Holder på å gå i bakken

[heaven]

Er 23år og dødssliten. Livet har vært fullt av vold,trusler,utnyttelse og løgn. Lever hver dag med smerten som jeg ikke blir kvitt. Jeg må si det som det er: jeg holder på å gå i bakken.Har aldri vært så redd og knekt før. Tror jeg balanserer på grensen til å bli gal. Skuffelsene er blitt for mange. Og livet en evig kamp som det frister å gi opp. Illusjonen om at verden ikke er så vond som jeg har opplevd hittil, er det som har holdt meg i live. Illusjonen er borte nå. Jeg ser på verden nå og hater den. Jeg har lyst til å dø ikveld. Men jeg er livsviktig for en person, mitt lille barn, og derfor klamrer jeg meg til livet. Har bestemt meg for å kjempe videre for henne, men det kjennes som om jeg famler i mørket. Har reist meg etter utallige smell, men denne gangen ble ting annerledes. Klarer ikke å finne tilbake til håpet. Eller kanskje rettere sagt tørr ikke. Hva er et "ødelagt" menneske verdt? Går nesten konstant rundt i en tilstand av utmattelse,redsel og skjelving. Hender jeg føler for å kaste meg på gulvet, og skrike og gråte av smerte. Samtidig har et raseri vokst fram i meg, hender jeg blir skikkelig forbanna når jeg føler at noen tråkker på meg. Får nesten ikke sove, vonde minner og tanker bombaderer meg med en gang stillheten kommer. Klarer ikke å stole på noen, lurer på hvordan fremtiden blir. Klarer jeg noensinne å bli kvitt smerten og bitterheten? Skjønner nå at jeg aldri fullt ut kan reparere skaden som har skjedd i meg, det er det verste. Jeg har gått i terapi i mange år nå, og denne erkjennelsen er vanvittig vondt. Er et nervevrak, som elsker dattera si over alt på jord,en verdig mor?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Du skriver et interessant innlegg.

Det gjør inntrykk å lese hvor overgitt og lei og sint du er. Det høre ut til at du har gode grunner til å være alt sammen, både skuffet og rasende når du har blitt tråkket på og utnyttet av andre.

Men det gjør enda mer inntrykk på meg at du tross alt dette, forteller om den skjønne ungen din, og at du vil kjempe videre for dere sammen.

Jeg synes du har greid mye og tror du kommer til å greie mye fremover.

Hvem kan du få avlastning hos? Familie, venner eller via et Familiekontor?