hvor skal jeg henvende meg...

[Gjest voooondt.]

lurer litt på å vente med å ta dette opp med en "fagperson" til jeg har fått meg fast kjæreste, og sex blir ett "must"....akkurat nå klarer jeg meg forsåvidt greit på egenhånd når det gjelder tilfredsstillelse, men det har seg slik at jeg har prøvd å ha samleie med noen gutter de 4-5 siste åra, noen ganger var jeg vel kanskje ikke opphisset/klar nok, men det har i alle fall gjort helt ufattelig vondt hver gang. har noe på gang med en fyr nå men det er mer ett seksuelt forhold, selv om vi aldri har gjennomført samleie...jeg ønsker å gjøre det, kjenne følelsen av å ha noe inni der, som alle beskriver som så deilig... men det gjør vondt når han trenger inn, og prøver han å trenge /presse seg lengre inn er det som om det stikker noe helt j...

jeg har prøvd både med tidligere kjærester og noen ons, og nå har det blitt slik at jeg er så redd for smerten at jeg kanskje spenner meg for mye slik at det er umulig.har hørt om vaginisme, kan tenkes det er det... vet at jeg må være kåt,klar,våt..men det går ikke nå så lenge jeg VET smerten som venter når han presser den inn...

lurer på om jeg skal henvende meg til en fagperson som kan hjelpe meg, eller til lege?hva er normalt? eller om jeg skal vente til jeg får meg en søt gutt som jeg tør å snakke med dette om og som er med på å gjøre noen forsøk der jeg kanskje greier å slappe av og bli ordentlig klar... kanskje det går da... men akkurat nå ser det håpløst ut. jeg lurer på hva som inni helsikken er galt med meg/underlivet mitt... det SKAL gjøre vondt i begynnelsen, og vet det er noen som også sier de kjenner litt smerte hver gang han presser den inn, men det skal ikke være en slik smerte som jeg kjenner, det kan ikke være normalt. trodde ikke det var mulig, etter å både ha blitt fingret masse, jomfruhinna er borte osv... gjør også vondt å bli fingret avogtil,hvis fingeren kommer litt langt inn... mange vil kanskje råde meg til å prøve å bli klar/våt, men jeg vet at selv om en ikke er 100% tent, så skal det være mulig å gjennomføre ett samleie uten en sånn smerte.

i dag prøvde jeg på ny med "partneren" som jeg har nå, og det gikk ikke bra...får den ikke skikkelig inn, det gjør vondt, jeg TØR ike føre den inn i redsel for at han skal presse slik at jeg kjenner følelsen av å sprenge, og etterpå fikk jeg litt blod på papiret da jeg var på do... det kan vel ikke være normalt? når jeg faktisk har hatt en p.. inni meg noen ganger tidligere?

jeg lurer egentlig på om dette problemet er høyst uvanlig, for jeg føler meg unormal og "useksuell" når jeg har det slik.. jeg vil også nyte og kunne si "jeg vil ha deg inni meg" og mene det...

er det legen jeg bør snakke med?frister ikke veldig... gynekolog?sjekke om jeg er for trang?en annen spesialist? jeg hater å ta opp slike problemer med andre ansikt til ansikt... men må man så må man vel... skjønner bare ikke hvorfor så mye skal være så fordømt unormalt med akkurat min kropp...!

[Gjest vooooondt]

må legge til at det som også gjør dette så vanskelig og som hindrer meg i å ville prøve mer, er at dersom vi begge er opphisset og klar, og han får følelsen av at det bare er å kjøre på, særlig hvis jeg har fortalt at jeg ikke er jomfru... da virker det jo helt absurd rart om jeg plutselig må avbryte og si at det ikke går, at det gjør vondt... det ødelegger jo, han skjønner lite og jeg føler meg dum... vondt?tenker han vel da...sex skal jo ikke være vondt! jeg har så lyst å kunne ta det helt ut med en gutt uten å måtte bekymre meg for dette... har funnet ut at det funker ikke dersom jeg ikke er i ett forhold der jeg faktisk kan fortelle om problemet, fordi det er ikke vits å utsette meg og en annen "midlertidig" partner for slike skuffende opplevelser, når han sikker forventer at alt skal gå som smurt og jeg ikke kan leve opp til hans forventninger... jeg vet ikke hvem jeg kan snakke om dette med. ingen jeg kjenner hvertfall...og det plager meg.

[Gjest einherjer]

må legge til at det som også gjør dette så vanskelig og som hindrer meg i å ville prøve mer, er at dersom vi begge er opphisset og klar, og han får følelsen av at det bare er å kjøre på, særlig hvis jeg har fortalt at jeg ikke er jomfru... da virker det jo helt absurd rart om jeg plutselig må avbryte og si at det ikke går, at det gjør vondt... det ødelegger jo, han skjønner lite og jeg føler meg dum... vondt?tenker han vel da...sex skal jo ikke være vondt! jeg har så lyst å kunne ta det helt ut med en gutt uten å måtte bekymre meg for dette... har funnet ut at det funker ikke dersom jeg ikke er i ett forhold der jeg faktisk kan fortelle om problemet, fordi det er ikke vits å utsette meg og en annen "midlertidig" partner for slike skuffende opplevelser, når han sikker forventer at alt skal gå som smurt og jeg ikke kan leve opp til hans forventninger... jeg vet ikke hvem jeg kan snakke om dette med. ingen jeg kjenner hvertfall...og det plager meg.

dette bør du fortelle rett ut til din partner/ons/whatever, for begge sin skyld men mest din. nå er ikke jeg noe ekspert på kvinners underliv men jeg har vært borti jenter som har hatt smerter ved penetrering og hvis man snakker om det og tar det pent og rolig så pleier det å løse seg men det skader sikkert ikke å få sjekket det ut eller, hvorfor ikke gjøre begge deler så er du sikker... lykke til ihvertfall, ordner seg alltid.

[Gjest einherjer]

dette bør du fortelle rett ut til din partner/ons/whatever, for begge sin skyld men mest din. nå er ikke jeg noe ekspert på kvinners underliv men jeg har vært borti jenter som har hatt smerter ved penetrering og hvis man snakker om det og tar det pent og rolig så pleier det å løse seg men det skader sikkert ikke å få sjekket det ut eller, hvorfor ikke gjøre begge deler så er du sikker... lykke til ihvertfall, ordner seg alltid.

forresten, hvis jeg er usikker på slike ting spør jeg alltid legen min, enten ringer eller bestiller time så får jeg skikkelig beskjed om hva jeg eventuelt må gjøre.

[Babette]

Jeg hadde akurat samme problem som deg fra jeg var 17 til ca. 20 år. Jeg rakk å miste jomfrudommen før porten stengte, for å si det sånn, men etter en dårlig førstegangsopplevelse var det helt umulig å gjennomføre samleie. De fikk ikke inn så mye som en lillefinger, men ellers hadde jeg ingen problemer. GU og bruk av tampong gikk helt fint.

Så problemet var rent psykisk.

Jeg fikk faktisk god hjelp av en alminnelig lege. Han ga meg et slags reagensrør som jeg skulle bruke for å venne meg til å ha noe inni der.

Dette gjorde jeg, og samtidig ventet jeg med å prøve samleie til jeg var skikkelig trygg og klar for det med en forståelsesfull og tålmodig partner. Jeg husker det var litt vondt da også, men kun med en gang. Etter hvert gikk det helt fint, og plutselig var jeg helt normal.

Da hadde jeg rukket å bli 21, men egentlig var det først da jeg hadde ordentlig lyst på sex.