Tanker om samliv

[Gjest filosofine]

Hei. Jeg er ny her men har lest her ei stund. Jeg vil gjerne spørre et spørsmål til dere som er nyforelsket, nettopp giftet dere, blitt samboere etc.

Tenker dere på mulig problemer som kan komme i fremtiden? Om noe som KAN bli et problem og om hvordan dere kan løse konflikter som kan komme. Mener å løse problemene før de blir uoverkommelig?

Etter å ha lest her på samlivsforumet ei god stund skjønner jeg at det er mange forhold som sliter, og jeg vil ikke komme opp i en slik situasjon, og er det noe som kan forebygge slikt?

Tre vennepar av meg har hatt eller har problemer og jeg lurer på hvordan et lykkelig par plutselig blir ulykkelig? Spør man en er det alltid den andres feil, eller? (mulig jeg tar feil, derfor jeg spør) Jeg synes det er fryktelig trist at par splitter opp, og lurer på hva er nøkkelen til et lykkelig samliv.

Er det noen der ute som har noe tanker å dele med meg?

[Gjest sinnicka]

Hovedårsaken til at par "sliter", er at de går lei av hverandre, mister lysten på den andre, og det er et fenomen som ingen kan gjøre noe med.

[Gjest PandaMiranda]

Det er sikkert mange grunner til at noen sliter, men jeg tror det betyr mye hva slags utgangspunkt en har. Hvis den ene eller begge har store problemer som ikke er bearbeidet, fx rusmisbruk, aggresjon e.l., skal det godt gjøres å få et forhold til å fungere. Den enkelte må ta ansvar for sine personlige problemer, og ikke vente at den andre skal løse dem for en.

Du er inne på noe vesentlig i det du tenker: At mange som klager, egentlig bare skylder på den andre. I et forhold må begge gi. Det er det som er kjærlighet. Hvis man bare blir opptatt av hva den andre skal gi til seg selv, blir det fort egoisme. Men det magiske er at når man begynner å gi, så får man så utrolig mye tilbake... (så lenge utgangspunktet er sunt, da - og ikke den ene gir og gir og den andre bare tar og tar.)

Det handler vel mye om å gi og ta, og å lære seg å skille mellom hva som er vesentlig og hva som er bagateller.

Jeg er så heldig å leve i et godt forhold, og det blir bare bedre jo bedre kjent vi blir. De gode stundene har vært i flertall, og de få kranglene vi har hatt har vi vokst på. Man kan lære noe av en krangel - så lenge en ikke bare gjentar seg selv fra gang til gang. Og da er det viktig å trene på å lytte. Og å formulere seg på en god måte. For å komme videre trenger man nemlig å snakke ordentlig sammen, og ikke bare slå hverandre i hodet med replikker...

Noe jeg ser som en mulig utfordring i framtiden, er hvordan forholdet vårt vil kunne bli hvis vi får barn. Det er nok en stor omveltning for de fleste par, tror jeg. Jeg er innstilt på å gå på kurs og lese bøker om relevante temaer hvis den tiden kommer. Og ellers får vi bare ta en utfordring om gangen, og håpe at vi klarer å løse dem etter hvert som de dukker opp.

Andre omveltninger kan sikkert også være vanskelige å takle, som hvis det skjer noe vondt eller dramatisk som en ikke er forberedt på hvordan en skal takle.

Vanskelig økonomi kan nok også slite på et forhold, da er det en utfordring å bli enige om hvordan en skal disponere midlene.

Kanskje det er i slike utfordringer man virkelig får testet et forhold? Men noen kan også bukke under for kjedsomhet - at de glemmer å gi forholdet påfyll, og glemmer å verdsette det fantastiske mennesket man en gang valgte å bli sammen med.

Uansett er det viktig å være to om å engasjere seg i forholdet. Hvis den ene bare lever ut i fra sine egne premisser, og ikke er interessert i å ta hensyn eller lytte til den andre, blir det vel umulig å få til et kjærlighetsforhold.

[Gjest PandaMiranda]

Hovedårsaken til at par "sliter", er at de går lei av hverandre, mister lysten på den andre, og det er et fenomen som ingen kan gjøre noe med.

Jo, det kan man faktisk gjøre noe med, hvis en har et godt utgangspunkt. Hvis de to er oppriktig glade i hverandre, så kan de jobbe med å finne igjen lysten og gi hverandre gnisten til å fortsette.

[Gjest sinnicka]

Jo, det kan man faktisk gjøre noe med, hvis en har et godt utgangspunkt. Hvis de to er oppriktig glade i hverandre, så kan de jobbe med å finne igjen lysten og gi hverandre gnisten til å fortsette.

Man skal være rimelig bra naiv, hvis man tror at forsvunnet tenning på en partner, kan "lokkes fram" hvis man anstrenger seg... Tror du på det sjøl?

[gærning]

Man skal være rimelig bra naiv, hvis man tror at forsvunnet tenning på en partner, kan "lokkes fram" hvis man anstrenger seg... Tror du på det sjøl?

hvem har sagt man skal anstrenge seg?

noen ganger holder det med å tenke tilbake på da man var forelsket, og man vil noen ganger vekke følelsene for den personen igjen.

dette er jo fullt mulig. jeg har gjort det selv, selv om jeg er ganske ung.

kanskje det ikke går for deg, men du kan ikke nekte at det virker for andre.

[Gjest sinnicka]

hvem har sagt man skal anstrenge seg?

noen ganger holder det med å tenke tilbake på da man var forelsket, og man vil noen ganger vekke følelsene for den personen igjen.

dette er jo fullt mulig. jeg har gjort det selv, selv om jeg er ganske ung.

kanskje det ikke går for deg, men du kan ikke nekte at det virker for andre.

Man kan sikkert i en begynnerfase finne kortsiktige oppturer når tenningen på partneren er forsvunnet, men den langsiktige trenden vil man ikke klare å stoppe.

[Bailis]

Har man både humor og god sex kan man overvinne det meste. Har vært sammen med den samme mannen i 14 år, og vi har det fremdeles utrolig flott sammen. Selvfølgelig er det opp og ned i et forhold, men det er jo det som gjør det spennende? Tenk om alt gikk i samme duren, det ville jo vært fryktelig kjedelig...

Man må sette pris på det man har, for gresset er ikke grønnere på den andre siden...

[Gjest PandaMiranda]

Man skal være rimelig bra naiv, hvis man tror at forsvunnet tenning på en partner, kan "lokkes fram" hvis man anstrenger seg... Tror du på det sjøl?

Av erfaring vet jeg at et samliv går i bølger.

Så for å si det på en annen måte: Hvis du tror tenningen alltid skal være der, er du heller naiv...

Som sagt, det kommer an på utgangspunktet. Hvis man blir sammen bare for tenningens skyld, er det kanskje heller ikke snakk om kjærlighet.

Men det finnes også bøker om emnet, og det skrives daglig spalte opp og ned på diverse samlivssider om dette temaet.

[gærning]

Man kan sikkert i en begynnerfase finne kortsiktige oppturer når tenningen på partneren er forsvunnet, men den langsiktige trenden vil man ikke klare å stoppe.

jo, det kan man, og det har flere bevis for, så slutt å si det ikke går, bare fordi du ikke har erfaring med det selv.

[Gjest PandaMiranda]

Man kan sikkert i en begynnerfase finne kortsiktige oppturer når tenningen på partneren er forsvunnet, men den langsiktige trenden vil man ikke klare å stoppe.

Hvis den langsiktige trenden bare går nedover, så tror jeg faktisk at de to har glemt å investere i hverandre underveis.

Det er viktig med oppmerksomhet, åpenhet, nærhet, vilje til å lytte og å utvikle seg sammen hvis et forhold skal vare - både seksuelt og som bestevenner.

Hvis man bare er opptatt av hva den andre gir en selv, og en selv ikke tenker på den andre, blir de to stående i hver sin skyttergrav til slutt. Og DA har man selvsagt en garanti for at forholdet dør...

Det som derimot gjør et langvarig forhold utrolig spennende, er at man stadig vil kunne oppdage nye sider hos den man er sammen med - hvis man bare er åpen og nysgjerrig.

Så fremt en har et godt utgangspunkt, da. Det er veldig viktig å ha mye felles, slik at man har en gjensidig forståelse. Og så er det viktig med tillit, tålmodighet og respekt. Og raushet for at man ikke er perfekt.

[Gjest samboerinne]

Hvis den langsiktige trenden bare går nedover, så tror jeg faktisk at de to har glemt å investere i hverandre underveis.

Det er viktig med oppmerksomhet, åpenhet, nærhet, vilje til å lytte og å utvikle seg sammen hvis et forhold skal vare - både seksuelt og som bestevenner.

Hvis man bare er opptatt av hva den andre gir en selv, og en selv ikke tenker på den andre, blir de to stående i hver sin skyttergrav til slutt. Og DA har man selvsagt en garanti for at forholdet dør...

Det som derimot gjør et langvarig forhold utrolig spennende, er at man stadig vil kunne oppdage nye sider hos den man er sammen med - hvis man bare er åpen og nysgjerrig.

Så fremt en har et godt utgangspunkt, da. Det er veldig viktig å ha mye felles, slik at man har en gjensidig forståelse. Og så er det viktig med tillit, tålmodighet og respekt. Og raushet for at man ikke er perfekt.

"Det som derimot gjør et langvarig forhold utrolig spennende, er at man stadig vil kunne oppdage nye sider hos den man er sammen med - hvis man bare er åpen og nysgjerrig."

Da tenker jeg at man må kjenne hverandre utrolig dårlig fra starten av om man stadig finner nye sider ved den andre, ellers så må man være lite åpne?

Vi kjenner hverandre inn og ut, og vi har bare vært sammen i 5 år...

[Gjest samboerinne]

Har man både humor og god sex kan man overvinne det meste. Har vært sammen med den samme mannen i 14 år, og vi har det fremdeles utrolig flott sammen. Selvfølgelig er det opp og ned i et forhold, men det er jo det som gjør det spennende? Tenk om alt gikk i samme duren, det ville jo vært fryktelig kjedelig...

Man må sette pris på det man har, for gresset er ikke grønnere på den andre siden...

Hvorfor ville det være kjedelig å ha det bra hele tiden? Jeg tror ikke noe på at man MÅ ha nedturer for å kunne nyte oppturene. Det er bare et slags plaster på såret til de som har mye nedturer.

Vi har det knallfint vi, ikke kjedelig, selv uten å ha nedturer... *ler*

[Gjest PandaMiranda]

"Det som derimot gjør et langvarig forhold utrolig spennende, er at man stadig vil kunne oppdage nye sider hos den man er sammen med - hvis man bare er åpen og nysgjerrig."

Da tenker jeg at man må kjenne hverandre utrolig dårlig fra starten av om man stadig finner nye sider ved den andre, ellers så må man være lite åpne?

Vi kjenner hverandre inn og ut, og vi har bare vært sammen i 5 år...

Nei, det handler om å være i utvikling. Både som individ og som partner. Da vil en kunne finne nye sider både hos seg selv og den andre.

For eksempel når man vokser på nye utfordringer. Eller når en er lydhør for at det kan ligge mere bak enn man tidligere har oppdaget, når man i lang tid har gjentatt det samme mønsteret. Og når livsfasene endrer seg.

Hvis en er åpen for å utvikle seg, så vil livet alltid gjøre noe med en. Og det vil også påvirke parforholdet.

Hvis man derimot stivner i et fast mønster, og ikke hever blikket over de daglige rutinene og vanene, kan det fort bli slik at man ikke tror man har noe mer å oppdage.

[Gjest sinnicka]

Av erfaring vet jeg at et samliv går i bølger.

Så for å si det på en annen måte: Hvis du tror tenningen alltid skal være der, er du heller naiv...

Som sagt, det kommer an på utgangspunktet. Hvis man blir sammen bare for tenningens skyld, er det kanskje heller ikke snakk om kjærlighet.

Men det finnes også bøker om emnet, og det skrives daglig spalte opp og ned på diverse samlivssider om dette temaet.

Kjærlighet kan faktisk eksistere mellom et par, UTEN seksuell tenning. SÅ komplisert er livet.

[Gjest sinnicka]

jo, det kan man, og det har flere bevis for, så slutt å si det ikke går, bare fordi du ikke har erfaring med det selv.

Det er vanskelig å fortrenge virkeligheten, men i blant nødvendig. Etter min mening trekker du fram enkelttilfelle, ikke hva den store massen opplever, og det er jo litt behagelig å klamre seg til slike eneklttilfelle, når man står overfor fenomener man ønsker å fortrenge.

Tror jeg besitter ganske så mye erfaring med at forhold ter seg akkurat slik jeg sier, at man lykkes med kortsiktige oppturer, men mislykkes i lengden.

[Gjest sinnicka]

Hvis den langsiktige trenden bare går nedover, så tror jeg faktisk at de to har glemt å investere i hverandre underveis.

Det er viktig med oppmerksomhet, åpenhet, nærhet, vilje til å lytte og å utvikle seg sammen hvis et forhold skal vare - både seksuelt og som bestevenner.

Hvis man bare er opptatt av hva den andre gir en selv, og en selv ikke tenker på den andre, blir de to stående i hver sin skyttergrav til slutt. Og DA har man selvsagt en garanti for at forholdet dør...

Det som derimot gjør et langvarig forhold utrolig spennende, er at man stadig vil kunne oppdage nye sider hos den man er sammen med - hvis man bare er åpen og nysgjerrig.

Så fremt en har et godt utgangspunkt, da. Det er veldig viktig å ha mye felles, slik at man har en gjensidig forståelse. Og så er det viktig med tillit, tålmodighet og respekt. Og raushet for at man ikke er perfekt.

Ingen ØNSKER at forhold går over styr. De fleste anstrenger til det ytterste for å bevare forholdet.

Tror neppe du har knekket noen koder som ikke andre har.

[gærning]

Det er vanskelig å fortrenge virkeligheten, men i blant nødvendig. Etter min mening trekker du fram enkelttilfelle, ikke hva den store massen opplever, og det er jo litt behagelig å klamre seg til slike eneklttilfelle, når man står overfor fenomener man ønsker å fortrenge.

Tror jeg besitter ganske så mye erfaring med at forhold ter seg akkurat slik jeg sier, at man lykkes med kortsiktige oppturer, men mislykkes i lengden.

"klamrer meg fast"

du er vel her for å provosere du. jeg snakker faktisk for flere, men jeg skjønner jo det, at du kan jo snakke for alle du!

ikke tro du vet alt om alle.

[Gjest sinnicka]

"klamrer meg fast"

du er vel her for å provosere du. jeg snakker faktisk for flere, men jeg skjønner jo det, at du kan jo snakke for alle du!

ikke tro du vet alt om alle.

Du vil så gjerne bestemme hvordan verden skal se ut, men verden har så vanskelig for å tilpasse seg. Fordi den består av mennesker.

[gærning]

Du vil så gjerne bestemme hvordan verden skal se ut, men verden har så vanskelig for å tilpasse seg. Fordi den består av mennesker.

DU vil det. Jeg mener folk kan klare det, kanskje ikke alle, men jeg kjenner mange som har klart det. DU kaller meg et unntak, så hvem er det nå som vil bestemme hvordan verden skal se ut?