andre som gjør for deg. Har du hørt om selvoppfyllende profetier? (jeg hater at andre sier det til meg )

Det å finne seg kjæreste er vanskelig. Er selv singel og har vært det nesten hele livet, er nå i midten av 30-årene. Frem til jeg fyllte 20 var jeg pinlig sjenert, men fant ut at det var bare tullete og tok meg selv i nakken. Synes fremdeles ikke det er kjempegøy å snakke med fremmede, men det går bedre. Man finner sine triks etterhvert. Men for å få kjæreste må man nok litt ut av andre sin skygge. Man må tørre å si "her er jeg!". Men så var det dette med å være overivrig. Vanskelig balanse. Hvis du har en god venninne som du stoler på kan du jo kanskje øve deg litt sammen med henne og få hjelp til å ta et lite steg av gangen... ut av sjenansen, snakke med fremmede. Kan bli ganske gøy det til og med!

Jeg tror du er verdt å samle på. Du har venner som garantert synes det samme. Lykke til.

[lonelyP]

Kjenner igjen den vonde ensomhetsfølelsen - den er ikke god, nei! For all del: Gjør noe med det. Det er kanskje vanskelig, men ikke umulig.

Selv oppsøkte jeg hjelp hos psykolog for å få mer selvsikkerhet. Da jeg endelig forsto at det ikke bare nyttet å sitte å vente (jeg hadde trodd at kjærligheten skulle komme som en lynnedslag), begynte jeg å gjøre noe aktivt selv for å finne en mann.

Jeg som trodde jeg aldri skulle finne noen, bor idag sammen med verdens snilleste og klokeste mann...

Gjør noe for deg selv. Det finnes mange ting man kan velge mellom for å utvikle seg selv!

Hva gjorde du for å finne kjærligheten? Jeg er på jakt etter gode tips.)

[Gjest PandaMiranda]

Hva gjorde du for å finne kjærligheten? Jeg er på jakt etter gode tips.)

Jeg traff ham faktisk på internett!

Veldig positivt å bli kjent gjennom å skrive. Måtte prøve og feile noen ganger, da... før jeg traff ham. Men det var lærerikt. Det er veldig mange å skrive med "der ute", og man er anonym så lenge man vil.

Har hørt flere steder at dette blir en stadig mer vanlig metode. Og har inntrykk av at mange har gode erfaringer.

[lonelyP]

Jeg traff ham faktisk på internett!

Veldig positivt å bli kjent gjennom å skrive. Måtte prøve og feile noen ganger, da... før jeg traff ham. Men det var lærerikt. Det er veldig mange å skrive med "der ute", og man er anonym så lenge man vil.

Har hørt flere steder at dette blir en stadig mer vanlig metode. Og har inntrykk av at mange har gode erfaringer.

Jeg har dårlig erfaring med det. Men bra at det funker for noen da.

[Gjest PandaMiranda]

Jeg har dårlig erfaring med det. Men bra at det funker for noen da.

Kanskje du skulle prøve singelklubb? Har hørt mye positivt om det. En venninne av meg traff mannen sin der.

Ellers er det jo veldig vanlig at par finner hverandre i forbindelse med en hobby, jobb eller studier.

Men hvis "alt" er prøvd, uten hell, ville jeg satse på en variant av selvutvikling først, og så gå tilbake til en av de "klassiske" metodene igjen med styrket selvtillit.