Ansetter ikke folk fordi .....

[Gjest Persille]

Jeg sier det samme. Veldig bra skrevet. Og nå begynner jeg å kjenne igjen "hun andre."

Kom på en ting til, om det er meg du sikter til som "hun andre" - så har jeg aldri gjemt meg under andre nick enn Persille, så det skal ikke så mye til for å kjenne meg igjen

[Gjest M.Angelica]

Jeg påpekte bare fakta;), men det spørs om jeg hadde vært begeistret for å ansette henne hvis jeg hadde vært arbeidsgiver;)

"men det spørs om jeg hadde vært begeistret for å ansette henne hvis jeg hadde vært arbeidsgiver;)"

Hvorfor ikke?

Jeg hadde lett ansatt en sånn person. Er få på hennes alder som har fått utrettet alt hun har klart å oppnådd.

[Gjest KariKruskakli]

Slapp av litt, og så leser du det jeg skrev til mij...

Det er fint om du kan prøve å tenke at man skal tilfredsstille flere behov enn sine egne her. Jeg har foreldre som ønsker åpen barnehage, jeg har krav jeg må forholde meg til om åpningstider, jeg har barn som trenger et sted å være, jeg har økonomi som skal holde til å dekke alt - og jeg har ansatte som har krav, ønsker, meninger og ytringer som også skal tas hensyn til og følges opp.

Om du hadde kommet til meg og sagt du var gravid en mnd etter at du ble ansatt, javel - fint for deg. For meg betyr det at jeg må finne en som kan erstatte deg, at jeg kanskje må bruke masse penger på vikarer det neste halvåret, at foreldrene kanskje blir misfornøyde fordi personalet er ustabilt, at bhg får dårligere økonomi, at barna kanskje blir mindre trygge, at vi ikke får tilfredsstilt den ped.normen fordi vi ikke har ansatte til å følge opp over tid - i det hele tatt.

Det handler om mer enn enkeltpersoner...

Poenget er at gravide og småbarnsmødre skal kunne delta i samfunnet på lik linje med alle andre.

Og da spiller det mindre rolle hvor "brysomt" du synes det måtte være.

[Gjest KariKruskakli]

Ser du ikke at det er provoserende at du med viten og vilje går inn for å lure arbeidsgiveren din?

At du kanskje setter en annen persons økonomi og opparbeidede firma på spill for din egen del?

Synes du det er rett at jeg skal tape alt jeg har jobbet for bare fordi du mener du har krav på å gjøre som det passer deg?

Niks, der har jeg ingen skrupler.

Jeg skulle i grunnen ha likt å visst hvilken barnehage du driver.

Jeg vet nemlig at du ikke har lov til å spørre en kvinne om hun planlegger å få barn.

Det er diskriminering av verste sort.

At du blir provosert er helt uten betydning. Unge kvinner trenger også jobb og inntekt. I tilegg skal de kunne planlegge og stifte familie når det passer dem selv, og ikke når det passer deg.

Hvis ei jente på intervju svarer:- Ja , jeg planlegger barn det neste året, kan det godt være at hun ikke kommer til å få noe barn allikevel. Og ikke året etter der og ikke året etter der igjen heller. Kanskje hun aldri kommer til å få barn.

Hvorfor skal kvinner sette hele sin karriere på vent pga. noe som kanskje aldri kommer til å skje?

Hvorfor skal en kvinne gjøre seg avhengig av mannens inntekt eller trygd, bare fordi du synes de er brysomme?

Hvorfor skal kvinner stenges ute fra yrkeslivet?

Hva er viktigst?

At du må ut med noen ekstra penger og ekstra arbeid, eller at kvinner får delta i samfunnet på lik linje med alle andre?

Hvis dette vil ruinere hele din økonomi, så er ikke firmaet ditt liv laga.

Du har ikke lov å spørre og jeg synes du er "modig" som gjør det.

Jeg skjønner ikke at du tør.

Det skulle ha vært meg som hadde kommet til intervju hos deg og fått et slikt spørsmål.

Jeg skulle ha sørget for å satt en effektiv stopper for det.

Og en annen ting jeg synes du skal tenke over er at mødre er god arbeidskraft.

Jeg tror ikke det finnes bedre skole enn å være småbarnsmor.

Småbarnsmødre lærer seg å administrere og bli strukturerte.

En god ting å ha med seg i arbeidslivet.

[amerikafareren]

Nå er de fleste av mine innlegg ikke skrevet i arbeidstiden - og når jeg er her inne, så er det i pausene mine.

Min jobb fordrer mye kundekontakt, og endel papirarbeid. Når jeg er med kunder er jeg ikke på nett i det hele tatt, når jeg driver med papirarbeid (les data) så er jeg her innimellom.

Jeg har ganske stor arbeidskapasitet, jeg gjør det ganske godt i jobben min, og har fått tildelt mye ansvar, hvilket jeg setter veldig stor pris på.

Men; alternativet for at jeg skulle komme tilbake i jobb, var at jeg fikk barnehageplass. Det er ikke gjort i en vips i Oslo, og jeg måtte ta noen grep. Det har jeg nå gjort.

Jeg jobber fulltid hele dagen, og bruker lite/ingen tid på bhg da. Må jeg gjøre noe som har med bhg å gjøre, så blir det i lunsjen.

Heldigvis har jeg en super førskolelærer som avlaster meg med alt det praktiske i bhg - dermed gjenstår "bare" det økonomisk adminisitrative til meg, det går helt fint å gjøre på kveldstid og i helgene.

I tillegg har jeg anledning til å jobbe hjemmefra, så om jeg ikke rekker å bli ferdig med noe her, kan jeg gjøre det hjemme om kvelden.

Det er ikke noe vanskelig å få det til - det er bare å organisere tiden litt

Arbeidsgiveren min vet om bhg - og vi har en avtale om at det ikke skal gå utover jobben min. Gjør det det, så må jeg velge.

Dette var bare en digresjon. Jeg har selv en stor arbeidskapasietet til vanlig og har hatt to jobber i tillegg til å være politisk aktiv og studert deltid.

Jeg er nok eldre enn deg og jeg har vært en del syk. Det rammer meg fremdeles litt denne diskusjonen om misbruk. Det norske samfunnet er kjapt til å diagnostisere og det er feil at mye jobbing gjør en syk. Dårlige arbeidsforhold kan gjøre en syk, men ikke antall timer du bruker på jobb.

En venninne som har vært bekymret for min jobbing er nå uføretrygdet. Hun er på en måte "hyperaktiv" (jeg synes det er dumt å bruke det ordet). Hun var først 50% uføretrygdet og i 50% jobb. Da hadde hun perioder hvor hun ikke kunne jobbe i det hele tatt og brukte dem til å male kjøkkeninnredning, baderomsinnredning og huset utvendig, i tillegg til en del andre ting. Det er ikke rart at hun er 100% uføretrygdet i dag.

[amerikafareren]

Det spiller vel ingen rolle om det er en bi-jobb eller ikke?

Og dette handler ikke spesifikt om _meg_, det handler om at det er vanskelig å få et lite firma til å overleve dersom man har ansatte, pga av at regelverket er som det er.

Om jeg hadde jobbet der selv, så skulle jeg jo hatt lønn, da ville jeg lønnet meg selv i stedet for en assistent - og sittet med samme resultat som i dag rent økonomisk.

Du overbeviser ikke meg om at det er så vanskelig å drive bedrifter i Norge. Det finnes mange små og store bedrifter som går bra. Det har vært gode tider lenge i Norge, og Norge er kåret til verdens beste land å leve i.

Selvfølgelig er det noe annet som biskjeftigelse ved siden av full jobb. Det handler ikke bare om at du tar ut lønn som en assistent.

[Gjest KariKruskakli]

Kom på en ting til, om det er meg du sikter til som "hun andre" - så har jeg aldri gjemt meg under andre nick enn Persille, så det skal ikke så mye til for å kjenne meg igjen

Jeg er ganske sikker på at Babette sikter til meg og mitt gamle nick.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg sier det samme. Veldig bra skrevet. Og nå begynner jeg å kjenne igjen "hun andre."

Tusen takk!

[Gjest mij]

Jeg stiller dem ikke til veggs og spør om de skal få barn...

Jeg spør om løst og fast, og har en dialog med dem om hva de har tenkt å gjøre i årene fremover. Man trenger ikke lyve, men man merker om noen unngår spesielle tema som pesten - og da blir det for innlysende på en måte...

Du skrev jo at du spør om familieforøkelse.

[Gjest mij]

"Jeg har full forståelse for at man ikke oppgir at man ønsker å få barn."

Ja, det har jeg også. Men det er forskjell på å ikke oppgi det - og å lyve om det.

"Det går som kjent ikke alltid å planlegge et svangerskap heller, og uansett kan det skje uten at det var hensikten."

Ja, det er klart, det var sånn det var for meg, og antagelig ganske mange andre. Men som jeg sier - det er forskjell på at ting kan skje, og bevisst gå inn for å lyve.

"Om arbeidssøker var gravid ved ansettelse, hun var klar over det, og unngikk å si noe om det, ville jeg nok blitt ergelig når det kom fram, men jeg ville aldri gitt uttrykk for det overfor henne."

Det hadde ikke jeg gjort heller, det kan man jo ikke. Men som du sier, jeg hadde blitt irritert - det betyr jo at noen bevisst har gått inn for å lure meg. Men du spurte hvorfor jeg blir irritert, hvorfor ville du blitt det?

Forskjellen ligger i det du sier om at "det betyr jo at noen bevisst har gått inn for å lure meg."

Hvorfor så paranoid? Du skriver jo også i samme innlegg at " Men som jeg sier - det er forskjell på at ting kan skje, og bevisst gå inn for å lyve."

Hvordan kan du vite om noen er ute etter å lure deg, om noen? Ingen er da ute etter å lure _deg_ som sådan, men hva skal en gravid/kommende gravid jente gjøre da, under de kyniske forhold som faktisk råder, særlig i det private næringsliv?

Hvordan skal du da finne ut om dette er gjort med hensikt? Skal du mistenke alle, eller spør du? Begge deler skurrer i mine ører. Om hun selv sier det rett ut - at hun spekulerte i fast lønn pga svangerskap, så er det én ting, men likevel - jeg ser at mange kan tvinges til å lyve i en sånn situasjon.

Selv ville jeg aldri i verden gått uten fast jobb fra jeg var 26 fordi jeg kanskje hadde tenkt å få barn en eller annen gang i livet. At det skjedde omtrent samtidig som jeg underskrev en kontrakt var ganske tilfeldig, men en kjempeflott tilfeldighet for meg. Selvsagt.

Arbeidsgiver var derimot skikkelig jævlige, noe jeg har antydet tidligere i denne tråden, de overholdt ikke de strenge bestemmelsene overfor gravide som fantes der, jeg ble utsatt for noe alvorlig, og ingen ville ta ansvar for det. De ville knapt innrømme at noe var skjedd. Jeg angrer den dag i dag på at jeg ikke tok saken videre til rette offentlige instans, men valgte heller å si opp når jeg hadde ttjent opp det jeg trengte til permisjonspenger. Et slikt sted vil ikke jeg være i nærheten av.

En avsporing der, men likevel.

[Gjest prust]

Niks, der har jeg ingen skrupler.

Jeg skulle i grunnen ha likt å visst hvilken barnehage du driver.

Jeg vet nemlig at du ikke har lov til å spørre en kvinne om hun planlegger å få barn.

Det er diskriminering av verste sort.

At du blir provosert er helt uten betydning. Unge kvinner trenger også jobb og inntekt. I tilegg skal de kunne planlegge og stifte familie når det passer dem selv, og ikke når det passer deg.

Hvis ei jente på intervju svarer:- Ja , jeg planlegger barn det neste året, kan det godt være at hun ikke kommer til å få noe barn allikevel. Og ikke året etter der og ikke året etter der igjen heller. Kanskje hun aldri kommer til å få barn.

Hvorfor skal kvinner sette hele sin karriere på vent pga. noe som kanskje aldri kommer til å skje?

Hvorfor skal en kvinne gjøre seg avhengig av mannens inntekt eller trygd, bare fordi du synes de er brysomme?

Hvorfor skal kvinner stenges ute fra yrkeslivet?

Hva er viktigst?

At du må ut med noen ekstra penger og ekstra arbeid, eller at kvinner får delta i samfunnet på lik linje med alle andre?

Hvis dette vil ruinere hele din økonomi, så er ikke firmaet ditt liv laga.

Du har ikke lov å spørre og jeg synes du er "modig" som gjør det.

Jeg skjønner ikke at du tør.

Det skulle ha vært meg som hadde kommet til intervju hos deg og fått et slikt spørsmål.

Jeg skulle ha sørget for å satt en effektiv stopper for det.

Og en annen ting jeg synes du skal tenke over er at mødre er god arbeidskraft.

Jeg tror ikke det finnes bedre skole enn å være småbarnsmor.

Småbarnsmødre lærer seg å administrere og bli strukturerte.

En god ting å ha med seg i arbeidslivet.

Du har noen gode poeng her, Kruskakli!

[Babette]

Kom på en ting til, om det er meg du sikter til som "hun andre" - så har jeg aldri gjemt meg under andre nick enn Persille, så det skal ikke så mye til for å kjenne meg igjen

Nei, jeg siktet til Kari før hun begynte med kruska. Og jeg tror nok hun skjønte hva jeg mente.

[Babette]

Hallo - vi kjenner da igjen deg også.

Og du trenger ikke bekrefte deg selv, de aller fleste her vet hvilke nick du bruker mest

????

[Babette]

Hallo - vi kjenner da igjen deg også.

Og du trenger ikke bekrefte deg selv, de aller fleste her vet hvilke nick du bruker mest

Var dette til meg? Hvilke nick jeg bruker mest?

Jeg er aldri annet enn Babette. Bank i bordet.

[Gjest KariKruskakli]

Hihi, de jeg kjenner har full oversikt.

Og jeg har ikke oversikt i det hele tatt. Vi har fått utvidet rett til sykedager på sønnen vår, etter at han fikk diagnosen.Altså dobbelt opp. Men det har ikke vært nødvendig. Etter at han fikk diagnosen er han aldri syk.

Vi brukte ingen sykedager på han i fjor og ikke så langt i år heller.

Det blir kun "fri" i forbindelse med kontroll.

[mumitrollet]

Jeg hadde ikke kommentert det, og heller ikke gjort noe med det - selvfølgelig.

Men jeg hadde irritert meg over det fordi jeg ved ansettelse _alltid_ poengterer at jeg ønsker at den jeg skal ansette blir værende over tid for å skape stabilitet og trygghet for barna. Jeg forklarer at det ikke er bra med vikarer inn og ut, mye ustabilitet overfor foreldre osv. Det handler også om at vi er veldig få, og det er vanskelig å observere et barn f.eks for å vurdere det pedagogisk, om man ikke har samme person til stede over tid.

Jeg spør om familiesituasjon når jeg har folk på intervju, og det handler også om stabilitet. En med samboer er mer stabil enn en som har nye kjærester hele tiden - men samtidig er det jo en risiko for at vedkommende vil ha barn snart.

Jeg spør om planer for neste år, skole, familieforøkelse, reise, jobb, fritidsinteresser - jeg vil vite mest mulig om den jeg skal ansette, for å forsøke å danne meg et bilde av vedkommende.

Om noen hadde sagt at de skulle prøve å bli gravide i løpet av året - så er jeg sikker på at jeg ikke hadde ansatt dem. Ja, jeg vet det er diskriminerende, men det blir for dyrt om det går galt - og da er det bedre å være føre var.

Om man sier at man ikke skal ha barn på aldri så lenge, og skal jobbe noen år etc - og så blir gravid, så føler jeg meg lurt. Om det er med hensikt eller ikke vil man jo aldri vite - og jeg skjønner jo hvorfor man evnt. lyver om det (hadde kanskje gjort det selv?) - men for meg blir det et tillitsbrudd jeg ikke er helt komfortabel med.

Jeg ville foretrukket at man svarte at man ikke hadde planer, men skjer det så skjer det - og det er jo en mulighet siden man er i fast forhold, og da er det sånn det blir. Det er ærlig - og jeg ville satt pris på en viss forståelse for det "produktet" jeg ønsker å selge foreldrene.

Jeg synes det er fullstendig uakseptablet å stille slike spørsmål på et intervju. Pass deg så ingen pusser likestillingsombudet på deg!

Ville du stilt en mann de samme spørsmålene?

Slike arbeidsgivere som du er årsakent il at vi må ha så strng lovgivning omkring ansettelser og stillingsvern i dette landet.

[Gjest Persille]

Du overbeviser ikke meg om at det er så vanskelig å drive bedrifter i Norge. Det finnes mange små og store bedrifter som går bra. Det har vært gode tider lenge i Norge, og Norge er kåret til verdens beste land å leve i.

Selvfølgelig er det noe annet som biskjeftigelse ved siden av full jobb. Det handler ikke bare om at du tar ut lønn som en assistent.

Jeg har ikke noe behov for å overbevise deg i det hele tatt

Men om du samler ti eiere av bedrifter med under fem ansatte i samme rom (som har drevet en stund) så tror jeg ganske sikkert at over halvparten vil si at overlevelsesvilkårene er ganske tøffe...

[Gjest Persille]

Poenget er at gravide og småbarnsmødre skal kunne delta i samfunnet på lik linje med alle andre.

Og da spiller det mindre rolle hvor "brysomt" du synes det måtte være.

Nei, det gjør det faktisk ikke!

De kan fint søke seg jobber i større bedrifter som har kapasitet til å håndtere det de medfører seg av evnt. (!)negative konsekvenser.

[Babette]

Jeg hadde ikke kommentert det, og heller ikke gjort noe med det - selvfølgelig.

Men jeg hadde irritert meg over det fordi jeg ved ansettelse _alltid_ poengterer at jeg ønsker at den jeg skal ansette blir værende over tid for å skape stabilitet og trygghet for barna. Jeg forklarer at det ikke er bra med vikarer inn og ut, mye ustabilitet overfor foreldre osv. Det handler også om at vi er veldig få, og det er vanskelig å observere et barn f.eks for å vurdere det pedagogisk, om man ikke har samme person til stede over tid.

Jeg spør om familiesituasjon når jeg har folk på intervju, og det handler også om stabilitet. En med samboer er mer stabil enn en som har nye kjærester hele tiden - men samtidig er det jo en risiko for at vedkommende vil ha barn snart.

Jeg spør om planer for neste år, skole, familieforøkelse, reise, jobb, fritidsinteresser - jeg vil vite mest mulig om den jeg skal ansette, for å forsøke å danne meg et bilde av vedkommende.

Om noen hadde sagt at de skulle prøve å bli gravide i løpet av året - så er jeg sikker på at jeg ikke hadde ansatt dem. Ja, jeg vet det er diskriminerende, men det blir for dyrt om det går galt - og da er det bedre å være føre var.

Om man sier at man ikke skal ha barn på aldri så lenge, og skal jobbe noen år etc - og så blir gravid, så føler jeg meg lurt. Om det er med hensikt eller ikke vil man jo aldri vite - og jeg skjønner jo hvorfor man evnt. lyver om det (hadde kanskje gjort det selv?) - men for meg blir det et tillitsbrudd jeg ikke er helt komfortabel med.

Jeg ville foretrukket at man svarte at man ikke hadde planer, men skjer det så skjer det - og det er jo en mulighet siden man er i fast forhold, og da er det sånn det blir. Det er ærlig - og jeg ville satt pris på en viss forståelse for det "produktet" jeg ønsker å selge foreldrene.

Jeg synes også det er uhørt å stille et slikt spørsmål.

Og jeg har vært med på en del jobbintervjuer, både som arbeidssøker og arbeidsgiver. Men aldri har noen spurt om planer om familieforøkelse. Aldri.

[Gjest Persille]

Jeg synes det er fullstendig uakseptablet å stille slike spørsmål på et intervju. Pass deg så ingen pusser likestillingsombudet på deg!

Ville du stilt en mann de samme spørsmålene?

Slike arbeidsgivere som du er årsakent il at vi må ha så strng lovgivning omkring ansettelser og stillingsvern i dette landet.

"Ville du stilt en mann de samme spørsmålene?"

Ja, jeg stiller de samme spørsmålene til alle jeg intervjuer - uavhengig av kjønn.

"Slike arbeidsgivere som du er årsakent il at vi må ha så strng lovgivning omkring ansettelser og stillingsvern i dette landet. "

Neida, det er det ikke. Det er ikke noe problem å påpeke at man må skille mellom store og små firmaer - firmaer med færre enn fem ansatte, og lav omsetning har langt vanskeligere overlevelseskår enn store og dominerende aktører. I bhg-bransjen også.