Ansetter ikke folk fordi .....

[keinstein]

Lovene er for strenge, og konsekvensene er for store når det blir konflikter.

En ansatt kan drive småbedrifter til konkurs ved en tapt konflikt.

Sykdom koster for mye, vikar er for dyrt.

At kvinner blir gravide trekker med seg store kostnader i form av bl a bortkastet opplæring og uforutsigbare arbeidsforhold.

Det er for lett å sykmelde seg, og uoffisiell statistikk forteller at ansatte utnytter egenmeldingsdager, og sykmelder seg kort tid etter at frister for sykepenger og dagpenger er over.

Det er uhyre vanskelig å si opp en medarbeider uten konsekvenser.

Småbedrifter innskrenker heller driften og sier nei til kunder i stedet for å ansette noen i Norge.

Er lovene for strenge og rettighetene for store?

[Speak]

Vi arbeidstagere har veldig gode rettigheter her i landet. Forstår klart at arbeidsgivere kan bli frustrerte...

[kosen]

Helt enig med deg. Jeg og min mann driver alene ett importfirma. Vi kunne ha ansatt 10 stk. hvis vi hadde villet, men det er bedre å ikke ha personalansvar. Det koster for mye både i tid, krefter og penger. Det finnes ikke grenser for hva enkelte krever av både det ene og det andre. Det er fint at det finnes retningslinjer som en skal følge for å trygge arbeidsplasser, men mange av lover og regler som er laget, passer best inn i store firmaer.

[Gjest mij]

Jeg synes det kan bikke over i noen tilfeller ja. Jeg forstår godt, og er svært glad for et godt vern for arbeidstakere, men det er ikke enkelt å bidra til å utvikle AS Norge under slike forhold. Jeg tror i det hele tatt ikke at dette landet egentlig er interessert i nyetableringer.

[mumitrollet]

Helt enig med deg. Jeg og min mann driver alene ett importfirma. Vi kunne ha ansatt 10 stk. hvis vi hadde villet, men det er bedre å ikke ha personalansvar. Det koster for mye både i tid, krefter og penger. Det finnes ikke grenser for hva enkelte krever av både det ene og det andre. Det er fint at det finnes retningslinjer som en skal følge for å trygge arbeidsplasser, men mange av lover og regler som er laget, passer best inn i store firmaer.

"det finnes ikke grenser..."

Forlanger folk noe som de ikke har rett til, da? "Grensen" er jo lovverket.

[keinstein]

Jeg synes det kan bikke over i noen tilfeller ja. Jeg forstår godt, og er svært glad for et godt vern for arbeidstakere, men det er ikke enkelt å bidra til å utvikle AS Norge under slike forhold. Jeg tror i det hele tatt ikke at dette landet egentlig er interessert i nyetableringer.

Kan du takke Gerhardsen for. Rart at AS Norge går så godt på tross av disse hindringene. Det kan vi takke bedriftene for.

Nå er 1/3 av yrkesaktive i dette landet ansatt i det offentlige, og på tross av det går det så bra. I F eks Tyskland og Spania er det bare 1/6 som er offentlig ansatte, enda har de vesentlig bedre fungrende tjenester enn oss. Vi har dermed svært mye daukjøtt, arven fra Gerhardsen og AP.

[keinstein]

Helt enig med deg. Jeg og min mann driver alene ett importfirma. Vi kunne ha ansatt 10 stk. hvis vi hadde villet, men det er bedre å ikke ha personalansvar. Det koster for mye både i tid, krefter og penger. Det finnes ikke grenser for hva enkelte krever av både det ene og det andre. Det er fint at det finnes retningslinjer som en skal følge for å trygge arbeidsplasser, men mange av lover og regler som er laget, passer best inn i store firmaer.

Mange vil oppleve at de ikke tjener mer på å ansette noen, men lever bedre uten. Målet er ikke størst mulig omsetning, men mest mulig netto og minst mulig arbeid.

[gripp]

Mange vil oppleve at de ikke tjener mer på å ansette noen, men lever bedre uten. Målet er ikke størst mulig omsetning, men mest mulig netto og minst mulig arbeid.

http://web3.aftenbladet.no/innenriks/article269958.ece

I hele verden er det kun USA som bruker flere midler på helse enn Norge.

Likevel får vi liksom ikke ordentlig sving på sakene.

Vi har organisert det hele slik at sykehusleger i snitt behandler 2,2 pasienter pr. arbeidsdag.

Jeg tviler ikke på at sykehuslegene har dagene fullt belagt med allskens gjøremål, gjerne av administrativ art.

Med en slik effektivitet i forhold til det som faktisk er kjernevirksomheten i sykehusene, er det ikke rart at det går til helvete.

Og det blir fan meg verre og verre også.

[Goliath]

Stillingsvernet er blitt alt for strengt i Norge.

Det virker helt klart mot sin hensikt, og kommer til syvende og sist IKKE de ansatte til gode totalt sett.

I Norge nå (om vi snakker om barn, innvandrere, arbeidstakere, lovbrytere etc), så er det kun fokus på kravene om rettigheter, rettigheter, rettigheter.....

Men helt fraværende er kravene som burde settes den andre veien. Krav til hva de selv skal måtte yte for å kunne pårope seg disse rettigheter. Krav til deres ansvar og deres plikter.

Tross alt er det sistnevnte som får samfunnet til å fungere - og det vi burde fokusere vesentlig mer på, for å rydde opp i en del av det som fungerer heller dårlig i vårt samfunn.....

[keinstein]

http://web3.aftenbladet.no/innenriks/article269958.ece

I hele verden er det kun USA som bruker flere midler på helse enn Norge.

Likevel får vi liksom ikke ordentlig sving på sakene.

Vi har organisert det hele slik at sykehusleger i snitt behandler 2,2 pasienter pr. arbeidsdag.

Jeg tviler ikke på at sykehuslegene har dagene fullt belagt med allskens gjøremål, gjerne av administrativ art.

Med en slik effektivitet i forhold til det som faktisk er kjernevirksomheten i sykehusene, er det ikke rart at det går til helvete.

Og det blir fan meg verre og verre også.

Et privat sykehus i Norge behandler dobbelt så mange pasienter pr seng, pr ansatt og pr krone som de offentlige. Det er tunge hjertepasienter. Med lavere dødelighet og bedre trivsel.

Ekspertkirurgen opererer 4 ganger så mange der som han gjorde i samme jobb i det offentlige. Det kommer av organiseringen, effektive rutiner og rett ressurs på rett plass til rett tid.

Kirurgen skriver ikke journaler og har ikke personalansvar, andre gjør det for han som er dedisert til nettopp den jobben.

[Gjest Persille]

"det finnes ikke grenser..."

Forlanger folk noe som de ikke har rett til, da? "Grensen" er jo lovverket.

Spørsmålet her er jo om rettigheten har blitt strukket så langt at det er over grensen hvor hva en arbeidsgiver kan klare?

Er det f.eks rimelig at arbeidsgiver skal dekke din lønn når du er syk og ikke yter arbeidet?

Jeg er enig i at du ikke skal straffes for å være syk, men bør ikke dette heller dekkes av trygdekontoret?

[Gjest Persille]

Det har vel liten hensikt at jeg svarer på dette, for "alle" vet hvor jeg står.

Men, når det er sagt - jeg er opptatt av at vi gjør noe med det, mer enn å bare diskutere det?

Jeg f.eks - kjører nå saken min prinsippielt gjennom rettssystemet. Jeg nekter å gi fra meg hardt opparbeidede penger bare fordi en tidligere ansatt er sur på meg.

H*n gjorde ikke jobben sin, fylte ikke lovpålagte formelle krav, skulket, psykisk mishandlet barna - og var ufin mot andre ansatte. Likevel er jeg nesten sikker på at jeg taper, men prinsippielt kan jeg ikke godta dette.

Jeg mener at dagens arbeidsmiljølov virker mot sin hensikt. Arbeidervernet har blitt så sterkt at man unngår å ansette om man kan, gravide, kvinner i graviditetsalder, kronisk syke og andre blir uten tvil diskriminert - og jeg stiller meg bak diskrimineringen. Jeg har rett og slett ikke råd til å ta sjansen på en slik ansatt.

Trist, men sant.

Jeg hadde aldri ansatt en i samme situasjon som meg selv, alenemor til tre-åring - ikke snakk om! Bare tenk på sykefraværet for barnet, i tillegg til mitt eget? Og jeg kan aldri bli litt lenger, må ha ferie på fastsattet tidspunkt, lite fleksibel - i det hele tatt.

Jeg skjønner hvorfor det er som det er i ansettelsesprosessene...

Så, keinstein - hva gjør du for å rette opp i dette? Dere andre også forsåvidt

[Gjest Persille]

Stillingsvernet er blitt alt for strengt i Norge.

Det virker helt klart mot sin hensikt, og kommer til syvende og sist IKKE de ansatte til gode totalt sett.

I Norge nå (om vi snakker om barn, innvandrere, arbeidstakere, lovbrytere etc), så er det kun fokus på kravene om rettigheter, rettigheter, rettigheter.....

Men helt fraværende er kravene som burde settes den andre veien. Krav til hva de selv skal måtte yte for å kunne pårope seg disse rettigheter. Krav til deres ansvar og deres plikter.

Tross alt er det sistnevnte som får samfunnet til å fungere - og det vi burde fokusere vesentlig mer på, for å rydde opp i en del av det som fungerer heller dårlig i vårt samfunn.....

"Men helt fraværende er kravene som burde settes den andre veien. Krav til hva de selv skal måtte yte for å kunne pårope seg disse rettigheter. Krav til deres ansvar og deres plikter."

Og dette er kanskje det mest skremmende. Man står til syvende og sist ikke ansvarlig for egne handlinger - i enkelte tilfeller blir man til og med belønnet økonomisk for å trådet over arbeidsgivers grenser for hva som kan aksepteres.

[ikke fast nick]

Jeg synes det kan bikke over i noen tilfeller ja. Jeg forstår godt, og er svært glad for et godt vern for arbeidstakere, men det er ikke enkelt å bidra til å utvikle AS Norge under slike forhold. Jeg tror i det hele tatt ikke at dette landet egentlig er interessert i nyetableringer.

Det ser man jo også på at de som starter en bedrift har adskillig færre rettigheter enn de ansatte, feks. ved sykdom. Hadde etablerere fått like gode rettigheter som lønnsmottakere, hadde det nok vært flere som ville turt å satse selv.

[Gjest Persille]

Her skal du få et interessant spørsmål - hvorfor settes arbeidsmiljøloven over alle andre lover i samfunnet?

Man blir ikke straffet for å beviselig tyveri eller underslag, om arbeidsmiljøloven ikke er fulgt - eller ikke er fulgt godt nok.

Man blir ikke straffet for mishandling, misbruk eller andre (vanligvis) ulovligheter heller - dersom arbeidsgiver ikke beviser det på riktig måte...

Hva begrunnes det med?

[Gjest Persille]

Det ser man jo også på at de som starter en bedrift har adskillig færre rettigheter enn de ansatte, feks. ved sykdom. Hadde etablerere fått like gode rettigheter som lønnsmottakere, hadde det nok vært flere som ville turt å satse selv.

Ikke bare sykdom, men økonomiske - det er de mest graverende forskjellene...

[Gjest Elextra]

Ja, i stor grad er arbeidstakerens rettigheter FOR godt ivaretatt.

Her jeg jobber ville vi utvilsomt ha sysselsatt flere om vi ikke var redd for å ansette. Vikarer blir ikke det samme. Og om en først ansetter noen er det jo for "livstid", med mindre en har svært gode grunner til å si personen opp.

[KaVa]

Jeg har selv opplevd å være på den andre siden - og vært _veldig_ glad for lovene som er.

Jeg jobbet i en privat bedrift, hadde jobbet 6 måneder sprøvetid - kun positive tilbakemeldinger. Jeg er på medarbeidersamtale - kun positive tilbakemeldinger.

Så en dag kommer jeg på jobb - får vite at firmaet er kjøpt opp, og jeg er "nedbemannet" (jeg var en ganske godt lønnet arbeidstaker, så de ville sparke meg for å kunne beholde en annen, langt "billigere" arbeidstaker - dog ansatt lenge etter meg)

Jeg fikk ingen forvarsel, jeg fikk ingen "kompensasjon", ingen tilbud om å slutte frivillig eller noe. Bare en "takk for innsatsen, du har sparken". Fikk ikke engang dette på papiret!

Jeg maser om å få en skriftlig oppsigelse, og etter _mye_ mas fikk jeg en hastig sammenrasket oppsigelse, uten noen som helst av formkravene oppfyllt.

Oppsigelsen var selvsagt ikke lovlig, og jeg ville vunnet enhver rettsak (forhørte meg med advokat) Men jeg ville ikke jobbe i det firmaet lenger, når deres personalpolitikk var - vel - ikke-eksisterende...

Det endte med at jeg dreit i hele greia, og fant en annen plass å jobbe. (Jeg var ung og dum - i dag ville jeg saksøkt baken av dem!)

[keinstein]

Det har vel liten hensikt at jeg svarer på dette, for "alle" vet hvor jeg står.

Men, når det er sagt - jeg er opptatt av at vi gjør noe med det, mer enn å bare diskutere det?

Jeg f.eks - kjører nå saken min prinsippielt gjennom rettssystemet. Jeg nekter å gi fra meg hardt opparbeidede penger bare fordi en tidligere ansatt er sur på meg.

H*n gjorde ikke jobben sin, fylte ikke lovpålagte formelle krav, skulket, psykisk mishandlet barna - og var ufin mot andre ansatte. Likevel er jeg nesten sikker på at jeg taper, men prinsippielt kan jeg ikke godta dette.

Jeg mener at dagens arbeidsmiljølov virker mot sin hensikt. Arbeidervernet har blitt så sterkt at man unngår å ansette om man kan, gravide, kvinner i graviditetsalder, kronisk syke og andre blir uten tvil diskriminert - og jeg stiller meg bak diskrimineringen. Jeg har rett og slett ikke råd til å ta sjansen på en slik ansatt.

Trist, men sant.

Jeg hadde aldri ansatt en i samme situasjon som meg selv, alenemor til tre-åring - ikke snakk om! Bare tenk på sykefraværet for barnet, i tillegg til mitt eget? Og jeg kan aldri bli litt lenger, må ha ferie på fastsattet tidspunkt, lite fleksibel - i det hele tatt.

Jeg skjønner hvorfor det er som det er i ansettelsesprosessene...

Så, keinstein - hva gjør du for å rette opp i dette? Dere andre også forsåvidt

Det er trist med ditt tilfelle, og det viser at domstolene gjerne vil beskytte arbeidstakerne. Men de graver en grav for andre, da arbbeidsgivere blir mer og mer skeptiske til konsekvenser. Småbedrifter er allerede så skeptiske at jeg hører det veldig ofte i min forening. Det er også så mange økonomiske konflikter med uheldig utgang til arbeisdstakers fordel at det er ganske oppsiktsvekkende.

Våre politikere har ennå ikke forstått at markedskrefter er umulig å overkjøre fullstendig.

En kraft er arbeidsgiveres frie vilje, ingen kan tvinge dem til å ansette noen, og ingen kan i praksis tvinge dem til å fortelle hvorfor de tar ulike valg.

Vi har et kjent problem: rasisme. Hvis det fins rasister i Norge som ikke vil ansette folk med rare navn, så er det i praksis ikke mulig å betvinge dem. De går så langt som å la være å utlyse stillinger hvis de skal bli presset. Halvparten av alle som ansettes blir det via andre kanaler enn annonsering. Dermed kan arbeidsgivere bedrive hvilken praksis de vil likevel.

En arbeidsgiver betaler forferdelig dårlig, men alternativet er å ikke ansette noen. Hans ansatte er stort sett kvinner i 20-åra. Han sier at nesten samtlige slutter kun fordi de skal ha barn, og han vil ikke ta kostnadene med deres valg i livet. Derfor ansetter han menn i ledende stillinger og betaler dem godt. Menn forsvinner ikke. Menn tar i et tak med tunge løft, det gjør ikke damene. Damene har små ambisjoner og vil ikke ta ansvar. De tåler svært lite kritikk, og er derfor vanskelige å utvikle. Med hans lange praktiske erfaring, med ca 150 kvinner og 20 menn, så er det umulig å endre hans standpunkt og se bort fra fakta. I den bransjen er det slik - finito. I andre bransjerer det annerledes.

[gripp]

Et privat sykehus i Norge behandler dobbelt så mange pasienter pr seng, pr ansatt og pr krone som de offentlige. Det er tunge hjertepasienter. Med lavere dødelighet og bedre trivsel.

Ekspertkirurgen opererer 4 ganger så mange der som han gjorde i samme jobb i det offentlige. Det kommer av organiseringen, effektive rutiner og rett ressurs på rett plass til rett tid.

Kirurgen skriver ikke journaler og har ikke personalansvar, andre gjør det for han som er dedisert til nettopp den jobben.

..og fra samfunnsdebatten ellers ser vi at man nå har lyst til å lamme det meste av vår konkurranseutsatte industri i en streik av alle ting...i et land som kaller seg verdens rikeste og hvor vi har de høyeste industriarbeiderlønninger i verden.

Så rikdommen har nok gjort oss fete og kvapsete, selvtilfredse og kravstore. Det er åpenbart at næringslivet går trange tider i møte i et slikt klima.

Mentaliteten er selvsagt den samme i off. sektor, bare multiplisert et par, tre ganger.

Mitt håp er at det er litt penger igjen når jeg skal nyte min størstepensjonist-tilværelse der nede i Italia et sted.