Ansetter ikke folk fordi .....

[Gjest M.Angelica]

I denne tråden har du skrevet imellom femti og seksti innlegg. I tillegg er du fulltidsansatt et sted hvor du betaler 150000 kroner i skatt i året, og driver en barnehage på si hvor du har ansvar for hele driften, fem ansatte og x antall barn. Etter det jeg forstår er du også småbarnsmor, og har en eller flere rettsaker på gang.

Det er bare å bøye seg i støvet. Jeg er veldig imponert over alt Persille har fått utrettet, iallfall. All ære til henne

[mumitrollet]

Det er mulig det ubrukelige arbeidsgivere tidligere, og det er sikkert noen av dem nå også - men å gå så sterkt ut mot det at ufallet blir det motsatte, at man ikke ønsker å ansette fordi det innebærer en alt for stor risiko på alle områder, er like mye å skyte seg i foten.

Alle må akseptere at det finnes regler, men jeg mener at det må være greit å forvente en viss gjenytelse fra en arbeidstaker for den lønnen de mottar - og det er det ikke i dag. Arbeidstakere har alle rettigheter, arbeidsgivere har ingen.

Om ikke reglene hadde vært så strenge, så tror jeg dagens arbeidsgivere også ville ha utnyttet arbeidskraften.

[mumitrollet]

Det er faktisk ikke en myte. Jeg kjenner en god del arbeidsgivere nå, og jeg kjenner en god del kvinnelige arbeidstaker - det er ganske reelt.

Vet du hva? Det gjør faktisk jeg også, og jeg deler ikke din erfaring.

[amerikafareren]

Skal vi se, barnetrygd - ikke noe annet.

Hadde jeg bare drevet barnehage hadde jeg ikke hatt krav på én eneste kroner utover dette.

Jeg er i lønnet arbeid ved siden av, så jeg har dermed krav på sykepenger, permisjonspenger og alt annet.

De som kun driver eget - de har ikke krav på _noenting_.

Så igjen; burde man ofre egen velferd og økonomi for "alle andre"?

Jeg antar at du fødte ditt barn på sykehus, og fikk oppfølging den første tiden uten å betale. Hvis du trenger legehjelp betaler du svært lite av kostnadene. Du har fått en gratis grunnutdannelse (muligens videreutdannelse også, og det får ditt barn også.

Du vet at du blir tatt hånd om hvis noe skjer deg. Som en arbeidsgiver så må du betale de første 16 dagene selv, siden får du sykelønn fra staten. Det er ikke slik at arbeidsgivere går ut og tigger hvis de mister helsen i Norge.

Slik jeg ser det får du mye mer enn barnetrygd;)

[amerikafareren]

Det er bare å bøye seg i støvet. Jeg er veldig imponert over alt Persille har fått utrettet, iallfall. All ære til henne

Jeg påpekte bare fakta;), men det spørs om jeg hadde vært begeistret for å ansette henne hvis jeg hadde vært arbeidsgiver;)

[mumitrollet]

Skal vi se, barnetrygd - ikke noe annet.

Hadde jeg bare drevet barnehage hadde jeg ikke hatt krav på én eneste kroner utover dette.

Jeg er i lønnet arbeid ved siden av, så jeg har dermed krav på sykepenger, permisjonspenger og alt annet.

De som kun driver eget - de har ikke krav på _noenting_.

Så igjen; burde man ofre egen velferd og økonomi for "alle andre"?

Barnetryd, sterkt subisidiert helsevesen, veier, grunnskoleskole, statsstøtte til barnehagen din, offentlig sosialomsorg, gratis lege, tannlege og helsestell til barna dine, videregående og høyere utdanning, stønader til enslige foreldre (dobbelt barnetrygd, stønad til barnetilsyn, ekstra småbarnstillegg, overgangsstønad osv), innkreving av barnebidrag, offentlige kulturtilbud (kinoer, teatre etc, idrettsanlegg, kulturskoler osv) osv osv

Alle benytter seg ikke av alt til enhver tid, men dette er blant de felles godene som AS Norge kan tilby. Andre ting må vi klare selv. Ønsker du virkelig en utvikling der staten tar seg av "alt"? Mener du virkelig at det burde bli 100% risikofritt å ha egen forretning, at staten skal stå som garantist for enhver ting som måtte gå galt? En bedrift som går omtrent i null hvert eneste år kan neppe ha særlig god styring. Min barnehage (liten foreldreeid) har et pent overskudd hvert år som går til å dekke oppusinng og andre utbedringer, og vi har alltid en "buffer" for dårlige tider, som f.eks. da vi hadde en periode med mye sykemeldinger.

[mumitrollet]

Men det er faktisk umulig å vite om alt man skal sjekke før man starter egen bedrift.

Og uansett hva du har argumentert med i denne tråden - så er det fakta at man ofrer egen helse, velferd og økonomi om man velger å drive selvstendig.

Jeg skjønner jo det, at du ikke vil ta inn over deg andre synspunkter enn de du hadde i utgangspunktet. Du vet best. greit nok.

Men vet du hva? Om jeg skulle si opp min faste jobb for å etablere meg på egen hånd, da ville jeg ha tenkt tanken: "Hva om jeg blir syk eller gravid? Hva skjer da?" En telefon til trygdekontoret eller narviktelefonene eller et søk på internett (f.eks. Bedin) ville gitt meg svar på hva jeg må passe på.

[Gjest Persille]

Jeg påpekte bare fakta;), men det spørs om jeg hadde vært begeistret for å ansette henne hvis jeg hadde vært arbeidsgiver;)

Nå er de fleste av mine innlegg ikke skrevet i arbeidstiden - og når jeg er her inne, så er det i pausene mine.

Min jobb fordrer mye kundekontakt, og endel papirarbeid. Når jeg er med kunder er jeg ikke på nett i det hele tatt, når jeg driver med papirarbeid (les data) så er jeg her innimellom.

Jeg har ganske stor arbeidskapasitet, jeg gjør det ganske godt i jobben min, og har fått tildelt mye ansvar, hvilket jeg setter veldig stor pris på.

Men; alternativet for at jeg skulle komme tilbake i jobb, var at jeg fikk barnehageplass. Det er ikke gjort i en vips i Oslo, og jeg måtte ta noen grep. Det har jeg nå gjort.

Jeg jobber fulltid hele dagen, og bruker lite/ingen tid på bhg da. Må jeg gjøre noe som har med bhg å gjøre, så blir det i lunsjen.

Heldigvis har jeg en super førskolelærer som avlaster meg med alt det praktiske i bhg - dermed gjenstår "bare" det økonomisk adminisitrative til meg, det går helt fint å gjøre på kveldstid og i helgene.

I tillegg har jeg anledning til å jobbe hjemmefra, så om jeg ikke rekker å bli ferdig med noe her, kan jeg gjøre det hjemme om kvelden.

Det er ikke noe vanskelig å få det til - det er bare å organisere tiden litt

Arbeidsgiveren min vet om bhg - og vi har en avtale om at det ikke skal gå utover jobben min. Gjør det det, så må jeg velge.

[Gjest Persille]

At du har full jobb et annet sted som arbeidstaker er forsåvidt interessant, men hvor mye du betaler i skatt der er ikke det vi diskuterte.

Hvis det å drive barnehage er en bijobb for deg ved siden av en annen fulltidsjobb så kan du neppe forvente så mye overskudd.

Det spiller vel ingen rolle om det er en bi-jobb eller ikke?

Og dette handler ikke spesifikt om _meg_, det handler om at det er vanskelig å få et lite firma til å overleve dersom man har ansatte, pga av at regelverket er som det er.

Om jeg hadde jobbet der selv, så skulle jeg jo hatt lønn, da ville jeg lønnet meg selv i stedet for en assistent - og sittet med samme resultat som i dag rent økonomisk.

[Gjest KariKruskakli]

Bra skrevet;) Orker ikke å lese hele den lange tråden, men plukker ut noen;)

Tusen takk!

[Katt-ja]

Relativt spesielt tilfelle, ikke sant? De fleste får 1 eller 2 barn og er i fin form hele svangerskapet.

Jeg synes det ser ut som "standarden" nå for tiden er 3 barn,- ikke 1 eller 2...

Men, ja hun jeg snakker om her er nok litt spesiell. Men hun ville ruinert en liten arbeidsplass...

[Gjest Persille]

Barnetryd, sterkt subisidiert helsevesen, veier, grunnskoleskole, statsstøtte til barnehagen din, offentlig sosialomsorg, gratis lege, tannlege og helsestell til barna dine, videregående og høyere utdanning, stønader til enslige foreldre (dobbelt barnetrygd, stønad til barnetilsyn, ekstra småbarnstillegg, overgangsstønad osv), innkreving av barnebidrag, offentlige kulturtilbud (kinoer, teatre etc, idrettsanlegg, kulturskoler osv) osv osv

Alle benytter seg ikke av alt til enhver tid, men dette er blant de felles godene som AS Norge kan tilby. Andre ting må vi klare selv. Ønsker du virkelig en utvikling der staten tar seg av "alt"? Mener du virkelig at det burde bli 100% risikofritt å ha egen forretning, at staten skal stå som garantist for enhver ting som måtte gå galt? En bedrift som går omtrent i null hvert eneste år kan neppe ha særlig god styring. Min barnehage (liten foreldreeid) har et pent overskudd hvert år som går til å dekke oppusinng og andre utbedringer, og vi har alltid en "buffer" for dårlige tider, som f.eks. da vi hadde en periode med mye sykemeldinger.

Jeg sier ikke at staten skal ta alt, men en fordeling ville gjort seg...

Dessuten var vel poenget med denne tråden at det var vanskelig med arbeidstakere fordi det er en økonomisk risiko om noe går galt, og det gjør det altfor ofte.

Og nei, det har ikke alltid noe med dårlig ledelse å gjøre...

Kan du forsøke å estimere hvor mye arbeid dere foreldre gjør i bhg?

Foreldre- og statlige inntekter er 950.000.

Lønn førskolelærer og to assistenter er 650.000, 230.000 i husleie, telefon, forsikringer, pbl, vedlikehold, leker, etc, 40.000 i turer og mat - tilsammen 920.000....

Evnt. vikarutgifter er ikke tatt med - og uten det sitter jeg igjen med 30.000...

Da har jeg heller ikke tatt ut lønn for jobben jeg gjør.

Synes ikke det er et pent overskudd for å være helt ærlig.

[Gjest Persille]

Jeg skjønner jo det, at du ikke vil ta inn over deg andre synspunkter enn de du hadde i utgangspunktet. Du vet best. greit nok.

Men vet du hva? Om jeg skulle si opp min faste jobb for å etablere meg på egen hånd, da ville jeg ha tenkt tanken: "Hva om jeg blir syk eller gravid? Hva skjer da?" En telefon til trygdekontoret eller narviktelefonene eller et søk på internett (f.eks. Bedin) ville gitt meg svar på hva jeg må passe på.

Nei, det er nettopp det - det gir deg ikke alle svar skjønner du.

Du aner ikke hvilket hav av informasjon du skal holde deg oppdatert på hele tiden, og det er ikke sånn at du får informasjonen servert på et fat.

Du må vite hvem du skal spørre, og du må vite hva du skal spørre om - uheldigvis er det sånn at du ikke alltid får svar da heller.

Du ser jo stadig trådene her inne om trygdekontoret f.eks - hvor folk har ringt og fått forskjellige svar fra forskjellige saksbehandlere og forskjellige kontorer.

Og det er jo like mange spørsmål her inne om hva man har rett til og ikke - og uten unntak får man forskjellige svar fra endel av de som svarer i trådene.

Man vet forskjellig, har hørt forskjellig, kjenner noen som - osv. Det er faktisk ikke så lett å holde seg oppdatert på alt.

Men; poenget er vel ikke hva man vet på forhånd, poenget er forskjellsbehandlingen.

Selvstendig næringsdrivende blir diskriminert ifht offentlige goder.

[Gjest Persille]

Nå har jeg faktisk vært med på å si opp en ansatt i den lille bedriften jeg sitter i styret til. Der kontaktet vi advokat og gjorde alt etter "boka", bl.a. er det med advarsler veldig viktig. Finnes regler omkring det, kanskje det var der du bomma?

Hos oss gikk det veldig bra, det var ingenting å "ta" oss for.

Det vet du ikke - for dere ble ikke stevnet for retten.

Tro meg, det finnes alltid noe å ta arbeidsgiver for.

Har vært gjennom det samme der jeg er ansatt også, de gjør også alt etter boken, og mange ansatte aksepterer og forsvinner, men de som setter seg til motverge, de vinner og blir kjøpt ut.

[Gjest Persille]

Hvorfor får folk "vondt i viljen"? Jeg tviler på at det er så fryktelig mange notorisk arbeidssky mennsker her i landet. Det henger vel ofte sammen emd forhold på atbeidsplassen som gjør at man ikke har lyst til å være der.

En annen ting du nevnte tidligere, at du tok en ansatt "på fersken" når vedkommende var sykemeldt. Jeg vet ikke hva du mener med det, så du vedkommend ei byen e.l.? Man _må_ ikke ligge strak ut i senga om man er sykemeldt, det er mange måter å være syk på.

H*n hadde forferdelig migrene og hodepine, og møtte meg på fest fire timer senere, god og brisen...

[Gjest Elextra]

Jeg forstår at du har skrevet om noen økonomiske problemer her som jeg ikke har fått med meg. Det er greit nok, men jeg mente de kommentarene du har skrevet i denne tråden. Bl.a at du har ikke overskudd, må jobbe feriedagene dine osv. Det er mange bedrifter som ikke går med overskudd, og det er vel en del av gamet. At hele overskuddet går til å dekke en førskolelærers sykelønn sier meg at det ikke går så altfor bra, men det sier meg også at du ikke betaler noe særlig i skatt. Kanskje førskolelæreren betaler mer enn du gjør?

"Kanskje førskolelæreren betaler mer enn du gjør?"

Du glemmer at førskolelæreren kan betale denne skatten nettopp fordi Persille har ansatt henne/ham. Har man ansatte genererer man ressurser til samfunnet, overskudd eller ikke.

[Gjest KariKruskakli]

"Men du kan vel ikke i fullt alvor mene at om man går hen og blir gravid, driver med svindel???"

Nei, men jeg mener det er mange gravide som tøyer strikken langt når det gjelder bruk av goder. Og uheldigvis ødelegger det for alle de som faktisk er syke, eller ikke klarer å stå oppreist. De som er "litt slitne" og sykemelder seg (overtaler legen) begynner det å bli endel av. Det er liksom akseptert at gravid = syk/sykemeldt.

"Skal man ikke legge opp til at det er mulig å få barn i dette landet?"

Jo, for all del - men hvem skal finansiere det? Arbeidsgivere, eller statlige organer?

"Man må nødvendigvis ha noen regler som gjør det vanskelig å si opp en gravid kvinne, eller la være å ansette en gravid kvinne, bare fordi hun er gravid."

Ja, det må man. Problemet er ikke at hun er gravid - problemet er at det er ustabil arbeidskraft. Det er ikke bare et økonomisk problem, men et praktisk problem også. Og ingen ønsker vel strengt tatt mer problemer enn nødvendig?

En arbeidsgiver med 200 ansatte vil ikke ha noe problem med å dekke dette, men for meg f.eks - som har tre faste ansatte og tilnærmet null i overskudd, så blir det et ganske stort problem.

"Hvorfor skal det være forskjell på kvinner og menn?"

I utgangspunktet burde det ikke være det - men det er nå engang bare sånn det er. Kvinner føder barn og er mer syke enn menn...

"Jeg mener også å ha lest et sted at du ikke ansetter unge kvinner som skulle komme til å få barn, hvis jeg ikke husker helt feil. Fordi de kunne komme til å måtte holde seg hjemme med syke barn."

Det stemmer delvis. Jeg ansetter ikke småbarnsmødre, eller kvinner jeg anser som i umiddelbar "faresone" for graviditet. Du har rett i at det er hardt, men hva skal man gjøre da? Jeg har ikke råd til det - så enkelt er det. Overskuddet i barnehagen i fjor var på 21.000 kroner, da jobbet jeg nesten alle vikardagene selv (tok feriedager fra jobben min). Hva tror du hadde skjedd om jeg ikke hadde gjort det? Jeg er ikke interessert i å betale for å drive firma. Jeg trenger ikke tjene så enormt på det, men det er ikke aktuelt å gå i minus. Du skjønner jo at jeg må ta valg som kanksje er slemme og kyniske, men det er faktisk alternative for å fortsette driften.

Førskolelæreren min var sykemeldt to uker i fjor - det kostet meg nær sagt alt overskuddet vi hadde samlet opp (jeg kunne ikke vikariere i to uker) - og jeg risikerte å sitte med minus ved årsslutt. Hadde h*n vært syk én uke til, så hadde jeg gjort det.

"Ta alenemødre/fedrene. De mottar en del stønader fra staten. Det finnes en noen svindlere av dem også har jeg hørt."

Ja, uten tvil - og jeg synes det er like urimelig! Og det er nettopp sånne jeg refererte til da jeg skrev at jeg ikke synes noe om at staten skal ta seg av folk som ikke yter noe tilbake. Blir man syk, og ikke kan jobbe - så kan man ikke noe for det. Og man betaler skatt, så noe bør man få igjen for det. Men når det er mer lønnsomt å være arbeidsledig enn å jobbe - da er det noe galt.

"Men hvem skal man bygge dette samfunnet etter? Svindlerne?"

Nei, og det har man heller ikke gjort. Man har bygget det etter indikasjonen om at alle arbeidsgivere er onde - noe som har gjort det svært vanskelig for de som faktisk ikke er det. Problemet er at det i kjølvannet av dette har dukket opp mange svindlere som ser sitt snitt til å utnbytte både arbeidsgivere og systemet. Og arbeidsmoralen i befolkningen har uten tvil sunket de siste årene...

"Nei, jeg synes vi skal være glade for at vi lever i et land med de sosiale godene vi har."

Det er jeg helt enig i! Jeg er bare litt opptatt av at det må være greit å kreve en viss innsats tilbake for at du skal få nevnte goder. Det må være greit å kreve at du ikke stjeler, ikke svindler, møter på jobb når du skal, utfører arbeidet du er satt til, etc. Man får jo ikke gjort noe med svindlerne i dag - fordi stillingsvernet er så sterkt.

"Jeg synes du virker beinhard med din "politikk""

Ja, det kan godt hende. Men jeg skiller mellom store og små bedrifter. Min arbeisgiver kan klare noen sykedager etc, de har mange hundre ansatte og god økonomi. Jeg klarer ikke det i bhg, så da får heller sånne som meg jobbe for store firmaer, og så får jeg ansette mer pålitelig arbeidskraft hos meg.

"Gravide kvinner skal ikke få lov til å jobbe. Staten skal "ta seg av dem""

Det har jeg aldri sagt - jeg sier bare at det er et økonomisk dårlig prosjekt.

"Og når du sier at staten skal "ta seg av dem", så rimer det virkelig dårlig med ting du har uttalt før valget i høst."

Jeg sier ikke at staten skal ta seg av dem. Du må skille mellom begrepene.

Jeg sier at du betaler skatt, dermed er det rimelig at endel av dine skattepenger går med til å dekke ditt sykefravær. Jeg synes det er urimelig at en arbeidsgiver skal lønne en ansatt som ikke er i jobb. Jeg mener at min personlige økonomi ikke burde settes på spill dersom du blir syk - da får noen andre ta over. Jeg har gjort mitt ved å lønne deg for jobben du gjør, og ved å betale arbeidsgiveravgift.

"Og hvem er staten? Det er vi det. Vi bidrar alle med å betale på de sosiale godene vi har, ved å betale skatt. "

Ja, og da bør de pengene dekke det fraværet vi forårsaker, og det økonomiske tapet det fører med seg.

"Nei, men jeg mener det er mange gravide som tøyer strikken langt når det gjelder bruk av goder. Og uheldigvis ødelegger det for alle de som faktisk er syke, eller ikke klarer å stå oppreist. De som er "litt slitne" og sykemelder seg (overtaler legen) begynner det å bli endel av. Det er liksom akseptert at gravid = syk/sykemeldt"

Vet du, jeg har fått inntrykk av det motsatte.

"Graviditet er ingen sykdom" er det man stadig hører.

Selv ville jeg ikke sykemelde meg. Jeg skulle bare på kontroll. Jeg måtte legges inn til slutt fordi ungen ikke vokste nok. Jeg tryglet om å få utsette det en uke, fordi jeg visste at det var en vanskelig uke på jobben. Jeg skjønte visst ikke alvoret.

Legen sa til meg: Er det jobben eller er det liv og død som er viktigst?

"Ja, det må man. Problemet er ikke at hun er gravid - problemet er at det er ustabil arbeidskraft."

Men da er jo problemet at hun er gravid.

Og det er det jeg vil frem til.

Vi kan ikke ha et samfunn, hvor vi ser på kvinner som et problem i arbeidslivet.

Vi må heller jobbe i mot at menn tar en større del av barnas sykedager.

Menn må skjønne at deres jobb ikke er viktigere enn kvinners jobb.

"Jeg er bare litt opptatt av at det må være greit å kreve en viss innsats tilbake for at du skal få nevnte goder. Det må være greit å kreve at du ikke stjeler, ikke svindler, møter på jobb når du skal, utfører arbeidet du er satt til, etc"

Selvølgelig! Det høres ut som om du har hatt max uflax med dine ansatte.

V er 3 stykker på "mitt" kontor. Vi er veldig skjeldne syke. Men jeg må følge min sønn til sykehus hver tredje måned.

Heldigvis skjønner folk det her.

"Gravide kvinner skal ikke få lov til å jobbe. Staten skal "ta seg av dem""

Det har jeg aldri sagt - jeg sier bare at det er et økonomisk dårlig prosjekt."

Jo, det var det du sa.

"Jeg mener at min personlige økonomi ikke burde settes på spill dersom du blir syk - da får noen andre ta over. Jeg har gjort mitt ved å lønne deg for jobben du gjør, og ved å betale arbeidsgiveravgift"

Utover de 16 dagene, er det jo slik det fungerer.

Men muligens burde det ha vært slik fra dag 1.

[Gjest prust]

Ja, men ikke to eller tre - med samme sykdomshistorie.

Må bare spørre deg, Persille, hvordan du hadde sett på meg hvis jeg hadde vært din ansatt:

Nyutdannet i 1996, fikk den kremjobben - et toårig engasjement som ble utvidet til å bli treårig. Planla graviditet slik at jeg fødte omtrent samme uke som prosjektet ble avsluttet. Var sykemeldt én uke i svangerskapet pga en blødning.

Var hjemme i 16 mnd, hvorav de fire siste som arbeidsledig. Fikk ny jobb , og ble planlagt gravid i løpet av de første månedene. Helt frisk hele svangerskapet. Kom tilbake og begynte å jobbe 50% da babyen var 7 mnd, og økte til 70% da hun var fylt et år.

Så ble jeg igjen gravid sommeren 2003 (planlagt) og gikk ut i permisjon mars 2004. Også denne gangen var jeg frisk, bortsett fra en kraftig blødning. Legen ville sykemelde meg en uke, men jeg sa at jeg like godt kunne sitte på jobb (kontorjobb) som å sitte hjemme. Var borte én dag. Hadde permisjon i 17 mnd, hvorav 4 ubetalt permisjon.

Har hatt _litt_ "bad feelig" i forhold til graviditetene mine og jobben (liten arbeidsplass med 4-5 ansatte) - MEN tross alt: må jeg ha det? Det må jo fødes barn!!!!

Hva er din ærlige mening, Persille?

[Gjest KariKruskakli]

Barnetryd, sterkt subisidiert helsevesen, veier, grunnskoleskole, statsstøtte til barnehagen din, offentlig sosialomsorg, gratis lege, tannlege og helsestell til barna dine, videregående og høyere utdanning, stønader til enslige foreldre (dobbelt barnetrygd, stønad til barnetilsyn, ekstra småbarnstillegg, overgangsstønad osv), innkreving av barnebidrag, offentlige kulturtilbud (kinoer, teatre etc, idrettsanlegg, kulturskoler osv) osv osv

Alle benytter seg ikke av alt til enhver tid, men dette er blant de felles godene som AS Norge kan tilby. Andre ting må vi klare selv. Ønsker du virkelig en utvikling der staten tar seg av "alt"? Mener du virkelig at det burde bli 100% risikofritt å ha egen forretning, at staten skal stå som garantist for enhver ting som måtte gå galt? En bedrift som går omtrent i null hvert eneste år kan neppe ha særlig god styring. Min barnehage (liten foreldreeid) har et pent overskudd hvert år som går til å dekke oppusinng og andre utbedringer, og vi har alltid en "buffer" for dårlige tider, som f.eks. da vi hadde en periode med mye sykemeldinger.

Takk for det gode svaret. Nå behøver ikke jeg svare:)

[Gjest KariKruskakli]

Må bare spørre deg, Persille, hvordan du hadde sett på meg hvis jeg hadde vært din ansatt:

Nyutdannet i 1996, fikk den kremjobben - et toårig engasjement som ble utvidet til å bli treårig. Planla graviditet slik at jeg fødte omtrent samme uke som prosjektet ble avsluttet. Var sykemeldt én uke i svangerskapet pga en blødning.

Var hjemme i 16 mnd, hvorav de fire siste som arbeidsledig. Fikk ny jobb , og ble planlagt gravid i løpet av de første månedene. Helt frisk hele svangerskapet. Kom tilbake og begynte å jobbe 50% da babyen var 7 mnd, og økte til 70% da hun var fylt et år.

Så ble jeg igjen gravid sommeren 2003 (planlagt) og gikk ut i permisjon mars 2004. Også denne gangen var jeg frisk, bortsett fra en kraftig blødning. Legen ville sykemelde meg en uke, men jeg sa at jeg like godt kunne sitte på jobb (kontorjobb) som å sitte hjemme. Var borte én dag. Hadde permisjon i 17 mnd, hvorav 4 ubetalt permisjon.

Har hatt _litt_ "bad feelig" i forhold til graviditetene mine og jobben (liten arbeidsplass med 4-5 ansatte) - MEN tross alt: må jeg ha det? Det må jo fødes barn!!!!

Hva er din ærlige mening, Persille?

"Har hatt _litt_ "bad feelig" i forhold til graviditetene mine og jobben (liten arbeidsplass med 4-5 ansatte) - MEN tross alt: må jeg ha det? Det må jo fødes barn!!!!"

Det er akkurat det.

Og det morsomste er at de som klager mest over at kvinner føder barn her, er de samme som er livredd for at muslimene skal komme å "ta over" landet vårt.

Det er så morsomt:)