Kona gikk fra meg men jeg savner/elsker henne....

[Gjest Fortvilet som bare vil ha henne tilbake]

I oktober gikk kona fra meg. Vi har to barn sammen. Mye har skjedd siden da. Rettsak, politianmeldelser for ting som ikke har skjedd osv. Jeg har truffet en nye jente som jeg har blitt veldig glad i. Men, jeg er ikke i tvil jeg elsker kona mi. Jeg savner henne og vil så gjerne ha henne tilbake. Jeg vet at jeg har gjort og sagt dumme ting når vi var sammen, det har hun også. Jeg gråter hver dag og gang jeg tenker på henne. Jeg savner henne så forferdelig og de fine stundene vi hadde sammen. Hva faen gjør jeg??? Jeg er så redd for å fortelle henne hva jeg føler og at hun ikke føler det slik som meg. Kan man glemme det som har skjedd og bare gå tilbake og fortsette?? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre men elsker henne så mye..Jeg har sagt i flere sammenhenger et jeg fortsatt er glad i henne men hun bare sier at jeg hater henne og det gjør jeg ikke! Hjelp

[skorpionfisken]

Nei, man kan ikke bare glemme det som har vært og bare gå tilbake til det som var.

Din kone gikk fra deg, det betyr at samlivet med deg ble så vanskelig at hun måtte gå. Hun gikk nok ikke uten å ha tenkt seg om både vel og lenge, kanskje i flere år.

Det er slutt, du må bare få sørget fra deg. Ras og sørg, men la det ikke gå ut over henne. La henne være i fred, vis at du kan ha et fint liv uten henne.

Hvis du kan være sterk og selvstendig og leve bra uten henne viser du at du er en attraktiv mann.

Om hun da vil tilbake er en helt anne sak. Det går i allefall ikke med mas og sutring.

Hun du har møtt som du er glad i, bør du gjøre det slutt med. Når du sier at du er glad i henne men elsker din exkone så er du ikke klar for noe nytt forhold. Det er ikke rettferdig overfor den nye. Sørg fra deg først, så når du er ovenpå kan du begynne å tenke på et nytt forhold.

[Gjest werwe]

Kanskje du bare har OPPTREDT som om du hater henne?

[morsan]

Man kan ikke bare sette strek over det som har skjedd. Skal dette forholdet repareres må det kraftig innsats til fra begge.

Men jeg vil kommentere denne uttalelsen fra deg:

"Jeg er så redd for å fortelle henne hva jeg føler og at hun ikke føler det slik som meg."

Dersom dette er viktig for deg, og det tror jeg at det er, så synes jeg ikke man skal være redd for å "tape ansikt" ved å si at man elsker noen som viser seg å ikke elske tilbake. Den sjansen får man ta (med midnre man er 15 og småforelsket i en i parallellklassen).

[Gjest Havelar]

"Hva faen gjør jeg?" Du overbeviser i hvert fall ikke noen at du elsker (eks)kona så lenge du er sammen med ei fin jente du er veldig glad i. Selvfølgelig virker ikke dine forsikringer om at det er kona du vil ha særlig troverdig eller smigrende da.

[l0verbee]

hvis du elsker henne, så vet du godt hva du skal gjøre. følg hjertet ditt. det er ihvertfall ingen vits i å såre enda et kvinnes hjerte ved og erstatt henne med din eks-kone.

Hvis du har begått feil, så er du nødt til og innse dem. det er altid en grunn.finn dem, og rett opp i det. man kan ikke få sydd silkeputer under armene resten av livet heller! Du har to barn, en kone som du elsker. Tenk på dem.

Det er bedre å angre på noe du du har gjort, enn det du aldri gjorde.

=)

[Gjest Fortvilet som bare vil ha henne tilbake]

Ok. Takk for svar men nå har hun funnet ut at hun skal ta med begge gutta og flytte tilbake til moren sin i Bodø. Så sitter jeg her da, på Holmlia og blir bare mer fortvilet, hva faen kan jeg gjøre.