Jeg vrikker på rumpa, jeg, så får hun si det hun vil

[Gjest vrikkeguri]

Har ei venninne med sykt selvbilde. Hun er høy, vakker og slank, men maser konstant over at hun må slanke seg, at hun ikke ser bra ut osv. TRO MEG, det gjør hun. Får sinnsykt mye oppmerksomhet på by'n hver gang.

Saken er, at jeg veier sju kg mer enn henne, og er fem cm lavere enn henne, et resultat etter 20 kg vektnedgang, som jeg selvfølgelig er veldig stolt av. Har holdt meg stabil i tre år, for jeg har endret livsstil.

Føler stort sett at jeg har god selvtillit, og er jo ganske så fornøyd med slik jeg ser ut. Har kvinnlige former, og det setter mannen min pris på.

Venninna mi og jeg begynte å diskutere det å vrikke på rumpa, og hun sa at det gjorde jeg. Jeg gjør det ikke bevisst, men men.... Litt senere på dagen sa hun at hun ville nok gjerne vrikka litt på stumpen, om den var liten og snerten, men ikke slik som hun har nå. (Nok en gang, hun er flott!) Skjønner hun ikke de signalene hun sender til meg: "Jeg er ikke bra nok, ergo er ihvertfall ikke du bra nok, som er rundere enn meg!!!" Jeg spurte hva hun mente, og da sa hun at hun selvsagt bare kunne snakke for seg selv, så fikk jeg svare for meg.

Hun er ram til å kommentere andre, og er svært kritisk til det minste gram fett. Føler meg mer og mer ukomfortabel sammen med henne, og føler meg feit ved siden av henne, selv om jeg aldri tenker sånn sammen med andre, samme hvor slanke de er.

Vel, et rop ut til dere som klager deres nød over de sinnsykt store rumpene deres, (som ser ut som Victoria Beckhamrumper), og som klager så vi normale får høre det: HOLD KJEFT!

[Sofline]

Godt sagt! :-)

[Gjest Elextra]

Alle har før eller siden hatt en slik venninne. Jeg hadde en i gymnastiden, alle gutta falt som fluer for henne. Selv var hun i bunn ganske usikker, men begynte etterhvert å ta til seg alle komplimentene og oppmerksomheten. Usikkerheten hang imidlertid fremdeles igjen, og den fikk vi venninnene merke, i form av "misunnelige" kommentarer, og hang til å legge an på de gutta vi andre var interessert i.

Sukk.

Godt vi alle er kommet noen skritt videre, på flere vis.

[Moraki]

Jeg er lav, har kvinnelige former og derfor en ganske rund bakende. Og..? Jeg vrikker på den så mye jeg vil. Jeg er stolt av hvordan jeg ser ut, og hvis andre kommer med slike kommentarer venninna di gjør, hadde jeg smilt bredt og fortsatt med vrikkinga :-)

[Lillemus]

Det er jo en del av de som er veldig tynne som har et sykelig syn på sin egen kropp og faktisk tror at de selv er tykke selv om de overhode ikke er det.

[petter smart]

Jeg har flere ganger sagt at jeg ikke forstår meg på kvinner, så dette må tas med en klype salt.

Men er det ikke mulig at hun mener at du ikke bør vrikke på rumpa (som hun sikkert mener er mye penere enn hennes) fordi hun selv ikke vil/kan gjøre det? Hun føler kanskje at du gjør det for å demonstrere ovenfor henne at hun har en tykk rumpe.

Men jeg kan si meg helt enig i at smellvakre kvinner som syter over kroppen sin er slitsomme.

[Gjest vrikkeguri]

Jeg har flere ganger sagt at jeg ikke forstår meg på kvinner, så dette må tas med en klype salt.

Men er det ikke mulig at hun mener at du ikke bør vrikke på rumpa (som hun sikkert mener er mye penere enn hennes) fordi hun selv ikke vil/kan gjøre det? Hun føler kanskje at du gjør det for å demonstrere ovenfor henne at hun har en tykk rumpe.

Men jeg kan si meg helt enig i at smellvakre kvinner som syter over kroppen sin er slitsomme.

veeel, nei, tror ikke det. Jeg nevnte at jeg har hørt at jeg vrikker når jeg går, og da svarte hun bekreftende på dette.

I en annen sammenheng sa hun at hun kunne tenke seg å vrikke, dersom hun hadde hatt en liten, snerten en. (Rumpe)

"Så da kan ikke jeg vrikke, da, siden jeg ikke har en liten, snerten en?" spurte jeg. "Du får gjøre som du vil, men inntil jeg har en slank rumpe, vrikker jeg minst mulig!" svarte hun. Også dekker hun rumpa med genser knytt rundt livet.

Tro meg, det er sykt, for hun har superflotte former.

Hun får rett som det er skikkelige komplilmenter som enhver ville dødd for å få. Bl.a kompisen av mannen hennes, som sier at han er heldig som har så flott kone! Hun har kropp som en i tidlig 20 åra, men er midt i 30 åra.

På den ene siden er jeg svært bekymret over hysteriet hennes rundt hennes egen kropp, for den kan neppe være særlig sunn.

På den andre siden er det også svært frustrerende å høre slike ting for oss rundt, for om hun ikke skulle være bra nok, da kan resten av oss gå hjem og vogge. For meg som har vært overvektig, er det viktig å sette strek for hvor mye jeg vil ned, og bli fornøyd en gang, og ikke hele tiden pese og mase. Jeg har holdt meg i tre år, en prestasjon om du vet litt om det å gå ned 20 kg, og trenger ikke å høre slike ting som hun sier. Og det tenker jeg å si til henne ved neste anledning!

Jeg har tidligere satt meg rett ned med henne og fortalte hva jeg mente, og at jeg var bekymret for selvbildet hennes. Hun var enig, men sa hun ikke kunne noe for det, og at hun alltid tenkte kropp kropp kropp...,

mvh