Gravid, usikker på om jeg vil dele livet med faren !

[Gjest Marie]

Hei

Jeg er 32 år og gravid i uke 10. Vi har vært sammen i 6 måneder og i begynnelsen var jeg veldig forelsket og himmelen var bare skyfri.

Nå er jeg veldig usikker og føler meg ikke noe særlig tiltrukket av samboer'n lenger. Og så går jeg og tenker på at han skal jeg dele hele livet med, og jeg som var så sikker for noen måneder siden og nå er "alt" borte. Tror mye av tiltrekningen forsvant fordi jeg føler at han er litt "død" følelsesmessig. I begynnelsen kysset vi og tok masse på hverandre. Nå har vi knapt sex en gang i uken, og det er vel ikke normalt etter bare 6 måneder. Han jobber mye og problemet er rett og slett at han bare sovner med en gang vi har lagt oss, til min store frustrasjon. Slik kommer det sikkert til å fortsette også, og jeg vet ikke om jeg vil ha det slik resten av livet.

Tenkt mye på abort også, men har ikke så veldig lyst til det, alder og livssituasjon for øvrig tatt i betraktning.

Noen som har noen gode råd. Jeg er så fortvilet, frustrert og deprimert.

[Gjest rincon]

Det å bli gravid etter fire måneder høres ikke så lurt ut. Men samtidig bør ditt innlegg være en påminnelse om at forhold og forelskelse er noe som kommer......og går. Det at forhold avsluttes, er like naturlig som at de oppstår. Det er så enkelt som helst å forstå, likevel kommer det som en stor overraskelse på folk.

[Gjest puzzle]

Det å bli gravid etter fire måneder høres ikke så lurt ut. Men samtidig bør ditt innlegg være en påminnelse om at forhold og forelskelse er noe som kommer......og går. Det at forhold avsluttes, er like naturlig som at de oppstår. Det er så enkelt som helst å forstå, likevel kommer det som en stor overraskelse på folk.

Det går fint ann å bli gravid uten å planlegge det da - selv ved bruk av prevensjon.

[Gjest (Anonymous)]

Graviditetshormonene kan gjøre mye rart med følelseslivet. Det kan også hende at du vil sette pris på din manns labre sex-lyst når barnet har kommet. Min sex-lyst forsvant som dugg for solen i midten av svangerskapet og har ennå ikke kommet, 5 måneder etter nedkomsten. Til min virile manns fortvilelse.

Hvorfor bekymre seg om du senere ikke vil orke å leve slik. Hvis du orker det nå, så bryt ikke, og når du ikke orker mer, ja da er det på tide å gå.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei Marie!

Med barn i magen, og samtidig skuffet og usikker på forholdet til barnefaren, må være tungt å forholde seg til.

Noe må ha skjedd underveis med dere to på disse 6 mnd. Det behøver ikke være mer dramatisk enn at når partnere blir kjent med hverandre, forandrer de seg. Har dere drøftet situasjonen, eller orker du ikke det? Ytre forhold som krevende jobb med liten fritid osv. spiller kanskje også inn.

Det høres ut som om du har et bevisst forhold til din graviditet. Jeg håper du klarer å bevare livsmotet på barnet i magen og morsrollen din, selv om du velger å bryte med barnefaren.

Foreldre må dere være sammen uansett.

[jomfruen78]

Hei Marie!

Med barn i magen, og samtidig skuffet og usikker på forholdet til barnefaren, må være tungt å forholde seg til.

Noe må ha skjedd underveis med dere to på disse 6 mnd. Det behøver ikke være mer dramatisk enn at når partnere blir kjent med hverandre, forandrer de seg. Har dere drøftet situasjonen, eller orker du ikke det? Ytre forhold som krevende jobb med liten fritid osv. spiller kanskje også inn.

Det høres ut som om du har et bevisst forhold til din graviditet. Jeg håper du klarer å bevare livsmotet på barnet i magen og morsrollen din, selv om du velger å bryte med barnefaren.

Foreldre må dere være sammen uansett.

Det er derfor det er litt lurt å være kjent før man lager barn!!

Lov meg en ting; La faren til barnet få være far, og ikke lag noe krøll med samværet. Trygg faren på at selv om dere ikke er sammen, så vil han få et normalt samvær med ungen.