Håper noen kan gi meg et vink....

[Gjest HvaMenerDere?]

Jeg er en jente på fylte 21,bolig,kjæreste,godt betalt jobb og i det hele tatt....."Problemet"nå er at jeg går rundt å ønsker meg barn....

Vet at det er mye arbeid,men det er ikke problemet. Det jeg er redd for er at jeg er for ung?Synes ikke det selv da:)Føler ikke at jeg går glipp av noe. Har rast mye da jeg var 16-18 år. Er det noen der ute som kunne gitt meg noen råd??

Jeg er litt usikker,det er jo ikke noe man bare kan viske bort. Føler meg som sagt klar for dette.

På forhånd takk

Mvh

[Gjest Lolle]

Jeg ble mamma for første gang når jeg var 21.

Jeg hadde også rast fra meg når jeg var mellom 18-20 år.

Graviditeten var ikke planlagt, men jeg synes jeg klarer meg fint.

Vi har en inntekt i tillegg til kontantstøtten, småbarnstillegg, og barnetrygd, så vi klarer oss fint.

Hvis dere begge føler dere klar, så go for it ( forutsatt at iallefall han har fast jobb ).

Hvis du ikke jobber i graviditeten ( 6 av 10 mnd ), så har du rett på engangstønad som er på 32000,-

( pr. barn ). Den må du søke om.

Alt blir utbetalt på en gang.

Og bli mamma er det beste som har hendt meg og vi planlegger nå en til )

Lykke til!

[Gjest Mortilfire]

Traff min mann da han var 21. Han ble far da han var 26. Da endret han seg. Ble voksen, og ble en annen.

Trist å ha ansvar for barn når man skiller seg.

Deilig å ha barn sammen med en man

passer sammen med !

Det er ikke DIN alder som alene er viktig her. Vil bare be deg tenke deg litt om og så gå for det DU synes er riktig.

Lykke til!

[Gjest HvaMenerDere]

Traff min mann da han var 21. Han ble far da han var 26. Da endret han seg. Ble voksen, og ble en annen.

Trist å ha ansvar for barn når man skiller seg.

Deilig å ha barn sammen med en man

passer sammen med !

Det er ikke DIN alder som alene er viktig her. Vil bare be deg tenke deg litt om og så gå for det DU synes er riktig.

Lykke til!

Takk for gode råd.Må nok tenke på dette litt til. Men på en annen måte er jeg jo sikker i min sak da. Er jo også redd for å bli sittende alene.

Vi har vært sammen i nærmere to år,men selvsagt hatt våre dårlige perioder.Men,hvis det er stor sansynlighet for at han vil endre seg,er jo det positivt.

Han er et par år eldre,men umoden på noen områder. Ikke det å ta ansvar,men han er ikke kansje en av de smartest jeg kjenner.Men,jeg er jo glad i han for den han er.

Men,det å få barn dekker vel heller ikke over alt som har skjedd tidligere,eller blekner det kansje litt?

Jeg vil så gjerne at det skal være oss to:(

Mvh

[Trine Endsjø, jordmor]

Hvis du vil ha et lite råd fra jordmor, så vil jeg i første omgang dvele litt over forholdet til din kjæreste. At du er moden, er vel og bra, men er han like moden? Jeg vil ikke anbefale noen unge jenter til bevisst å gå inn i en situasjon hvor de blir sittende igjen med eneansvaret. Jeg synes absolutt at du skal ta en skikkelig prat med din kjære, finn ut hva slags ambisjoner han har for nærmeste framtid. Det er ikke riktig for han heller, hvis du overtaler han til noe som han ikke er klar for. Hvis alt tilsier at dere er klare for å bli foreldre, synes jeg ikke det er noen grunn til å la alderen være til hinder. Da ønsker jeg dere lykke til.

[Gjest enord]

Jeg ble mamma for første gang når jeg var 21.

Jeg hadde også rast fra meg når jeg var mellom 18-20 år.

Graviditeten var ikke planlagt, men jeg synes jeg klarer meg fint.

Vi har en inntekt i tillegg til kontantstøtten, småbarnstillegg, og barnetrygd, så vi klarer oss fint.

Hvis dere begge føler dere klar, så go for it ( forutsatt at iallefall han har fast jobb ).

Hvis du ikke jobber i graviditeten ( 6 av 10 mnd ), så har du rett på engangstønad som er på 32000,-

( pr. barn ). Den må du søke om.

Alt blir utbetalt på en gang.

Og bli mamma er det beste som har hendt meg og vi planlegger nå en til )

Lykke til!

Synes ikke det høres ut som om du er helt sikker på forholdet deres. Mange tror at et barn vil styrke forholdet og at ting vil bli bedre. Slik er det ikke alltid. Det er krevende å få barn og det kan slite masse på forholdet til tider. Derfor bør du være sikker på at det står på stødig grunn før dere bestemmer dere for å få barn sammen. Det vil iallefall være mest rettferdig for barnet. Har sett så alt for mange tilfeller av par som får barn for å redde forholdet, det går som regel galt.