Hvor gammel er du i dine foreldres øyne?

[Gjest blue cucumber]

Jeg blir behandlet som om jeg er 10 år. Blir aldri eldre i deres øyne. Selv om jeg bor for meg selv, har en utdannelse og tjener mine egne penger, så skal de alltid blande seg opp mine greier.

Har forsonet meg med at jeg kanskje aldri blir eldre i mine foreldres øyne.

Hvor gammel er du i dine foreldres øyne?

[avtrykk]

En vil alltid være barn av våre foreldre.

De ser ikke alltid at vi blir voksne, og ønsker å ta egne valg. Ofte tror jeg det er slik, at de i beste mening ønsker å veilede oss med bakgrunn i deres egne erfaringer og egne feilskjær.

Vi har sikkert mye vi kan lære av dem, men vi blir voksne individer som selv må erfare det å ta beslutninger, selv om det skulle medføre en smell eller ti.

Jeg er selv voksen, med egne unger, men opplever ofte det å være "barn" av mine foreldre.

Det er ikke slik at de eldste alltid vet best. De har flere år på rumpa, men erfaringene deres er ikke alltid det som er det rette for meg.

Si i fra at du gjerne tar i mot gode råd, men at du nå ønsker å ta egne avgjørelser i ditt eget liv. De bør lære seg å gi slipp på deg, slik at du kan lære å bli selvstendig.

[Gjest anonym da]

Jeg er nok 14-15 selv om jeg er over de 30. Jeg kan enda få dårlig samvittighet om jeg en sjelden gang kjøper noe unyttig (som KK to ganger i året), og de blander seg inn i det meste.

[flowy]

Foreldrene mine sier at de ser på meg som en voksen.

[Dorthe]

Altfor gammel. Mora mi kikker rart på meg når jeg sier hun er moren min og så rister hun på hodet og går.

[Gjest togli]

Dette minner meg om den gangen jeg som 26 (og et halvt!) år gammel og nygift skulle fortelle pappaen min at han skulle bli morfar. Han ble litt rar og syntes tydeligvis jeg var noe ung for dette.

Moren min måtte minne han på at jeg var godt gift og nærmere tredve enn tjue. Hun la også til at han var 23 da han ble pappa første gang. Da gikk det visst opp et lys, ja *ler*

[Mrs. Wallace]

Jeg er heldigvis voksen for foreldrene mine også.

De behandler meg som voksen, og respekterer privatlivet mitt. Men de kommer aldri til å slutte å engste seg for at noe skal skje meg. Og det er jeg egentlig litt glad for. ;o)

[morsan]

Jeg er heldigvis voksen for foreldrene mine også.

De behandler meg som voksen, og respekterer privatlivet mitt. Men de kommer aldri til å slutte å engste seg for at noe skal skje meg. Og det er jeg egentlig litt glad for. ;o)

Omtrent som jeg skulle sagt det selv! :-)

[EllaJo]

Hvor gammel jeg er i deres øyne vet jeg ikke, men de skal bestandig blande seg inn i alt og ha en mening i alt (føles værtfall slik).

Nå har jeg planer om å flytte hjemmefra (igjen...), men hvor jeg skal bo må de også ha en mening om. Å flytte til Østlandet er jo alt for langt hjemmefra.... Må stadig minne de om at jeg er voksen (24 år) og bestemmer selv hva jeg vil gjøre...

[Logitechmusa]

Hvor gammel jeg er i deres øyne vet jeg ikke, men de skal bestandig blande seg inn i alt og ha en mening i alt (føles værtfall slik).

Nå har jeg planer om å flytte hjemmefra (igjen...), men hvor jeg skal bo må de også ha en mening om. Å flytte til Østlandet er jo alt for langt hjemmefra.... Må stadig minne de om at jeg er voksen (24 år) og bestemmer selv hva jeg vil gjøre...

Så lenge du bor hjemme har foreldrene dine uttalerett angående temmelig mye. Man er ikke skikkelig voksen før man har flyttet hjemmefra!

[Gjest Lillebethen]

Jeg er 23, men vet ikke hvor voksen jeg er i deres øyne. Tror jeg er 23 i deres øyne. Jeg flytta hjemmefra da jeg var 16, og dem slutta å blande seg etter noen år. Jeg får hjelp, støtte og råd om jeg ber om det, og de bryr seg masse. Men mine valg legger de seg ikke oppi.

Elsker mine foreldre, og vet jeg er elsket:)

[Gjest foreldreløs.]

Kansje det er av omsorg- jeg tror det er blitt en trend blandt dagens unge at de syter og klager over foreldrene sine- men jeg har inntrykk når jeg ser meg rundt at når de trenger barnevakt eller penger da er foreldre gode å ha, jeg har aldri vært så heldig å ha foreldre så jeg blir skikkelig provesert over slik syting.

[Gjest Lille bethen]

Kansje det er av omsorg- jeg tror det er blitt en trend blandt dagens unge at de syter og klager over foreldrene sine- men jeg har inntrykk når jeg ser meg rundt at når de trenger barnevakt eller penger da er foreldre gode å ha, jeg har aldri vært så heldig å ha foreldre så jeg blir skikkelig provesert over slik syting.

Det er nok trist å ikke ha foreldre, og man savner det sikkert. Men det blir feil at alle som har det skal gå rundt å være 100% fornøyd med de man har, bare for ikke å støte folk uten foreldre.

Jeg er glad i mine foreldre, men de er absolutt ikke perfekte. Jeg tigger ikke om penger, men vet jeg ville fått det om det var krise. Mine foreldre legger seg ikke opp i mitt privatliv, men hadde de gjort det, så hadde jeg sikkert klaget. Må ha rett å si sin mening, selv om man har vært heldig i livet.

[EllaJo]

Så lenge du bor hjemme har foreldrene dine uttalerett angående temmelig mye. Man er ikke skikkelig voksen før man har flyttet hjemmefra!

Flyttet hjemmefra for 2 år siden, men flyttet hjem igjen i fjor høst for en periode pga studier i byen.

Men når jeg flytter nå blir det permanent ja. Lurer mang en gang på hvorfor jeg orket å flytte hjem igjen....

[amerikafareren]

Tror egentlig at jeg er 48 år i mine foreldres øyne, men engste seg for meg gjør de innimellom. Det er godt for da bekreftes det at vi har et godt forhold.

Lurer på hvor gammel jeg tror barna mine er, hmmmm. Jeg engster meg ofte for dem og de er vel fremdeles for unge til å forstå det, selv om de er voksne;)

Da min datter var 18 år for noen år tilbake så snakket jeg med henne om hvor vanskelig det var for meg som mor at hun ville så gjerne at jeg brydde meg om henne, men bare ikke hele tiden. Jeg hadde ingen muligheter til å vite når hun ville at jeg skulle bry meg, og derfor opplevde hun det feil. Hun så på meg og sa "ja det er helt sant, det har jeg aldri tenkt over".

[Gjest FrøkenNN]

Jeg har det som deg,tror at jeg er ca 10 år i foreldrene mine sine øyne(og jeg er GODT voksen)

Det er ingen god følelse!

Men prøver og se humoristisk på de og ler litt av det.

[Moraki]

Noenganger 10, noen ganger 50 :-D

[Piraye]

Det kommer helt an på om mamma trenger hjelp til noe det. Da er jeg nærmere 50. ellers ligger jeg nok på en plass mellom 10 og 15.

[Mista nikket]

Jeg er fremdeles jentungen i min 83 år gamle mors øyne.

[Goldy79]

Jeg er fremdeles jentungen i min 83 år gamle mors øyne.

Eg er "dokko" til pappa enno, sjøl om eg er snart 27 år hehe