Wow for en NYHET

[Gjest Spesialpedagogen]

Jeg er faktisk enig med FRP i at inkluderingen har gått for langt. Jeg har møtt elever som mistrives vanvittig på den ordinære skolen, som ikke har fysiske, sosiale eller læremessige forutsetninger til å følge klassen sin. Det vondeste er all ensomheten. Tenk hvordan det føles å gå på en skole med lærevansker i 10 år uten å ha en eneste venn?. Ikke en person som sender deg en sms en gang. Selvfølgelig kan klassen være inkluderende, og sørge for at mobbing ikke skjer. Men føler eleven seg inkludert allikevel da?

Jeg sier som Telenor" ikke alt passer for alle".

Samme hvor mye tilrettelegging vi gjør i skolen og klassen og skolen så er det ikke alle som har et fullverdig utbytte av å gå på ordinærskolen.

[Gjest Spesialpedagogen]

Jeg er faktisk enig med FRP i at inkluderingen har gått for langt. Jeg har møtt elever som mistrives vanvittig på den ordinære skolen, som ikke har fysiske, sosiale eller læremessige forutsetninger til å følge klassen sin. Det vondeste er all ensomheten. Tenk hvordan det føles å gå på en skole med lærevansker i 10 år uten å ha en eneste venn?. Ikke en person som sender deg en sms en gang. Selvfølgelig kan klassen være inkluderende, og sørge for at mobbing ikke skjer. Men føler eleven seg inkludert allikevel da?

Jeg sier som Telenor" ikke alt passer for alle".

Samme hvor mye tilrettelegging vi gjør i skolen og klassen og skolen så er det ikke alle som har et fullverdig utbytte av å gå på ordinærskolen.

[Goliath]

Personlig så synes jeg det stod mye fornuftig der.

Ikke minst fordi jeg tror at de med ulike grader av funksjonshemming så absolutt kan dra nytte av det.

[Gemini]

Aller først, jeg stemmer IKKE FRP, og tar ikke stilling til hvordan de tar opp denne saken, men her er noen av mine meninger og ikke minst _erfaringer_ på området.

Dere som skriker opp, vet dere egentlig hvordan mange alvorlig funksjonshemmede (gjerne både fysisk og psykisk) har det i den norske enhetsskolen?

Gjerne bare ett barn med slike alvorlige problemer i klassen (eller på skolen).

Ingen å speile seg i, å leke med på SITT mentale aldersnivå, for på klassekameratenes nivå er ikke de svakeste, som jeg her snakker om.

De funksjonsfriske elevene - joda - det er veldig bra at de lærer seg å omgås personer med andre behov og utfordringer i livet. Men er det riktig, at et barn med omfattende funksjonshemning skal være deres læringsobjekt, og til hvilken pris for det funksjonshemmede barnet? Et barn som aldri vil kunne lære en brøkdel av de skolefagene som deres klassekamerater kan, rett og slett pga at de mentalt er på et langt lavere mentalt nivå. Et barn i en 8-årings kropp, men en 2-årings mentale utvikling, vil ikke kunne lære algebra osv., men har mer enn nok med å prøve å lære å kommunisere (enten ved talespråk, tegn-til-tale eller fx med et kommunikasjonshjelpemiddel eller peketavle og bildesymboler).

Disse barna har imidlertid - som alle andre barn - også behov for å omgås andre barn - både friske, men ikke minst andre barn som er mer lik de selv. Noen å speile seg i, noen som vil leke de samme "barnslige" lekene fordi det er DER de er i sin utvikling. Noen som ikke ler bak ryggen deres fordi de er enkle og gjør "rare" eller "ekle" ting.

Selvsagt kan og bør funksjonsfriske barn lære å ikke le av eller ekles av slikt. Men hvor blir det av det ekte FELLESSKAPET for de svakeste av de funksjonshemmede barna i en slik "setting". Å bli tatt inn i et klasserom er IKKE det samme som å bli en del av en klasse. Særlig ikke når man må tilbringe mesteparten av tiden på et lite enerom med assistent eller spesialpedagog (som oftest er det ikke særlig mange uketimer med sistnevnte pga ressursmangel). Hvor ble det plutselig av integreringen? Hva tror du det gjør med et barn med psykisk utviklingshemning og fysisk funksjonshemning, som ALLTID opplever å komme til kort ift. sine medelever. Alle medelevene lærer gangetabellen, bokstavene, matematikk osv. Mens dette barnet ser at medelevene hele tiden KAN MER enn det selv, det selv kan "ikke noe". Hvorfor fortjener ikke dette barnet å gå i en klasse på nivå med andre som er på samme utviklingsnivå?

Vi kan sammenligne det med hvordan et funksjonsfriskt barn på 8 år ville følt seg om det ble plassert i en 10. klasse, eller på universitet om så er. Hvor utenfor ville ikke barnet være? Hva ville dette gjøre med barnets selvtillit?

DET er virkeligheten for de svakeste i skolen!

Jeg har også sett hvordan det KAN fungere på en langt bedre måte, der man hadde etablert en "spesialavdeling" i en del av en vanlig skole, der de barna med spesielle behov fikk sine spesielle behov dekket! Av spesialpedagoger og andre i et fagmiljø som var bedre rustet til å håndtere disse barnas spesielle utfordringer i hverdagen, problemstillinger som man ikke lærer særlig mye om på vanlig lærerhøgskole, om noe. Barna i spesialavdelingen gikk i små grupper, med barn med lignende utfordringer, lignende mental utvikling, barn de hadde et EKTE samhold og fellesskap med. I og med at de gikk på en ordinær grunnskole, hadde de allikevel mange felles møtepunkter med de funksjonsfriske barna, både i visse timer integrert, men da der det passet hvert enkelt av de funksjonshemmede barna. Dette fungerte UTMERKET!

Flere av de funksjonsfriske barna tok også kontakt med de funksjonshemmede i friminuttene, og enkelte fikk kjempefin kontakt. Ikke fordi lærere sa at dette skulle de gjøre, ikke for å "ta seg av" de funksjonshemmede barna, men ut fra en sunn nysgjerrighet og oppriktig interesse for å bli kjent.

Jeg har også sett flere barn med omfattende funksjonshemninger, alene i klassen (eller til og med på skolen), i navnet som en del av en klasse, men i realiteten svært ensomme, og med kun voksenkontakt gjennom mesteparten av dagen.

Så til det viktigste:

Funksjonshemmede barn er en LANGT mer UENSARTET gruppe enn funksjonsfriske, det er stor forskjell på deres behov. Noen vil ha svært godt utbytte av å gå i en vanlig klasse, andre vil ha det svært dårlig i en slik klasse, og tilsvarende veldig fint i en "spesialklasse" med kompetente fagfolk rundt seg, og medelever som de føler seg på nivå med.

[Gjest Persille]

Jeg er enig med dem.

Ikke alt passer for alle, det er ikke lenge siden en fortvilet far sto frem og fortalte om datteren som måtte gå på vanlig skole. Hun er ti år gammel, mentalt sett bare to. Når hun er med likesinnede på fritiden storkoser hun seg, kommuniserer, leker og blomstrer opp - på skole blir hun utenfor, asosial og alene.

Han roste skolen og de jevnaldrende elevene for deres innsats - men mente hans barn ville ha det bedre med likesinnede.

Og sånn har vi det vel alle? Vi trives best med de vi har noe til felles med, uansett hva det er.

Og dessverre er skolen slik i dag at man ikke har kapasitet, økonomi eller evne til å gi barn med spesielle behov det de trenger - det er alt for mange barn å ta hensyn til. De som krever mest blir dermed stående alene...

Dette handler ikke om å stenge ute, det handler om å inkludere på egne premisser.

[Gjest Persille]

Aller først, jeg stemmer IKKE FRP, og tar ikke stilling til hvordan de tar opp denne saken, men her er noen av mine meninger og ikke minst _erfaringer_ på området.

Dere som skriker opp, vet dere egentlig hvordan mange alvorlig funksjonshemmede (gjerne både fysisk og psykisk) har det i den norske enhetsskolen?

Gjerne bare ett barn med slike alvorlige problemer i klassen (eller på skolen).

Ingen å speile seg i, å leke med på SITT mentale aldersnivå, for på klassekameratenes nivå er ikke de svakeste, som jeg her snakker om.

De funksjonsfriske elevene - joda - det er veldig bra at de lærer seg å omgås personer med andre behov og utfordringer i livet. Men er det riktig, at et barn med omfattende funksjonshemning skal være deres læringsobjekt, og til hvilken pris for det funksjonshemmede barnet? Et barn som aldri vil kunne lære en brøkdel av de skolefagene som deres klassekamerater kan, rett og slett pga at de mentalt er på et langt lavere mentalt nivå. Et barn i en 8-årings kropp, men en 2-årings mentale utvikling, vil ikke kunne lære algebra osv., men har mer enn nok med å prøve å lære å kommunisere (enten ved talespråk, tegn-til-tale eller fx med et kommunikasjonshjelpemiddel eller peketavle og bildesymboler).

Disse barna har imidlertid - som alle andre barn - også behov for å omgås andre barn - både friske, men ikke minst andre barn som er mer lik de selv. Noen å speile seg i, noen som vil leke de samme "barnslige" lekene fordi det er DER de er i sin utvikling. Noen som ikke ler bak ryggen deres fordi de er enkle og gjør "rare" eller "ekle" ting.

Selvsagt kan og bør funksjonsfriske barn lære å ikke le av eller ekles av slikt. Men hvor blir det av det ekte FELLESSKAPET for de svakeste av de funksjonshemmede barna i en slik "setting". Å bli tatt inn i et klasserom er IKKE det samme som å bli en del av en klasse. Særlig ikke når man må tilbringe mesteparten av tiden på et lite enerom med assistent eller spesialpedagog (som oftest er det ikke særlig mange uketimer med sistnevnte pga ressursmangel). Hvor ble det plutselig av integreringen? Hva tror du det gjør med et barn med psykisk utviklingshemning og fysisk funksjonshemning, som ALLTID opplever å komme til kort ift. sine medelever. Alle medelevene lærer gangetabellen, bokstavene, matematikk osv. Mens dette barnet ser at medelevene hele tiden KAN MER enn det selv, det selv kan "ikke noe". Hvorfor fortjener ikke dette barnet å gå i en klasse på nivå med andre som er på samme utviklingsnivå?

Vi kan sammenligne det med hvordan et funksjonsfriskt barn på 8 år ville følt seg om det ble plassert i en 10. klasse, eller på universitet om så er. Hvor utenfor ville ikke barnet være? Hva ville dette gjøre med barnets selvtillit?

DET er virkeligheten for de svakeste i skolen!

Jeg har også sett hvordan det KAN fungere på en langt bedre måte, der man hadde etablert en "spesialavdeling" i en del av en vanlig skole, der de barna med spesielle behov fikk sine spesielle behov dekket! Av spesialpedagoger og andre i et fagmiljø som var bedre rustet til å håndtere disse barnas spesielle utfordringer i hverdagen, problemstillinger som man ikke lærer særlig mye om på vanlig lærerhøgskole, om noe. Barna i spesialavdelingen gikk i små grupper, med barn med lignende utfordringer, lignende mental utvikling, barn de hadde et EKTE samhold og fellesskap med. I og med at de gikk på en ordinær grunnskole, hadde de allikevel mange felles møtepunkter med de funksjonsfriske barna, både i visse timer integrert, men da der det passet hvert enkelt av de funksjonshemmede barna. Dette fungerte UTMERKET!

Flere av de funksjonsfriske barna tok også kontakt med de funksjonshemmede i friminuttene, og enkelte fikk kjempefin kontakt. Ikke fordi lærere sa at dette skulle de gjøre, ikke for å "ta seg av" de funksjonshemmede barna, men ut fra en sunn nysgjerrighet og oppriktig interesse for å bli kjent.

Jeg har også sett flere barn med omfattende funksjonshemninger, alene i klassen (eller til og med på skolen), i navnet som en del av en klasse, men i realiteten svært ensomme, og med kun voksenkontakt gjennom mesteparten av dagen.

Så til det viktigste:

Funksjonshemmede barn er en LANGT mer UENSARTET gruppe enn funksjonsfriske, det er stor forskjell på deres behov. Noen vil ha svært godt utbytte av å gå i en vanlig klasse, andre vil ha det svært dårlig i en slik klasse, og tilsvarende veldig fint i en "spesialklasse" med kompetente fagfolk rundt seg, og medelever som de føler seg på nivå med.

Veldig bra skrevet!!

[Gemini]

Ja men kjære deg, løsningen er IKKE den Frp skisserer med å ta disse elevene ut av skolen og inn i egne klasser. Løsningen er selvfølgelig å tilføre flere ressurser slik at disse elevene kan fungere i vanlige klasser!

Og når vi snakker om Frp og hvem som stemmer på dem. Det sies at 1/3 av Norges befolkning vil stemme på dem om det var valg i dag. Da synes jeg at det er rart at jeg ikke kjenner en eneste person - ikke EN - som sier høyt at de er en Frp'er. Jeg kan selvfølgelig forstå at folk skjemmes over å støtte et parti som dyrker egoisme og som spyr ut det ene forslaget mindre gjennomtenkt enn det andre. Og det er tydelig at en god del av velgerne skjemmes, de også...

Du kan få så mange ressurser (voksenpersoner, det være seg lærere, assistenter eller andre) - uansett vil ikke _ethvert_ barn med funksjonshemning føle seg integrert med sin klasse.

For noen er det løsningen, for andre ikke.

[Gjest FRP når ingen andre gidder å bry seg]

Ja men kjære deg, løsningen er IKKE den Frp skisserer med å ta disse elevene ut av skolen og inn i egne klasser. Løsningen er selvfølgelig å tilføre flere ressurser slik at disse elevene kan fungere i vanlige klasser!

Og når vi snakker om Frp og hvem som stemmer på dem. Det sies at 1/3 av Norges befolkning vil stemme på dem om det var valg i dag. Da synes jeg at det er rart at jeg ikke kjenner en eneste person - ikke EN - som sier høyt at de er en Frp'er. Jeg kan selvfølgelig forstå at folk skjemmes over å støtte et parti som dyrker egoisme og som spyr ut det ene forslaget mindre gjennomtenkt enn det andre. Og det er tydelig at en god del av velgerne skjemmes, de også...

Du prøver å gjette deg til hva pressemeldingen innholdt. Det er hva artikkelforfatter håper på.

Journalistikk er en kunst, og i en krig er sannheten det første som dør.

Jeg interesserer meg ikke for FRP, men for hva journalisten vil formidle og hva NTBs journalist vil oppnå.

Jeg jakter nå på pressemeldingen og FRPs egentlige uttalelse.

Sannheten må dekkes over, og den er at elevene kommer ut av skolen med elendige resultater, at tid kastes bort i bøttevis og elevene går for lut og kaldt vann. Det er så godt ment, men så veldig ineffektivt og så uendelig hjelpeløst fortvilet unyttig.

Hele Norge er full av folk med lang erfaring i å toe sine hender og kun rope på mer penger. Er vi udugelige, så roper vi på mer penger, hjelper det ikke med mer penger, så roper vi på enda mer penger.

Mer penger vet vi nå at ikke fører til bedre resultater, det fører bare til roping om enda mer penger.

[Goliath]

Herregud. Nå begynner deres galskap virkelig å nå ekstreme nivåer.

Jeg ser faktisk ikke "galskapen" i dette jeg - men tvert i mot fornuften.

Det avhenger selvfølgelig av hvordan dette blir løst og tilrettelagt.

Men det er like mye "galskap" å automatisk plassere barn med ulike grader av funksjonshemming (og her må det selvfølgelig vurderes helt individuelt hva som er hensiktsmessig og ikke) inn i skoleklasser med barn som ikke har disse hemningene.

De ulike negative konsekvenser det lett kan få (både for den enkelte og klassen) er vel forholdsvis enkelt å tenke seg?

Og jeg ser ikke hva som er uheldig med spesieltilpasset undervisning for de som har spesielle behov?

Vi har gått alt for langt i å forsøke å behandle alle 100% likt - helt uavhengig av den enkeltes evner og behov.

Valgfriheten burde vært større og mer idividuelt tilpasset de ulike behov.

[Gjest kmb]

Aller først, jeg stemmer IKKE FRP, og tar ikke stilling til hvordan de tar opp denne saken, men her er noen av mine meninger og ikke minst _erfaringer_ på området.

Dere som skriker opp, vet dere egentlig hvordan mange alvorlig funksjonshemmede (gjerne både fysisk og psykisk) har det i den norske enhetsskolen?

Gjerne bare ett barn med slike alvorlige problemer i klassen (eller på skolen).

Ingen å speile seg i, å leke med på SITT mentale aldersnivå, for på klassekameratenes nivå er ikke de svakeste, som jeg her snakker om.

De funksjonsfriske elevene - joda - det er veldig bra at de lærer seg å omgås personer med andre behov og utfordringer i livet. Men er det riktig, at et barn med omfattende funksjonshemning skal være deres læringsobjekt, og til hvilken pris for det funksjonshemmede barnet? Et barn som aldri vil kunne lære en brøkdel av de skolefagene som deres klassekamerater kan, rett og slett pga at de mentalt er på et langt lavere mentalt nivå. Et barn i en 8-årings kropp, men en 2-årings mentale utvikling, vil ikke kunne lære algebra osv., men har mer enn nok med å prøve å lære å kommunisere (enten ved talespråk, tegn-til-tale eller fx med et kommunikasjonshjelpemiddel eller peketavle og bildesymboler).

Disse barna har imidlertid - som alle andre barn - også behov for å omgås andre barn - både friske, men ikke minst andre barn som er mer lik de selv. Noen å speile seg i, noen som vil leke de samme "barnslige" lekene fordi det er DER de er i sin utvikling. Noen som ikke ler bak ryggen deres fordi de er enkle og gjør "rare" eller "ekle" ting.

Selvsagt kan og bør funksjonsfriske barn lære å ikke le av eller ekles av slikt. Men hvor blir det av det ekte FELLESSKAPET for de svakeste av de funksjonshemmede barna i en slik "setting". Å bli tatt inn i et klasserom er IKKE det samme som å bli en del av en klasse. Særlig ikke når man må tilbringe mesteparten av tiden på et lite enerom med assistent eller spesialpedagog (som oftest er det ikke særlig mange uketimer med sistnevnte pga ressursmangel). Hvor ble det plutselig av integreringen? Hva tror du det gjør med et barn med psykisk utviklingshemning og fysisk funksjonshemning, som ALLTID opplever å komme til kort ift. sine medelever. Alle medelevene lærer gangetabellen, bokstavene, matematikk osv. Mens dette barnet ser at medelevene hele tiden KAN MER enn det selv, det selv kan "ikke noe". Hvorfor fortjener ikke dette barnet å gå i en klasse på nivå med andre som er på samme utviklingsnivå?

Vi kan sammenligne det med hvordan et funksjonsfriskt barn på 8 år ville følt seg om det ble plassert i en 10. klasse, eller på universitet om så er. Hvor utenfor ville ikke barnet være? Hva ville dette gjøre med barnets selvtillit?

DET er virkeligheten for de svakeste i skolen!

Jeg har også sett hvordan det KAN fungere på en langt bedre måte, der man hadde etablert en "spesialavdeling" i en del av en vanlig skole, der de barna med spesielle behov fikk sine spesielle behov dekket! Av spesialpedagoger og andre i et fagmiljø som var bedre rustet til å håndtere disse barnas spesielle utfordringer i hverdagen, problemstillinger som man ikke lærer særlig mye om på vanlig lærerhøgskole, om noe. Barna i spesialavdelingen gikk i små grupper, med barn med lignende utfordringer, lignende mental utvikling, barn de hadde et EKTE samhold og fellesskap med. I og med at de gikk på en ordinær grunnskole, hadde de allikevel mange felles møtepunkter med de funksjonsfriske barna, både i visse timer integrert, men da der det passet hvert enkelt av de funksjonshemmede barna. Dette fungerte UTMERKET!

Flere av de funksjonsfriske barna tok også kontakt med de funksjonshemmede i friminuttene, og enkelte fikk kjempefin kontakt. Ikke fordi lærere sa at dette skulle de gjøre, ikke for å "ta seg av" de funksjonshemmede barna, men ut fra en sunn nysgjerrighet og oppriktig interesse for å bli kjent.

Jeg har også sett flere barn med omfattende funksjonshemninger, alene i klassen (eller til og med på skolen), i navnet som en del av en klasse, men i realiteten svært ensomme, og med kun voksenkontakt gjennom mesteparten av dagen.

Så til det viktigste:

Funksjonshemmede barn er en LANGT mer UENSARTET gruppe enn funksjonsfriske, det er stor forskjell på deres behov. Noen vil ha svært godt utbytte av å gå i en vanlig klasse, andre vil ha det svært dårlig i en slik klasse, og tilsvarende veldig fint i en "spesialklasse" med kompetente fagfolk rundt seg, og medelever som de føler seg på nivå med.

Enig i hvert et ord! Jeg har selv funksjonshemmede barn. Så snart det er frp som uttaler noe er det alltid folk som ser rødt og ikke vil se at de kan ha et poeng.

[Goliath]

Aller først, jeg stemmer IKKE FRP, og tar ikke stilling til hvordan de tar opp denne saken, men her er noen av mine meninger og ikke minst _erfaringer_ på området.

Dere som skriker opp, vet dere egentlig hvordan mange alvorlig funksjonshemmede (gjerne både fysisk og psykisk) har det i den norske enhetsskolen?

Gjerne bare ett barn med slike alvorlige problemer i klassen (eller på skolen).

Ingen å speile seg i, å leke med på SITT mentale aldersnivå, for på klassekameratenes nivå er ikke de svakeste, som jeg her snakker om.

De funksjonsfriske elevene - joda - det er veldig bra at de lærer seg å omgås personer med andre behov og utfordringer i livet. Men er det riktig, at et barn med omfattende funksjonshemning skal være deres læringsobjekt, og til hvilken pris for det funksjonshemmede barnet? Et barn som aldri vil kunne lære en brøkdel av de skolefagene som deres klassekamerater kan, rett og slett pga at de mentalt er på et langt lavere mentalt nivå. Et barn i en 8-årings kropp, men en 2-årings mentale utvikling, vil ikke kunne lære algebra osv., men har mer enn nok med å prøve å lære å kommunisere (enten ved talespråk, tegn-til-tale eller fx med et kommunikasjonshjelpemiddel eller peketavle og bildesymboler).

Disse barna har imidlertid - som alle andre barn - også behov for å omgås andre barn - både friske, men ikke minst andre barn som er mer lik de selv. Noen å speile seg i, noen som vil leke de samme "barnslige" lekene fordi det er DER de er i sin utvikling. Noen som ikke ler bak ryggen deres fordi de er enkle og gjør "rare" eller "ekle" ting.

Selvsagt kan og bør funksjonsfriske barn lære å ikke le av eller ekles av slikt. Men hvor blir det av det ekte FELLESSKAPET for de svakeste av de funksjonshemmede barna i en slik "setting". Å bli tatt inn i et klasserom er IKKE det samme som å bli en del av en klasse. Særlig ikke når man må tilbringe mesteparten av tiden på et lite enerom med assistent eller spesialpedagog (som oftest er det ikke særlig mange uketimer med sistnevnte pga ressursmangel). Hvor ble det plutselig av integreringen? Hva tror du det gjør med et barn med psykisk utviklingshemning og fysisk funksjonshemning, som ALLTID opplever å komme til kort ift. sine medelever. Alle medelevene lærer gangetabellen, bokstavene, matematikk osv. Mens dette barnet ser at medelevene hele tiden KAN MER enn det selv, det selv kan "ikke noe". Hvorfor fortjener ikke dette barnet å gå i en klasse på nivå med andre som er på samme utviklingsnivå?

Vi kan sammenligne det med hvordan et funksjonsfriskt barn på 8 år ville følt seg om det ble plassert i en 10. klasse, eller på universitet om så er. Hvor utenfor ville ikke barnet være? Hva ville dette gjøre med barnets selvtillit?

DET er virkeligheten for de svakeste i skolen!

Jeg har også sett hvordan det KAN fungere på en langt bedre måte, der man hadde etablert en "spesialavdeling" i en del av en vanlig skole, der de barna med spesielle behov fikk sine spesielle behov dekket! Av spesialpedagoger og andre i et fagmiljø som var bedre rustet til å håndtere disse barnas spesielle utfordringer i hverdagen, problemstillinger som man ikke lærer særlig mye om på vanlig lærerhøgskole, om noe. Barna i spesialavdelingen gikk i små grupper, med barn med lignende utfordringer, lignende mental utvikling, barn de hadde et EKTE samhold og fellesskap med. I og med at de gikk på en ordinær grunnskole, hadde de allikevel mange felles møtepunkter med de funksjonsfriske barna, både i visse timer integrert, men da der det passet hvert enkelt av de funksjonshemmede barna. Dette fungerte UTMERKET!

Flere av de funksjonsfriske barna tok også kontakt med de funksjonshemmede i friminuttene, og enkelte fikk kjempefin kontakt. Ikke fordi lærere sa at dette skulle de gjøre, ikke for å "ta seg av" de funksjonshemmede barna, men ut fra en sunn nysgjerrighet og oppriktig interesse for å bli kjent.

Jeg har også sett flere barn med omfattende funksjonshemninger, alene i klassen (eller til og med på skolen), i navnet som en del av en klasse, men i realiteten svært ensomme, og med kun voksenkontakt gjennom mesteparten av dagen.

Så til det viktigste:

Funksjonshemmede barn er en LANGT mer UENSARTET gruppe enn funksjonsfriske, det er stor forskjell på deres behov. Noen vil ha svært godt utbytte av å gå i en vanlig klasse, andre vil ha det svært dårlig i en slik klasse, og tilsvarende veldig fint i en "spesialklasse" med kompetente fagfolk rundt seg, og medelever som de føler seg på nivå med.

Veldig bra Gemini!

[Gemini]

Jeg er faktisk enig med FRP i at inkluderingen har gått for langt. Jeg har møtt elever som mistrives vanvittig på den ordinære skolen, som ikke har fysiske, sosiale eller læremessige forutsetninger til å følge klassen sin. Det vondeste er all ensomheten. Tenk hvordan det føles å gå på en skole med lærevansker i 10 år uten å ha en eneste venn?. Ikke en person som sender deg en sms en gang. Selvfølgelig kan klassen være inkluderende, og sørge for at mobbing ikke skjer. Men føler eleven seg inkludert allikevel da?

Jeg sier som Telenor" ikke alt passer for alle".

Samme hvor mye tilrettelegging vi gjør i skolen og klassen og skolen så er det ikke alle som har et fullverdig utbytte av å gå på ordinærskolen.

Var du på Parkteateret forrige mandag og så "Jenta fra Oz"?

[flisa]

Jeg er enig med dem.

Ikke alt passer for alle, det er ikke lenge siden en fortvilet far sto frem og fortalte om datteren som måtte gå på vanlig skole. Hun er ti år gammel, mentalt sett bare to. Når hun er med likesinnede på fritiden storkoser hun seg, kommuniserer, leker og blomstrer opp - på skole blir hun utenfor, asosial og alene.

Han roste skolen og de jevnaldrende elevene for deres innsats - men mente hans barn ville ha det bedre med likesinnede.

Og sånn har vi det vel alle? Vi trives best med de vi har noe til felles med, uansett hva det er.

Og dessverre er skolen slik i dag at man ikke har kapasitet, økonomi eller evne til å gi barn med spesielle behov det de trenger - det er alt for mange barn å ta hensyn til. De som krever mest blir dermed stående alene...

Dette handler ikke om å stenge ute, det handler om å inkludere på egne premisser.

Jeg er enig til en viss grad! - men det kan gjøres -og gjøres på samme skole. Vi har en slik jente på 3-års stadiet som er med i klassen når det er greit - og har egenundervisning også. Hun blir bedt i bursdager og slikt -fordi vi tilhører nabolaget. men det er klart det er tøft - hun bruker bleier men er ikke flau over det selv - det er heller ikke de andre ungene - fordi de har kjent henne bestandig.

jeg tror alt kan gjøres bedre - men på samme skole.

Jeg tror nærmiljøet - ungene der man bor er et nyttig nettverk.

Og i "vår" klasse er det også tilbud til de ungene som krever mer - fordi de er mer kunnskapstørste enn gjennomsnittet - de går på leksehjelp etter skoletid -dvs de gjør ekstra lekser fordi de har lyst.

[Gjest Spesialpedagogen]

Var du på Parkteateret forrige mandag og så "Jenta fra Oz"?

nei, var den bra?

[Gemini]

Enig i hvert et ord! Jeg har selv funksjonshemmede barn. Så snart det er frp som uttaler noe er det alltid folk som ser rødt og ikke vil se at de kan ha et poeng.

Var du på Parkteateret forrige mandag og så "Jenta fra Oz"?

Hvis ikke, bør du prøve å få med deg denne filmen, dersom den kommer på TV.

Litt info om den her:

http://www.dokumentarkino.no/andre/JentafraOz.htm

og

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1252459.ece

[snø]

Du kan få så mange ressurser (voksenpersoner, det være seg lærere, assistenter eller andre) - uansett vil ikke _ethvert_ barn med funksjonshemning føle seg integrert med sin klasse.

For noen er det løsningen, for andre ikke.

Jeg leste innlegget ditt lengre oppe i tråden, Gemini, og jeg ser jo at du har en del poeng som ikke jeg har tenkt på... Selvfølgelig er det en fordel at man har noen å speile seg i, at man får venner, osv.

Jeg reagerte på det med egne skoler, at disse elevene skulle gå på andre skoler enn andre. Som du sier, det er ikke en ensartet gruppe, og like mye som man trenger noen å speile seg i trenger man noen å strekke seg etter også. For å ikke snakke om "normale" elever har godt av å omgås alle mulige mennesker.

Men det finnes jo spesialklasser allerede?? Jeg vet i alle fall om en skole i Stavanger som har spesialklasse for elever med spesielle behov. På en helt vanlig skole. Er ikke det en del av enhetsskolen? For meg virker det som en god løsning for de elevene som vil falle helt utenfor en vanlig klasse.

[flisa]

Aller først, jeg stemmer IKKE FRP, og tar ikke stilling til hvordan de tar opp denne saken, men her er noen av mine meninger og ikke minst _erfaringer_ på området.

Dere som skriker opp, vet dere egentlig hvordan mange alvorlig funksjonshemmede (gjerne både fysisk og psykisk) har det i den norske enhetsskolen?

Gjerne bare ett barn med slike alvorlige problemer i klassen (eller på skolen).

Ingen å speile seg i, å leke med på SITT mentale aldersnivå, for på klassekameratenes nivå er ikke de svakeste, som jeg her snakker om.

De funksjonsfriske elevene - joda - det er veldig bra at de lærer seg å omgås personer med andre behov og utfordringer i livet. Men er det riktig, at et barn med omfattende funksjonshemning skal være deres læringsobjekt, og til hvilken pris for det funksjonshemmede barnet? Et barn som aldri vil kunne lære en brøkdel av de skolefagene som deres klassekamerater kan, rett og slett pga at de mentalt er på et langt lavere mentalt nivå. Et barn i en 8-årings kropp, men en 2-årings mentale utvikling, vil ikke kunne lære algebra osv., men har mer enn nok med å prøve å lære å kommunisere (enten ved talespråk, tegn-til-tale eller fx med et kommunikasjonshjelpemiddel eller peketavle og bildesymboler).

Disse barna har imidlertid - som alle andre barn - også behov for å omgås andre barn - både friske, men ikke minst andre barn som er mer lik de selv. Noen å speile seg i, noen som vil leke de samme "barnslige" lekene fordi det er DER de er i sin utvikling. Noen som ikke ler bak ryggen deres fordi de er enkle og gjør "rare" eller "ekle" ting.

Selvsagt kan og bør funksjonsfriske barn lære å ikke le av eller ekles av slikt. Men hvor blir det av det ekte FELLESSKAPET for de svakeste av de funksjonshemmede barna i en slik "setting". Å bli tatt inn i et klasserom er IKKE det samme som å bli en del av en klasse. Særlig ikke når man må tilbringe mesteparten av tiden på et lite enerom med assistent eller spesialpedagog (som oftest er det ikke særlig mange uketimer med sistnevnte pga ressursmangel). Hvor ble det plutselig av integreringen? Hva tror du det gjør med et barn med psykisk utviklingshemning og fysisk funksjonshemning, som ALLTID opplever å komme til kort ift. sine medelever. Alle medelevene lærer gangetabellen, bokstavene, matematikk osv. Mens dette barnet ser at medelevene hele tiden KAN MER enn det selv, det selv kan "ikke noe". Hvorfor fortjener ikke dette barnet å gå i en klasse på nivå med andre som er på samme utviklingsnivå?

Vi kan sammenligne det med hvordan et funksjonsfriskt barn på 8 år ville følt seg om det ble plassert i en 10. klasse, eller på universitet om så er. Hvor utenfor ville ikke barnet være? Hva ville dette gjøre med barnets selvtillit?

DET er virkeligheten for de svakeste i skolen!

Jeg har også sett hvordan det KAN fungere på en langt bedre måte, der man hadde etablert en "spesialavdeling" i en del av en vanlig skole, der de barna med spesielle behov fikk sine spesielle behov dekket! Av spesialpedagoger og andre i et fagmiljø som var bedre rustet til å håndtere disse barnas spesielle utfordringer i hverdagen, problemstillinger som man ikke lærer særlig mye om på vanlig lærerhøgskole, om noe. Barna i spesialavdelingen gikk i små grupper, med barn med lignende utfordringer, lignende mental utvikling, barn de hadde et EKTE samhold og fellesskap med. I og med at de gikk på en ordinær grunnskole, hadde de allikevel mange felles møtepunkter med de funksjonsfriske barna, både i visse timer integrert, men da der det passet hvert enkelt av de funksjonshemmede barna. Dette fungerte UTMERKET!

Flere av de funksjonsfriske barna tok også kontakt med de funksjonshemmede i friminuttene, og enkelte fikk kjempefin kontakt. Ikke fordi lærere sa at dette skulle de gjøre, ikke for å "ta seg av" de funksjonshemmede barna, men ut fra en sunn nysgjerrighet og oppriktig interesse for å bli kjent.

Jeg har også sett flere barn med omfattende funksjonshemninger, alene i klassen (eller til og med på skolen), i navnet som en del av en klasse, men i realiteten svært ensomme, og med kun voksenkontakt gjennom mesteparten av dagen.

Så til det viktigste:

Funksjonshemmede barn er en LANGT mer UENSARTET gruppe enn funksjonsfriske, det er stor forskjell på deres behov. Noen vil ha svært godt utbytte av å gå i en vanlig klasse, andre vil ha det svært dårlig i en slik klasse, og tilsvarende veldig fint i en "spesialklasse" med kompetente fagfolk rundt seg, og medelever som de føler seg på nivå med.

helt enig - og slik har vi det på vår skole.

Det er ikke verre det - enn å si at 1.klassinger skal ha egne klasser og ikke skal integreres i 10-klassen!

[Gemini]

nei, var den bra?

Ja, ikke at jeg lærte noe nytt, dette er kjent stoff for meg dessverre. Men allikevel opprørende og nyttig å få med seg.

Særlig debatten etter filmen var veldig interessant...! Flere spesialpedagoger og spes.ped.studenter fra salen tok ordet underveis også. Pluss undertegnede som ikke klarte å holde kjeft...! hehe

http://www.dokumentarkino.no/andre/JentafraOz.htm

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1252459.ece

[flisa]

Ja men kjære deg, løsningen er IKKE den Frp skisserer med å ta disse elevene ut av skolen og inn i egne klasser. Løsningen er selvfølgelig å tilføre flere ressurser slik at disse elevene kan fungere i vanlige klasser!

Og når vi snakker om Frp og hvem som stemmer på dem. Det sies at 1/3 av Norges befolkning vil stemme på dem om det var valg i dag. Da synes jeg at det er rart at jeg ikke kjenner en eneste person - ikke EN - som sier høyt at de er en Frp'er. Jeg kan selvfølgelig forstå at folk skjemmes over å støtte et parti som dyrker egoisme og som spyr ut det ene forslaget mindre gjennomtenkt enn det andre. Og det er tydelig at en god del av velgerne skjemmes, de også...

Men kjære deg - en som er på stadiet til en 3-åring - men tilfeldigvis er 9 år - må ikke gå sammen med de andre 9-åringene hele tiden?!?!?!

en 1.klassing slipper jo å gå deler av tiden på ungdomstrinnet også - men det skal gå på samme skole!

[flisa]

Enig.

Det er VI som er problemet... Godt sagt. Det frp gjør, er å finne ut hva som er dages motesak, og pøser ut i media ang dette.

Feks når bompenger er i vinden, kommer frp og kaprer stakkars folk, ved å si at de vil ikke ha bomstasjoner.

Er det snakk om feks eldrepolitikk, kommer de ut å kaprer eldre velgere, ved å love ting som aldri hadde gått i lengden.

De lover ut penger, og hadde de kommet til makta, tror jeg norges økonomi hadde fått en knekk...

Er det noe med asylsøkere osv, sukker de opp igjen, og kaprer folk med fremmedfrykt:(

De er lure, det skal de ha.

nei - det ustspillet der tror jeg ikke er noe som "folk vil ha" - at de som er anderledes skal kastes ut av skolen (som de vrir det til i avisen)