Ansetter ikke folk fordi .....

[Gjest Persille]

Syns du har endel gode poeng i innlegget ditt, men at arbeidsgiver er helt skyldløs for at gravide blir sykemeldt er definitivt ikke riktig.

Når man er gravid sliter man gjerne med flere forskjellige plager, og dersom arbeidsgiver hadde vært litt mer på hugget, kunne mange ha jobbet lenger i svangerskapet. F.eks. jeg - med nr. 2 fikk jeg tidlig ryggtrøbbel. Hadde arbeidsgiver evnet å kjøpe ny stol til meg, ville jeg kunne jobbet delvis lenge. Men det ble for dyrt (hadde annen arbeidsgiver da enn nå), så jeg ble fullt sykemeldt fra uke 14-15. Idiotisk.

Eller som da jeg brakk armen; jeg var jo fullt arbeidsfør, men klarte ikke å bruke mus med høyre arm. Det måtte til noen justeringer for å flytte musa over på venstre side, samt omorganisere endel på kontoret mitt. Niks, jeg måtte sykemeldes fullt i 8 uker. Tåpelig!

For ikke å snakkke om da mitt ene barn døde, den sykemeldingsperioden etterpå kunne meget vel ha blitt mye kortere om arbeidsgiver hadde lagt seg i selen hva arbeidsoppgaver angikk.

De strenge reglene vi har i dette landet er ment å få arbeidsgivere til å besinne seg og legge forholdene til rette. Det er også meningen at arbeidsgivere skal være flinkere mht arbeidsmiljø og slikt, trives folk i jobben går fraværet ned. Får de ansatte en opplevelse av å lykkes og at de er til nytte, går fraværet ned; de ansatte ofrer seg gjerne mer for jobben.

Alt har flere sider...

Ja, jeg er enig i det du sier, at alt har flere sider. Og eksemplene du nevner er klassiske på idiotiske løsninger.

Du ville kanskje hatt bedre av å være i jobb også, og arbeidsgiver ville tjent på det.

Men det er nettopp det - det er problemer og feil på begge sider, og jeg mener man må være åpen for å diskutere løsninger, både økonomiske og praktiske, som er mer gunstige for arbeidsgivere som faktisk gjør en innsats. IA-bedrifter f.eks.

[Gjest Persille]

Hei, som du vet har jeg stor forståelse for din situasjon, men jeg bare lurer litt på dette -

"Jeg ville blitt skeptisk om du ble gravid kort tid etter ansettelse "

Hva ville du blitt skeptisk til? Den ansattes hensikter? Hvordan ville du evt gripe denne skepsisen an, hvilke konsekvenser ville det fått for den ansatte?

Jeg er nå medeier i bedrift, men har tildligere vært i situasjonen du beskriver som ansatt. Oppdaget at jeg var gravid få dager etter underskrevet kontrakt. Dette ble faktisk kommentert av en av mine overordnede, med personalansvarlig til stede. Jeg sa ikke så mye om det da, men kjente det kokte inni meg - både over at hun kunne finne på å komme med en slik kommentar (hun skulte på meg samtidig, og antydet at her var det noe ytterst mistenkelig) og at personalansvarlig overhodet ikke lot til å merke seg med det.

Når jeg nå sitter på andre sidenhar jeg _aldri_ tenkt å oppføre meg på samme måte, både fordi det er streg lovgivning rundt ansattes rettigheter, og fordi det rett og slett er totalt uetisk.

OM det er slik at en ansatt bevisst speskulerer i å få seg fast jobb etter å ha blitt gravid - uten å si ifra - ja, så skal hvertfall jeg ha mitt på det rene ved å håndtere det korrekt. Man tar en sjangse ved å starte bedrift, enten man vil eller ei.

Jeg hadde ikke kommentert det, og heller ikke gjort noe med det - selvfølgelig.

Men jeg hadde irritert meg over det fordi jeg ved ansettelse _alltid_ poengterer at jeg ønsker at den jeg skal ansette blir værende over tid for å skape stabilitet og trygghet for barna. Jeg forklarer at det ikke er bra med vikarer inn og ut, mye ustabilitet overfor foreldre osv. Det handler også om at vi er veldig få, og det er vanskelig å observere et barn f.eks for å vurdere det pedagogisk, om man ikke har samme person til stede over tid.

Jeg spør om familiesituasjon når jeg har folk på intervju, og det handler også om stabilitet. En med samboer er mer stabil enn en som har nye kjærester hele tiden - men samtidig er det jo en risiko for at vedkommende vil ha barn snart.

Jeg spør om planer for neste år, skole, familieforøkelse, reise, jobb, fritidsinteresser - jeg vil vite mest mulig om den jeg skal ansette, for å forsøke å danne meg et bilde av vedkommende.

Om noen hadde sagt at de skulle prøve å bli gravide i løpet av året - så er jeg sikker på at jeg ikke hadde ansatt dem. Ja, jeg vet det er diskriminerende, men det blir for dyrt om det går galt - og da er det bedre å være føre var.

Om man sier at man ikke skal ha barn på aldri så lenge, og skal jobbe noen år etc - og så blir gravid, så føler jeg meg lurt. Om det er med hensikt eller ikke vil man jo aldri vite - og jeg skjønner jo hvorfor man evnt. lyver om det (hadde kanskje gjort det selv?) - men for meg blir det et tillitsbrudd jeg ikke er helt komfortabel med.

Jeg ville foretrukket at man svarte at man ikke hadde planer, men skjer det så skjer det - og det er jo en mulighet siden man er i fast forhold, og da er det sånn det blir. Det er ærlig - og jeg ville satt pris på en viss forståelse for det "produktet" jeg ønsker å selge foreldrene.

[Gjest Persille]

"hadde du hatt arbeidstakere, så hadde du vært ansvarlig for deres økonomi også, uavhengig om du lå der flat og døden nær"

Eneste grunnen til at jeg fortsatt gidder å drive firma. Det er _ditt_ ansvar"

"Eneste grunnen til at jeg fortsatt gidder å drive firma er at jeg har så utrolig fornøyde kunder."

Kan det tenkes at det er pga av dine flinke ansatte, at du har fonøyde kunder???

Eller er det bare pga av deg kanskje?

Det er pga meg, pga de ansatte - og pga at jeg velger ansatte som står til de målene jeg har satt meg.

Det er en kombinasjon.

Men du må forsøke å tenke at dette ikke handler om enkeltpersoner - det handler om vanskelighetene for små bedrifter når det kommer til økonomi og personalpolitikk.

Det handler ikke om enkelte saker, det handler om regelverket som gjør det vanskelig å overleve som liten.

[Gjest KariKruskakli]

Helt ærlig;

Jeg ville blitt skeptisk om du ble gravid kort tid etter ansettelse - det betyr nemlig at jeg måtte sette igang en ny prosess med å finne vikar for et år etc, og jeg synes det er litt "råttent" om man kan si det sånn. Men; jeg skjønner at du ikke gjør det for å være slem mot arbeidsgiver - det er bare litt, vet ikke hva jeg skal kalle det, irriterende kanskje? At man har langt ned masse ressurser i en man tror skal bli, og så blir du bare ett år før du blir borte igjen.

Men; ett års fravær er ikke noe stort problem, det er ikke et problem i det hele tatt - problemet er risikoen for fravær i svangerskapet. Det er da det blir kostbart, og det er da det gjerne skjer "over natten". Permisjonen har man jo visst om minst et halvt år i forveien, og det er enkelt å få folk til vikariater som er så lange. Den tiden betaler jo heller ikke arbeidsgiver deg lønn - da refunderes alt fra trygdekontoret.

Jeg ville ikke vært skeptisk til deg som arbeidstaker i det hele tatt ut fra det du beskrev nå.

Likevel er jeg usikker på om jeg ville ansatt deg i dag - pga av småbarn. Dersom du hadde veldig gode kvalifikasjoner, referanser og alt annet klaffet perfekt hadde jeg muligens tatt sjansen, men det er nesten "opplest og vedtatt" at en med små barn har mer fravær enn en uten, eller med større barn.

Hadde jeg hatt en kontorbedrift hadde jeg nok ikke vært skeptisk i det hele tatt, da kan arbeidet forskyves, som oftest.

Problemet er at jeg er avhengig av at noen åpner døren 7.30 - ellers står det åtte andre og ikke kommer seg på jobb. Vikar på den tiden av døgnet er vrient - og man får jo sjelden forvarsel på småbarnssykdommer.

Jeg skjønner at jeg på et vis kaster stein i glasshus, jeg er jo alene med en tre-åring selv. Men forskjellen er at jeg kan jobbe hjemmefra om noe MÅ gjøres, og jeg kan ta igjen jobben min i morgen og i helgen.

Det er forskjell på arbeidsplasser - hadde jeg bestemt der jeg er ansatt hadde jeg ikke hatt noe problem med å ansette deg, men i bhg hadde jeg altså vært skeptisk pga små barn.

Helt ærlig

Forstår du hva jeg mener?

"Jeg ville blitt skeptisk om du ble gravid kort tid etter ansettelse - det betyr nemlig at jeg måtte sette igang en ny prosess med å finne vikar for et år etc, og jeg synes det er litt "råttent" om man kan si det sånn"

Ærlig talt! Råttent gjort å bli gravid???

Tror du noen blir gravid for å være råtten mot arbeidsgiver?

Jeg kan ikke fatte at en kvinne i 2006, kan uttale seg slik.

*sjokkert*

Og en annen ting. Tror du virkelig det er slik at alle kan planlegge sin graviditet?

Mange bruker årevis på å få barn, og det er ikke slik at man kan sette livet sitt på "vent" pga av en arbeidsgiver.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg hadde ikke kommentert det, og heller ikke gjort noe med det - selvfølgelig.

Men jeg hadde irritert meg over det fordi jeg ved ansettelse _alltid_ poengterer at jeg ønsker at den jeg skal ansette blir værende over tid for å skape stabilitet og trygghet for barna. Jeg forklarer at det ikke er bra med vikarer inn og ut, mye ustabilitet overfor foreldre osv. Det handler også om at vi er veldig få, og det er vanskelig å observere et barn f.eks for å vurdere det pedagogisk, om man ikke har samme person til stede over tid.

Jeg spør om familiesituasjon når jeg har folk på intervju, og det handler også om stabilitet. En med samboer er mer stabil enn en som har nye kjærester hele tiden - men samtidig er det jo en risiko for at vedkommende vil ha barn snart.

Jeg spør om planer for neste år, skole, familieforøkelse, reise, jobb, fritidsinteresser - jeg vil vite mest mulig om den jeg skal ansette, for å forsøke å danne meg et bilde av vedkommende.

Om noen hadde sagt at de skulle prøve å bli gravide i løpet av året - så er jeg sikker på at jeg ikke hadde ansatt dem. Ja, jeg vet det er diskriminerende, men det blir for dyrt om det går galt - og da er det bedre å være føre var.

Om man sier at man ikke skal ha barn på aldri så lenge, og skal jobbe noen år etc - og så blir gravid, så føler jeg meg lurt. Om det er med hensikt eller ikke vil man jo aldri vite - og jeg skjønner jo hvorfor man evnt. lyver om det (hadde kanskje gjort det selv?) - men for meg blir det et tillitsbrudd jeg ikke er helt komfortabel med.

Jeg ville foretrukket at man svarte at man ikke hadde planer, men skjer det så skjer det - og det er jo en mulighet siden man er i fast forhold, og da er det sånn det blir. Det er ærlig - og jeg ville satt pris på en viss forståelse for det "produktet" jeg ønsker å selge foreldrene.

"Om noen hadde sagt at de skulle prøve å bli gravide i løpet av året - så er jeg sikker på at jeg ikke hadde ansatt dem"

Det er derfor det er så viktig å lyve om slike ting.

Hadde jeg vært ærlig, kunne jeg risikert og gå arbeidsledig i 5 år.

[Gjest Persille]

"Jeg ville blitt skeptisk om du ble gravid kort tid etter ansettelse - det betyr nemlig at jeg måtte sette igang en ny prosess med å finne vikar for et år etc, og jeg synes det er litt "råttent" om man kan si det sånn"

Ærlig talt! Råttent gjort å bli gravid???

Tror du noen blir gravid for å være råtten mot arbeidsgiver?

Jeg kan ikke fatte at en kvinne i 2006, kan uttale seg slik.

*sjokkert*

Og en annen ting. Tror du virkelig det er slik at alle kan planlegge sin graviditet?

Mange bruker årevis på å få barn, og det er ikke slik at man kan sette livet sitt på "vent" pga av en arbeidsgiver.

Slapp av litt, og så leser du det jeg skrev til mij...

Det er fint om du kan prøve å tenke at man skal tilfredsstille flere behov enn sine egne her. Jeg har foreldre som ønsker åpen barnehage, jeg har krav jeg må forholde meg til om åpningstider, jeg har barn som trenger et sted å være, jeg har økonomi som skal holde til å dekke alt - og jeg har ansatte som har krav, ønsker, meninger og ytringer som også skal tas hensyn til og følges opp.

Om du hadde kommet til meg og sagt du var gravid en mnd etter at du ble ansatt, javel - fint for deg. For meg betyr det at jeg må finne en som kan erstatte deg, at jeg kanskje må bruke masse penger på vikarer det neste halvåret, at foreldrene kanskje blir misfornøyde fordi personalet er ustabilt, at bhg får dårligere økonomi, at barna kanskje blir mindre trygge, at vi ikke får tilfredsstilt den ped.normen fordi vi ikke har ansatte til å følge opp over tid - i det hele tatt.

Det handler om mer enn enkeltpersoner...

[Gjest Persille]

"Om noen hadde sagt at de skulle prøve å bli gravide i løpet av året - så er jeg sikker på at jeg ikke hadde ansatt dem"

Det er derfor det er så viktig å lyve om slike ting.

Hadde jeg vært ærlig, kunne jeg risikert og gå arbeidsledig i 5 år.

Ser du ikke at det er provoserende at du med viten og vilje går inn for å lure arbeidsgiveren din?

At du kanskje setter en annen persons økonomi og opparbeidede firma på spill for din egen del?

Synes du det er rett at jeg skal tape alt jeg har jobbet for bare fordi du mener du har krav på å gjøre som det passer deg?

[Gjest mij]

Jeg hadde ikke kommentert det, og heller ikke gjort noe med det - selvfølgelig.

Men jeg hadde irritert meg over det fordi jeg ved ansettelse _alltid_ poengterer at jeg ønsker at den jeg skal ansette blir værende over tid for å skape stabilitet og trygghet for barna. Jeg forklarer at det ikke er bra med vikarer inn og ut, mye ustabilitet overfor foreldre osv. Det handler også om at vi er veldig få, og det er vanskelig å observere et barn f.eks for å vurdere det pedagogisk, om man ikke har samme person til stede over tid.

Jeg spør om familiesituasjon når jeg har folk på intervju, og det handler også om stabilitet. En med samboer er mer stabil enn en som har nye kjærester hele tiden - men samtidig er det jo en risiko for at vedkommende vil ha barn snart.

Jeg spør om planer for neste år, skole, familieforøkelse, reise, jobb, fritidsinteresser - jeg vil vite mest mulig om den jeg skal ansette, for å forsøke å danne meg et bilde av vedkommende.

Om noen hadde sagt at de skulle prøve å bli gravide i løpet av året - så er jeg sikker på at jeg ikke hadde ansatt dem. Ja, jeg vet det er diskriminerende, men det blir for dyrt om det går galt - og da er det bedre å være føre var.

Om man sier at man ikke skal ha barn på aldri så lenge, og skal jobbe noen år etc - og så blir gravid, så føler jeg meg lurt. Om det er med hensikt eller ikke vil man jo aldri vite - og jeg skjønner jo hvorfor man evnt. lyver om det (hadde kanskje gjort det selv?) - men for meg blir det et tillitsbrudd jeg ikke er helt komfortabel med.

Jeg ville foretrukket at man svarte at man ikke hadde planer, men skjer det så skjer det - og det er jo en mulighet siden man er i fast forhold, og da er det sånn det blir. Det er ærlig - og jeg ville satt pris på en viss forståelse for det "produktet" jeg ønsker å selge foreldrene.

"Jeg spør om planer for neste år, skole, familieforøkelse" Jeg tror faktisk ikke det er lov å spørre om man planlegger å få barn? Eller den som søker er ikke pliktig til å svare, er det ikke så?

Jeg ville faktisk ikke spørre engang uansett, jeg ser på det som ekstremt uetisk. Lovgivning eller ikke. :-)

[Gjest mij]

Ser du ikke at det er provoserende at du med viten og vilje går inn for å lure arbeidsgiveren din?

At du kanskje setter en annen persons økonomi og opparbeidede firma på spill for din egen del?

Synes du det er rett at jeg skal tape alt jeg har jobbet for bare fordi du mener du har krav på å gjøre som det passer deg?

Jeg har full forståelse for at man ikke oppgir at man ønsker å få barn. Det går som kjent ikke alltid å planlegge et svangerskap heller, og uansett kan det skje uten at det var hensikten.

Provoserende synes jeg ikke at det er. Om arbeidssøker var gravid ved ansettelse, hun var klar over det, og unngikk å si noe om det, ville jeg nok blitt ergelig når det kom fram, men jeg ville aldri gitt uttrykk for det overfor henne.

Jeg har som sagt vært i en lignende situasjonen selv, og ser at man må ty til (fullt lovlige) hvite løgner om planer om familieforøkelse.

[keinstein]

Er det noen som vet hvordan mennesker i slike jobber har det? Er det høyt fravær? Mange som dør unge? (Nei, jeg mener ikke at man dør av å jobbe eller få stilt krav til seg, men man kan dø av f.eks. å ikke kunne være syk fordi man da mister jobben eksempelvis.) Jobber folk slik livet ut, eller er de der stort sett bare når de er unge og spreke?

USA er for strengt, Norge for slapt. Det burde da gå an å få til en mellomting?

Og forresten, det virker som om det er i kategorien ufaglært problemet med slappe medarbeidere er verst. Kanskje noe å ta med seg?

I gruppen ufaglærte finnes det folk som ikke har ambisjoner, og dermed må det være overrepresentasjon av en eller annen type, og det må få en eller annen konsekvens.

[keinstein]

"Jeg spør om planer for neste år, skole, familieforøkelse" Jeg tror faktisk ikke det er lov å spørre om man planlegger å få barn? Eller den som søker er ikke pliktig til å svare, er det ikke så?

Jeg ville faktisk ikke spørre engang uansett, jeg ser på det som ekstremt uetisk. Lovgivning eller ikke. :-)

Og du ville tvinge dem til å lyve. Planer kan blir spolert også, mange mister sin barnefar og/eller får aldri barn.

[Gjest Persille]

"Jeg spør om planer for neste år, skole, familieforøkelse" Jeg tror faktisk ikke det er lov å spørre om man planlegger å få barn? Eller den som søker er ikke pliktig til å svare, er det ikke så?

Jeg ville faktisk ikke spørre engang uansett, jeg ser på det som ekstremt uetisk. Lovgivning eller ikke. :-)

Jeg stiller dem ikke til veggs og spør om de skal få barn...

Jeg spør om løst og fast, og har en dialog med dem om hva de har tenkt å gjøre i årene fremover. Man trenger ikke lyve, men man merker om noen unngår spesielle tema som pesten - og da blir det for innlysende på en måte...

[Gjest prust]

Helt ærlig;

Jeg ville blitt skeptisk om du ble gravid kort tid etter ansettelse - det betyr nemlig at jeg måtte sette igang en ny prosess med å finne vikar for et år etc, og jeg synes det er litt "råttent" om man kan si det sånn. Men; jeg skjønner at du ikke gjør det for å være slem mot arbeidsgiver - det er bare litt, vet ikke hva jeg skal kalle det, irriterende kanskje? At man har langt ned masse ressurser i en man tror skal bli, og så blir du bare ett år før du blir borte igjen.

Men; ett års fravær er ikke noe stort problem, det er ikke et problem i det hele tatt - problemet er risikoen for fravær i svangerskapet. Det er da det blir kostbart, og det er da det gjerne skjer "over natten". Permisjonen har man jo visst om minst et halvt år i forveien, og det er enkelt å få folk til vikariater som er så lange. Den tiden betaler jo heller ikke arbeidsgiver deg lønn - da refunderes alt fra trygdekontoret.

Jeg ville ikke vært skeptisk til deg som arbeidstaker i det hele tatt ut fra det du beskrev nå.

Likevel er jeg usikker på om jeg ville ansatt deg i dag - pga av småbarn. Dersom du hadde veldig gode kvalifikasjoner, referanser og alt annet klaffet perfekt hadde jeg muligens tatt sjansen, men det er nesten "opplest og vedtatt" at en med små barn har mer fravær enn en uten, eller med større barn.

Hadde jeg hatt en kontorbedrift hadde jeg nok ikke vært skeptisk i det hele tatt, da kan arbeidet forskyves, som oftest.

Problemet er at jeg er avhengig av at noen åpner døren 7.30 - ellers står det åtte andre og ikke kommer seg på jobb. Vikar på den tiden av døgnet er vrient - og man får jo sjelden forvarsel på småbarnssykdommer.

Jeg skjønner at jeg på et vis kaster stein i glasshus, jeg er jo alene med en tre-åring selv. Men forskjellen er at jeg kan jobbe hjemmefra om noe MÅ gjøres, og jeg kan ta igjen jobben min i morgen og i helgen.

Det er forskjell på arbeidsplasser - hadde jeg bestemt der jeg er ansatt hadde jeg ikke hatt noe problem med å ansette deg, men i bhg hadde jeg altså vært skeptisk pga små barn.

Helt ærlig

Forstår du hva jeg mener?

Jeg forstår veldig godt hva du mener :-)

En kollega av meg er nå plutselig blitt sykemeldt i en måned, og det ER vanskelig for bedriften. Vi vet ikke om hun kanskje kommer tilbake før tiden, eller om hun blir langvarig sykemeldt. Skal vi få tak i vikar eller skal vi prøve å ta de mest presserende oppgavene for henne?

Jeg skulle egentlig blitt linnlagt for en underlivsoperasjon i begynnelsen av mai, men har nå utsatt den til august fordi kollegaen min nå er borte i flere uker, og to stykker borte på en gang er mye for en bedrift med 4-5 ansatte. Synes jeg strakk meg langt for å tilrettelegge for arbeidsgiver her :-)

Og jeg er veldig glad for at jeg, som småbarnsmor, har en fleksibel arbeidsplass, der jeg kan komme halv åtte eller åtte hvis mannen min leverer barna eller klokka 9-915 de dagene jeg leverer (det gjør jeg som regel). Og i dag forsov vi oss, og jeg var veldig glad for at ikke en dør skulle åpnes klokka åtte...

Jeg har nok litt mer fravær enn mine eldre kollegaer, men ikke mye. Bruker vel _maks_ 5 av syke-barn dager i året og er sjelden syk selv mer enn en dag eller to i året.

Skjønner deg godt jeg, at du ønsker stabil arbeidskraft. Har selv vært med å ansette, og for en liten sårbar bedrift, er trolig ei dame på 45 med tenåringer mer stabil enn ei dame på 30 med to små barn.... Men det ER en vanskelig sak å diskutere, for alle ønsker jo at kvinner, også i "produksjonsfasen" skal kunne få jobbe!

[Gjest Persille]

Jeg har full forståelse for at man ikke oppgir at man ønsker å få barn. Det går som kjent ikke alltid å planlegge et svangerskap heller, og uansett kan det skje uten at det var hensikten.

Provoserende synes jeg ikke at det er. Om arbeidssøker var gravid ved ansettelse, hun var klar over det, og unngikk å si noe om det, ville jeg nok blitt ergelig når det kom fram, men jeg ville aldri gitt uttrykk for det overfor henne.

Jeg har som sagt vært i en lignende situasjonen selv, og ser at man må ty til (fullt lovlige) hvite løgner om planer om familieforøkelse.

"Jeg har full forståelse for at man ikke oppgir at man ønsker å få barn."

Ja, det har jeg også. Men det er forskjell på å ikke oppgi det - og å lyve om det.

"Det går som kjent ikke alltid å planlegge et svangerskap heller, og uansett kan det skje uten at det var hensikten."

Ja, det er klart, det var sånn det var for meg, og antagelig ganske mange andre. Men som jeg sier - det er forskjell på at ting kan skje, og bevisst gå inn for å lyve.

"Om arbeidssøker var gravid ved ansettelse, hun var klar over det, og unngikk å si noe om det, ville jeg nok blitt ergelig når det kom fram, men jeg ville aldri gitt uttrykk for det overfor henne."

Det hadde ikke jeg gjort heller, det kan man jo ikke. Men som du sier, jeg hadde blitt irritert - det betyr jo at noen bevisst har gått inn for å lure meg. Men du spurte hvorfor jeg blir irritert, hvorfor ville du blitt det?

[mariamamma]

Takk takk

Nå har det blitt en prinsippsak for meg - jeg skal kjempe til jeg er konkurs eller fysisk/psykisk knust.

Jeg nekter å gi meg på dette...

Go girl ;o)!

[Gjest Persille]

Jeg forstår veldig godt hva du mener :-)

En kollega av meg er nå plutselig blitt sykemeldt i en måned, og det ER vanskelig for bedriften. Vi vet ikke om hun kanskje kommer tilbake før tiden, eller om hun blir langvarig sykemeldt. Skal vi få tak i vikar eller skal vi prøve å ta de mest presserende oppgavene for henne?

Jeg skulle egentlig blitt linnlagt for en underlivsoperasjon i begynnelsen av mai, men har nå utsatt den til august fordi kollegaen min nå er borte i flere uker, og to stykker borte på en gang er mye for en bedrift med 4-5 ansatte. Synes jeg strakk meg langt for å tilrettelegge for arbeidsgiver her :-)

Og jeg er veldig glad for at jeg, som småbarnsmor, har en fleksibel arbeidsplass, der jeg kan komme halv åtte eller åtte hvis mannen min leverer barna eller klokka 9-915 de dagene jeg leverer (det gjør jeg som regel). Og i dag forsov vi oss, og jeg var veldig glad for at ikke en dør skulle åpnes klokka åtte...

Jeg har nok litt mer fravær enn mine eldre kollegaer, men ikke mye. Bruker vel _maks_ 5 av syke-barn dager i året og er sjelden syk selv mer enn en dag eller to i året.

Skjønner deg godt jeg, at du ønsker stabil arbeidskraft. Har selv vært med å ansette, og for en liten sårbar bedrift, er trolig ei dame på 45 med tenåringer mer stabil enn ei dame på 30 med to små barn.... Men det ER en vanskelig sak å diskutere, for alle ønsker jo at kvinner, også i "produksjonsfasen" skal kunne få jobbe!

"Synes jeg strakk meg langt for å tilrettelegge for arbeidsgiver her :-)"

Det synes jeg du gjorde også - og jeg håper du får igjen for den utsettelsen i form av noe annet en annen gang! Det er minst like viktig å vise at man setter pris på at folk gjør sånne ting.

"Skjønner deg godt jeg, at du ønsker stabil arbeidskraft. Har selv vært med å ansette, og for en liten sårbar bedrift, er trolig ei dame på 45 med tenåringer mer stabil enn ei dame på 30 med to små barn.... Men det ER en vanskelig sak å diskutere, for alle ønsker jo at kvinner, også i "produksjonsfasen" skal kunne få jobbe! "

Ja, det er det. Jeg ser det fra begge sider fordi jeg er i begge situasjoner - men likevel synes jeg det er drøyt å bevisst lyve for sin egen del, uten tanke på konsekvenser for andre.

Det er som du sier forskjell på et firma med 300 ansatte, god økonomi, og mange ressurser - enn små firmaer med inntil fem ansatte, og stram økonomi. Og nettopp derfor mener jeg at lovene må differansieres litt!

At man må gi de små litt mer å rutte med, det kommer jo tross alt de ansatte til gode in the end.

[Gjest prust]

Jeg hadde ikke kommentert det, og heller ikke gjort noe med det - selvfølgelig.

Men jeg hadde irritert meg over det fordi jeg ved ansettelse _alltid_ poengterer at jeg ønsker at den jeg skal ansette blir værende over tid for å skape stabilitet og trygghet for barna. Jeg forklarer at det ikke er bra med vikarer inn og ut, mye ustabilitet overfor foreldre osv. Det handler også om at vi er veldig få, og det er vanskelig å observere et barn f.eks for å vurdere det pedagogisk, om man ikke har samme person til stede over tid.

Jeg spør om familiesituasjon når jeg har folk på intervju, og det handler også om stabilitet. En med samboer er mer stabil enn en som har nye kjærester hele tiden - men samtidig er det jo en risiko for at vedkommende vil ha barn snart.

Jeg spør om planer for neste år, skole, familieforøkelse, reise, jobb, fritidsinteresser - jeg vil vite mest mulig om den jeg skal ansette, for å forsøke å danne meg et bilde av vedkommende.

Om noen hadde sagt at de skulle prøve å bli gravide i løpet av året - så er jeg sikker på at jeg ikke hadde ansatt dem. Ja, jeg vet det er diskriminerende, men det blir for dyrt om det går galt - og da er det bedre å være føre var.

Om man sier at man ikke skal ha barn på aldri så lenge, og skal jobbe noen år etc - og så blir gravid, så føler jeg meg lurt. Om det er med hensikt eller ikke vil man jo aldri vite - og jeg skjønner jo hvorfor man evnt. lyver om det (hadde kanskje gjort det selv?) - men for meg blir det et tillitsbrudd jeg ikke er helt komfortabel med.

Jeg ville foretrukket at man svarte at man ikke hadde planer, men skjer det så skjer det - og det er jo en mulighet siden man er i fast forhold, og da er det sånn det blir. Det er ærlig - og jeg ville satt pris på en viss forståelse for det "produktet" jeg ønsker å selge foreldrene.

Jeg var veldig glad for at jeg IKKE ble spurt om vi snart skulle ha flere barn da jeg i 2000 (etter den første permisjonen) var på intervju for ny jobb :-) Vi hadde da bestemt oss for å få et barn til i løpet av et år eller to, men hadde ikke begynt å lage det...

Hadde jeg fått spørsmålet, vet jeg ikke hvordanjeg hadde reagert, for jeg er helt eledig til å lyve! Hadde kanskje svart at vi ville gjerne ha flere barn, men vet ikke helt når det blir....

Alle våre tre er nøye planlagt, og jeg har blitt gravid i løpet av et par måneder hver gang.

Det er et dilemma med en nyansatt som raskt forsvinner - men jeg er enig med det du skrev til meg et eller annet sted her, at en planlagt langvarig permisjon er enklere enn plutselige sykemeldinger i f.eks. et svangerskap. Men det irriterer meg at folk nesten automatsik regner med at en blir sykemeldt når en er gravid!

Jeg holdt på å dette av stolen da klokkegaen min i et intervju spurte en kandidat om hun skulle ha flere barn innen kort tid. Ble så sint! Jeg synes det er utrolig frekt å spørre om! Jeg tente og sa at det trengte hun ikke svare på. Det kom imidlertid frem at hun allerede var gravid. Det ble argumentert kraftig for at den andres erfaringer og kompetasne var betydelig høyere enn den gravides....

[Gjest Persille]

Jeg var veldig glad for at jeg IKKE ble spurt om vi snart skulle ha flere barn da jeg i 2000 (etter den første permisjonen) var på intervju for ny jobb :-) Vi hadde da bestemt oss for å få et barn til i løpet av et år eller to, men hadde ikke begynt å lage det...

Hadde jeg fått spørsmålet, vet jeg ikke hvordanjeg hadde reagert, for jeg er helt eledig til å lyve! Hadde kanskje svart at vi ville gjerne ha flere barn, men vet ikke helt når det blir....

Alle våre tre er nøye planlagt, og jeg har blitt gravid i løpet av et par måneder hver gang.

Det er et dilemma med en nyansatt som raskt forsvinner - men jeg er enig med det du skrev til meg et eller annet sted her, at en planlagt langvarig permisjon er enklere enn plutselige sykemeldinger i f.eks. et svangerskap. Men det irriterer meg at folk nesten automatsik regner med at en blir sykemeldt når en er gravid!

Jeg holdt på å dette av stolen da klokkegaen min i et intervju spurte en kandidat om hun skulle ha flere barn innen kort tid. Ble så sint! Jeg synes det er utrolig frekt å spørre om! Jeg tente og sa at det trengte hun ikke svare på. Det kom imidlertid frem at hun allerede var gravid. Det ble argumentert kraftig for at den andres erfaringer og kompetasne var betydelig høyere enn den gravides....

"Hadde kanskje svart at vi ville gjerne ha flere barn, men vet ikke helt når det blir.... "

Og det er jo et helt ærlig svar jeg ikke hadde reagert på i det hele tatt.

Men, om du da etter en mnd kommer og sier at du er gravid, så mistenker jeg at jeg har blitt løyet for - og det er ikke noen god start.

Vel, det er jo logisk at det er en større sjanse for at du får fysiske problemer når du er gravid enn når du ikke er det, er det ikke? Når man ikke er gravid kan man få en hel masse sykdommer, men når man er gravid så kommer jo bekkeløsning, kvalme, trøtthet, ryggproblemer og alt sånt i tillegg.

Sier på ingen måte at alle får det! Jeg hadde f.eks ikke vondt et sted, men spydde som en gris i mange mndr. Hadde aktiv sykemelding, og det fungerte supert for meg.

I bhg kunne jeg ikke hatt en med aktiv sykemelding, nettopp fordi noen MÅ være der, og jeg kan ikke drive i uvitenhet om det kommer noen eller ikke på jobb i morgen...

Dermed er det bedre for meg om de blir sykemeldte helt til fødselen, men det er jo ikke noe særlig for hun som blir tvunget til å være hjemme når man så gjerne vil gjøre noe!

Det er ikke så lett å få kabalene til å gå opp slik at alle blir fornøyd, og da må man forsøke å ta de forhåndsregelene man kan for at flest mulig skal bli fornøyd.

Den gravide som ikke blir ansatt er kanskje ikke fornøyd, men foreldrene og de andre ansatte, og foreldrenes arbeidsgivere som får foreldrene på jobb er fornøyde...

[Babette]

Tusen takk!

Jeg sier det samme. Veldig bra skrevet. Og nå begynner jeg å kjenne igjen "hun andre."

[Gjest Persille]

Jeg sier det samme. Veldig bra skrevet. Og nå begynner jeg å kjenne igjen "hun andre."

Hallo - vi kjenner da igjen deg også.

Og du trenger ikke bekrefte deg selv, de aller fleste her vet hvilke nick du bruker mest