Delt omsorg

[ksk]

Det høres så flott ut - men er så vanskelig ! Den ene uken er jeg som en overansvarlig hønemor, med alle mammapliktene som følger med. Den andre uka kan jeg - teoretisk sett - slå ut håret og leve som en 20-åring, uten forpliktelser eller ansvar. Men jeg føler meg ikke hjemme i noen av rollene ! Ikke har jeg råd eller ork til å finne på stort i "friuken" heller, for "mammauken" tar så mye av krefter og ressurser. Blir litt schizofren av dette - og aner ikke hva jeg skal gjøre. Delt omsorg er sikkert bra - men det blir akkurat det ; halvveis....

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg forstår at du synes delt omsorg er vanskelig når det oppleves som to verdener, med en uke alene og den neste med barna.

Det vanlige er at foreldre synes delt omsorg er vanskelig fordi de (mor og far) "konkurrerer" med hverandre, ikke at forskjellen på de to ukene er for stor.

Jeg antar at jo mer erfaring du får med å praktisere delt omsorg, jo bedre klarer du å benytte "friuken" til egne planer.

Men hele prosessen med samlivsbrudd og fraflytting er jo en tung og krevende prosess. De fleste klarer ikke stort mer enn å fordøye det daglige til begynne med. Sorgarbeidet tar lang tid.

For barna tror jeg delt omsorg er bra. Ikke glem det.

[Gjest jumba]

Hei!

Jeg forstår at du synes delt omsorg er vanskelig når det oppleves som to verdener, med en uke alene og den neste med barna.

Det vanlige er at foreldre synes delt omsorg er vanskelig fordi de (mor og far) "konkurrerer" med hverandre, ikke at forskjellen på de to ukene er for stor.

Jeg antar at jo mer erfaring du får med å praktisere delt omsorg, jo bedre klarer du å benytte "friuken" til egne planer.

Men hele prosessen med samlivsbrudd og fraflytting er jo en tung og krevende prosess. De fleste klarer ikke stort mer enn å fordøye det daglige til begynne med. Sorgarbeidet tar lang tid.

For barna tror jeg delt omsorg er bra. Ikke glem det.

Jeg tror når man sier at delt omsorg er bra for barna, så må det isåfall være barnas rettferdighetsfølelse. De har i hvert fall delt seg 50/50 mellom foreldrene. Men om barna har det så bra, det må jeg si jeg lurer på. Jeg kunne ihvertfall ikke tenkt meg å bo en uke her og en uke der, ingen voksne kunne vel det? Hvorfor tror vi det er så greit for barna?

Skulle noe sånt skje med meg en gang, har jeg alltid tenkt at jeg ville si ifra meg ansvaret og heller bli helgemor. For barnas skyld. Men slike ting vet man jo selvøfølgelig ikke før man faktisk står oppi det.

Men en ting som er bra med den nye loven i forbindelse med skilsmisser er jo det at nå er det vedtatt slik,så nå kan ikke mor bli sett på som dårlig fordi hun sier ifra seg noe av ansvaret. Mødre som tidligere har gjort det, har sikkert hørt litt tisking og visking om at henne må det være noe galt med. Nå viser ihvertfall loverket at både mor og far er like mye verdt. Og i en overgangsperiode kan det sikkert være bra for barna også og bo litt her og litt der, for å minske sorgen i forbindelse med en skilsmisse. Men i det lange løp tror jeg ikke det er godt for barna. Da hadde det kanskje vært bedre om man delte opp i år. Hvis det var f.eks. 10 år igjen til barnet ble 18 år, så kunne barnet ha fast bopel 5 år hos den ene foreldren, også flytte til den andre foreldren i 5 år.

Til deg ksk. Håper du får det bedre med situasjonen etterhvert. Jeg vet jo som sagt ikke hvordan det er å dele annenhver uke, men hvis du synes det er forferdelig kanskje du kunne foreslå deling av årene istedenfor? Ønsker deg lykke til uansett! Mine synspunkter gikk egentlig mest til Solveig som sier at det er bra for barna, mens du som mor kanskje føler noe helt annet.