Jeg vil ikke være forelsket. Eller?

[Xita]

Må bare få det ut.

Har en samboer jeg har det kjempe fint med. Vi passer veldig bra sammen og det er ytterst sjelden vi er uenige om noe som helst. Vi har vært kjærester i litt over 2 år og samboere de siste 4 mnd'ene. Det har gått over all forventning. Vi er sammen nesten hele tiden og kose masse med hverandre. Egentlig alt jeg noen gang har ønsket meg av gutt...

Så møtte jeg en annen fyr. En super-sjarmerende gutt. Som jeg omtrent ikke kjenner, men er blitt kjempe forelsket i på rekordtid. Dette er gjensidig. Har ikke gjort noe dumt, men må ta stilling til hva jeg vil i forhold til han for alles skyld.

Prøve å finne feil ved "han andre", for å glemme han, og bare ha det bra med kjæresten min. Finner feil, (mange fler enn jeg finner hos samboeren) men svever allikevel på skyer hvis jeg ser eller hører fra han.

Vet vi ikke hadde passet like bra sammen som han jeg er med nå. Skulle ønske jeg bare kunne slutte å like han. Men på den annen side så vi ljeg jo heller ikke det. Det er liksom så fint med noe nytt og spennende også.

Blir så fortvila. Hvorfor måtte jeg møte han? Hadde det jo så bra som jeg hadde det... Har jo verdens beste kjæreste.

Noen kommentarer?

(Kjæresten vet ikkeno om dette)

[Gjest (Anonymous)]

Velger man å være i et forhold enten samboerskap/gift så bør man være bestemt på og ikke få sterke følelser for andre. Det er veldig dårlig gjort av deg, hvis du gir etter for føleleser for den andre. Du kan droppe å treffe han og etterhvert vil du glemme han. Hvor glad er du i kjærseten din? Greier du ikke å holde vekke følelser fra andre, bør du først gå ut av forholdet. Det verste du kan gjøre mot kjæresten din er å ha en annen på si mens du er sammen med han. Det er noe av det styggete et menneske kan gjøre, da det også kan ødelegge hans tro på kjærlighet. Flytter man sammen så mener jeg man tar et viktig skritt, da bør man være villig til å gjøre alt for kjærligheten/forholdet og ikke bare tenke på seg selv.

[Xita]

Velger man å være i et forhold enten samboerskap/gift så bør man være bestemt på og ikke få sterke følelser for andre. Det er veldig dårlig gjort av deg, hvis du gir etter for føleleser for den andre. Du kan droppe å treffe han og etterhvert vil du glemme han. Hvor glad er du i kjærseten din? Greier du ikke å holde vekke følelser fra andre, bør du først gå ut av forholdet. Det verste du kan gjøre mot kjæresten din er å ha en annen på si mens du er sammen med han. Det er noe av det styggete et menneske kan gjøre, da det også kan ødelegge hans tro på kjærlighet. Flytter man sammen så mener jeg man tar et viktig skritt, da bør man være villig til å gjøre alt for kjærligheten/forholdet og ikke bare tenke på seg selv.

Utro kommer jeg ikke til være. Det ville jeg aldri kunnet tilgitt meg selv for.

Fortrenger følelsene så godt jeg kan. Og ser han jo nesten aldri.

Hater meg selv for at jeg har havnet i denne situasjonen. Men ikke si jeg ikke ofrer noe for forholdet. Det er det eneste jeg har igjen nå omtrent. Han er depresiv og jeg har i det siste gjort alt jeg kan for han. Er nesten aldri ute med venner (har nesten ingen venner... ).

Men dette har kanskje mere med at jeg ikke er tilfreds med livet mitt

å gjøre enn i forhold til han fyren jeg har møtt nå.

Angrer alt på at jeg skrev innlegget. Skulle egentlig bare ønske jeg hadde hatt noen å snakke med... Tror egentlig det hele ligger litt dypere. Må først finne ut av og like meg selv før jeg kan ta stilling til hvilken type gutt jeg vil tilbringe livet med...

Kan hende hele greia bare er en slags reaksjon på at det er så vanskelig å forstå samboeren min når han er deppa, at jeg bare skulle ønske han var enklere, og at det er det jeg liker ved han andre fyren.

Huff. I stad var jeg bare forvirret på det plan som har med kjærester å gjøre. Nå ble jeg lei meg og skuffet over livet i tillegg... Igjen...

[Gjest Daniela]

Utro kommer jeg ikke til være. Det ville jeg aldri kunnet tilgitt meg selv for.

Fortrenger følelsene så godt jeg kan. Og ser han jo nesten aldri.

Hater meg selv for at jeg har havnet i denne situasjonen. Men ikke si jeg ikke ofrer noe for forholdet. Det er det eneste jeg har igjen nå omtrent. Han er depresiv og jeg har i det siste gjort alt jeg kan for han. Er nesten aldri ute med venner (har nesten ingen venner... ).

Men dette har kanskje mere med at jeg ikke er tilfreds med livet mitt

å gjøre enn i forhold til han fyren jeg har møtt nå.

Angrer alt på at jeg skrev innlegget. Skulle egentlig bare ønske jeg hadde hatt noen å snakke med... Tror egentlig det hele ligger litt dypere. Må først finne ut av og like meg selv før jeg kan ta stilling til hvilken type gutt jeg vil tilbringe livet med...

Kan hende hele greia bare er en slags reaksjon på at det er så vanskelig å forstå samboeren min når han er deppa, at jeg bare skulle ønske han var enklere, og at det er det jeg liker ved han andre fyren.

Huff. I stad var jeg bare forvirret på det plan som har med kjærester å gjøre. Nå ble jeg lei meg og skuffet over livet i tillegg... Igjen...

Hei!

Ikke lett med den kjærligheten du;-)

Jeg tror ikke du kommer til å begi deg inn på noe med den nye flammen før du eventuelt går ut av ditt nåværende forhold. Du virker snill og gjennomtenkt, utifra det lille du skrev iallfall.

Du sier i ditt første innlegg at samboeren din er "verdens beste" og at du ikke kunne hatt det bedre. I det neste innlegget sier du at han er depressiv og at du har ofret en del for ham. Det tyder på at ting kanskje ikke er helt perfekt likevel?

Tror du har rett i at dette stikker dypere, og at dette ikke kun har med den nye flammen å gjøre. Det virker som du er litt misfornøyd med din livssituasjon.

Det er vanskelig å gi deg et konkret råd når man ikke kjenner deg/dere.

Tror uansett du gjør klokt i å se situasjonen litt an før du bestemmer deg for noe. Gi deg selv litt tid.

Lykke til!!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er ikke uvanlig å bli forelsket selv om en lever i et godt og fast parforhold. Våre sanser og følelser er fulle av liv. Hva vi reagerer og tenner på er ofte tilfeldig og kanskje uventet for oss. Og slik du sier, synes du at det passet dårlig for deg å kjenne forelskesfølelser nå.

Da har du tatt et valg. Du sier at du er i et kjempefint forhold som du beskriver som bortimot optimalt.

Gratulerer!

Jeg råder deg til å forsøke å snu deg vekk fra den andre fyren. Med det mener jeg at du må jobbe med å få han ut av hodet, ved ikke å tenke på han, ikke utbrodere følelsene for venninner, og ikke drømme om han.

Vi kan langt på vei styre hva vi vil gjøre med en forelskelse som vi ikke vil ha.

Så har du erfart at følelsene dine er i orden ved denne historien.

[Xita]

Hei!

Ikke lett med den kjærligheten du;-)

Jeg tror ikke du kommer til å begi deg inn på noe med den nye flammen før du eventuelt går ut av ditt nåværende forhold. Du virker snill og gjennomtenkt, utifra det lille du skrev iallfall.

Du sier i ditt første innlegg at samboeren din er "verdens beste" og at du ikke kunne hatt det bedre. I det neste innlegget sier du at han er depressiv og at du har ofret en del for ham. Det tyder på at ting kanskje ikke er helt perfekt likevel?

Tror du har rett i at dette stikker dypere, og at dette ikke kun har med den nye flammen å gjøre. Det virker som du er litt misfornøyd med din livssituasjon.

Det er vanskelig å gi deg et konkret råd når man ikke kjenner deg/dere.

Tror uansett du gjør klokt i å se situasjonen litt an før du bestemmer deg for noe. Gi deg selv litt tid.

Lykke til!!

Problemene våre ligger ikke i forholdet. De ligger i den situasjonen han er i. Jeg synes den er litt vanskelig å takle at han ikke finner noen glede i livet.

Men det ordner seg nok. Han har fått psykologtime nå.

Var godt å få skrevet litt. Bare å sette ord på ting liksom.

Skal prøve hardt å holde meg unna han andre fyren, men skylder han en forklaring før jeg bryter kontakten. Vil ikke han skal ta det personlig. Han har jo følelser han også, akkurat som kjæresten min...

Selv må jeg prøve å finne ut hva jeg egentlig vil med livet. Hva er det jeg er så skuffet over? Trodde sikkert et øyeblikk at den letteste måten å løse alt på var å skaffe en ny, mer "levende" kjæreste. Men det er kanskje en idé å starte med meg selv.

Takk for deres tid og tanker!

[Gjest Yngve]

Problemene våre ligger ikke i forholdet. De ligger i den situasjonen han er i. Jeg synes den er litt vanskelig å takle at han ikke finner noen glede i livet.

Men det ordner seg nok. Han har fått psykologtime nå.

Var godt å få skrevet litt. Bare å sette ord på ting liksom.

Skal prøve hardt å holde meg unna han andre fyren, men skylder han en forklaring før jeg bryter kontakten. Vil ikke han skal ta det personlig. Han har jo følelser han også, akkurat som kjæresten min...

Selv må jeg prøve å finne ut hva jeg egentlig vil med livet. Hva er det jeg er så skuffet over? Trodde sikkert et øyeblikk at den letteste måten å løse alt på var å skaffe en ny, mer "levende" kjæreste. Men det er kanskje en idé å starte med meg selv.

Takk for deres tid og tanker!

Intelligente kvinner som deg vokser ikke på trær, dessverre.

Du er min drømmekvinne!

Selvinnsikt er lykkelighetens nøkkel. Lykke til!

[kjekkas]

Intelligente kvinner som deg vokser ikke på trær, dessverre.

Du er min drømmekvinne!

Selvinnsikt er lykkelighetens nøkkel. Lykke til!

Å få et forhold som du og kjæresten din har nå, er det ikke alle som får, ta vare på det! Sånt tar tid å bygge opp igjen!