Positiv?

[Gjest Ikke akkurat nå]

Nettopp tatt test. Den loddrette streken er svak, men vises. Er den postiv da? Eller vises den ikke i det hele tatt om den er negativ?

[Gjest ta ny test]

Kan godt hende det. Jeg ville tatt en ny ganske snart for å se hva den viste.....

[tiliti]

Høyst sansynlig at den er positiv.

Min ble aldri sterkere enn 'svak' uansett hvor mange ganger jeg testet, og resultatet er skolebarn til høsten

[Lillemus]

En strek er en strek uansett hvor svak den er. Du er gravid.

[Gjest Ikke akkurat nå]

En strek er en strek uansett hvor svak den er. Du er gravid.

Hjelp...

[simane]

Du er nok gravid, ja. Du kan godt ta en ny test, men det er ikke sikkert den blir hverken sterkere eller svakere.

Jeg hadde veldig svake streker på mine tester og er gravid som bare det.

[Gjest mirakel*2]

den vises ikke om den er negativ. Hvis du tar en digital står det gravid eller ikke gravid.

[Gjest ta ny test]

Hjelp...

Har du barn fra før av?

[Gjest Ikke akkurat nå]

Har du barn fra før av?

Nei.

[KaVa]

Du er nok gravid, ja. Ser du skriver "hjelp" lenger ned - betyr det at svangerskapet ikke var helt planlagt? I så fall kan du f.eks kontakte Amathea (www.amathea.no) for hjelp til å sortere tankene litt.

[Gjest Ikke akkurat nå]

Du er nok gravid, ja. Ser du skriver "hjelp" lenger ned - betyr det at svangerskapet ikke var helt planlagt? I så fall kan du f.eks kontakte Amathea (www.amathea.no) for hjelp til å sortere tankene litt.

Det var ikke planlagt i det hele tatt. P-pillene som har sviktet.

Så er bare ufattelig fortvilet akkurat nå.

[KaVa]

Det var ikke planlagt i det hele tatt. P-pillene som har sviktet.

Så er bare ufattelig fortvilet akkurat nå.

{{{klem}}}

Jeg forstår. Nr 1 var et resultat av at jeg hadde omgangssyke på beg. av et brett, og dermed sviktet pillene. Et lykkelig resultat, må jeg skynde meg å si, for det var (når jeg kom meg over det første sjokket) en gledelig overraskelse.

Jeg vet selvsagt ingenting om din situasjon, men jeg vet at det hjelper å snakke med noen som ikke er følelsesmessig involvert i dette, og som har kunnskaper om alternativene du står ovenfor. Det kan være en helsesøster, amathea,eller andre du føler du kan stole på.

Jeg håper du har noen du kan snakke med!

[Gjest Ikke akkurat nå]

{{{klem}}}

Jeg forstår. Nr 1 var et resultat av at jeg hadde omgangssyke på beg. av et brett, og dermed sviktet pillene. Et lykkelig resultat, må jeg skynde meg å si, for det var (når jeg kom meg over det første sjokket) en gledelig overraskelse.

Jeg vet selvsagt ingenting om din situasjon, men jeg vet at det hjelper å snakke med noen som ikke er følelsesmessig involvert i dette, og som har kunnskaper om alternativene du står ovenfor. Det kan være en helsesøster, amathea,eller andre du føler du kan stole på.

Jeg håper du har noen du kan snakke med!

Tusen takk.

Var omgangssyke her også. Jeg er ung og student, i et forhold som ikke er stabilt. Så jeg har vel landet på å ta abort. Men selv om valget er tatt, og jeg anser det som det beste, er det ufattelig vanskelig.

Har sendt mail til Amathea, så håper jeg får snakke med noen der.

[KaVa]

Tusen takk.

Var omgangssyke her også. Jeg er ung og student, i et forhold som ikke er stabilt. Så jeg har vel landet på å ta abort. Men selv om valget er tatt, og jeg anser det som det beste, er det ufattelig vanskelig.

Har sendt mail til Amathea, så håper jeg får snakke med noen der.

Håper også du får en time der. Det er ditt valg, og det er ikke enkelt. Da tror jeg det er _ekstra_ viktig at man snakker med noen før det endelige valget er tatt, slik at man i etterkant kan si til seg selv: Jeg vurderte alle alternativ, og fallt ned på det som var riktig for meg i den situasjonen jeg var i. Da er det enklere å leve med valget (uansett om man velger abort eller å beholde barnet).

Jeg håper du kommer deg igjennom dette på en god måte, uansett!

[Gjest har vært der du er]

Tusen takk.

Var omgangssyke her også. Jeg er ung og student, i et forhold som ikke er stabilt. Så jeg har vel landet på å ta abort. Men selv om valget er tatt, og jeg anser det som det beste, er det ufattelig vanskelig.

Har sendt mail til Amathea, så håper jeg får snakke med noen der.

Først vil jeg gi deg en god klem. For 7 år siden var jeg i akkurat samme situasjon, ung (20 år), student, prevensjon sviktet og jeg ble gravid helt i starten av et forhold. Så jeg har kjent fortvilelsen din på kroppen. Han ville ikke bli far og graviditeten tok knekken på forholdet nesten før det hadde startet... Men jeg tror nok unansett at vi ikke var laget for hverandre

Husker jeg følte meg så alene og synes det var så vanskelig å skulle ta en sånn stor avgjørelse alene. Heldigvis har jeg verdens beste venninne som jeg betrodde meg til og som flyttet inn til meg en periode og støttet meg hele og bare var der.

Jeg valgte å beholde barnet, og det er jeg sjeleglad for i dag! Når jeg ser på gutten min og tenker på at jeg kunne ha gjort et annet valg den gang, blir jeg helt kvalm og dårlig inni meg. Jeg har vært aleneforsørger for gutten min, men vi har hatt det kjempefint. Har gjennomført universitetsutdannelsen etter at jeg fikk ham. Har fått en ny mann i livet mitt og, og vi har fått to barn til.

Dette ble langt. Jeg håper du ikke føler dette som noen anti-abort kampanje, for det er det ikke ment som! Jeg ønsket bare å dele min historie med deg, men du må selv finne ut hva som er rett for deg/dere i den situasjonen du/dere er. Jeg håper du har noen du kan betro deg til som kan støtte deg. Ønsker deg lykke til uansett hva du gjør!

Klemmer

[Gjest Ikke akkurat nå]

Først vil jeg gi deg en god klem. For 7 år siden var jeg i akkurat samme situasjon, ung (20 år), student, prevensjon sviktet og jeg ble gravid helt i starten av et forhold. Så jeg har kjent fortvilelsen din på kroppen. Han ville ikke bli far og graviditeten tok knekken på forholdet nesten før det hadde startet... Men jeg tror nok unansett at vi ikke var laget for hverandre

Husker jeg følte meg så alene og synes det var så vanskelig å skulle ta en sånn stor avgjørelse alene. Heldigvis har jeg verdens beste venninne som jeg betrodde meg til og som flyttet inn til meg en periode og støttet meg hele og bare var der.

Jeg valgte å beholde barnet, og det er jeg sjeleglad for i dag! Når jeg ser på gutten min og tenker på at jeg kunne ha gjort et annet valg den gang, blir jeg helt kvalm og dårlig inni meg. Jeg har vært aleneforsørger for gutten min, men vi har hatt det kjempefint. Har gjennomført universitetsutdannelsen etter at jeg fikk ham. Har fått en ny mann i livet mitt og, og vi har fått to barn til.

Dette ble langt. Jeg håper du ikke føler dette som noen anti-abort kampanje, for det er det ikke ment som! Jeg ønsket bare å dele min historie med deg, men du må selv finne ut hva som er rett for deg/dere i den situasjonen du/dere er. Jeg håper du har noen du kan betro deg til som kan støtte deg. Ønsker deg lykke til uansett hva du gjør!

Klemmer

Tusen takk for klemmen.

Ja, det er vanvittig vanskelig. Jeg tror nok abort blir utgangen her. Men det er IKKE noe jeg gjør med lett hjerte. Det er helt grusomt.

Hadde jeg valgt å beholde det, vet jeg jo at jeg hadde elsket det lille mennesket grenseløst og gjort alt for at h*n skulle ha det bra. Men samtidig tenker jeg at jeg er ung og at jeg forhåpentligvis får sjansen igjen senere, når jeg er i en plass i livet der jeg har mer å tilby og dermed kan gi et barn alt det det fortjener.

[Gjest ikke jeg heller - den gangen]

Var i din situasjon da jeg var student.

Flere år etterpå forsøkte vi å få barn uten å lykkes.

Å som jeg ønsket at det hadde blitt et barn den gangen.

Valget er vanvittig vanskelig uansett. Forsøk å få noen å snakke med, helst noen nøytrale som kan sortere tanker med deg. Det er sjeldent det er noen tragedie å bli mor som student, ei heller alenemor. Men jeg kjenner ikke dine omstendigheter mer enn det du skriver her.

Varm klem

[cecily]

Tusen takk for klemmen.

Ja, det er vanvittig vanskelig. Jeg tror nok abort blir utgangen her. Men det er IKKE noe jeg gjør med lett hjerte. Det er helt grusomt.

Hadde jeg valgt å beholde det, vet jeg jo at jeg hadde elsket det lille mennesket grenseløst og gjort alt for at h*n skulle ha det bra. Men samtidig tenker jeg at jeg er ung og at jeg forhåpentligvis får sjansen igjen senere, når jeg er i en plass i livet der jeg har mer å tilby og dermed kan gi et barn alt det det fortjener.

Nå er jeg sikkert veldig slem, og det er ikke meningen.

Allikevel så sier jeg at innleggene dine nå heller bør legges på gynekologi, for jeg blir snart støtt over at du snakker om abort og jeg sitter her og endelig har blitt gravid etter prøverørsmetoden.

Lykke til i valget ditt! Jeg mener ikke å være slem.