Hvorfor kan det ikke finnes gråterom rundt omkring?

[Gjest trist Tingeling]

Hadde virkelig behov for et gråterom, da jeg var på skolen i dag og følte meg virkelig krenket av en annen person. Jeg satt på do og gråt. Men kunne ikke sitte på den doen der forever heller. Så jeg måtte jo komme meg ut stedet og gikk med røde og snufsete øyne til t-banen, hvor jeg selvfølgelig måtte møte på alle jeg kjente. Typisk:(. Sikkert mange som trodde jeg var overlegen da jeg ikke ønsket å prate med noen da jeg var redd jeg ville bryte helt sammen.

Så jeg skulle ønske det fantes gråterom ulike steder. Et sted hvor flere som var lei seg og hadde fått dagen ødelagt kunne gråte, og hvor ingen så rart på deg om du hulket.

Har dere tenkt deg samme?

Har det ikke så bra i kveld. Men jeg kan i det minste gråte alene:(

[Moraki]

Uff da :-( Så trist.. håper du har det bedre nå. Har det sånn selv noen ganger, vet det er skikkelig kjipt. Og selvfølgelig må man alltid møte alle kjente, som _må_ snakke og snakke, når man selv helst vil forsvinne i et hull og gråte hjemme i senga.

Ja, det skulle vært gråterom, med trøstere :-)

[Gjest M.Angelica]

Gråterom var en god ide!

Jeg var på studietur i Danmark og besøkte barnehager. I den ene barnehagen hadde de lagd et "hvilerom". Dette var etter barnas eget ønske.

Vi voksne skulle hatt et sånt vi og =)

Håpe det går bedre med deg nå *Sender en klem*

[mariamamma]

Stakkars deg da. Håper denne personen ikke har for vane å få deg så trist! Du har ikke snakket med h*an om det etterpå? Håper det ikke skjer igjen.

Ja gråterom hadde vært fint. En annenting jeg ønsker er et skikkelig skrikerom! Det finnes jo ikke et sted du kan skrike ut sinne og agresjon heller. For en terapi det hadde vært!

Håper det går bedre med deg nå

[mariamamma]

Stakkars deg da. Håper denne personen ikke har for vane å få deg så trist! Du har ikke snakket med h*an om det etterpå? Håper det ikke skjer igjen.

Ja gråterom hadde vært fint. En annenting jeg ønsker er et skikkelig skrikerom! Det finnes jo ikke et sted du kan skrike ut sinne og agresjon heller. For en terapi det hadde vært!

Håper det går bedre med deg nå

[Gjest Kirkenissen]

Derfor vi har kirker. Dit kan man gå inn og gråte uten at noen reagerer.

Kirken kan jo ikke brukes til noe annet fornuftig, så bælj ivei.

[mariamamma]

Derfor vi har kirker. Dit kan man gå inn og gråte uten at noen reagerer.

Kirken kan jo ikke brukes til noe annet fornuftig, så bælj ivei.

Hadde den bare vært åpen utenom gudstjeneste så........

[bugge -jenta]

Jeg lager meg små gråterom i blant. Setter meg på en benk i en stor park og gråter med ansiktet vendt bort. Eller i hjørnet på en kafe. Bæljer ikke akkurat, tårene bare renner. Har alltid fått være i fred, utstråler nok at det er det jeg vil. Om folk synes jeg er rar? Sikkert noen, men jeg gråter jo bare. Ingen forbrytelse. Folk kan bare snu seg vekk, og om 100 år er allting glemt. Jeg tenker; Hvis dere ikke tåler å se noen gråte er det deres problem, så det!

Spesielt etter en terapitime og du befinner deg midt på et større sted er det dette behovet oppstår.

[Gjest Informasjon]

Hadde den bare vært åpen utenom gudstjeneste så........

Det finnes kirker som har stillerom. Det er sikkert lovlig å gråte en skvett der også. Men så har vel ikke disse kirkene åpent akkuratt når det trenges. Og så er det jo heller ikke så lett å fly land og strand rundt for å finne en slik kirke.

[mariamamma]

Det finnes kirker som har stillerom. Det er sikkert lovlig å gråte en skvett der også. Men så har vel ikke disse kirkene åpent akkuratt når det trenges. Og så er det jo heller ikke så lett å fly land og strand rundt for å finne en slik kirke.

Nei det er helt utrolig. Jeg skulle gjerne gått i kirken bare for å få litt ro, tid til ettertanke. "Gjør døren høy og porten vid" funker hvertfall ikke i praksis.

[Gjest trist Tingeling]

Jeg lager meg små gråterom i blant. Setter meg på en benk i en stor park og gråter med ansiktet vendt bort. Eller i hjørnet på en kafe. Bæljer ikke akkurat, tårene bare renner. Har alltid fått være i fred, utstråler nok at det er det jeg vil. Om folk synes jeg er rar? Sikkert noen, men jeg gråter jo bare. Ingen forbrytelse. Folk kan bare snu seg vekk, og om 100 år er allting glemt. Jeg tenker; Hvis dere ikke tåler å se noen gråte er det deres problem, så det!

Spesielt etter en terapitime og du befinner deg midt på et større sted er det dette behovet oppstår.

takk for støttende svar. Ja det er vondt i blant, når man får kritikk som virkelig svir. Folk ber meg om å ikke ta det personlig, men hvordan skal jeg ikke ta det personlig?.

Selv om jeg øver meg på å bli mere tøff, så klarer jeg ikke å la slike ting ikke gå inn på meg.

I dette tilfelle var et en person i et verv jeg er med i som åpenlyst kritiserte det arbedidet som var blitt gjort før (min jobb), men uten å vite at det faktisk var jeg som hadde hatt jobben med å uforme det hele, da han var helt ny. Det som var vondt, vatr at han bare var helt ærlig, Men jeg ble utrolig såret fordi jeg hadde lagt ned utallige arbeidstimer i dette her, og ikke fått noen tilbakemeldinger fra andre. Så sier denne oppkommeren og datanerden, at denne nettsiden var helt på trynet laget. Klart man føler seg såret!!. Har tatt det opp med leder som var helt enig med meg, og forsøkte å forsvare meg. Men det var vondt likevel.

Så nå håper jeg at jeg klarer å legge det bak meg.

Så takk for alle gode ord:)