Ansetter ikke folk fordi .....

[Gjest Persille]

Er usikker på hvorfor du trekker _meg_ inn her. Jeg er en ganske fornøyd ansatt som har lite fravær - til tross for at jeg er enslig småbarnsmor. Min arbeidsgiver gir uttykk for å være fornlyd med meg også. Min arbeidgiver har gode velferdsordninger, som de ansatte i liten grad utnytter - fordi vi har det godt på jobb og føler oss verdsatt som noe mer enn menenskelig arbeidskraft som skal tynes mest ut av. Siden jeg har det så bra på jobb gjør jeg gjerne en ekstra innsats, jobber hjemme og har mobilen på stort sett hele tiden. Er ellers fleksibel, for det er min arbeidsgiver.

Når det gjelder å sløse bort tiden med å sitte på DOL i arbeidstiden, ser det ut til at vi er like gode vi to:)

Det var ikke myntet direkte på deg - det er bare fordi det er deg jeg skriver med, og fordi det er du som stiller deg tvilende til mine holdninger

Og forøvrig har jeg fri i dag, ellers hadde jeg ikke hatt tid

[mumitrollet]

Nei, og det står du fritt til å gjøre.

Men de holdningene jeg har nå har jeg fått etter at min tillit, økonomi og tid har blitt misbrukt på det groveste av enkelte.

Du kan enkelt søke opp innlegg jeg har skrevet om det, og finne ut hva som har skjedd - men i korte trekk måtte jeg avskjedige en assistent som psykisk mishandlet barna, gikk fra dem alene, løy på seg sykdom (jeg tok vedkommende på fersken flere ganger), stjal fra barnehagen, nektet å levere politiattest - i det hele tatt.

Jeg kunne ikke gjøre annet enn å overlevere en avskjed basert på grove brudd på arbeidsavtalen, h*n aksepterte ikke, fikk en oppsigelse i stedet - så det ikke skulle se så ille ut, aksepterte ikke det heller og har saksøkt meg.

I retten har arbeidsmiljøloven blitt satt over både barnehageloven, og andre lover som forbyr voksne mennesker å mishandle små barn.

Retten tror på alt jeg sier, og jeg hadde nok av vitner og dokumentasjon - likevel mener de at h*n burde fått en sjanse til. Jeg lurer på hvor mange sjanser man skal få? Det handler ikke om bord og stoler, det handler om livet og velferden til små barn!

Og siden dette har skjedd meg, har jeg kommet i kontakt med mange som har lignende grove historier, ansatte som har blitt tatt på fersken i å stjele, ansatte som har vært fulle på jobb (restaurant), ansatte som bevisst svindler arbeidsgiver med egenmeldinger og sykemeldinger - i det hele tatt....

Og vi står faktisk på _helt_ bar bakke, det er ingenting man kan gjøre med det.

Man kan ikke si dem opp, ikke straffe dem, og ikke har man råd til å beholde dem heller.

Dessverre finnes det nå så mange arbeidstakere med så gjennomgående dårlig moral - at det er et alvorlig problem for næringsdrivende.

For alle oss andre, som står opp, går på jobb, gjør vårt beste, sjelden er syke, tar ansvar og generelt er ordentlige mennesker - så er arbeidsmiljøloven god å ha. For de andre, som lyver, svindler, stjeler, mishandler og generelt opptrer svært dårlig - så er den også god å ha, den beskytter dem for alle konsekvenser.

Prøvetid f.eks - bare en vits. Det er ikke en reell prøvetid, det er bare tull. Man kan ikke si opp en ansatt som viser seg å ikke fungere da heller. Eneste muligheten man har til å reelt prøve ut en ansatt, hvilket man burde ha rett til, er å ansette dem på kontrakt i en begrenset periode.

Og dessverre har det blitt til at blant annet jeg _må_ gjøre det. Jeg har ikke råd til å ta feil en gang til. Mine ansatte vet hvorfor jeg gjør det, jeg har forklart hva jeg forventer av dem, og de vet hva jeg gir dem tilbake. Det hele handler om respekt. Respekterer de mitt firma, min tid og min innsats - så gjør jeg det samme for dem.

Nå er jeg så heldig at jeg har fem fantastiske ansatte - og jeg skylder dem alt, det er de som i praksis driver barnehagen rundt. Og det vet de. De vet at jeg mener det, jeg sier det ofte, og foreldrene sier det ofte.

Men veien hit har vært lang og dyr - og jeg legger ikke skjul på at jeg ikke har råd til å bli lurt igjen, derfor er jeg nødt til å sikre meg.

Så jeg har ikke generelt dårlig holdning til alle ansatte - jeg har bare store problemer med å respektere at man skal kunne kreve og forlange alt mulig rart, uten at noen skal kunne kreve gjenytelser, en viss arbeidsinnsats.

Det var i alle fall en litt annen holdning til dine ansatte enn den du gav uttrykk for i innlegget du skrev tidligere i dag (29/3-2006 klokken 12:24). Der fikk man inntrykket av at du gjorde _alt_ og de ansatte ingenting...

[Gjest Persille]

"Det er faktisk ikke mitt ansvar at du har inntekt når du er syk eller gravid"

Dette du sa her og ting du uttaler nedover tråden her viser at du har en del ting å sette deg inn i.

Det er bare deg deg deg hele veien.Du evner ikke å se på samfunnet i sin helhet.

Jeg skjønner at det ikke er lett å drive en liten bedrift, og jeg kan faktisk skjønne hvis du velger å ikke ansatte en gravid kvinne. Men hver klar over at du har ikke lov til ikke å ansette henne om hun er den som er høyest kvalifisert.

For hvordan skal det gå med samfunnet vårt om gravide kvinner ikke skal få jobbe?

Det er ikke ditt ansvar sier du.

Jo, det er faktisk det.

Hvilket samfunn vi skal ha, er ALLES ansvar.

Som Elextra sier - om du har en butikk som nesten ikke går rundt, så er det ikke det kollektive ansvaret du er opptatt av...

Jeg har ikke anledning til å finansiere det - sånn er det bare.

Det offentlige har bestemt velferdsordningene våre - da kan de ta det økonomiske ansvaret for det også.

[Gjest Persille]

Det var i alle fall en litt annen holdning til dine ansatte enn den du gav uttrykk for i innlegget du skrev tidligere i dag (29/3-2006 klokken 12:24). Der fikk man inntrykket av at du gjorde _alt_ og de ansatte ingenting...

Jeg gjør alt for dem - og det står jeg ved.

Men de gjør uten tvil mye for meg også - og sånn må det være.

Det handler om gjensidige ytelser, de jobber, jeg betaler.

Problemet kommer jo når de _ikke_ jobber - hvem skal betale da? Jeg mener det er det offentlige, og at det ikke burde falle på arbeidsgiver.

[Gjest liede]

Her skal du få et interessant spørsmål - hvorfor settes arbeidsmiljøloven over alle andre lover i samfunnet?

Man blir ikke straffet for å beviselig tyveri eller underslag, om arbeidsmiljøloven ikke er fulgt - eller ikke er fulgt godt nok.

Man blir ikke straffet for mishandling, misbruk eller andre (vanligvis) ulovligheter heller - dersom arbeidsgiver ikke beviser det på riktig måte...

Hva begrunnes det med?

At Norge er en rettsstat.

[mumitrollet]

Du betaler skatt av din lønn, men jeg betaler arbeidsgiveravgift - en avgift som jeg faktisk ikke får noe igjen for.

Jeg som næringsdrivende får ikke noe støtte av det offentlige på noe som helst vis, alt tilfaller deg som arbeidstaker eller staten.

Jeg blir bare pålagt å betale ennå mer for diverse rettigheter man har som arbeidstaker - rettigheter det offentlige burde finansiert med skattemidlene.

Du har ikke de _samme_ rettighetene som en ansatt, til sykepenger etc. Da må du i så fall forsikre deg. Skattepengene går til generelle velferdsgoder som sykehus, veier, osv.

Den dagen du går med overskudd kan du også putte en stor del av pengene i egen lomme. Du har også en annen frihet enn det vanlige lønnsmotakkere har. Alle som etablerer egen bedrift gjør det av en eller annen egoistisk grunn. Årsaken er sjelden at de vil ofre seg for AS Norge.

Hvorfor valgte _du_ å etablere egen bedrift?

[mumitrollet]

Jeg gjør alt for dem - og det står jeg ved.

Men de gjør uten tvil mye for meg også - og sånn må det være.

Det handler om gjensidige ytelser, de jobber, jeg betaler.

Problemet kommer jo når de _ikke_ jobber - hvem skal betale da? Jeg mener det er det offentlige, og at det ikke burde falle på arbeidsgiver.

Det er mulig du har rett når det gjelder ekstreme tilfeller der folk bare skulker og ikke jobber. I de aller fleste tilfeller snakker men imidlertid om midlertidig fravær pga sykdom og andre omstendigheter som den enkelte ikke kan rå over.

Du driver en barnehage, gjør du ikke? Om ikke barnas foreldre (mødre) hadde hatt rettigheter som arbeidsgivere ville vel mye av behovet for barnehager falle bort?

Ser du ikke sammenhengen, og at det også er _ditt_ ansvar at foreldre (mødre) har rettigheter som gjør at de kan jobbe på lik linje med alle andre? Skulle arbeidslivet kun bestå av menn og eldre kvinner, ville vi mistet mye verdifull kompetanse i samfunnet.

[mariamamma]

"Tydelig at de som regjerer mangler egen erfaring på vesentlig mange områder......"

Og akkurat der tror jeg nøkkelen ligger.

De skjønner ikke hva det krever å drive selvstendig, og heller ikke hva det krever å ha arbeidstakere!

Jeg innrømmer at jeg ikke skjønte det selv heller før jeg begynte, at jeg også mente jeg hadde krav på et og annet utover lønn osv - men nå, etter å ha sett det fra andre siden, går jeg langt stillere i dørene.

Helt enig!

Hadde jeg fått svarbrev fra en uvitende lokalpolitiker hadde jeg kanskje ikke reagert så kraftig. Men når daværende barne-& familieMINISTER ikke engang kjente til det gjeldende regelverk, ja da blir jeg helt målløs.

Og at det skulle ha så mange ettervirkninger hadde jeg aldri drømt om. At man skulle stille totalt maktesløs uten noe som helst form for hjelp etter 10 år i egen virksomhet.

hadde jeg betalt tilleggsforsikring hadde den ikke hjulpet meg det døyt da jeg måtte legge ned. Hallo?

Isj usj æsj!

Men nå har jeg lært. Man står sterkere med annen skattbar inntekt i tillegg, selv om du kun jobber deltid og tjener over minstebeløpet. nei egeninnsats er ikke mye verdt gitt.

Men jeg håper hvertfall at det går bra med dere! Stå på!

[Hawkwind]

Og jeg er jente - og dessverre enig...

Men det handler ikke _bare_ om kvinnene - det handler også mye om at det meste faller på mor, at det er hennes sykedager som går først når barna er syke, at hennes jobbe er mindre viktig enn hans, at hennes arbeidsgiver er mindre kravstor enn hans nettopp pga dette - så det hele blir en ond sirkel.

Det er dessverre ikke særlig akseptert at menn er hjemme og tar seg av syke barn ennå.

Husker ennå sjefens reaksjon første gang jeg var hjemme med sykt barn - "har ikke du en kone da?"

På mange arbeidsplasser er det regulær mobbing av menn som er hjemme med syke barn. Og kvinnelige kollegaer/sjefer er ikke noe bedre enn mannlige sådanne i den situasjonen.

[keinstein]

Ang gravide/småbarnmødre/unge kvinner som _kan_ komme til å bli gravide.

Så lenge ingen vil ansette dem, så bidrar dette til å opprettholde en mønster der alt som har med barn å gjøre er og blir kvinners ansvar. Menn vil fortsatt tjene mer enn kvinner, slik at mor må ta alle permisjoner osv.

Så lenge norske arbeidsgivere ikke vil ha slike kvinner som ansatt, så må lovverket regulere deres rettigheter knallhardt.

Jeg mener arbeidsgivere har et ansvar for å bidra til at samfunnsutviklingen går i riktig retning. Det kan ikke være slik at om man eier en bedrift så er menneskene man ansetter bare et middel for at eieren skal nå sitt mål, økt inntjening. En slik holdning fører til misfornøyde ansatte som vil slutte ved første anledning uansett. Hva med å vurdere den konkrete arbeidssøkerens personlige egenskaper og kompetanse høyere enn hva du kan få til å "skvise" ut av vedkommende i rene arbeidstimer? Tenke litt fremover, kanskje - de fleste blir ferdige med småbarnstiden før eller senere...

JOda.

Men enkelte arbeidsgivere blir belemret med svært mye slike problemer, mens andre er helt fri for det.

[keinstein]

Link til den statistikken...?

Det er en lenger opp i tråden.

[Gjest KariKruskakli]

Som Elextra sier - om du har en butikk som nesten ikke går rundt, så er det ikke det kollektive ansvaret du er opptatt av...

Jeg har ikke anledning til å finansiere det - sånn er det bare.

Det offentlige har bestemt velferdsordningene våre - da kan de ta det økonomiske ansvaret for det også.

"Det offentlige har bestemt velferdsordningene våre - da kan de ta det økonomiske ansvaret for det også"

Vi har jo diskutert politikk før vi, og jeg får det ikke helt til å stemme med det du tidligere har sagt. Du har jo vært ganske imot at staten skal skal ordne opp for folk.

Det var noe i den duren du sa.

Men men, at det ikke er lett å drive et lite firma forstår jeg.

[Gjest KariKruskakli]

Ang gravide/småbarnmødre/unge kvinner som _kan_ komme til å bli gravide.

Så lenge ingen vil ansette dem, så bidrar dette til å opprettholde en mønster der alt som har med barn å gjøre er og blir kvinners ansvar. Menn vil fortsatt tjene mer enn kvinner, slik at mor må ta alle permisjoner osv.

Så lenge norske arbeidsgivere ikke vil ha slike kvinner som ansatt, så må lovverket regulere deres rettigheter knallhardt.

Jeg mener arbeidsgivere har et ansvar for å bidra til at samfunnsutviklingen går i riktig retning. Det kan ikke være slik at om man eier en bedrift så er menneskene man ansetter bare et middel for at eieren skal nå sitt mål, økt inntjening. En slik holdning fører til misfornøyde ansatte som vil slutte ved første anledning uansett. Hva med å vurdere den konkrete arbeidssøkerens personlige egenskaper og kompetanse høyere enn hva du kan få til å "skvise" ut av vedkommende i rene arbeidstimer? Tenke litt fremover, kanskje - de fleste blir ferdige med småbarnstiden før eller senere...

Veldig bra skrevet mumitrollet!

[mumitrollet]

Jeg forstår i alle fall veldig godt dem som ikke tør ansette unge kvinner,- med mindre det er en stor bedrift som har råd til det fraværet som det statistisk sett oftere komme for denne gruppen enn litt eldre kvinner,- og menn.

Ser en på min manns arbeidsplass som knapt har vært i arbeid siden hun begynte å få barn. Har vel såvidt jobbet minsteperioden mellom hver graviditet,- og mye sykemeldt innimellom også. Nå er det nummer 4 som er på vei,- og surprise-surprise: Hun er sykemeldt igjen...

Relativt spesielt tilfelle, ikke sant? De fleste får 1 eller 2 barn og er i fin form hele svangerskapet.

[mumitrollet]

JOda.

Men enkelte arbeidsgivere blir belemret med svært mye slike problemer, mens andre er helt fri for det.

De arbeidsgiverne som ikke blir "belemret" med "problemer" ansetter kanskje bare eldre kvinner og menn. De mister den ressursen som unge og relativt nyutdannete kvinner kan tilføre en bedrift, og vil i det lange løp tape kampen om kompetanse på viktige samfunnsområder. Det er vel er ganske etablert faktum at jenter er flinkere i de fleste fag enn gutter, og generelt sett er derfor jenter et bedre valg enn gutter.

Har man tenkt at bedrfiten skal vokse og hevde seg i konkurransen er det smart å tenke mer enn noen måneder i slengen.

[mumitrollet]

Jeg hadde et enmannsforetak noen år tilbake. Problemet er også at dette med rettigheter er så difust og skjult. Da jeg ble gravid og kontaktet trygdekontoret mht tilleggsforsikring (som sikrer 100% utebetaling ved fødselspermisjon, sykdom osv) fikk jeg beskjed om at denne måtte tegnes 10 mnd før fødsel. Hallo? Et svangerskap er da vitterlig ikke så langt. Trygdekontoret hadde heller ingen som helst oversikt over hvilke rettigheter jeg hadde overhodet.

Da firmaet ikke gikk lenger hadde jeg heller ingen rettigheter på Aetat. Aetat har kurs for etablering av eget foretak. Men opplyser de om at hvis det ikke går har man ingen ting å hente, såsant man ikke har annen skattbar inntekt? Nei.

Jeg jobbet! Opptil 14 timer i døgnet. Og jeg betalte skatt, moms osv. det var ingen arbeidsgiver som betalte meg, ingen som ga meg oppdrag. Jeg ordnet alt selv. Men ifølge systemet hadde jeg ingen rettigheter fordi jeg hadde betalt skatten min selv........

Og jeg hadde ikke betalt akkurat "den" skatten. Men årsoppgaven på selvangivelsen ser kliss lik ut. Så hvor er det punktet de sikter til?

Laila Dåvøy gikk en tid tilbake ut å oppfordret kvinner til å bli selvstendig næringsdrivende. Hun ble lettere sjokkert da jeg fortalte henne om hvordan virkeligheten faktisk fungerer.

Jeg har svaret hun sendte meg jeg, og jeg ble ikke mindre sjokka over hvor lite oppdatert politikerne er på dette feltet.

Mange mennesker kunne ha kommet seg i jobb, hvis det fantes bedre rettigheter for selvstendige. For det er ikke alle som hverken har helse eller psyke til å jobbe i en vanlig 9-16 jobb.

Beklager, men jeg synes det var ganske korttenkt av deg å begynne å tenke på velferdsordningen og forsikringer _etter_ du ble gravid. Dette er blant de tingene man bør sette seg inn i før man velger å bli selvstendig næringsdrivende.

Du kan ikke kjøpe en forsikring etter at "uhellet" er ute (bilen har kræsja, huset er brent ned eller man har blitt gravid), sånn er det overalt.

[mumitrollet]

Det er en lenger opp i tråden.

Har lett gjennom alle innleggene, og finner ikke noen link til statistikk som viser at kvinner mye oftere er syke, og at de benytter egenmeldinger i mye større grad enn andre, evt. at det er "kvinner som stort sett snakker om "å ta ut de obligatoriske sykedagene", og regner ut hvor mange de har "tilgode"."

Kan du hjelpe meg?

[Gjest Persille]

"Det offentlige har bestemt velferdsordningene våre - da kan de ta det økonomiske ansvaret for det også"

Vi har jo diskutert politikk før vi, og jeg får det ikke helt til å stemme med det du tidligere har sagt. Du har jo vært ganske imot at staten skal skal ordne opp for folk.

Det var noe i den duren du sa.

Men men, at det ikke er lett å drive et lite firma forstår jeg.

Det er forskjell på å ordne opp for folk, og ta ansvar for sin egen politikk.

Jeg mener man ikke skal svindle til seg gode ved å f.eks misbruke sykedager, trygdepenger, dagpenger eller annet - dersom man ikke har krav på det. At man har bruk for det er kanskje utvilsomt, men om man har rett på det er noe annet.

At staten pålegger en arbeidsgiver å forsørge en syk arbeidstaker i 16 dager er en ganske stor kostnad. Dersom det skal fungere for alle uten at det skal bli en torn i foten for noen verken økonomisk eller praktisk - så må staten også forsørge denne ordningen.

Som arbeidstaker er det jo godt å vite at man aldri kan miste jobben, og alltid vil ha inntekt - men som arbeidsgiver synes jeg det er feil at man ikke kan kreve den minste ting tilbake for overnevnte.

[keinstein]

Har lett gjennom alle innleggene, og finner ikke noen link til statistikk som viser at kvinner mye oftere er syke, og at de benytter egenmeldinger i mye større grad enn andre, evt. at det er "kvinner som stort sett snakker om "å ta ut de obligatoriske sykedagene", og regner ut hvor mange de har "tilgode"."

Kan du hjelpe meg?

De hvite trekantene som svever 3% over de sorte, blir jeg fortalt.

http://www.nytid.no/bilder/tmp/nytid_2504.jpg_300_235_100.jpg

[Gjest Persille]

Det er mulig du har rett når det gjelder ekstreme tilfeller der folk bare skulker og ikke jobber. I de aller fleste tilfeller snakker men imidlertid om midlertidig fravær pga sykdom og andre omstendigheter som den enkelte ikke kan rå over.

Du driver en barnehage, gjør du ikke? Om ikke barnas foreldre (mødre) hadde hatt rettigheter som arbeidsgivere ville vel mye av behovet for barnehager falle bort?

Ser du ikke sammenhengen, og at det også er _ditt_ ansvar at foreldre (mødre) har rettigheter som gjør at de kan jobbe på lik linje med alle andre? Skulle arbeidslivet kun bestå av menn og eldre kvinner, ville vi mistet mye verdifull kompetanse i samfunnet.

Nei, jeg tror ikke behovet ville falt bort om de hadde færre rettigheter - da hadde tvert imot behovet blitt større for en bredere, mer omsorgsfull og mer dekkende barnehagetjeneste.

Nå driver ikke jeg barnehage for å tjene penger, jeg gjør det fordi jeg ikke hadde noen plass til datteren min. Jeg hadde ikke noe sted å gjøre av henne da jeg skulle tilbake på jobb, og valgte å starte selv etter å ha hatt noen mndr i en elendig barnehage.

Om man ikke hadde like gode velferdsordninger som vi har - så hadde vi hatt bruk for det samme som de har i andre land, barnehager som tar barn fra 3 mndrs alder, som har åpent lenger, som er mer fleksibler og som koster mer enn det våre gjør.

Du kan jo se på det sånn her; om jeg har en syk assistent, og ikke har råd til vikar - så må jeg stenge barnehagen. Det vil si at åtte voksne mennesker må ta seg fri fra jobben en dag for å passe sitt eget barn.

Konsekvensen av det er at åtte arbeidsgivere mister én arbeidsdag hverseg. Kanskje må halvparten leie inn vikar, som igjen vil få en innvirkning på deres budsjett.

Og sånn sprer det seg.

Om man ikke hadde måtte dekke den utgiften selv, så hadde kanksje ikke ringvirkningene blitt så store.

Jeg kan være med på at arbeidsgiver må ta sin del, at de må dekke noe - men slik det er i dag er det ingen begrensning på totale dager i året, total sum - eller noe annet. Det vil si at man faktisk kan risikere å gå kokurs pga omgangssyke, influensa og migrene.

Du må vel kunne innrømme du også - at det finnes en god del kvinner der ute som misbruker sine rettigheter når de er gravide og småbarnsmødre? Alle mine venner vet om min holdning til den type ting, likevel tror jeg at jeg kan telle en håndfull kvinner jeg kjenner relativt godt, som fint kunne jobbet mens de var gravide - og likevel "fikk seg en sykemelding" av forskjellige årsaker.

Det samme med folk som er slitne - de sykemelder seg selv. Hva med å omorganisere tiden og hverdagen litt, så det ikke blir sånn?

I den ideelle verden, hvor ingen misbruker godene våre - så ser alt helt fint ut for alle parter. Dessverre har arbeidsmoralen hos gjennomsnittsbefolkningen blitt svekket de siste årene, flere og flere misbruker både systemet og arbeidsgivere - og skaper dermed grobunn for all skepsis og misnøye hos de som skaper arbeidsplasser her i landet.