Gjest foreldreløs Skrevet 29. mars 2006 Skrevet 29. mars 2006 Og jeg blir provosert over folk som syter over at de er foreldreløse men som tross alt har hatt foreldre som har vært glade i dem. Jeg sier ikke at du er en slik en,men bare noen tanker jeg har gjort meg. Alle sier at jeg burde være så heldig fordi foreldrene mine fortsatt er gift, og at foreldrene mine er unge og friske. Poenget er at de ikke har vært gode foreldre. Det har vært en stor mangel på kjærlighet i mitt hjem, noe jeg fortsatt sliter med når det gjelder relasjoner. Aldri en klem fra min far. Aldri hørt at han var stolt av meg, eller glad i meg. En mor som bare gjemte seg for en far som styrte huset. Jeg ville heller levd med minnet om noen som tross alt var glade i meg, men som ikke levde lenge, en mine foreldre som ikke evner å gi kjærlighet. Ja det var en avsporing. Men ble litt provosert over at du tror at alle som har levende foreldre bare syter og klager. Jeg ser at innlegget mitt kan virke noe svart/hvitt men vet selvfølgelig at i virkligheten er mange glade i og respekterer sine foreldre høyt. Jeg har selvsagt hatt foreldre men de omkom i en bilulykke da jeg var femten, etter det bodde jeg hos min bror og hans kjæreste som nok ikke syns det var altfor kjekt å få en yngre svigerinne flyttende inn men hun klarte det fint, jeg sluttet på skolen etter to år og fikk meg egen jobb og hybel og siden har jeg klart meg selv, men jeg har både ører og øyne og er ofte ganske sjokkert når jeg ser meg rundt hvordan "voksne" barn utnytter foreldrene sine og siden snakker negativt om dem -Og det proveserer meg- 0 Siter
keinstein Skrevet 29. mars 2006 Skrevet 29. mars 2006 Joda, det kommer bare an på hva du definerer som normalt. I dette tilfellet er "normalt" anstrengt! Her for noen timer siden la jeg bare på røret da hun begynte å rope og skrike. Bare for at hun ringte opp igjen for å kjefte seg ferdig og for å også kunne slenge på røret! Et veldig sunt forhold! :-D Høres ut som en lite voksen form for kommunikasjon. 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 29. mars 2006 Skrevet 29. mars 2006 Tja, antakelig rundt 17. Snart voksen, men ikke helt voksen nok til å ta egne avgjørelser . 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 29. mars 2006 Skrevet 29. mars 2006 Jeg regner med at jeg er like gammel i mine foreldres øyne som jeg i virkeligheten er. Jeg har bodd hjemmefra i 20 år nå. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.