Utro - igjen!

[Nida1365380588]

Min mann var utro for 2 1/2 år siden - vi kom oss halt-om-halt igjennom den tiden med hjelp av familierådgiver bl.a. Har hatt vansker med å stole på han etter det. Nå har det skjedd igjen, for 1 uke siden var han på byen, kom hjem halv seks og husket ikke hva og hvor han hadde vært. I går tikket det inn en sms sent på natt, og det var Neket fra fortiden som sendte. Etter mye press og tårer, kom innrømmelsen at jo - han hadde vært hos henne igjen. Men som sist, gråt han og ville overhode ikke flytte fra meg og ungene våre på 8 og 10, han ville ikke skilles. Det er meg han vil ha - også denne gangen. Men hva i huleste gjør jeg? Kommer jeg noen gang til å stole på ham igjen? Jeg går snart i oppløsning. Klarer ikke mer. Hjelp!

[Gjest altajente]

Fy faen for en hestkuk.

[Gjest dyrekjøpt lærdom]

Det høres ut som han egentlig ikke er moden nok til å ta innover seg det han har utsatt deg for, og å ta ansvar for forholdet deres.

Dersom han opplever at du tilgir ham nok en gang, kan du være rimelig sikker på at han vil være utro igjen. Jeg ville iallefall aldri ha stolt på ham igjen.

Så da må du ta valget, om du vil leve videre med en som vil være utro mot deg, eller om du vil velge å bryte nå før han får såret deg flere ganger.

[Gjest lille rosinen]

Jeg har aldri opplevd at noen av mine kjærester har vært utro. Jeg har hvertfall aldri visst om det... Men tror nok ikke de har vært det heller, så jeg kan vanskelig sette meg inn i hva jeg hadde gjort om det hadde skjedd meg. Jeg har likevel noen tanker om hva jeg TROR jeg hadde gjort...

Jeg verdsetter tillit i et forhold veldig høyt, og har vanskelig for å stole på noen igjen hvis tilliten først er brutt. Det er nok ikke umulig, men min kjæreste vet hvor mye jeg må "jobbe" for å kunne stole på han igjen hvis hun bryter min tillit til han.

Jeg er i et seriøst forhold, uten barn, men likevel et forhold som jeg syns det er verdt å satse på. Derfor hadde det nok ikke nødvendigvis vært på hodet ut døra for kjæresten min om han hadde vært utro og angret på det. Jeg hadde nok gjort som deg, gitt det en sjanse, kanskje søkt hjelp og sett om man får forholdet til å fungere igjen.

For at jeg skulle kunnet stole på min kjæreste igjen, hadde han måttet vist gjennom sin refleksjon rundt utroskapen og forholdet at han angrer og har lært noe av prosessen.

Hadde min kjæreste vært utro gang nummer to, så hadde jeg (håper jeg virkelig!) kastet han ut. Ved å være utro IGJEN, viser han at han faktisk ikke HAR lært noe fra sist gang og at forholdet er så lite verdt for han at han faktisk er villig til å sette det på spill. Han viser manglende respekt og at han ikke er verdig min tillit. Da er TO av de viktigste faktorene i forholdet borte. Og med det tror jeg ikke forholdet vil kunne fungere igjen.

Jeg ville ikke ha gitt din mann en ny sjanse hadde jeg vært deg. Jeg tror ikke jeg hadde klart å få til et stabilt, godt og kjærlighetsfylt forhold på nytt. Og det fortjener både du og dine barn. Han tror han kommer til å såre deg igjen, hvis du gir han en ny sjanse.

[Gjest Evina]

Du skjønner vel selv at du bare må gå? Regner med at du sa klart ifra sist gang han var utro, men han valgte likevel å være utro igjen istedet for familien.?

Hvis han hadde vært redd for å miste dere, så hadde han ikke valgt en natt med henne med tanke på konsekvensene. Og du vet at fylla ikke har skylda for andre gang. . .

Tenk at han valgte en orgamse istedet for sin egen fam? Selv om det kanskje er grovt å si det på den måten, så må det jo værenoe i den duren. Regner med at du var veldig såret sist gang og at han vet det. Men alikevel utsatte han deg for dette igjen. . .

Spare på han? Nei, finn deg noen som bare vil HA DEG!

[NeaNoor]

Du vet vel svaret selv?

Om du nå skulle tilgi ham, noe jeg håper du ikke gjør, kommer du jo aldri til å klare å stole på ham igjen. Og du ønsker vel ikke å leve med den usikkerheten resten av livet?

[Gjest b-bjørn]

Du skjønner vel selv at du bare må gå? Regner med at du sa klart ifra sist gang han var utro, men han valgte likevel å være utro igjen istedet for familien.?

Hvis han hadde vært redd for å miste dere, så hadde han ikke valgt en natt med henne med tanke på konsekvensene. Og du vet at fylla ikke har skylda for andre gang. . .

Tenk at han valgte en orgamse istedet for sin egen fam? Selv om det kanskje er grovt å si det på den måten, så må det jo værenoe i den duren. Regner med at du var veldig såret sist gang og at han vet det. Men alikevel utsatte han deg for dette igjen. . .

Spare på han? Nei, finn deg noen som bare vil HA DEG!

Du er en firkantet person. Et og annet sidesprang må da tolereres.

Lage sånt oppstyr bare for dette.

[Gjest FrøkenNN]

Viss han til daglig er snill,en god far for ungene og du er glad i han så ville jeg gitt han en sjanse til.

Men viss dette gjenntar seg flere ganger så bør du ta forholdet opp til ny vurdeing,synest jeg.Ofte lettere sagt enn gjort,desverre

Har vært igjennom det samme selv,ble slutt mellom oss,men det tok tid.Har det kjempe bra nå!

Ønsker deg alt godt!

[Gjest Pimpi]

Jeg ville gitt min mann en ny sjangse- men han måtte da også godta/unne meg et lite sidesprang, slik at vi sto likt.

Da hadde han samtidig fått smakt på sin egen medisin og ville aldri ha vært utro igjen!

Sånnsett, alle kan jo "gå på en smell" vi er jo ikke monogame*bare en tanke*

[Gjest Settlers]

Han hadde ikke fått flere sjanser hos meg.

[lonelyP]

Jeg ville gitt min mann en ny sjangse- men han måtte da også godta/unne meg et lite sidesprang, slik at vi sto likt.

Da hadde han samtidig fått smakt på sin egen medisin og ville aldri ha vært utro igjen!

Sånnsett, alle kan jo "gå på en smell" vi er jo ikke monogame*bare en tanke*

Hva om han velger å gå da, hvis hun er utro?

[Gjest Pimpi]

Hva om han velger å gå da, hvis hun er utro?

Da må hun jo bare la han gå!

Uansett kunne jeg aldri ha vært med en mann som var utro men selv nekta meg et sidesprang.

Så hadde jeg ikke fått lov så hadde jeg gjort det uansett. Ville han gått ifra meg så måtte han bare gått!

[gærning]

Da må hun jo bare la han gå!

Uansett kunne jeg aldri ha vært med en mann som var utro men selv nekta meg et sidesprang.

Så hadde jeg ikke fått lov så hadde jeg gjort det uansett. Ville han gått ifra meg så måtte han bare gått!

så du mener du hadde følt deg veldig bra etter sidespranget, som kun var for å hevne deg på mannen din?

sånt synes jeg blir for gæli.

jeg ville ikke gitt denne mannen en sjanse til. Han spolerte den første.

[Gjest julert]

Hvorfor i all verden skulle du stole på ham? Tydeligvis vil han knulle hun andre på si, til og med samme dama, da er det ikke håp. Du må bare innse at denne mannen får du ikke ha alene. Og det vil du vel?

Finn en som er verdt å samle på du.

[Gjest julert]

Jeg ville gitt min mann en ny sjangse- men han måtte da også godta/unne meg et lite sidesprang, slik at vi sto likt.

Da hadde han samtidig fått smakt på sin egen medisin og ville aldri ha vært utro igjen!

Sånnsett, alle kan jo "gå på en smell" vi er jo ikke monogame*bare en tanke*

Eh.. hvis du synes det er helt greit å knulle en annen mann som hevn for at han har knullet ei anna dame, så er vel ikke forholdet liv laga.

[kizmiaz]

En gang utro, det er kanskje en mulighet for forsoning og tilgivelse, etter mye hard jobbing fra begge parter.

To ganger utro, et dobbelt tillitsbrudd! For ikke å si mangedobbelt! Han ikke bare bedrar deg, han gjør det på nytt og viser deg dermed forakt, og dessuten forakt for hva dere har jobbet dere igjennom etter det forrige tillitsbruddet.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er ikke lett å leve med en som er utro flere ganger. Ikke rart du er fortvilet og usikker. Tilliten til ham har vel sunket enda lenger ned nå enn etter forrige gang, og din egen selvtillit er sikkert også frynsete for tiden.

Du har to muligheter, slik jeg ser det. Enten å forsøke å gjenreise forholdet og tilliten til ham , eller å hive ham ut.

Det siste er brutalt og antakelig ikke det som først faller deg inn. Siden jeg ikke kjenner deg, vet jeg ikke hvor klar du er for et brudd. Det du sier er at i alle fall han ikke er klar for det. Og det går nok inn på deg. Med felles barn og familie taler mye for å forsøke på nytt å løse problemet og bli, leser jeg deg rett..

Kanskje dere skulle oppsøke en parterapeut og løfte saken enda mer opp i alvoret. Jeg vet ikke hvor motivert dere er for det?

Hva er det som gjør at mannen din faller gang på gang i andres armer?

Skranter forholdet deres på hjemmebane? Er han notorisk utro? Mange utro jeg snakker med, sier at det bare blir sånn, de har så stor appetitt på sex og kropp og klarer ikke å holde seg i skinnet, når de har drukket. Slike spørsmål må dere snakke om, og andre saker som gjelder samspillet dere i mellom og hva dere savner og lengter etter.

Ikke gi deg og la utroskapen falle til ro under teppet før du selv er rolig for en løsning du kan gå for. Ikke la deg kneble av forsikringer som du ikke tror på. Det er viktig med husefred, men ikke for å dekke over bomber som spretter opp ved neste korsvei.

[Gjest Pimpi]

så du mener du hadde følt deg veldig bra etter sidespranget, som kun var for å hevne deg på mannen din?

sånt synes jeg blir for gæli.

jeg ville ikke gitt denne mannen en sjanse til. Han spolerte den første.

Har ingenting med hevn å gjøre, heller det at skal han- så skal jeg også få meg en annen.

Jeg tror noe sånt hadde sprita opp mitt sexliv, men det er meg... Jeg er ikke sjalu av meg, og vet at alle mennesker kan gjøre feil og falle for en fristelse.

Og somsagt er vi mennesker ikke monogame.

Jeg kunne fint tenkt meg en annen etter mange år sammen med en og samme mann,,.

Ikke snakk om at jeg er en "gærning" som du sier- mennesker er forskjellige, jeg har bare et litt lettere syn på denslags en de fleste andre, hvertfall helt annet syn enn de fleste damer!

[Gjest Pimpi]

så du mener du hadde følt deg veldig bra etter sidespranget, som kun var for å hevne deg på mannen din?

sånt synes jeg blir for gæli.

jeg ville ikke gitt denne mannen en sjanse til. Han spolerte den første.

Har ingenting med hevn å gjøre, heller det at skal han- så skal jeg også få meg en annen.

Jeg tror noe sånt hadde sprita opp mitt sexliv, men det er meg... Jeg er ikke sjalu av meg, og vet at alle mennesker kan gjøre feil og falle for en fristelse.

Og somsagt er vi mennesker ikke monogame.

Jeg kunne fint tenkt meg en annen etter mange år sammen med en og samme mann,,.

Ikke snakk om at jeg er en "gærning" som du sier- mennesker er forskjellige, jeg har bare et litt lettere syn på denslags en de fleste andre, hvertfall helt annet syn enn de fleste damer!

[Nida1365380588]

Hei!

Det er ikke lett å leve med en som er utro flere ganger. Ikke rart du er fortvilet og usikker. Tilliten til ham har vel sunket enda lenger ned nå enn etter forrige gang, og din egen selvtillit er sikkert også frynsete for tiden.

Du har to muligheter, slik jeg ser det. Enten å forsøke å gjenreise forholdet og tilliten til ham , eller å hive ham ut.

Det siste er brutalt og antakelig ikke det som først faller deg inn. Siden jeg ikke kjenner deg, vet jeg ikke hvor klar du er for et brudd. Det du sier er at i alle fall han ikke er klar for det. Og det går nok inn på deg. Med felles barn og familie taler mye for å forsøke på nytt å løse problemet og bli, leser jeg deg rett..

Kanskje dere skulle oppsøke en parterapeut og løfte saken enda mer opp i alvoret. Jeg vet ikke hvor motivert dere er for det?

Hva er det som gjør at mannen din faller gang på gang i andres armer?

Skranter forholdet deres på hjemmebane? Er han notorisk utro? Mange utro jeg snakker med, sier at det bare blir sånn, de har så stor appetitt på sex og kropp og klarer ikke å holde seg i skinnet, når de har drukket. Slike spørsmål må dere snakke om, og andre saker som gjelder samspillet dere i mellom og hva dere savner og lengter etter.

Ikke gi deg og la utroskapen falle til ro under teppet før du selv er rolig for en løsning du kan gå for. Ikke la deg kneble av forsikringer som du ikke tror på. Det er viktig med husefred, men ikke for å dekke over bomber som spretter opp ved neste korsvei.

Utroskapen første gang begynte med en tur på byen, og nå i ettertid får jeg vondt i magen, blir kvalm og uvel de gangene han skal ut uten meg. Men jeg biter det i meg, skal ikke være bitch heller. Sex livet vårt har vært veldig opp og ned siden dette. Det har med tillit å gjøre. Jeg tenner ikke på han i samme grad lenger, det går uker mellom hver gang - til hans store frustrasjon sikkert. Men jeg har forklart hvorfor, jeg føler jeg av og til må ta meg sammen fordi det har gått to uker siden sist.

Sist skyldte han på at han ”kanskje hadde et snev av panikk-alder” fordi han nærmer seg 40 – og denne dama han fikk respons hos var noen-og-tyve… sikkert spennende! Denne gang var det alkoholen som fikk skylden. Samme dame denne gang også. Det hadde nesten vært formidlende omstendighet om det hadde vært en helt ny dame. Jeg har møtt dette Neket. Hun bor hjemme hos moren sin, har ikke jobb… i det hele tatt ikke noen skarping. Kan hende det er det som ”trekker”, for i vårt forhold er det jeg som er ”motoren”, jeg som ordner alt det økonomiske, jeg som har oversikten osv. Fordi han ikke har den interessen og ikke orker når jeg kan. Jeg er den sterke i vårt forhold. Mulig han føler seg underdanig meg. Han har nevnt dette nå etter 2.gangs avsløring – at han er en dritt som ikke er verd noen ting, at jeg er mye bedre menneske enn han, at jeg kommer til å klare meg alene, men ikke han … osv. Virker som han spiller på samvittigheten min, og han klarer til dels å få meg på vippen. Men jeg kan og vil ikke ta ansvar for hans handlinger. Vi er begge voksne!! Jeg vil ikke føle noe skyld for det han har gjort.

Sist snakket vi om at det var best for meg at han flyttet ut for en stund for at jeg skulle få tenke klart… men han flyttet aldri. Han klarte ikke, og jeg – var for svak til å si fra. Nå har vi samme leksa om igjen. Han orker ikke tanken på å være borte fra ungene og familien sin, han er ingenting uten oss tre. Det burde han tenkt på før han var utro – iallfall for andre gang. Når han vet konsekvensene. Men trodde vel at dette skulle forbli en hemmelighet, da…

Det som er frustrerende, er at han er sååå enig i alt jeg sier. Jada, jeg er dum som gjorde det, jeg har ikke vist deg den respekten du fortjener, og jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det… er svaret. Så jeg kommer ingen vei, føler jeg. Får ikke noe forklaring på hvorfor????

Og jeg føler også at det blir for patetisk at han skal grine og synes synd på seg selv for det han har gjort. Meg da???

Setter stor pris på tilbakemeldinger. Det klarner litt opp i kaoset i hodet. Jeg hadde klare grenser på hva jeg tolererte første gang han var utro. Men med barn i bildet så gjør man utrolig mye man ellers ikke ville gjort. Tror jeg må snakke med en psykolog for å sortere alt inni meg. Nå føler jeg meg som en tikkende bombe, fordi jeg må være sterk og ikke vise utad at det stormer, ungene skal skånes for pappas sex-apetitt. Mest av alt har jeg lyst til å grine i flere dager i strekk…. Håpløst.