Gjest Mom33 Skrevet 23. mars 2006 Skrevet 23. mars 2006 Jeg har i grunnen alltid visst at jeg har en spesiell mann her på heimefronten, men nå har jeg fått føle det på kroppen også. Er for tiden fungerende alenemor for to små i barnehagealder, og gjett om jeg savnet mannen min! Han gjør så mye i hverdagen, mye som jeg nok ikke er flink nok til verken å legge merke til eller sette pris på. Eksempelvis - herregud så mye klesvask to unger genererer! Klesvasken er hans domene, jeg har i grunnen aldri reflektert over mengden. Dessuten går ikke søpla ut av seg selv, lekene til ungene ute flytter seg ikke inntil veggen på egenhånd, barnehagesekkene verken tømmes eller fylles uten at mine hender er involvert og middagene blir slettes ikke så varierte lenger. Pluss mye annet... Selv om jeg prøver å trøste meg med at det heller ikke er noen som demonterer datamaskiner på kjøkkenet nå, eller lar skuffer og skap stå åpne etter bruk så er det en dårlig trøst! Også var det den tomme dobbeltsenga, da... Å ha hele senga alene var topp i akkurat 2 netter, det, nå er det bare stusslig. Mine venner sier "Pøh, nå vet du hvordan vi har det!". Men jeg vil ikke ha det slik, jeg! Gleder meg til han kommer hjem - sånn midt på sommeren en gang... 0 Siter
Lillemus Skrevet 23. mars 2006 Skrevet 23. mars 2006 Midt på sommeren?! Oj. Aner meg at din mann har noe lignende jobb som min kjære hadde tidligere. Har all mulig sympati med deg! 0 Siter
Gjest Mom33 Skrevet 23. mars 2006 Skrevet 23. mars 2006 Midt på sommeren?! Oj. Aner meg at din mann har noe lignende jobb som min kjære hadde tidligere. Har all mulig sympati med deg! Neida, dette er en helt ekstraordinær situasjon jobbmessig. Etter det skal vi bo sammen alle sammen resten av livet! 0 Siter
Gjest Ulvinnen Skrevet 23. mars 2006 Skrevet 23. mars 2006 Så deilig å oppdage hvor godt du har det da :-) Siden jeg skal adoptere deg før 1.mai, så får jeg med en svigermors drøm av en svigersønn og flotte barnebarn, er det sånn? 0 Siter
Sofline Skrevet 23. mars 2006 Skrevet 23. mars 2006 Oi, hvor er mannen din siden han ikke kommer hjem før til sommeren? 0 Siter
Sofline Skrevet 23. mars 2006 Skrevet 23. mars 2006 Midt på sommeren?! Oj. Aner meg at din mann har noe lignende jobb som min kjære hadde tidligere. Har all mulig sympati med deg! Jasså, er du ikke lenger sjømannsenke (altså seiler ikke kjæresten lenger)? :-) 0 Siter
Gjest Pås Skrevet 23. mars 2006 Skrevet 23. mars 2006 Og dette tør du altså å skrive at du setter stor pris på? Hvor er romantikken?? Blomstene? Gavene? Små lapper i bunnen av skittentøyskurven der det står at han elsker deg? :-) mvh 0 Siter
Lillemus Skrevet 23. mars 2006 Skrevet 23. mars 2006 Jasså, er du ikke lenger sjømannsenke (altså seiler ikke kjæresten lenger)? :-) Har ikke vært sjømannsenke siden først på oktober jeg! ) Nå er jeg bare gressenke 2 av 5 uker i turnusen og det er til å leve med. 0 Siter
Lillemus Skrevet 23. mars 2006 Skrevet 23. mars 2006 Og dette tør du altså å skrive at du setter stor pris på? Hvor er romantikken?? Blomstene? Gavene? Små lapper i bunnen av skittentøyskurven der det står at han elsker deg? :-) mvh *Hahahaha* Hadde min kjære lagt en lapp i bunnen av skittentøysdunken min er det sannelig ikke godt å si når jeg ville sett den...! 0 Siter
Sofline Skrevet 23. mars 2006 Skrevet 23. mars 2006 Har ikke vært sjømannsenke siden først på oktober jeg! ) Nå er jeg bare gressenke 2 av 5 uker i turnusen og det er til å leve med. Sukk, hadde min kjære også kunnet fått seg en sånn jobb... :-) Jeg ser med forskrekkelse på en av hans kollegers kone som måtte føde tvillinger alene i fjor, fordi han var ute og seilte. 0 Siter
Gjest Mom33 Skrevet 23. mars 2006 Skrevet 23. mars 2006 Så deilig å oppdage hvor godt du har det da :-) Siden jeg skal adoptere deg før 1.mai, så får jeg med en svigermors drøm av en svigersønn og flotte barnebarn, er det sånn? Jepp! Hvordan går det forresten med adopsjonssøknaden? Har dere hatt hjemmebesøk fra barnevernet enda? Jeg er fortsatt litt bekymret for om tiden er en smule knapp... 0 Siter
Gjest Mom33 Skrevet 23. mars 2006 Skrevet 23. mars 2006 Oi, hvor er mannen din siden han ikke kommer hjem før til sommeren? På jobb, langt unna. Har ikke lyst til å fortelle akkurat hva han gjør og hvor han gjør det, men han er langt borte. Vi treffes i påska, da, men det er jo ferie og ikke den ordinære hverdagen. 0 Siter
Gjest Mom33 Skrevet 23. mars 2006 Skrevet 23. mars 2006 Og dette tør du altså å skrive at du setter stor pris på? Hvor er romantikken?? Blomstene? Gavene? Små lapper i bunnen av skittentøyskurven der det står at han elsker deg? :-) mvh Blomster får jeg, da, om enn ikke så ofte. Men rent romantisk er det mye viktigere med disse tingene som skjer av seg selv i hverdagen. Men - jeg er jo urgammel også, da, så jeg har sikkert glemt hvordan romantikken SKAL være... ;-) 0 Siter
Gjest Ulvinnen Skrevet 23. mars 2006 Skrevet 23. mars 2006 Jepp! Hvordan går det forresten med adopsjonssøknaden? Har dere hatt hjemmebesøk fra barnevernet enda? Jeg er fortsatt litt bekymret for om tiden er en smule knapp... Nei, barnevernet har ikke vist seg enda. Jeg ringer og purrer daglig, men de har visst mye å gjøre *bekymret*. 0 Siter
Sofline Skrevet 23. mars 2006 Skrevet 23. mars 2006 På jobb, langt unna. Har ikke lyst til å fortelle akkurat hva han gjør og hvor han gjør det, men han er langt borte. Vi treffes i påska, da, men det er jo ferie og ikke den ordinære hverdagen. Jeg vet godt hvordan du har det. 0 Siter
Gjest Pås Skrevet 23. mars 2006 Skrevet 23. mars 2006 Blomster får jeg, da, om enn ikke så ofte. Men rent romantisk er det mye viktigere med disse tingene som skjer av seg selv i hverdagen. Men - jeg er jo urgammel også, da, så jeg har sikkert glemt hvordan romantikken SKAL være... ;-) Vi glemmer så lett når vi når en viss alder, vet du! Desto hyggeligere at noen kan minne oss på hvordan en VIRKELIG har det romantisk! mvh 0 Siter
Lillemus Skrevet 23. mars 2006 Skrevet 23. mars 2006 Sukk, hadde min kjære også kunnet fått seg en sånn jobb... :-) Jeg ser med forskrekkelse på en av hans kollegers kone som måtte føde tvillinger alene i fjor, fordi han var ute og seilte. Nå er jo ikke barn aktuellt for oss, men jeg sa faktisk til ham at dersom det hadde vært et tema så hadde det uansett ikke vært aktuellt så lenge han hadde hatt en jobb hvor han var borte i 14 uker i slengen. Jeg vet godt hvor slitsomt det er å være alene med unger så det hadde jeg ikke gjort. 0 Siter
Gjest Mom33 Skrevet 23. mars 2006 Skrevet 23. mars 2006 Vi glemmer så lett når vi når en viss alder, vet du! Desto hyggeligere at noen kan minne oss på hvordan en VIRKELIG har det romantisk! mvh Jepp. Skråsikre jyplinger fra Solsiden spiser jo vi gamle til frokost! 0 Siter
amerikafareren Skrevet 23. mars 2006 Skrevet 23. mars 2006 Neida, dette er en helt ekstraordinær situasjon jobbmessig. Etter det skal vi bo sammen alle sammen resten av livet! Håper at barna flytter ut etterhvert;) Det er en naturlig del av livet. 0 Siter
Gjest Mom33 Skrevet 23. mars 2006 Skrevet 23. mars 2006 Jeg vet godt hvordan du har det. Takk! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.