Ansetter ikke folk fordi .....

[keinstein]

kan være enig i at arbeidsmoralen kan være dårligere i norge enn mange andre land, men at du trekker frem gravide som et tapsprosjekt sier litt.....hvordan har du ellers tenkt at verden skal utvikle seg? du har kanskje lyst å gå gravid med ungene selv? eller kanskje de bare skulle komme med storken? regner liksom bare med at du er mann siden du siden noe sånn.

Gravide kan ikke forvente at andre enn staten skal ta ansvar for hennes valg. Hun foretar en prioritering.

Hun kunne valgt å reise på jordomseiling et år eller to, det spiller ingen rolle for resultatet: hun blir borte.

Noen mener at alle andre skal ta del i og ansvar for deres prioriteringer, og at barn liksom er en god grunn. Men hun blir ikke mindre borte.

[Gjest Persille]

Det kalles sosialisme?

Mange vet at noe er fryktelig galt, men er ute av stand til å gjøre noe med det. Alt for mange roper etter goder og rettigheter, uten å ville ta forpliktelsene, og myndightene støtter dem.

Du kan se det på skattepolitikken: f eks avgiftene på alkohol er så høye mer enn 60% av alkoholen vi drikker er illegal. Smugling av varer har øket til det tredobbelte på tre år.

Lovene og skattene på arbeid og varer er så høye at vi antagelig passerer 30 mrd i unndratt skatt i 2005. Tenk hva vi kunne gjort med 30 mrd? Politiet får 6 mrd i år. Bosetting av innvandrere koster 4 mrd.

Både Stalin og Hitler forsøkte å drive kaptialstyring og planøkonomi, med den følge at svartebørsen blomstret til abnorme dimensjoner, og det dannet seg hele samfunn med tusenvis av mennesker som levet på smugling og illegal omsetning. Poltiet og andre offentlig ansatte levet også på dette. Det gjør mange i kommune-Norge også.

USA innførte forbudstid, med det resultat at mafiaen vokste til å bli større og mektigere enn staten. Nesten 20 000 mennesker ble drept før de ga opp. I Norge ble også mange drept under forbudtida, folk turde ikke lenger ta jobb i politi og tollvesen. Til slutt måtte de gi seg.

Alt dette beviser en ting: prøv ikke å tvinge folk og styre markeder, det ender kun med at "naturen" seirer. Folk gjør som de lyster allikevel.

Når de gir arbeidstakere for mange rettigheter, svarer arbeidsgivere med å omgå lovene. Til og med kommunenene omgår lovene for å unngå konsekvenser.

"Når de gir arbeidstakere for mange rettigheter, svarer arbeidsgivere med å omgå lovene. Til og med kommunenene omgår lovene for å unngå konsekvenser. "

Og jeg har også begynt med det etter å ha vært gjennom noen runder i systemet...

Men jeg synes fortsatt ikke jeg har noen god og logisk forklaring på hvorfor man er beskyttet av arbeidervernet når man begår ulovlige handlinger...

[Gjest Persille]

Det er trist med ditt tilfelle, og det viser at domstolene gjerne vil beskytte arbeidstakerne. Men de graver en grav for andre, da arbbeidsgivere blir mer og mer skeptiske til konsekvenser. Småbedrifter er allerede så skeptiske at jeg hører det veldig ofte i min forening. Det er også så mange økonomiske konflikter med uheldig utgang til arbeisdstakers fordel at det er ganske oppsiktsvekkende.

Våre politikere har ennå ikke forstått at markedskrefter er umulig å overkjøre fullstendig.

En kraft er arbeidsgiveres frie vilje, ingen kan tvinge dem til å ansette noen, og ingen kan i praksis tvinge dem til å fortelle hvorfor de tar ulike valg.

Vi har et kjent problem: rasisme. Hvis det fins rasister i Norge som ikke vil ansette folk med rare navn, så er det i praksis ikke mulig å betvinge dem. De går så langt som å la være å utlyse stillinger hvis de skal bli presset. Halvparten av alle som ansettes blir det via andre kanaler enn annonsering. Dermed kan arbeidsgivere bedrive hvilken praksis de vil likevel.

En arbeidsgiver betaler forferdelig dårlig, men alternativet er å ikke ansette noen. Hans ansatte er stort sett kvinner i 20-åra. Han sier at nesten samtlige slutter kun fordi de skal ha barn, og han vil ikke ta kostnadene med deres valg i livet. Derfor ansetter han menn i ledende stillinger og betaler dem godt. Menn forsvinner ikke. Menn tar i et tak med tunge løft, det gjør ikke damene. Damene har små ambisjoner og vil ikke ta ansvar. De tåler svært lite kritikk, og er derfor vanskelige å utvikle. Med hans lange praktiske erfaring, med ca 150 kvinner og 20 menn, så er det umulig å endre hans standpunkt og se bort fra fakta. I den bransjen er det slik - finito. I andre bransjerer det annerledes.

Det sjokkerer meg egentlig vel så mye at det ikke finnes noen forening som kan støtte meg i dette.

PBL er fint for de store, men vi som er små har ikke råd til å være medlemmer i arbeidsgiverseksjonen, og de store fellesforeningene har ingen barnehager som medlemmer - og kan dermed lite om det.

Også hos PBL pålegger de arbeidsgiverne endel ting, som blant annet en tariffavtale hvor ferieordningen alene vil ruinere meg.

Så, slik det ser ut for meg blir de store og sterke ivaretatt - de som kanskje kunne klart seg selv i alle tilfeller, mens de små, som _virkelig_ trenger hjelp, veiledning og støtte - de blir stående alene og på bar bakke...

[Gjest Persille]

Dessuten er kvinner mye oftere syke, og de benytter egenmeldinger i mye større grad. Det er kvinner som stort sett snakker om "å ta ut de obligatoriske sykedagene", og regner ut hvor mange de har "tilgode".

Sorry ladies.

Og jeg er jente - og dessverre enig...

Men det handler ikke _bare_ om kvinnene - det handler også mye om at det meste faller på mor, at det er hennes sykedager som går først når barna er syke, at hennes jobbe er mindre viktig enn hans, at hennes arbeidsgiver er mindre kravstor enn hans nettopp pga dette - så det hele blir en ond sirkel.

[Gjest Persille]

Tror det er vel så mange som spekulerer mht vanlige arbeidsforhold også jeg da.

Nå er jeg "heldig". Etter å ha vært kasteball i systemet som arbeidsledig, uten noe som helst form for hjelp (tross lite barn) fikk jeg meg jobb i kommunen. Fast ansettelse og full jubel. Endelig er jeg trygg. Vel ironisk nok skjer altså følgende: Jeg ødela ryggen og er pr.d.d sykemeldt på ubestemt tid og må mulig må mulig operere. Jeg har aldri vært sykemeldt i hele mitt liv utover evnt 2-3 dager influensa el. Hver måned får jeg 100% utbetalt sykepenger/ lønn.

Nå spekulerer jeg ikke bare så det er klart, men jeg har jobbet kort tid i denne bedriften og har alle rettigheter. Etter 10 år som selvstendig næringsdrivende var ikke innsatsen filla verdt.

Jeg er 38 år og har jobbet siden jeg var 19 år.

Først nå når jeg fikk meg denne jobben var jeg "trygg". Da jeg drev for meg selv hadde jeg ikke mulighet til å være syk.

Hva gjør at jeg fortjener så mye mer når jeg kommer til dekket bord på jobb enn når jeg faktisk ordner oppi absolutt alt selv som selvstendig. I min jobb nå blir jeg tildelt arbeidsoppgaver og thats it. Alt annet blir ordnet for meg.

Joda. Det er en totalt annen verden for en som har stått på fra tidlig til sent, i helger osv - til å komme til nærmet dekket bord. Nå ønsker jeg ikke å være sykemeldt, men for en kontrast jeg har vært vitne til i arbeidslivet.

Og enda bedre - hadde du hatt arbeidstakere, så hadde du vært ansvarlig for deres økonomi også, uavhengig om du lå der flat og døden nær. Det er _ditt_ ansvar...

Forstå det den som kan!

Eneste grunnen til at jeg fortsatt gidder å drive firma er at jeg har så utrolig fornøyde kunder. Det er lite penger og mye jobb, så den dagen jeg ikke har dem å lene meg på lenger legger jeg ned måneden etter...

[Gjest Persille]

"Folk" har arbeidsmoral, selv om enkelte ikke har det. Det er de få som ødelegger for mange ved å utnytte systemet.

Det er ikke så få lenger - det begynner å bli ganske vanlig, spesielt i den yngre garden, og det er det som er det skremmende med dette.

Sist jeg hadde en alvorsprat med ansatt var det begrunnet i at hun forsov seg hele tiden, og ikke ville ta taxi eller forte seg når hun ble vekket - det tok den tiden hun tok. Da jeg hadde snakket med henne om ansvar og tillit og sånne ting man sier for å prøve og få dem til å forstå - så svarer hun; "ja, jeg må jo si det er min egen skyld, jeg må jo lære meg til å vite når jeg skal sykemelde meg".

Jeg telte stille til 75, konsentrerte meg - og forklarte hvorfor den uttalelsen falt i _svært_ dårlig jord hos meg. Så fortalte jeg om prioriteringer, hva som kan kalles mye og lite arbeid, og hva som faktisk er viktig her i livet.

Hun sluttet rett etterpå...

[Gjest Persille]

kan være enig i at arbeidsmoralen kan være dårligere i norge enn mange andre land, men at du trekker frem gravide som et tapsprosjekt sier litt.....hvordan har du ellers tenkt at verden skal utvikle seg? du har kanskje lyst å gå gravid med ungene selv? eller kanskje de bare skulle komme med storken? regner liksom bare med at du er mann siden du siden noe sånn.

Jeg er jente - og gravid er et tapsprosjekt for arbeidsgivere.

Du kan ikke mene at det arbeidsgiveres ansvar at befolkningen skal vokse? Eller at arbeidsgiver skal finansiere dine valg som er _svært_ ugunstige for bedriften?

Enten så får du klare deg selv, eller så får staten ta seg av deg - arbeidsgivers ansvar er det hvertfall ikke.

[mariamamma]

Og enda bedre - hadde du hatt arbeidstakere, så hadde du vært ansvarlig for deres økonomi også, uavhengig om du lå der flat og døden nær. Det er _ditt_ ansvar...

Forstå det den som kan!

Eneste grunnen til at jeg fortsatt gidder å drive firma er at jeg har så utrolig fornøyde kunder. Det er lite penger og mye jobb, så den dagen jeg ikke har dem å lene meg på lenger legger jeg ned måneden etter...

Ja du sier noe! For et ansvar!

Flott du har så fornøyde kunder da!

Vi får stadig vekk telefoner fra tidl.kunder som ønsker vi skal starte opp igjen. Vi får se. Nå forespeilet Laila Dåvøy meg, i 2003,bedre kår for selvst.n.d og spesielt kvinner. Har det skjedd noe tro?

Mannen min og jeg drev lite firma (begge selvst.n.d). Ønsket å starte AS. Dersom vi stipulerte brutto lønn på 30.000 tilsammen ville det koste oss totalt 45.000 pr mnd bare i skatter og avgifter å få utbetalt de 30.000......

Vi har arbeidsledighet i landet vårt. Ansetter du folk og skaper arbeidsplasser skal du betale avgifter i huet og ræva. Er ikke det motstridig spør du meg.

Jeg har aldri skulket jobben. Aldri utnyttet noen som helst goder som arbeidstaker. Jobbet rompa av meg som selvstendig.

Men rettigheter? nei det er jo sånn med staten er det ikke? Du skal ikke tenke selv og hvertfall ikke finne den arbeidsformen som passer ditt liv, din helse osv. da er det bedre å motta arbeidsledighetstrygd eller sykepenger, for da har de kontroll på deg. Faller du utenfor den vanlige arbeidsdefinisjonen har man ingen tillitt til deg som person. Det er det som skuffer meg mest.

Tydelig at de som regjerer mangler egen erfaring på vesentlig mange områder......

;o)

[mumitrollet]

Jeg er jente - og gravid er et tapsprosjekt for arbeidsgivere.

Du kan ikke mene at det arbeidsgiveres ansvar at befolkningen skal vokse? Eller at arbeidsgiver skal finansiere dine valg som er _svært_ ugunstige for bedriften?

Enten så får du klare deg selv, eller så får staten ta seg av deg - arbeidsgivers ansvar er det hvertfall ikke.

Så, å drive en bedrift er et rent egoistisk prosjekt. Du forbinder det ikke med samfunnsansvar i det hele tatt?

[mumitrollet]

Spørsmålet her er jo om rettigheten har blitt strukket så langt at det er over grensen hvor hva en arbeidsgiver kan klare?

Er det f.eks rimelig at arbeidsgiver skal dekke din lønn når du er syk og ikke yter arbeidet?

Jeg er enig i at du ikke skal straffes for å være syk, men bør ikke dette heller dekkes av trygdekontoret?

Det gjør jo i stor grad det, da.

[mumitrollet]

Ang gravide/småbarnmødre/unge kvinner som _kan_ komme til å bli gravide.

Så lenge ingen vil ansette dem, så bidrar dette til å opprettholde en mønster der alt som har med barn å gjøre er og blir kvinners ansvar. Menn vil fortsatt tjene mer enn kvinner, slik at mor må ta alle permisjoner osv.

Så lenge norske arbeidsgivere ikke vil ha slike kvinner som ansatt, så må lovverket regulere deres rettigheter knallhardt.

Jeg mener arbeidsgivere har et ansvar for å bidra til at samfunnsutviklingen går i riktig retning. Det kan ikke være slik at om man eier en bedrift så er menneskene man ansetter bare et middel for at eieren skal nå sitt mål, økt inntjening. En slik holdning fører til misfornøyde ansatte som vil slutte ved første anledning uansett. Hva med å vurdere den konkrete arbeidssøkerens personlige egenskaper og kompetanse høyere enn hva du kan få til å "skvise" ut av vedkommende i rene arbeidstimer? Tenke litt fremover, kanskje - de fleste blir ferdige med småbarnstiden før eller senere...

[mumitrollet]

Dessuten er kvinner mye oftere syke, og de benytter egenmeldinger i mye større grad. Det er kvinner som stort sett snakker om "å ta ut de obligatoriske sykedagene", og regner ut hvor mange de har "tilgode".

Sorry ladies.

Link til den statistikken...?

[Gjest Persille]

Så, å drive en bedrift er et rent egoistisk prosjekt. Du forbinder det ikke med samfunnsansvar i det hele tatt?

Nei, jeg mener ikke at min personlige økonomi skal stilles til disposisjon for deg.

Så lenge du er i arbeid for meg, så skal jeg både finansiere og legge til rette for at du har det best mulig. Men; i det øyeblikk du ikke lenger yter en innsats for meg - så er du ikke lenger mitt ansvar.

Du kan ikke bare få og få - du må gi noe tilbake også, gjør du ikke det, får du ingenting heller.

Jeg mener det er statens ansvar å kompensere arbeidsgivere for de utgiftene de har til vikarer og annet ved sykdom.

Og tar ikke staten det ansvaret, så kommer jeg heller ikke til å ansette noen som er i den risikosonen - det har jeg ikke råd til.

Husk at de aller fleste selvstendig næringsdrivende ikke håver inn med penger. De jobber dobbelt så mye som de fleste andre, og får langt mindre penger.

[Gjest Persille]

Ja du sier noe! For et ansvar!

Flott du har så fornøyde kunder da!

Vi får stadig vekk telefoner fra tidl.kunder som ønsker vi skal starte opp igjen. Vi får se. Nå forespeilet Laila Dåvøy meg, i 2003,bedre kår for selvst.n.d og spesielt kvinner. Har det skjedd noe tro?

Mannen min og jeg drev lite firma (begge selvst.n.d). Ønsket å starte AS. Dersom vi stipulerte brutto lønn på 30.000 tilsammen ville det koste oss totalt 45.000 pr mnd bare i skatter og avgifter å få utbetalt de 30.000......

Vi har arbeidsledighet i landet vårt. Ansetter du folk og skaper arbeidsplasser skal du betale avgifter i huet og ræva. Er ikke det motstridig spør du meg.

Jeg har aldri skulket jobben. Aldri utnyttet noen som helst goder som arbeidstaker. Jobbet rompa av meg som selvstendig.

Men rettigheter? nei det er jo sånn med staten er det ikke? Du skal ikke tenke selv og hvertfall ikke finne den arbeidsformen som passer ditt liv, din helse osv. da er det bedre å motta arbeidsledighetstrygd eller sykepenger, for da har de kontroll på deg. Faller du utenfor den vanlige arbeidsdefinisjonen har man ingen tillitt til deg som person. Det er det som skuffer meg mest.

Tydelig at de som regjerer mangler egen erfaring på vesentlig mange områder......

;o)

"Tydelig at de som regjerer mangler egen erfaring på vesentlig mange områder......"

Og akkurat der tror jeg nøkkelen ligger.

De skjønner ikke hva det krever å drive selvstendig, og heller ikke hva det krever å ha arbeidstakere!

Jeg innrømmer at jeg ikke skjønte det selv heller før jeg begynte, at jeg også mente jeg hadde krav på et og annet utover lønn osv - men nå, etter å ha sett det fra andre siden, går jeg langt stillere i dørene.

[Gjest Persille]

Det gjør jo i stor grad det, da.

Nei, 16 dager dekkes av arbeidsgiver.

Det vil si at alle egenmeldinger, alle sykebarn-fravær, alle sykdommer som varer mindre enn to uker dekkes av arbeidsgiver. På fem ansatte - så blir det en god del penger i løpet av året.

Og er man så heldig å ha en helseutsatt bedrift, som f.eks skole eller barnehage - så ligger sykefraværet på nesten 11%! På fem assistenter f.eks - med 200.000 i lønn (litt lite) så utgjør det nesten 140.000 (inkl. avgifter) på ett år. Det utgjør en _stor_ forskjell for et lite firma...

For små bedrifter, som f.eks min - så betyr én runde med to ukers sykemelding nesten konkurs. Får jeg noen dager til i løpet av året da - hvilket er veldig sannsynlig, så går jeg faktisk konkurs.

Det betyr dobbel lønn i to uker - det er lenge. Dobbelt med feriepenger, arbeidsgiveravgift og i tillegg tiden på å lære opp en vikar.

Så nei - det dekkes ikke av trygdekontoret i dag.

[mumitrollet]

Nei, jeg mener ikke at min personlige økonomi skal stilles til disposisjon for deg.

Så lenge du er i arbeid for meg, så skal jeg både finansiere og legge til rette for at du har det best mulig. Men; i det øyeblikk du ikke lenger yter en innsats for meg - så er du ikke lenger mitt ansvar.

Du kan ikke bare få og få - du må gi noe tilbake også, gjør du ikke det, får du ingenting heller.

Jeg mener det er statens ansvar å kompensere arbeidsgivere for de utgiftene de har til vikarer og annet ved sykdom.

Og tar ikke staten det ansvaret, så kommer jeg heller ikke til å ansette noen som er i den risikosonen - det har jeg ikke råd til.

Husk at de aller fleste selvstendig næringsdrivende ikke håver inn med penger. De jobber dobbelt så mye som de fleste andre, og får langt mindre penger.

Se mitt innlegg kl 10.18.

[Gjest Persille]

Se mitt innlegg kl 10.18.

Jeg har lest det - og jeg mener du tar feil, det er ikke mitt ansvar å utvikle samfunnet den veien.

Jeg betaler arbeidsgiveravgift, skatt og andre avgifter som alle andre - det vil si at jeg faktisk betaler mitt for å støtte opp om felles goder. De godene får de bruke på blant annet sånne ting - og ikke la oss som faktisk gjør en durabelig innsats både for arbeidstakere, samfunner, kunder/brukere og andre etater (vi gjør jo alt selv) sitte igjen med regningen.

[mumitrollet]

Jeg har lest det - og jeg mener du tar feil, det er ikke mitt ansvar å utvikle samfunnet den veien.

Jeg betaler arbeidsgiveravgift, skatt og andre avgifter som alle andre - det vil si at jeg faktisk betaler mitt for å støtte opp om felles goder. De godene får de bruke på blant annet sånne ting - og ikke la oss som faktisk gjør en durabelig innsats både for arbeidstakere, samfunner, kunder/brukere og andre etater (vi gjør jo alt selv) sitte igjen med regningen.

Jeg er uenig, og mener det er ditt og alle andres ansvar å bidra til at utviklingen går riktig vei. Overlater vi dette til staten må man i alle fall ikke klage på at samfunnet gjennomreguleres av lover og regler for å hindre diskriminering.

[Gjest Persille]

Jeg er uenig, og mener det er ditt og alle andres ansvar å bidra til at utviklingen går riktig vei. Overlater vi dette til staten må man i alle fall ikke klage på at samfunnet gjennomreguleres av lover og regler for å hindre diskriminering.

Det er greit å bidra til at utviklingen går riktig vei - det gjør jeg ved å tilby fem andre mennesker jobb i et firma som jeg eier og driver. Et firma jeg gjør all jobben med. Jeg må betale staten 14,1% i arbeidsgiveravgift - en avgift jeg ikke får _noenting_ igjen for. Bare for å ha ansatte - må jeg betale den avgiften. Allerede der har jeg tapt penger.

Så gjør jeg all jobben med det selv, jeg betaler skatt for de ansatte, pensjonssparing, opplæring, utvikling, tilrettelegging - i det hele tatt. Jeg bidrar til at fem mennesker jobber og tjener penger til å forsørge seg selv. At de har noe å gjøre som (forhåpentlig) gir dem en mening i hverdagen, at de kan forsørge barna sine, og at de ikke trenger å motta penger av staten for å overleve.

Når en så blir syk, og ikke lenger kan bidra til å holde maskineriet i gang - så taper jeg enorme summer på det. Konsekvensen av det tapet er at firmaet mitt går konkurs, jeg har ikke råd til å drive lenger. Ikke fordi min nettoinntekt blir for lav, men fordi jeg nå faktisk må betale for å drive firma, inntekten er på minussiden.

Konsekvensen er at jeg legger ned - jeg har ikke råd, ingen kan leve på minus.

Hva skjer så?

Fire andre mennesker mister jobben og havner på statens "lønningsliste", jeg bidrar ikke lenger med mine avgifter og skatter - og i tillegg har jeg ingen rettigheter på verken dagpenger, sykepenger eller noe annet. Ikke får jeg noen form for omskolering heller - det er mitt eget valg at jeg har startet min egen bedrift.

Hadde staten finansiert at den ene var syk, kunne både de fire andre ansatte og jeg fortsatt vært i jobb, bidratt til fellesøkonomien, og i tillegg klart oss selv, vi hadde ikke kostet staten noe.

Hvilken av løsningene er billigst totalt sett? Bidra til å dekke sykepenger for én, eller få seks arbeidsledige fordi firmaet går konkurs?

Alle vi som driver firma bidrar i mange forskjellige former - men det er grenser for mye man vil/orker/gidder å gjøre for andre uten å få noen verdens ting igjen for det!

Man sitter med lite inntekt, altfor mange timers arbeid ifht vanlig norm, og i tillegg mister man alle rettigheter.

Om du tenker deg litt om, så skjønner du hvorfor dette slår helt feil ut...

[Gjest Elextra]

Ang gravide/småbarnmødre/unge kvinner som _kan_ komme til å bli gravide.

Så lenge ingen vil ansette dem, så bidrar dette til å opprettholde en mønster der alt som har med barn å gjøre er og blir kvinners ansvar. Menn vil fortsatt tjene mer enn kvinner, slik at mor må ta alle permisjoner osv.

Så lenge norske arbeidsgivere ikke vil ha slike kvinner som ansatt, så må lovverket regulere deres rettigheter knallhardt.

Jeg mener arbeidsgivere har et ansvar for å bidra til at samfunnsutviklingen går i riktig retning. Det kan ikke være slik at om man eier en bedrift så er menneskene man ansetter bare et middel for at eieren skal nå sitt mål, økt inntjening. En slik holdning fører til misfornøyde ansatte som vil slutte ved første anledning uansett. Hva med å vurdere den konkrete arbeidssøkerens personlige egenskaper og kompetanse høyere enn hva du kan få til å "skvise" ut av vedkommende i rene arbeidstimer? Tenke litt fremover, kanskje - de fleste blir ferdige med småbarnstiden før eller senere...

Er man Hydro eller Statoil kan man sikkert tenke langsiktig og se bort fra at en person i perioder er lite produktiv. Men du kan ikke forvente det samme av en liten bedrift.

Det offentlige må, gjennom lovverk og støtteordninger, ta hovedansvaret for at noen ikke støtes ut fra arbeidslivet på grunn av graviditet, sykdom eller annet fravær. Hvis ikke risikerer man i hvertfall at gravide og andre "fraværsbomber" holdes utenfor.