Ansetter ikke folk fordi .....

[Gjest Persille]

Jeg synes også det er uhørt å stille et slikt spørsmål.

Og jeg har vært med på en del jobbintervjuer, både som arbeidssøker og arbeidsgiver. Men aldri har noen spurt om planer om familieforøkelse. Aldri.

Man sier ikke "planlegger du familieforøkelse" - man spør om man ønsker seg familie, hva slags holdninger man har til barn, om man tror at få eller mange regler i oppdragelse er viktig, etc...

I en bhg. er det faktisk viktig å vite hva slags holdning til at folk vil ha barn - om de fnyser og sier de _aldri_ vil ha barn selv, så er de nok ikke rette person for jobben....

[Gjest Persille]

Du skrev jo at du spør om familieforøkelse.

Ja, men jeg sier ikke "planlegger du familieforøkelse" - jeg spør blant annet om hvilken holdning de har til barn, om de vil ha barn selv, etc.

Husk at de hos meg skal jobbe med små barn, og om de viser på intervju at de ikke egentlig liker barn, og aldri i verden vil ha barn selv - så er de ikke rette person for jobben. Så jeg er ganske sikker på at jeg klarer å forsvare hvorfor jeg stiller spørsmål om de vil ha barn selv.

[Gjest Persille]

Niks, der har jeg ingen skrupler.

Jeg skulle i grunnen ha likt å visst hvilken barnehage du driver.

Jeg vet nemlig at du ikke har lov til å spørre en kvinne om hun planlegger å få barn.

Det er diskriminering av verste sort.

At du blir provosert er helt uten betydning. Unge kvinner trenger også jobb og inntekt. I tilegg skal de kunne planlegge og stifte familie når det passer dem selv, og ikke når det passer deg.

Hvis ei jente på intervju svarer:- Ja , jeg planlegger barn det neste året, kan det godt være at hun ikke kommer til å få noe barn allikevel. Og ikke året etter der og ikke året etter der igjen heller. Kanskje hun aldri kommer til å få barn.

Hvorfor skal kvinner sette hele sin karriere på vent pga. noe som kanskje aldri kommer til å skje?

Hvorfor skal en kvinne gjøre seg avhengig av mannens inntekt eller trygd, bare fordi du synes de er brysomme?

Hvorfor skal kvinner stenges ute fra yrkeslivet?

Hva er viktigst?

At du må ut med noen ekstra penger og ekstra arbeid, eller at kvinner får delta i samfunnet på lik linje med alle andre?

Hvis dette vil ruinere hele din økonomi, så er ikke firmaet ditt liv laga.

Du har ikke lov å spørre og jeg synes du er "modig" som gjør det.

Jeg skjønner ikke at du tør.

Det skulle ha vært meg som hadde kommet til intervju hos deg og fått et slikt spørsmål.

Jeg skulle ha sørget for å satt en effektiv stopper for det.

Og en annen ting jeg synes du skal tenke over er at mødre er god arbeidskraft.

Jeg tror ikke det finnes bedre skole enn å være småbarnsmor.

Småbarnsmødre lærer seg å administrere og bli strukturerte.

En god ting å ha med seg i arbeidslivet.

Herregud...

Kan du ikke prøve å skille mellom store og små her?? Følger du ikke med på hva jeg skriver? Jeg har _aldri_ sagt at mødre ikke har noe i arbeidslivet å gjøre, at de skal gjøre seg avhengige av menn, eller at de er dårlig arbeidskraft?

Jeg sier at _jeg_ som BITTELITE firma ikke har kapasitet til å ta den risikoen! Jeg sier også at større firmaer, med flere ansatte og god økonomi uten tvil vil trekke masse positivt av disse jentene - men de har også anledning til å ta risikoen ved å gjøre det!

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen - DU MÅ SKILLE MELLOM SMÅ OG STORE BEDRIFTER!

Og, jeg intervjuer folk som skal jobbe med små barn - så at jeg spør hvilken holdning til har til barn, om de ønsker seg barn selv, hva de mener om oppdragelse osv er faktisk ganske naturlig. Og jeg stiller de samme spørsmålene til ALLE, uansett kjønn.

En gutt jeg hadde inne som fikk spørsmålet svarte at han aldri ville ha barn, han synes det var moro å leke med dem - men orket ikke ansvaret det medførte. Han fikk ikke jobb...

En jente jeg hadde inne for lenge siden fortalte at hun ville ha mange barn, og håpet hun kunne få det, men at hun ville vente til hun hadde et bedre økonomisk grunnlag, og til hun hadde mer erfaring å tilføre dem enn hun hadde nå (hun var ganske ung) - et reflektert og ærlig svar som viser at hun tenker på barna, og ikke bare seg selv.

[Babette]

Man sier ikke "planlegger du familieforøkelse" - man spør om man ønsker seg familie, hva slags holdninger man har til barn, om man tror at få eller mange regler i oppdragelse er viktig, etc...

I en bhg. er det faktisk viktig å vite hva slags holdning til at folk vil ha barn - om de fnyser og sier de _aldri_ vil ha barn selv, så er de nok ikke rette person for jobben....

Hvorvidt de selv har planer om barn, kan få eller ikke kan få barn har ingenting med deres kvalifikasjoner og engasjement å gjøre.

Skal folk sitte og forklare i et jobbintervju hvorfor de eventuelt ikke planlegger å få barn? Det er helt uhørt.

At du vektlegger visse personlige egenskaper og skikkethet for jobben, slik alle arbeidsgivere gjør, er klart. Men det er en annen sak.

[Babette]

Ja, men jeg sier ikke "planlegger du familieforøkelse" - jeg spør blant annet om hvilken holdning de har til barn, om de vil ha barn selv, etc.

Husk at de hos meg skal jobbe med små barn, og om de viser på intervju at de ikke egentlig liker barn, og aldri i verden vil ha barn selv - så er de ikke rette person for jobben. Så jeg er ganske sikker på at jeg klarer å forsvare hvorfor jeg stiller spørsmål om de vil ha barn selv.

Så hvis man ikke har planer om å få barn selv, liker man ikke barn? Det var vel en litt for rask slutning?

[Gjest Persille]

Forskjellen ligger i det du sier om at "det betyr jo at noen bevisst har gått inn for å lure meg."

Hvorfor så paranoid? Du skriver jo også i samme innlegg at " Men som jeg sier - det er forskjell på at ting kan skje, og bevisst gå inn for å lyve."

Hvordan kan du vite om noen er ute etter å lure deg, om noen? Ingen er da ute etter å lure _deg_ som sådan, men hva skal en gravid/kommende gravid jente gjøre da, under de kyniske forhold som faktisk råder, særlig i det private næringsliv?

Hvordan skal du da finne ut om dette er gjort med hensikt? Skal du mistenke alle, eller spør du? Begge deler skurrer i mine ører. Om hun selv sier det rett ut - at hun spekulerte i fast lønn pga svangerskap, så er det én ting, men likevel - jeg ser at mange kan tvinges til å lyve i en sånn situasjon.

Selv ville jeg aldri i verden gått uten fast jobb fra jeg var 26 fordi jeg kanskje hadde tenkt å få barn en eller annen gang i livet. At det skjedde omtrent samtidig som jeg underskrev en kontrakt var ganske tilfeldig, men en kjempeflott tilfeldighet for meg. Selvsagt.

Arbeidsgiver var derimot skikkelig jævlige, noe jeg har antydet tidligere i denne tråden, de overholdt ikke de strenge bestemmelsene overfor gravide som fantes der, jeg ble utsatt for noe alvorlig, og ingen ville ta ansvar for det. De ville knapt innrømme at noe var skjedd. Jeg angrer den dag i dag på at jeg ikke tok saken videre til rette offentlige instans, men valgte heller å si opp når jeg hadde ttjent opp det jeg trengte til permisjonspenger. Et slikt sted vil ikke jeg være i nærheten av.

En avsporing der, men likevel.

" men hva skal en gravid/kommende gravid jente gjøre da, under de kyniske forhold som faktisk råder, særlig i det private næringsliv?"

Søke jobb i et større firma enn mitt.

Jeg sier ikke at du tar feil, du har helt rett i alt du skriver, og jeg er stort sett enig med deg. Men; jeg prøver å forklare at man må skille mellom de store og små aktørene her. Små firmaer (og kansje spesielt bhg?) har ikke kapasitet til den risikoen dette medfører. Ikke bare økonomisk, men også rent praktisk.

I et større firma, med god økonomi, mange ansatte, flere ressurser - så er jeg langt mer tilbøyelig til å akseptere at man velger å lyve. Det utgjør ingen risiko for dem. De trenger kanskje ikke vikar, andre kan avlaste, de har god økonomi - men for meg, så innebærer det en risiko for konkurs etter bare 16 dager, og det er for meg en alt for stor sjanse å ta.

Jeg er ikke ute etter å kritisere verken deg eller noen andre her, heller ikke å være en ond arbeidsgiver. Men det er nå en gang sånn at de kravene som stilles til arbeidsgivere i dag er så høye, at de som er små med lav omsetning blir tvunget til å omgå lover for å ikke bukke under.

[Gjest Persille]

Hvorvidt de selv har planer om barn, kan få eller ikke kan få barn har ingenting med deres kvalifikasjoner og engasjement å gjøre.

Skal folk sitte og forklare i et jobbintervju hvorfor de eventuelt ikke planlegger å få barn? Det er helt uhørt.

At du vektlegger visse personlige egenskaper og skikkethet for jobben, slik alle arbeidsgivere gjør, er klart. Men det er en annen sak.

Når man spør hvilken holdning de har til barn, og om de har lyst på barn selv - så avslører det mye om hvordan de forholder seg til barn ellers....

[Gjest Persille]

Så hvis man ikke har planer om å få barn selv, liker man ikke barn? Det var vel en litt for rask slutning?

Nei, det var ikke det jeg skrev. Det handler om hva man sier når man sier det.

Om man ikke vil ha barn fordi det er alt for slitsomt, eller man ikke ønsker ansvaret, eller ikke orker maset - så er de nok ikke den rette til å jobbe hos meg.

Om man ikke vil ha barn fordi man føler at man da blir for bundet til ett sted, at man vil reise, at man ikke har lyst til å være gravid - så er det en helt annen sak...

[Babette]

Nei, det var ikke det jeg skrev. Det handler om hva man sier når man sier det.

Om man ikke vil ha barn fordi det er alt for slitsomt, eller man ikke ønsker ansvaret, eller ikke orker maset - så er de nok ikke den rette til å jobbe hos meg.

Om man ikke vil ha barn fordi man føler at man da blir for bundet til ett sted, at man vil reise, at man ikke har lyst til å være gravid - så er det en helt annen sak...

Det går an å få fram søkernes holdninger til barn uten å bevege seg inn i deres privatliv.

Men jeg trodde du ville ha folk som ikke har planer om barn de nærmeste årene, fordi du vil ha stabil arbeidskraft?

Det riktige svaret er altså:

Ja, jeg vil fryktelig gjerne ha egne barn, men akkurat nå er jobben hos deg viktigere enn alt annet, og jeg gir gjerne avkall på barn i 5 år framover så du slipper å skaffe vikar.

[mumitrollet]

"Ville du stilt en mann de samme spørsmålene?"

Ja, jeg stiller de samme spørsmålene til alle jeg intervjuer - uavhengig av kjønn.

"Slike arbeidsgivere som du er årsakent il at vi må ha så strng lovgivning omkring ansettelser og stillingsvern i dette landet. "

Neida, det er det ikke. Det er ikke noe problem å påpeke at man må skille mellom store og små firmaer - firmaer med færre enn fem ansatte, og lav omsetning har langt vanskeligere overlevelseskår enn store og dominerende aktører. I bhg-bransjen også.

"Slike arbeidsgivere som du er årsakent il at vi må ha så strng lovgivning omkring ansettelser og stillingsvern i dette landet. "

Du får mene hva du vil, jeg står for det jeg sa. Du evner ikke å se samfunnet i sin helhet, det er bare meg, meg og atter meg.

Det med søksmålet begynner å stå klarere for meg nå.

[Gjest KariKruskakli]

Herregud...

Kan du ikke prøve å skille mellom store og små her?? Følger du ikke med på hva jeg skriver? Jeg har _aldri_ sagt at mødre ikke har noe i arbeidslivet å gjøre, at de skal gjøre seg avhengige av menn, eller at de er dårlig arbeidskraft?

Jeg sier at _jeg_ som BITTELITE firma ikke har kapasitet til å ta den risikoen! Jeg sier også at større firmaer, med flere ansatte og god økonomi uten tvil vil trekke masse positivt av disse jentene - men de har også anledning til å ta risikoen ved å gjøre det!

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen - DU MÅ SKILLE MELLOM SMÅ OG STORE BEDRIFTER!

Og, jeg intervjuer folk som skal jobbe med små barn - så at jeg spør hvilken holdning til har til barn, om de ønsker seg barn selv, hva de mener om oppdragelse osv er faktisk ganske naturlig. Og jeg stiller de samme spørsmålene til ALLE, uansett kjønn.

En gutt jeg hadde inne som fikk spørsmålet svarte at han aldri ville ha barn, han synes det var moro å leke med dem - men orket ikke ansvaret det medførte. Han fikk ikke jobb...

En jente jeg hadde inne for lenge siden fortalte at hun ville ha mange barn, og håpet hun kunne få det, men at hun ville vente til hun hadde et bedre økonomisk grunnlag, og til hun hadde mer erfaring å tilføre dem enn hun hadde nå (hun var ganske ung) - et reflektert og ærlig svar som viser at hun tenker på barna, og ikke bare seg selv.

"Følger du ikke med på hva jeg skriver? Jeg har _aldri_ sagt at mødre ikke har noe i arbeidslivet å gjøre, at de skal gjøre seg avhengige av menn, eller at de er dårlig arbeidskraft?"

?????

Det er jo nettopp det du har gjort hele veien her.Det er derfor jeg diskuterer med deg.

Men det du sier nå tyder på at mødre og gravide har noe i arbeidslivet å gjøre, bare ikke i DIN bedrift?

Skjønner du ikke hvorfor det er så viktig å ha lover som forbyr slik diskriminering?

Man kan ikke gjøre unntak bare for deg. Slike ting vil spre seg og influere hele samfunnet.

Det vil sette likestillingen mange hakk tilbake.

Det er ikke uten grunn at man må være streng på dette.

Det er ikke lov å spørre om slike ting på intervju uansett.

Og måten du kryssforhører intevjuobjektene dine på har jeg aldri noensinne opplevd på et intervju.

Du spør om planer for årene fremover?

Jeg forsto det slik at du bare engasjerte vikarer for en tidsbegrenset periode, og da skjønner jeg ikke hva deres planer i årene fremover skulle ha noe å si for deg?

Er det vikarer gjennom et vikarbyrå du engasjerer?

Vær da klar over at vikarbyråene reklamerer nettopp med friheten du får ved å være vikar.

Du kan si ja til et 3-måneders vikariat. Deretter kan du ta deg en 14 dagers sydentur, komme tilbake og ta et vikariat et annet sted.

Bare slik at du er klar over den biten.

Ønsker du langsiktig og stabil arbeidkraft, lønner det seg å ansette folk.

[sugarpop]

Jeg hadde ikke kommentert det, og heller ikke gjort noe med det - selvfølgelig.

Men jeg hadde irritert meg over det fordi jeg ved ansettelse _alltid_ poengterer at jeg ønsker at den jeg skal ansette blir værende over tid for å skape stabilitet og trygghet for barna. Jeg forklarer at det ikke er bra med vikarer inn og ut, mye ustabilitet overfor foreldre osv. Det handler også om at vi er veldig få, og det er vanskelig å observere et barn f.eks for å vurdere det pedagogisk, om man ikke har samme person til stede over tid.

Jeg spør om familiesituasjon når jeg har folk på intervju, og det handler også om stabilitet. En med samboer er mer stabil enn en som har nye kjærester hele tiden - men samtidig er det jo en risiko for at vedkommende vil ha barn snart.

Jeg spør om planer for neste år, skole, familieforøkelse, reise, jobb, fritidsinteresser - jeg vil vite mest mulig om den jeg skal ansette, for å forsøke å danne meg et bilde av vedkommende.

Om noen hadde sagt at de skulle prøve å bli gravide i løpet av året - så er jeg sikker på at jeg ikke hadde ansatt dem. Ja, jeg vet det er diskriminerende, men det blir for dyrt om det går galt - og da er det bedre å være føre var.

Om man sier at man ikke skal ha barn på aldri så lenge, og skal jobbe noen år etc - og så blir gravid, så føler jeg meg lurt. Om det er med hensikt eller ikke vil man jo aldri vite - og jeg skjønner jo hvorfor man evnt. lyver om det (hadde kanskje gjort det selv?) - men for meg blir det et tillitsbrudd jeg ikke er helt komfortabel med.

Jeg ville foretrukket at man svarte at man ikke hadde planer, men skjer det så skjer det - og det er jo en mulighet siden man er i fast forhold, og da er det sånn det blir. Det er ærlig - og jeg ville satt pris på en viss forståelse for det "produktet" jeg ønsker å selge foreldrene.

Det er ganske grovt det du presterer på disse jobbintervjuene. Det kunne ikke falt meg inn å svare på hvordan jeg gestalter mitt privatliv.

Derimot hadde jeg ikke nølt med å varsle Arbeidstilsynet.

[morsan]

"Følger du ikke med på hva jeg skriver? Jeg har _aldri_ sagt at mødre ikke har noe i arbeidslivet å gjøre, at de skal gjøre seg avhengige av menn, eller at de er dårlig arbeidskraft?"

?????

Det er jo nettopp det du har gjort hele veien her.Det er derfor jeg diskuterer med deg.

Men det du sier nå tyder på at mødre og gravide har noe i arbeidslivet å gjøre, bare ikke i DIN bedrift?

Skjønner du ikke hvorfor det er så viktig å ha lover som forbyr slik diskriminering?

Man kan ikke gjøre unntak bare for deg. Slike ting vil spre seg og influere hele samfunnet.

Det vil sette likestillingen mange hakk tilbake.

Det er ikke uten grunn at man må være streng på dette.

Det er ikke lov å spørre om slike ting på intervju uansett.

Og måten du kryssforhører intevjuobjektene dine på har jeg aldri noensinne opplevd på et intervju.

Du spør om planer for årene fremover?

Jeg forsto det slik at du bare engasjerte vikarer for en tidsbegrenset periode, og da skjønner jeg ikke hva deres planer i årene fremover skulle ha noe å si for deg?

Er det vikarer gjennom et vikarbyrå du engasjerer?

Vær da klar over at vikarbyråene reklamerer nettopp med friheten du får ved å være vikar.

Du kan si ja til et 3-måneders vikariat. Deretter kan du ta deg en 14 dagers sydentur, komme tilbake og ta et vikariat et annet sted.

Bare slik at du er klar over den biten.

Ønsker du langsiktig og stabil arbeidkraft, lønner det seg å ansette folk.

"Jeg forsto det slik at du bare engasjerte vikarer for en tidsbegrenset periode,"

"Ønsker du langsiktig og stabil arbeidkraft, lønner det seg å ansette folk. "

- - -

La meg bare si med en gang at jeg verken har fulgt med 100% i denne tråden, ei heller har noen oppfatning om Persilles ansettelsespolitikk og/eller rettsak, men ville bare kommentere generelt til dine sitater ovenfor:

Vi hadde barnet i en bhg ett år der det tydeligvis var en helt elendig ansettelsespolitikk! Det var ekstremt stor gjenomtrekk og mange elendige assistenter, og spør du meg skyldes det at eieren la for mye vekt på det å få billig arbeidskraft.

Unge jenter som ikke hadde den minste erfaring eller innsikt, ble ansatt "på dagen" midt i barnehageåret (hvilket må bety at de neppe hadde fast jobb fra før av, når de kom på så kort varsel).

I tillegg var det dårlig ledelse fra eierens side, og ting "fløt" skikkelig! Gidder ikke gå i detalj om dette her og nå.

Det var en enorm lettelse å få kommunal plass med større andel faste ansatte og ikke minst - uten det stadige fokuset fra eieren om innsparinger på hver minste lille ting.....

[Gjest KariKruskakli]

"Jeg forsto det slik at du bare engasjerte vikarer for en tidsbegrenset periode,"

"Ønsker du langsiktig og stabil arbeidkraft, lønner det seg å ansette folk. "

- - -

La meg bare si med en gang at jeg verken har fulgt med 100% i denne tråden, ei heller har noen oppfatning om Persilles ansettelsespolitikk og/eller rettsak, men ville bare kommentere generelt til dine sitater ovenfor:

Vi hadde barnet i en bhg ett år der det tydeligvis var en helt elendig ansettelsespolitikk! Det var ekstremt stor gjenomtrekk og mange elendige assistenter, og spør du meg skyldes det at eieren la for mye vekt på det å få billig arbeidskraft.

Unge jenter som ikke hadde den minste erfaring eller innsikt, ble ansatt "på dagen" midt i barnehageåret (hvilket må bety at de neppe hadde fast jobb fra før av, når de kom på så kort varsel).

I tillegg var det dårlig ledelse fra eierens side, og ting "fløt" skikkelig! Gidder ikke gå i detalj om dette her og nå.

Det var en enorm lettelse å få kommunal plass med større andel faste ansatte og ikke minst - uten det stadige fokuset fra eieren om innsparinger på hver minste lille ting.....

Ja, det er dette som er risikoen når man tar i bruk vikarer for kortere engasjemnet.

Mange ser på det å jobbe i et vikarbyrå som en gylden mulig til å jobbe når de selv ønsker og reise rundt i verden og oppleve ting, når man ønsker det.

Noe har andre planer selvsagt og får seg fast jobb ved først å starte i et vikarbyrå.

Men da har man muligheten for å teste ut flere steder før man sier ja til fast jobb.

[Gjest Persille]

"Slike arbeidsgivere som du er årsakent il at vi må ha så strng lovgivning omkring ansettelser og stillingsvern i dette landet. "

Du får mene hva du vil, jeg står for det jeg sa. Du evner ikke å se samfunnet i sin helhet, det er bare meg, meg og atter meg.

Det med søksmålet begynner å stå klarere for meg nå.

Herregud....

Du forventer at jeg skal stille min private økonomi lagelig til for hugg - uten å forsøke med det minste lille snev av energi å forstå at det eneste jeg forsøker å gjøre er å be deg skille mellom store og små.

Slik jeg ser det, så er det sånne som deg som gjør at små firmaer gjør som de gjør...

Du setter deg selv foran alle andre, jeg må tenke på meg, foreldrene, barna, de andre ansatte - og alle andre jeg har forpliktelser overfor. Jeg kan ikke risikere at din egoisme ødelegger for så mange...

[Gjest Persille]

Det går an å få fram søkernes holdninger til barn uten å bevege seg inn i deres privatliv.

Men jeg trodde du ville ha folk som ikke har planer om barn de nærmeste årene, fordi du vil ha stabil arbeidskraft?

Det riktige svaret er altså:

Ja, jeg vil fryktelig gjerne ha egne barn, men akkurat nå er jobben hos deg viktigere enn alt annet, og jeg gir gjerne avkall på barn i 5 år framover så du slipper å skaffe vikar.

Med sånne argumenter blir diskusjonen lite konstruktiv.

Dette handler om at overlevelsesvilkårene til små bedrifter er ekstremt vanskelige grunnet arbeidstakeres rettigheter og vern.

[Gjest Persille]

"Følger du ikke med på hva jeg skriver? Jeg har _aldri_ sagt at mødre ikke har noe i arbeidslivet å gjøre, at de skal gjøre seg avhengige av menn, eller at de er dårlig arbeidskraft?"

?????

Det er jo nettopp det du har gjort hele veien her.Det er derfor jeg diskuterer med deg.

Men det du sier nå tyder på at mødre og gravide har noe i arbeidslivet å gjøre, bare ikke i DIN bedrift?

Skjønner du ikke hvorfor det er så viktig å ha lover som forbyr slik diskriminering?

Man kan ikke gjøre unntak bare for deg. Slike ting vil spre seg og influere hele samfunnet.

Det vil sette likestillingen mange hakk tilbake.

Det er ikke uten grunn at man må være streng på dette.

Det er ikke lov å spørre om slike ting på intervju uansett.

Og måten du kryssforhører intevjuobjektene dine på har jeg aldri noensinne opplevd på et intervju.

Du spør om planer for årene fremover?

Jeg forsto det slik at du bare engasjerte vikarer for en tidsbegrenset periode, og da skjønner jeg ikke hva deres planer i årene fremover skulle ha noe å si for deg?

Er det vikarer gjennom et vikarbyrå du engasjerer?

Vær da klar over at vikarbyråene reklamerer nettopp med friheten du får ved å være vikar.

Du kan si ja til et 3-måneders vikariat. Deretter kan du ta deg en 14 dagers sydentur, komme tilbake og ta et vikariat et annet sted.

Bare slik at du er klar over den biten.

Ønsker du langsiktig og stabil arbeidkraft, lønner det seg å ansette folk.

"Man kan ikke gjøre unntak bare for deg. Slike ting vil spre seg og influere hele samfunnet."

Nei, men man kan ha forskjellig regelsett for bedrifter med ansatte under et visst antall, og omsetning/overskudd under en viss sum.

Arbeidsgiveravgift kan differensieres, det samme med sykepenger.

[Gjest Persille]

"Jeg forsto det slik at du bare engasjerte vikarer for en tidsbegrenset periode,"

"Ønsker du langsiktig og stabil arbeidkraft, lønner det seg å ansette folk. "

- - -

La meg bare si med en gang at jeg verken har fulgt med 100% i denne tråden, ei heller har noen oppfatning om Persilles ansettelsespolitikk og/eller rettsak, men ville bare kommentere generelt til dine sitater ovenfor:

Vi hadde barnet i en bhg ett år der det tydeligvis var en helt elendig ansettelsespolitikk! Det var ekstremt stor gjenomtrekk og mange elendige assistenter, og spør du meg skyldes det at eieren la for mye vekt på det å få billig arbeidskraft.

Unge jenter som ikke hadde den minste erfaring eller innsikt, ble ansatt "på dagen" midt i barnehageåret (hvilket må bety at de neppe hadde fast jobb fra før av, når de kom på så kort varsel).

I tillegg var det dårlig ledelse fra eierens side, og ting "fløt" skikkelig! Gidder ikke gå i detalj om dette her og nå.

Det var en enorm lettelse å få kommunal plass med større andel faste ansatte og ikke minst - uten det stadige fokuset fra eieren om innsparinger på hver minste lille ting.....

"uten det stadige fokuset fra eieren om innsparinger på hver minste lille ting..... "

Og for å klare det så kan man ikke risikere store utgifter blant annet til sykepenger. Da må man ansette folk man tror vil bli, folk man har tillit til, og folk som ikke har kroniske sykdommer eller blir gravide.

Det er ikke for å være slem man tar slike valg, det er for å sikre drift.

Jeg har lykkes med å finne slike ansatte nå - barnehagen er et mye bedre tilbud, foreldrene er fornøyd, barna er fornøyd, de ansatte er fornøyd - så får heller enkelte bare være sure for at jeg ikke vil ansette gravide da...

[Gjest Persille]

Ja, det er dette som er risikoen når man tar i bruk vikarer for kortere engasjemnet.

Mange ser på det å jobbe i et vikarbyrå som en gylden mulig til å jobbe når de selv ønsker og reise rundt i verden og oppleve ting, når man ønsker det.

Noe har andre planer selvsagt og får seg fast jobb ved først å starte i et vikarbyrå.

Men da har man muligheten for å teste ut flere steder før man sier ja til fast jobb.

Jeg bruker ikke vikarbyrå, og har aldri sagt at jeg bare bruker vikarer.

Alle mine ansatte er fast ansatte.

[Babette]

Med sånne argumenter blir diskusjonen lite konstruktiv.

Dette handler om at overlevelsesvilkårene til små bedrifter er ekstremt vanskelige grunnet arbeidstakeres rettigheter og vern.

Mener du seriøst at oppsigelsesvernet bør være svakere i små bedrifter enn i store?

Har du tenkt over de samfunnsmessige konsekvensene av dette?