elev med spiseforstyrrelse?

[Gjest viljar]

Hei! Jeg er lærer i ungdomsskolen, og har nettopp fått signaler fra jenter i klassen min om et tilfelle av anoreksia. Hvordan bør jeg gripe dette an. Jenta kommer høyst sannsynlig til å nekte. Det finnes ingen plan for hvordan en skal gå frem på skolen vår. På forhånd takk.

[Gjest Thea17]

Hei du! Jeg er en jente som går på vgs, så jeg regner ikke med at mitt svar vil tilfredsstille spørsmålet ditt, jeg prøver allikevel:

Når man går på ungdomskolen er man hormonell og sårbar som bare det, mitt første råd er derfor å trå varsomt frem. En ide ville vært å ta kontakt med foreldrene først og fremst. Det er jo trossalt de som omgåes med jenta flest timer i døgnet. Jeg syntes du skal holde et par ekstra øyne på jenta, men kanskje vente med å ta opp problemet med jenta, til etter du har snakket med foreldre og venner.

Ønsker deg uansett lykke til videre, man trenger flere lærere som deg på ungdomsskolen...

[Zitha]

Snakk med jenta. Fortell at du mistenker at hun har anoreksi. Spør henne om det stemmer. Mange vil nok nekte selv om de har anoreksi. Si at mistanke om noe såpass alvorlig ikke kan ignoreres. Gjør det klart at du ikke allerede har "stilt diagnose" på henne, at det er noe som må overlates til fagfolk.

Har dere en helsesøster på skolen? I så fall bør du be jenta ta en prat med henne. Kontakt helsesøster, fortell om problemet, og avtal en time for jenta. Det kan hende det er greit å ha en time klar når du snakker med henne. Gjør det klart at dlu ikke har "dømt" henne allerede, men at du synes alle slike mistanker bør tas alvorlig. Si at du ikke er flink nok til å vurdere om hun virkelig har et problem, at det er derfor du har skaffet henne en time hos helsesøster. Forhåpentligvis unngår du da at hun kommer i forsvarsposisjon.

Du bør også informere foreldrene hennes. Det beste er kanskje å innkalle dem til et møte hvor jenta også er med. Si at noen i klassen mistenker at hun har anoreksi. Spør dem om de har merket noe til det, om jenta har begynt å spise mindre eller sluttet å spise sammen med resten av familien. La dem forstå at du ikke allerede har gjort deg opp en mening. Men at du, fordi det er en sykdom som kan utvikle seg til å bli veldig alvorlig, ikke syntes det var riktig å vente og se.

Fortell at du har sørget for at jenta får en time hos helsesøster. Foreslå at de tar kontakt med legen hennes. Si at det er en oppgave for helsepersonell å vurdere om hun virkelig har anoreksi (eller står i fare for å utvikle det), det er ikke noe du som lærer og hennes foreldre kan gjøre på egen hånd. Si at hvis hun virkelig har anoreksi, er mye vunnet ved å starte behandlingen tidlig.

Det er viktig at du prøver å skape en dialog med jenta og foreldrene hennes, det er derfor jeg har poengtert så mange ganger at du ikke må si at hun HAR anoreksi, men bare at du har mistanke om det. Forhåpentligvis unngår du da at jenta og foreldrene kommer i forsvarsposisjon. Si at mistanke om anoreksi er såpass alvorlig at det bør undersøkes av helsepersonell. Det er jo de som har kunnskap om sykdommen, og kan stille en diagnose.

[vampyren]

Det første du må gjøre, er selvfølgelig å gå til sjefen din, dvs. rektor, og si følgende: hvorfor har vi ikke en plan om hvordan vi skal angripe denne problemstillingen. Dvs. at skolen må gripe tak i problematikken. Det rektor da bør gjøre er å kalle inn helsesøster og skolelegen, representant fra lokal BUP og kanskje også PPT til et møte hvor dere simpelthen legger en handlingsplan.

Jeg tror jenta først og fremst skal snakke med helsesøster. Helsesøster bør bruke litt tid på å skape den nødvendige tilliten som skal til for å sende henne til psykiatrien. For hun må dit, til slutt.

[Gjest viljar]

Ville bare si tusen takk for responsen fra Thea, Zitha og vampyren!

[Gjest EllaPella]

jasså, det var sånne mistanker på ungdomsskolen som sendte meg rett i bulimi-helvetet!

Jeg ble sendt til helsesøster av klassekamerater og lærer, og der ble jeg oppmuntrert til å ha i meg mat, og da fikk jeg bulimi og tvangsspising, så nå er jeg feit og alle er fornøyde!

Nå gjør jeg ikke annet enn å spise junk food og avogtil spy, så jeg bruker opp arven etter min døde mor på bare mat, og når den er ferdig (det kommer til å gå fort så mye som jeg spiser), så har jeg ikke mer å leve for! TUSEN JÆVLA TAKK SKAL DEM HA!!!!!!!!!!!!!!!!

[Gjest birgitte]

jasså, det var sånne mistanker på ungdomsskolen som sendte meg rett i bulimi-helvetet!

Jeg ble sendt til helsesøster av klassekamerater og lærer, og der ble jeg oppmuntrert til å ha i meg mat, og da fikk jeg bulimi og tvangsspising, så nå er jeg feit og alle er fornøyde!

Nå gjør jeg ikke annet enn å spise junk food og avogtil spy, så jeg bruker opp arven etter min døde mor på bare mat, og når den er ferdig (det kommer til å gå fort så mye som jeg spiser), så har jeg ikke mer å leve for! TUSEN JÆVLA TAKK SKAL DEM HA!!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg forstår ikke helt innlegget ditt. Hvis man har mistanke om at noen har spiseproblemer, så skal man bare la skjebnen råde? Ikke blande seg inn? For dør man ikke av anorexia, så dør man av bulimi?

Jeg har selv spiseproblemer, men har fått liten og ingen forståelse for det. Jeg kunne ønske at noen kunne bry seg. Men det er lite støtte å få. Jeg kunne ofte tenke meg å dø, men ikke fordi jeg ikke har penger til å kjøpe mat. Men fordi maten tar livet av meg. Jeg orker rett og slett ikke problemene mat fører med seg for meg. Men det er heldigvis bare tanker jeg har. Jeg har fine perioder innimellom, og da er livet mye lysere.

[Gjest EllaPella]

Jeg forstår ikke helt innlegget ditt. Hvis man har mistanke om at noen har spiseproblemer, så skal man bare la skjebnen råde? Ikke blande seg inn? For dør man ikke av anorexia, så dør man av bulimi?

Jeg har selv spiseproblemer, men har fått liten og ingen forståelse for det. Jeg kunne ønske at noen kunne bry seg. Men det er lite støtte å få. Jeg kunne ofte tenke meg å dø, men ikke fordi jeg ikke har penger til å kjøpe mat. Men fordi maten tar livet av meg. Jeg orker rett og slett ikke problemene mat fører med seg for meg. Men det er heldigvis bare tanker jeg har. Jeg har fine perioder innimellom, og da er livet mye lysere.

tror du JEG får noen forståelse da? hvis du ikke spiser, syns alle det er SÅ forferdelig, så da er det bedre at du spiser og spiser og spiser og spyr istedet ,for da synes det ikke utenpå!

Jeg blir sinna, hvorfor skal du "forstå" innlegget mitt da?

Jeg kom bare med MIN versjon jeg, og den må jo være mye vanligere den, siden mange fler har bulimi og tvangsspising enn anoreksia.

Man da er det helt ok for omverdenen, så det gjøkke no!

[Gjest birgitte]

tror du JEG får noen forståelse da? hvis du ikke spiser, syns alle det er SÅ forferdelig, så da er det bedre at du spiser og spiser og spiser og spyr istedet ,for da synes det ikke utenpå!

Jeg blir sinna, hvorfor skal du "forstå" innlegget mitt da?

Jeg kom bare med MIN versjon jeg, og den må jo være mye vanligere den, siden mange fler har bulimi og tvangsspising enn anoreksia.

Man da er det helt ok for omverdenen, så det gjøkke no!

Det jeg lurte på var om du mente at det er best å ikke gjøre noe med sånne saker, fordi det går mest sannsynlig til helvete allikevel, sånn som med deg?

[Gjest EllaPella]

Det jeg lurte på var om du mente at det er best å ikke gjøre noe med sånne saker, fordi det går mest sannsynlig til helvete allikevel, sånn som med deg?

samma faen for meg.

kom bare med et selvopplevd eksempel:)

[Gjest birgitte]

samma faen for meg.

kom bare med et selvopplevd eksempel:)

"tror du JEG får noen forståelse da?"

Hvis det er "samma faen" for deg om man hjelper andre, hvordan kan du da forvente å få hjelp/forståelse selv?

[Gjest EllaPella]

"tror du JEG får noen forståelse da?"

Hvis det er "samma faen" for deg om man hjelper andre, hvordan kan du da forvente å få hjelp/forståelse selv?

jeg forventer ingenting, jeg sier det bare sånn det er.

[Gjest birgitte]

jeg forventer ingenting, jeg sier det bare sånn det er.

Ja akkurat det med forståelse fra de utenfra ser det jo ut til at vi er ganske enige om.

Men jeg synes det er kjempeflott av viljar at hun interessere seg så pass mye for denne jenta, med disse eventuelle problemene. Og hvis hun går frem feil så er det vel sjanse for at det kan ende enda verre. Og jeg tror jenta skal være heldig for å treffe på noen som VIRKELIG kan hjelpe henne.

Men siden du svarte på dette innlegget, så tipper jeg at det er egentlig ikke samme faen for deg hva som skjer. Hvor hadde du vært i dag da, du hvis du ikke hadde blitt tatt tak i den gangen? Hadde du spiseproblemer da, eller er det nå i ettertid du har fått dem?

Jet vil bare ikke at viljar skal miste motet. Det er kjempe positivt at en såpass utenforstående person gidder å bry seg. Det må vel være noen gode råd du kan gi viljar, du som har erfart at det også kan gå den feile veien? Det er jo tross alt de viktigste rådene hun kan få!!

[Gjest motisaz]

jasså, det var sånne mistanker på ungdomsskolen som sendte meg rett i bulimi-helvetet!

Jeg ble sendt til helsesøster av klassekamerater og lærer, og der ble jeg oppmuntrert til å ha i meg mat, og da fikk jeg bulimi og tvangsspising, så nå er jeg feit og alle er fornøyde!

Nå gjør jeg ikke annet enn å spise junk food og avogtil spy, så jeg bruker opp arven etter min døde mor på bare mat, og når den er ferdig (det kommer til å gå fort så mye som jeg spiser), så har jeg ikke mer å leve for! TUSEN JÆVLA TAKK SKAL DEM HA!!!!!!!!!!!!!!!!

det tyder jo på at de ihvertfall ikke tok det opp på en riktig måte... nå vet jo ikke jeg hvorvidt mistankene var rikige eller ikke. Får håpe viljar leser det da..så han forstår hvor uendelig viktig det er og være diskret..ellers kan han gjøre vondt værre

[Gjest (Anonymous)]

Hei du! Jeg er en jente som går på vgs, så jeg regner ikke med at mitt svar vil tilfredsstille spørsmålet ditt, jeg prøver allikevel:

Når man går på ungdomskolen er man hormonell og sårbar som bare det, mitt første råd er derfor å trå varsomt frem. En ide ville vært å ta kontakt med foreldrene først og fremst. Det er jo trossalt de som omgåes med jenta flest timer i døgnet. Jeg syntes du skal holde et par ekstra øyne på jenta, men kanskje vente med å ta opp problemet med jenta, til etter du har snakket med foreldre og venner.

Ønsker deg uansett lykke til videre, man trenger flere lærere som deg på ungdomsskolen...

prøv å kontakte foreldrene,se om mistankene stemmer eller kontakt lege/helsesøster..

[Gjest Cath i IKS]

Alle landets skoler skal ha mottatt undervisningsopplegget "Kultur, kropp og kommunikasjon". Der står det også en del retningslinjer for lærere. Se http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/dep/shd/1999/pressem/030005-070498/index-dok000-b-n-a.html

Se ellers på www.iks.no for mer informasjon om spiseforstyrrelser.

Synes svaret til Zitha var veldig bra.

Vennlig hilsen

http://www.doktoronline.no/homepage/cath/

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære viljar! Flott at du spør om råd vedr. elev med angivelig spiseforstyrrelser. Som du ser har du engasjert mange av DOL`s brukere. Du har fått mange gode råd ,- og ser hvor viktig det er at en lærer bryr seg. Håper du tar i bruk noen av disse rådene, lykke til!