Skremmende med intuisjon

[Gjest kvinnelig intuisjon]

Jeg har ofte en forutanselse for ting som skal skje. Ofte ikke veldig betydelige ting, men ting som angår kontakt med folk jeg kjenner.

I natt drømte jeg om en ekskjæreste, og jeg følte på meg at han tenkte på meg. Jeg tenkte faktisk på ham da jeg slo på PC'en, og jammen var det ikke en en e-post fra ham der, første på over et år. Han bor i utlandet, og vi har ikke kontakt utover sporadiske mailer.

Det er ikke første gang jeg opplever slikt. Ofte kan jeg få en bestemt følelse av at en venninne skal ringe - så gjør hun det minuttet etter.

Skremmende?

[Gjest prust]

Sånn har jeg det også - ikke så ofte, men med ujevne mellomrom. På en måte er det skremmende, på en annen måte fascinerende, synes jeg.

I natt hadde jeg en spesiell drøm om et sted vi bodde før. Hadde ikke vært forundret om en av personene i drømmen plutselig ringte oss i dag :-)

[Gjest Ulvinnen]

Det er slett ikke skremmende, bare tankeoverføring.

Jeg får ofte høre om jeg ringer noen uventet, at de pussig nok har tenkt på meg før på dagen.

[Gjest sol etter regn]

Du kan vel velge å se på det på to måter; enten som skremmende og ekkelt, eller å forsone deg med at "sånn er det", og bruke det som en positiv hjelp i hverdagen. Så lenge det "kun" dreier seg om slik "enkel" intuisjon som det du beskriver, skjønner jeg ikke at du kan syns det er så skremmende. Hadde du snakket om mer detaljerte sanndrømte opplevelser, synskhet eller lignende, ville jeg også blitt skremt. Jeg tror du kan "øve opp" og utvide denne evnen du har, er mer usikker på om du kan "stenge den av".

Jeg tror der finnes mye mellom "himmel og jord" som vi ikke vet hva er, og at noen av oss (som deg) er mer åpne for dette enn andre. Det å klare å se på det som en fordel, eller styrke om du vil, tror jeg vil lette situasjonen for deg betraktelig. Ellers vil du føle det som en belastning. Jeg tror ikke dette er noe du blir kvitt med tiden - så du må bare lære deg å leve med det..

[Gjest PandaMiranda]

Det er vel bare en annen form for kommunikasjon - en litt mer følsom frekvens, som vi ikke opplever så ofte, eller det er få som opplever det.

Noen mener at denne evnen var mer utbredt tidligere, da menneskene levde nærmere naturen. Aboriginerne i Australia skal visstnok være gode på dette.

Skremmende? Tja... For noen kan det bli belastende, fordi de er ekstra følsomme. Hvis man "tar inn" mye vondt som skal skje, er det sikkert ikke bare hyggelig, nei.

[Gjest kvinnelig intuisjon]

Du kan vel velge å se på det på to måter; enten som skremmende og ekkelt, eller å forsone deg med at "sånn er det", og bruke det som en positiv hjelp i hverdagen. Så lenge det "kun" dreier seg om slik "enkel" intuisjon som det du beskriver, skjønner jeg ikke at du kan syns det er så skremmende. Hadde du snakket om mer detaljerte sanndrømte opplevelser, synskhet eller lignende, ville jeg også blitt skremt. Jeg tror du kan "øve opp" og utvide denne evnen du har, er mer usikker på om du kan "stenge den av".

Jeg tror der finnes mye mellom "himmel og jord" som vi ikke vet hva er, og at noen av oss (som deg) er mer åpne for dette enn andre. Det å klare å se på det som en fordel, eller styrke om du vil, tror jeg vil lette situasjonen for deg betraktelig. Ellers vil du føle det som en belastning. Jeg tror ikke dette er noe du blir kvitt med tiden - så du må bare lære deg å leve med det..

Jeg mener ikke at det er skremmende i ordets rette forstand, mer at det er litt forunderlig.

Det finnes mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder:)

[Gjest sol etter regn]

Jeg mener ikke at det er skremmende i ordets rette forstand, mer at det er litt forunderlig.

Det finnes mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder:)

Jepp, det er jeg enig i!

Godt at du ikke syns det er skremmende. Jeg har en venninne med lignende "evner", som virkelig utforsker området! Det syns JEG er skremmende. Hun driver å "møter" venner og kjente sitt "overjeg" (gud vet hvordan og hva dette er), og snakker med dem, gjennom slike kanaler/medium osv. Avdøde som kommer og snakker med henne og slikt.. Jeg får litt hetta jeg!

Men "vanlige" vardøger og slikt, det er det mange som har, og det tror jeg mer handler om at man har nære, tette bånd, slik at man nesten sender telepatiske impulser til hverandre.. Det har hendt at jeg tar opp røret for å ringe til feks. min mor, og så er hun i andre enden, uten at noen hadde ringt! merkelig..

Jeg vet ikke helt om jeg tror på slike ting, men jeg utelukker ingenting.

Aldri opplevd noe nevneverdig selv forøvrig.

[Gjest LucySky]

Sånn har jeg det også - ikke så ofte, men med ujevne mellomrom. På en måte er det skremmende, på en annen måte fascinerende, synes jeg.

I natt hadde jeg en spesiell drøm om et sted vi bodde før. Hadde ikke vært forundret om en av personene i drømmen plutselig ringte oss i dag :-)

Jeg var forferdelig forelska en gang, og satt på jobben og vrei meg og ville gjerne ha ringt, men turte ikke. Så greip jeg telefonrøret likevel og da kom ikke den vanlige tutinga, men objektet for forelskelsen som overrasket sa: - Lucy?

Han hadde tenkt helt likt som meg, og tatt mot til seg for å ringe, slo nummeret - og presis i samme sekund løftet jeg av røret.

Akk. Det var da, det.

[Gjest Naturmenneske?]

Jeg drømte at bestemor skulle dø en bestemt dato. Hun døde få dager etter denne datoen. Og hun har vært syk i mange år, men ikke dødsyk. Var litt ekkelt, og veldig rart.

Føler ofte på meg at noen skal ringe eller sende melding, da kan jeg bare vente i to minutter, så kommer det.

Føler på meg hvis søsken har det tungt.

Tror det er ganske vanlig. Likevel er det noe man ikke snakker så høyt om.

[Gjest blue cucumber]

egentlig synes jeg det ikke er så rart. Ofte tenker jeg at en person ringer, og så ringer personen. Men så hender det jo også at jeg sitter og tenker at personen snart ringer, og personen ringer ikke!.

Så hvis man tenker mye på det, så er jo oddsen der for at personen også vil ringe når du tenker på H*N?.

Det kan jo være spesielle tidspunkter hvor det er sannsynlig at personen vil ringe også. At personen har som vane å ringe det og det klokkeslettet, men at en selv ikke tenker over det.

[Dorthe]

Jeg har det også slik. I sommer drømte jeg at faren min døde og det var et skikkelig mareritt. Jeg løp opp og ned trapper etter dressen hans og var dødsfortvilet. Jeg gråt i flere timer etterat jeg hadde våknet.

Vel, så skjedde det noen mnd etterpå. Og dattera mi hentet feil dress da han skulle kles på til begravelsen. Hun visste ingenting om drømmen min, det gjorde derimot flere venner av meg.

Det er ikke første gangen jeg drømmer sant og jeg liker det overhode ikke.

[Gjest PandaMiranda]

Jeg var forferdelig forelska en gang, og satt på jobben og vrei meg og ville gjerne ha ringt, men turte ikke. Så greip jeg telefonrøret likevel og da kom ikke den vanlige tutinga, men objektet for forelskelsen som overrasket sa: - Lucy?

Han hadde tenkt helt likt som meg, og tatt mot til seg for å ringe, slo nummeret - og presis i samme sekund løftet jeg av røret.

Akk. Det var da, det.

Jøss, så kult!

Du skal ikke se bort i fra at for eksempel forelskelse kan skjerpe den typen evner...

[Glimtipper]

Jeg var forferdelig forelska en gang, og satt på jobben og vrei meg og ville gjerne ha ringt, men turte ikke. Så greip jeg telefonrøret likevel og da kom ikke den vanlige tutinga, men objektet for forelskelsen som overrasket sa: - Lucy?

Han hadde tenkt helt likt som meg, og tatt mot til seg for å ringe, slo nummeret - og presis i samme sekund løftet jeg av røret.

Akk. Det var da, det.

Det skjer meg hele tiden. Synes ikke det er så rart

[Gjest prust]

I går skrev jeg at jeg hadde hatt en spesiell drøm om et sted vi bodde før og at jeg nesten forventet at personene i drømmen kontaktet oss (vi snakker med dem 1-2 ganger i året).

I dag kom mannen min hjem fra jobb og sa entusiastisk: "Gjett hvem som ringte meg her i stad?!" Jeg tenkte på drømmen og sa navnene på de to i drømmen. "Hæ??? Hvorfor gjettet du akkurat dem, " sa mannen min. "Det var de som ringte!"

Og jeg har igjen fått bekreftet at jeg innimellom merker noe jeg ikke hetl kan forklare...!