Wow for en NYHET

[flisa]

Jeg jobbet som SFO-assistent på en ungdomsskole i Stavanger som har en avdeling for tilpasset opplæring (ATO). Det var flere ATO-klasser på den skolen, og elevene bodde spredt rundt i Stavanger...

SFO på en ungdomsskole????? *ler litt*

[Gemini]

Joda, forsåvidt. Jeg vet bare at søstra mi ikke ville hatt godt av å gå på skole med bare handicappede, fordi hun trenger stimuli fra funksjonsfriske mennesker også. Hun trenger å se friske mennesker daglig, og få både sansestimuli og andre inntrykk via dem. Skulle hun bare omgåes folk som har dårlig språk, ville denne stimulien påvirket henne i negativ forstand, og hun ville ikke blitt så selvstendig.

Om det bare er snakk om en eller to PU-brukere på et lite sted, så ser jeg aldeles ikke noe i veien for at de skal kunne gå i vanlig klasse. De kan tas ut av klassen for å få spesielt tilrettelagt undervisning når det trengs. Slik hadde vi det da jeg vokste opp, husker et par-tre elever i klassen hadde egne spesialtimer.

De som har behov for det, får personlig tilrettelagt undervisning i klassen dersom det er vurdert slik av fagfolk. Jeg ser liksom ikke problemet... det er verre dersom den det gjelder forstyrrer klassen ved å lage masse lyder, det blir jo noe annet, men de som er oppegående nok til å sitte i et klasserom og følge med, synes jeg ikke skal bli fratatt den muligheten. De skal ikke måtte føle at de er annerledes enn alle andre.

Problemet melder seg når det bare er en svært dårligfungerende PU på en skole, som i den dokumentarfilmen jeg så sist uke (ikke på tv, men visning i Oslo). En jente som ble tatt ut av klassen mesteparten av tiden, for å drive trening på de aller mest basale ting, fx å si navnet sitt.

Jenta var vurdert til å ha en mental alder på 1,5 år ved skolestart, og fortsatt var 1,5 år mentalt i 5. klasse som 10-åring. Altså svært dårlig fungering og utviklingspotensiale.

Og da mener jeg at det ikke hjelper hvor bra faglig hjelp man får på skolen, om man skal tilbringe nesten all tid alene med en assistent (eller spes.ped. i noen timer). Det er IKKE godt sosialt for jenta, hun ville ikke være i den vanlige klassen fordi hun følte seg utenfor der, og hadde da ingen å leke med på skolen, ingen å speile seg i, ingen å strekke seg etter. For gapet mellom hennes ståsted og "de andre" var for stort, og hennes evner for svake.

Mitt poeng er altså at i noen tilfeller (som fx din søster og mange andre) er det best å få gå i vanlig klasse på vanlig skole. For andre er det beste fx gruppe-undervisning med andre PU/barn med spesielle behov som de er mer på nivå med, men gjerne innen vanlig skole. Og for noen er det faktisk best i en ren spesialskole.

Det er ikke EN fasit for alle funksjonshemmede barn, og jeg har i denne tråden særlig fokusert på de aller svakeste, de som virkelig ikke har så mye evne til og glede av samvær med funksjonsfriske barn hele dagen, som ikke har så stort læringspotensiale på tradisjonelle skolefag, men som kanskje bør få fokusere på dagliglivets ferdigheter, trene på sosial fungering, grunnleggende språkferdigheter osv.

[Gemini]

SFO på en ungdomsskole????? *ler litt*

Ikke så latterlig det vel, all den tid det var snakk om klasser for ungdommer som kanskje er like hjelpetrengende som små barn?

[flisa]

Ikke så latterlig det vel, all den tid det var snakk om klasser for ungdommer som kanskje er like hjelpetrengende som små barn?

åååå :-) leser litt fort noen ganger jeg.

[mariamamma]

Jeg er enig med dem.

Ikke alt passer for alle, det er ikke lenge siden en fortvilet far sto frem og fortalte om datteren som måtte gå på vanlig skole. Hun er ti år gammel, mentalt sett bare to. Når hun er med likesinnede på fritiden storkoser hun seg, kommuniserer, leker og blomstrer opp - på skole blir hun utenfor, asosial og alene.

Han roste skolen og de jevnaldrende elevene for deres innsats - men mente hans barn ville ha det bedre med likesinnede.

Og sånn har vi det vel alle? Vi trives best med de vi har noe til felles med, uansett hva det er.

Og dessverre er skolen slik i dag at man ikke har kapasitet, økonomi eller evne til å gi barn med spesielle behov det de trenger - det er alt for mange barn å ta hensyn til. De som krever mest blir dermed stående alene...

Dette handler ikke om å stenge ute, det handler om å inkludere på egne premisser.

"Dette handler ikke om å stenge ute, det handler om å inkludere på egne premisser"

Er enig med deg og spesielt denne setningen var veldig bra formulert, syns jeg.

[Gemini]

Nei, er ikke med i noen foreldreforening e.l. Orker ikke for mye fokus på dette, vi prøver i grunnen å (over)leve fra dag til dag. Men takk for et vennlig svar!

OK, håper dere finner løsninger som fungerer godt framover!

Vet ikke hvor gammelt barnet er, hva som er tungt, hvilken støtte dere får av hjelpesystemet, om dere har avlastning/støttekontakt (eller ønsker dette), osv.

Av erfaring er det mange slike faktorer som spiller inn, ang. hvordan man får hverdagen til å gå rundt.

Hvis du skulle ha lyst til å taste mer, så kan du maile meg på gemini1970 krøllalfa gmail.com - men som sagt, bare om du skulle ha lyst. Jeg tror i alle fall jeg har mye personlig erfaring på det du står midt oppe i.

[Line]

Problemet melder seg når det bare er en svært dårligfungerende PU på en skole, som i den dokumentarfilmen jeg så sist uke (ikke på tv, men visning i Oslo). En jente som ble tatt ut av klassen mesteparten av tiden, for å drive trening på de aller mest basale ting, fx å si navnet sitt.

Jenta var vurdert til å ha en mental alder på 1,5 år ved skolestart, og fortsatt var 1,5 år mentalt i 5. klasse som 10-åring. Altså svært dårlig fungering og utviklingspotensiale.

Og da mener jeg at det ikke hjelper hvor bra faglig hjelp man får på skolen, om man skal tilbringe nesten all tid alene med en assistent (eller spes.ped. i noen timer). Det er IKKE godt sosialt for jenta, hun ville ikke være i den vanlige klassen fordi hun følte seg utenfor der, og hadde da ingen å leke med på skolen, ingen å speile seg i, ingen å strekke seg etter. For gapet mellom hennes ståsted og "de andre" var for stort, og hennes evner for svake.

Mitt poeng er altså at i noen tilfeller (som fx din søster og mange andre) er det best å få gå i vanlig klasse på vanlig skole. For andre er det beste fx gruppe-undervisning med andre PU/barn med spesielle behov som de er mer på nivå med, men gjerne innen vanlig skole. Og for noen er det faktisk best i en ren spesialskole.

Det er ikke EN fasit for alle funksjonshemmede barn, og jeg har i denne tråden særlig fokusert på de aller svakeste, de som virkelig ikke har så mye evne til og glede av samvær med funksjonsfriske barn hele dagen, som ikke har så stort læringspotensiale på tradisjonelle skolefag, men som kanskje bør få fokusere på dagliglivets ferdigheter, trene på sosial fungering, grunnleggende språkferdigheter osv.

Det er jeg enig i. Jeg mente ikke at det var en fasit for alle, for hvert enkelt individ har sine egne behov.

Jeg har blant annet en ung bruker som er sterkt rammet av cp, som SER stokk dum ut (for å sette det på spissen), men som er kjempeskarp og har en flott personlighet. Det tar litt tid før ordene kommer frem, men de er der når man prater med henne. Øyenkontakt kan være vanskelig å få... denne personen har også gått vanlig skole, men med oppfølging fra personlig assistent.

Det har fungert kjempebra.

Nei... jobben venter, må fyke

[Gemini]

Det er jeg enig i. Jeg mente ikke at det var en fasit for alle, for hvert enkelt individ har sine egne behov.

Jeg har blant annet en ung bruker som er sterkt rammet av cp, som SER stokk dum ut (for å sette det på spissen), men som er kjempeskarp og har en flott personlighet. Det tar litt tid før ordene kommer frem, men de er der når man prater med henne. Øyenkontakt kan være vanskelig å få... denne personen har også gått vanlig skole, men med oppfølging fra personlig assistent.

Det har fungert kjempebra.

Nei... jobben venter, må fyke

Ja, jeg har kjennskap til personer med "den typen" handikap også.

:-)

[mariamamma]

Aller først, jeg stemmer IKKE FRP, og tar ikke stilling til hvordan de tar opp denne saken, men her er noen av mine meninger og ikke minst _erfaringer_ på området.

Dere som skriker opp, vet dere egentlig hvordan mange alvorlig funksjonshemmede (gjerne både fysisk og psykisk) har det i den norske enhetsskolen?

Gjerne bare ett barn med slike alvorlige problemer i klassen (eller på skolen).

Ingen å speile seg i, å leke med på SITT mentale aldersnivå, for på klassekameratenes nivå er ikke de svakeste, som jeg her snakker om.

De funksjonsfriske elevene - joda - det er veldig bra at de lærer seg å omgås personer med andre behov og utfordringer i livet. Men er det riktig, at et barn med omfattende funksjonshemning skal være deres læringsobjekt, og til hvilken pris for det funksjonshemmede barnet? Et barn som aldri vil kunne lære en brøkdel av de skolefagene som deres klassekamerater kan, rett og slett pga at de mentalt er på et langt lavere mentalt nivå. Et barn i en 8-årings kropp, men en 2-årings mentale utvikling, vil ikke kunne lære algebra osv., men har mer enn nok med å prøve å lære å kommunisere (enten ved talespråk, tegn-til-tale eller fx med et kommunikasjonshjelpemiddel eller peketavle og bildesymboler).

Disse barna har imidlertid - som alle andre barn - også behov for å omgås andre barn - både friske, men ikke minst andre barn som er mer lik de selv. Noen å speile seg i, noen som vil leke de samme "barnslige" lekene fordi det er DER de er i sin utvikling. Noen som ikke ler bak ryggen deres fordi de er enkle og gjør "rare" eller "ekle" ting.

Selvsagt kan og bør funksjonsfriske barn lære å ikke le av eller ekles av slikt. Men hvor blir det av det ekte FELLESSKAPET for de svakeste av de funksjonshemmede barna i en slik "setting". Å bli tatt inn i et klasserom er IKKE det samme som å bli en del av en klasse. Særlig ikke når man må tilbringe mesteparten av tiden på et lite enerom med assistent eller spesialpedagog (som oftest er det ikke særlig mange uketimer med sistnevnte pga ressursmangel). Hvor ble det plutselig av integreringen? Hva tror du det gjør med et barn med psykisk utviklingshemning og fysisk funksjonshemning, som ALLTID opplever å komme til kort ift. sine medelever. Alle medelevene lærer gangetabellen, bokstavene, matematikk osv. Mens dette barnet ser at medelevene hele tiden KAN MER enn det selv, det selv kan "ikke noe". Hvorfor fortjener ikke dette barnet å gå i en klasse på nivå med andre som er på samme utviklingsnivå?

Vi kan sammenligne det med hvordan et funksjonsfriskt barn på 8 år ville følt seg om det ble plassert i en 10. klasse, eller på universitet om så er. Hvor utenfor ville ikke barnet være? Hva ville dette gjøre med barnets selvtillit?

DET er virkeligheten for de svakeste i skolen!

Jeg har også sett hvordan det KAN fungere på en langt bedre måte, der man hadde etablert en "spesialavdeling" i en del av en vanlig skole, der de barna med spesielle behov fikk sine spesielle behov dekket! Av spesialpedagoger og andre i et fagmiljø som var bedre rustet til å håndtere disse barnas spesielle utfordringer i hverdagen, problemstillinger som man ikke lærer særlig mye om på vanlig lærerhøgskole, om noe. Barna i spesialavdelingen gikk i små grupper, med barn med lignende utfordringer, lignende mental utvikling, barn de hadde et EKTE samhold og fellesskap med. I og med at de gikk på en ordinær grunnskole, hadde de allikevel mange felles møtepunkter med de funksjonsfriske barna, både i visse timer integrert, men da der det passet hvert enkelt av de funksjonshemmede barna. Dette fungerte UTMERKET!

Flere av de funksjonsfriske barna tok også kontakt med de funksjonshemmede i friminuttene, og enkelte fikk kjempefin kontakt. Ikke fordi lærere sa at dette skulle de gjøre, ikke for å "ta seg av" de funksjonshemmede barna, men ut fra en sunn nysgjerrighet og oppriktig interesse for å bli kjent.

Jeg har også sett flere barn med omfattende funksjonshemninger, alene i klassen (eller til og med på skolen), i navnet som en del av en klasse, men i realiteten svært ensomme, og med kun voksenkontakt gjennom mesteparten av dagen.

Så til det viktigste:

Funksjonshemmede barn er en LANGT mer UENSARTET gruppe enn funksjonsfriske, det er stor forskjell på deres behov. Noen vil ha svært godt utbytte av å gå i en vanlig klasse, andre vil ha det svært dårlig i en slik klasse, og tilsvarende veldig fint i en "spesialklasse" med kompetente fagfolk rundt seg, og medelever som de føler seg på nivå med.

Syns du har veldig mange gode argumenter her jeg, Gemini!

[Gemini]

Syns du har veldig mange gode argumenter her jeg, Gemini!

Takk! Som du ser av antallet svar i denne tråden signert Gemini, så er dette et tema jeg er en smule engasjert i... :-)

Må se å få ut finger'n og komme igang med den utdanninga mi...

[Lucretia]

SFO på en ungdomsskole????? *ler litt*

Dette var elever med bl.a. downs syndrom, autisme, adhd etc.

[flisa]

Dette var elever med bl.a. downs syndrom, autisme, adhd etc.

Da skjønner jeg!

[Gjest kmb-igjen]

OK, håper dere finner løsninger som fungerer godt framover!

Vet ikke hvor gammelt barnet er, hva som er tungt, hvilken støtte dere får av hjelpesystemet, om dere har avlastning/støttekontakt (eller ønsker dette), osv.

Av erfaring er det mange slike faktorer som spiller inn, ang. hvordan man får hverdagen til å gå rundt.

Hvis du skulle ha lyst til å taste mer, så kan du maile meg på gemini1970 krøllalfa gmail.com - men som sagt, bare om du skulle ha lyst. Jeg tror i alle fall jeg har mye personlig erfaring på det du står midt oppe i.

Hei igjen, takk for det. Vet ikke om jeg kommer til å benytte meg av tilbudet, men setter i hvert fall pris på det!

[Gemini]

Hei igjen, takk for det. Vet ikke om jeg kommer til å benytte meg av tilbudet, men setter i hvert fall pris på det!

Som sagt, det står deg helt fritt. Jeg vil ikke trenge meg på, så det er sagt.

Lykke til framover!