Føler meg nummen i dag.

[Gjest filosofine]

Hadde en krangel med smaboeren i går. Ikke noe stor krangel, mer i duren, ”nå er jeg dritlei at du alltid....” sier han til meg. Det virker som om vi alltid har den samme krangelen. Det er alltid jeg som starter, og han blir sur for jeg aldri blir ferdig med et tema.

Problemet er at jeg vil bli kjent med hans venner, men han sier at det ikke fungerer slikt i hans vennegjen. Jenter er ikke velkomne. Han har fortalt meg dette i begynnelsen, og det var mitt valg og bli sammen med ham. Jeg må godta dette.

Jeg prøver, men det ser ikke ut som jeg klarer det, for jeg prøver alltid å finne en mulighet for meg til å bli med dem en gang. Si at vi kan invitere dem til oss en gang, si at jeg gjerne vil lære å spille poker, golf, fiske eller hva de enn gjør når de er sammen. Føler meg bare så eksludert fra den delen av livet hans. Og det ser ut som jeg bare er nødt til å finne en vei å godta dette på, for jeg vil ikke miste ham, og han har vært klar i sin tale fra første dag.

Bare en lite utblåsning

[Clue1365380406]

Skjønner godt at du gjerne vil bli kjent med dem, og det er litt rart at han nekter sånn på det.

Men samtidig vil han vel ha noe for seg selv. Han vil kanskje ikke ha deg med på fisketurer osv med gutta, og det skjønner jeg. Det hadde blitt rart for meg om mannen min skulle henge seg på når jeg skal gjøre noe med jentene, f.eks shopping, jentefest osv.

Vi er gjerne 7-8 damer som av og til finner på noe sammen. Synes det er godt å bare kunne tenke på meg selv da, ikke ha mannen å ta hensyn til. For det må jeg hvis han skal være med som den enste mannen. Ville følt at jeg hadde litt ansvar for at han skulle ha det fint også.

Likevel er det litt rart at vennene hans ikke er på besøk hos dere av og til. Du burde kunne bli kjent med dem sånn.

[Gjest sol etter regn]

En potensiell kjæreste jeg hadde en gang var også veldig sær sånn. Han ville opprinnelig ikke bli sammen med meg, fordi han mente jeg ikke hadde noen "egne interesser"! (Det hadde jeg, men han "så" dem ikke).

Han hadde fritidsaktiviteter som virket spennende på meg, og jeg var bla. interessert i å lære meg å dykke (noe som alltid har vært en drøm/plan). Han var livredd for at jeg skulle komme og "spise opp" den delen av livet hans. Fra min side var det aldri noe annet enn interesse. Jeg har stor tro på frihet i et forhold, så jeg ville aldri i verden hengt meg på hvor enn han skulle sammen med gutta. Kvelningsforsøk i et forhold går nemlig aldri bra. Men LITT må man frekventere mellom de ulike verdenene - helt adskilt kan man aldri holde dem. Det blir unaturlig for meg iallefall..

Nå ble det aldri noe mellom oss, han var så livredd for å miste friheten sin, at han vegret seg for alt. Så fikk han bare sitte der da, hans tap...

[Gjest filosofine]

Skjønner godt at du gjerne vil bli kjent med dem, og det er litt rart at han nekter sånn på det.

Men samtidig vil han vel ha noe for seg selv. Han vil kanskje ikke ha deg med på fisketurer osv med gutta, og det skjønner jeg. Det hadde blitt rart for meg om mannen min skulle henge seg på når jeg skal gjøre noe med jentene, f.eks shopping, jentefest osv.

Vi er gjerne 7-8 damer som av og til finner på noe sammen. Synes det er godt å bare kunne tenke på meg selv da, ikke ha mannen å ta hensyn til. For det må jeg hvis han skal være med som den enste mannen. Ville følt at jeg hadde litt ansvar for at han skulle ha det fint også.

Likevel er det litt rart at vennene hans ikke er på besøk hos dere av og til. Du burde kunne bli kjent med dem sånn.

Ja det føles litt rart. For han påstår at de liker meg, uten at jeg vet. Og ja, jeg er helt enig at han ma få lov til å ha sin fihet og sine interesser uten at jeg skal kvele ham. Men en gang i blant? Det er derfor jeg fortsetter å ”trenge” meg på, og vi ender opp i en krangel.

En annen grunn er jo at jeg ikke har et stort nettverk rundt meg, og ender opp med å sitte hjemme hver gang han går ut med gutta. Da blir jeg lei meg, fordi JEG ikke har venner, ikke fordi han drar uten meg... om dere skjønner. Men som sakt det er ikke hans problem at jeg ikke finner meg venner, men det er bare litt trist at han ikke gir litt av seg selv på dette området.

Men som sakt, jeg jobber med saken, og vil absolutt ikke kvele ham. Nå sitter jeg bare her og lurer på hvordan jeg skal si unskyld til ham, for dette har jeg gjort så mange ganger nå, og lovet at det ikke skal gjenta seg. Jeg vil bare ikke at dette skal bli grunn til å ende forholdet. For han er det flotteste personen jeg har kjent på alle områder og jeg vil endre meg.

[Gjest dina2]

Har de andre kompisene dame? Kanskje de er blitt enige om å holde damene unna guttegreier.

Når jeg møter venninnene mine, så drar jeg alltid alene. Ikke så ofte vi møtes så når vi gjør det har vi jentekveld.

Kjæresten min derimot vil alltid ha meg med når han er sammen med kompisene sine, så da sitter jeg der alene jente med fem, seks andre gutter fordi kompisene hannes sikkert er slik som din kjæreste.

[Gjest BattleClown]

Kanskje det handler om ”Worlds Collide” teorien i Seinfeld:

Mange gutter vil ikke blande den uavhengige-seg, med kjæreste-seg, for gutter oppfører seg annerledes når kjæresten er tilstedet, eller dvs personer som ikke er en del av den interne gruppa (som regel en av det motsatte kjønn).

Kjæreste-gutten er han som legger ned dolokket, er pusete og snill. Mens kompis-gutten er han som banner, ser på fotball & drikker øl, og drar på fisketur.

De færreste gutter har lyst til å gi opp den uavhengige delen, i hverfall ikke de under 40.

Hvis du blir med på fisketur så vil du nok se kjæreste-gutten, men da vil ikke han få lov til å være kompis-gutten.

Det er kanskje ikke alle gutter som føler det slik, men nå har jo han egentlig hintet om at han vil ha den verdenen i fred.

Gutter har tross alt vært gutter helt i fra de ble født, så det er alltid en viss tilpasning når man får kjæreste.

[Gjest filosofine]

Kanskje det handler om ”Worlds Collide” teorien i Seinfeld:

Mange gutter vil ikke blande den uavhengige-seg, med kjæreste-seg, for gutter oppfører seg annerledes når kjæresten er tilstedet, eller dvs personer som ikke er en del av den interne gruppa (som regel en av det motsatte kjønn).

Kjæreste-gutten er han som legger ned dolokket, er pusete og snill. Mens kompis-gutten er han som banner, ser på fotball & drikker øl, og drar på fisketur.

De færreste gutter har lyst til å gi opp den uavhengige delen, i hverfall ikke de under 40.

Hvis du blir med på fisketur så vil du nok se kjæreste-gutten, men da vil ikke han få lov til å være kompis-gutten.

Det er kanskje ikke alle gutter som føler det slik, men nå har jo han egentlig hintet om at han vil ha den verdenen i fred.

Gutter har tross alt vært gutter helt i fra de ble født, så det er alltid en viss tilpasning når man får kjæreste.

hehe. Det er sikkert det som er grunnen

[Gjest filosofine]

Har de andre kompisene dame? Kanskje de er blitt enige om å holde damene unna guttegreier.

Når jeg møter venninnene mine, så drar jeg alltid alene. Ikke så ofte vi møtes så når vi gjør det har vi jentekveld.

Kjæresten min derimot vil alltid ha meg med når han er sammen med kompisene sine, så da sitter jeg der alene jente med fem, seks andre gutter fordi kompisene hannes sikkert er slik som din kjæreste.

Når du møter venninnene dine dra du alltid alene? Holder du dem alltid adskilt? Er det aldri noe dere kan gjøre sammen, gutter og jenter? Jeg vil ikke være med kompisene hans alltid, men bli litt kjent med dem, en gang i blant. Er det for mye og forlange?

[Gjest erwin]

Deltar damene til kameratene hans i mennenes fritidssysler?

Hvis ikke blir det jo bare rart hvis du skal trenge deg på.

Eller er kompisene hans single?

[Gjest filosofine]

Deltar damene til kameratene hans i mennenes fritidssysler?

Hvis ikke blir det jo bare rart hvis du skal trenge deg på.

Eller er kompisene hans single?

Kompisene er single. Har det noe å si, at jeg ikke skal få lov til å bli kjent med dem?

Jeg er forberedt på dette nå, må bare lære meg å akseptere det