Han gjorde det slutt...pga noe helt teit

[Gjest Persille]

Ble vel dumt skrevet da. hele greia er at alt har gått greit til nå, og "kjæresten" min vet hvordan situasjonen har vært.

Jeg og barnefaren vet ikke helt hva vi vil videre nei..men da tenker vi på om han skulle bo her eller ikke.Eller om han skal få seg leilighet for seg selv. Har vært slutt lenge, men har fungert godt som venner, spesielt når datteren vår har et handicap, så er det godt å være to sammen her hjemme.

men nå har vi jo flyttet fra hverandre pga jeg måtte bruke mer tid på kjæresten min.

Du flytter fra faren til ditt handicappede barn som antagelig trenger ekstra oppfølging og ressurser fordi du trengte å bruke mer tid på kjæresten din?

Du hører vel selv urimelighetene i dette?

[Lillemus]

Jeg tror ikke min elskede ville blitt så sjalu om jeg hadde spist lunsj med faren til ungene, jeg hadde jo ikke gjort det med mindre vi hadde noe viktig å snakke om ang. ungene.

Og jeg skjønner jeg er vanvittig heldig med ungenes stemor - hun mener nemli gat pappan og jeg må møtes på tomannshånd innimellom nettopp for å diskutere ungene! Men vi føler at det gjør vi unna såpass greit pr. e-post og de få gangene vi treffes (på tilstelninger i bhg eller ved henting/bringing hjemme hos meg) så vi ser selv ikke noe behov for det. )

Sannsynligvis er han svært usikker og vet ikke helt hvordan han skal takle det. Han er nok ganske ung vil jeg tro?

[Gjest M.Angelica]

vi kan ikke ha noe forhold nå nei. Prøvde å forklare å formulerte meg vel feil..men saken var den at jeg ikke skulle gå så innpå alt i innlegget over..så skrev jeg det sånn..æsj..ble bare feil egentlig..hehe..

Men hvordan alt har vært så har kjæresten min visst om alt og synes ting har gått greit..men vi flyttet fra hverandre nå fordi vi kan ikke bo sammen sånn ting er nå.

MEN..hadde jeg ikke hatt type så ville nok han fremdeles bodd her. Fordi det fungerte greit .

Og nå når typen min har gjort det slutt, så er jeg ikke sikker på hva som skjer videre med meg og barnefaren..om du skjønner? men ikke noe kjæresteforhold.

Men hvordan kan det fungere hvis han slår deg?

Det kan da umulig være sunt for noen av dere..

[Gjest Persille]

Jo det er slutt men vi vet ikke helt hva som skjer videre nå ang hvor han skal bo og sånt..han har bodd sammen med meg lenge uten at vi var sammen.

Men nå ser det ut som han skal få seg egen leilighet. for noe forhold kan vi ikke ha uansett.

hvordan alt er vet "kjæresten" min godt. og det har gått helt greit. Men i slutten så synes han vi skulle flytte fra hverandre, for han ville komme mer hit og sånt.

Og det gjorde vi.

Hvorfor i all verden flytter du fra faren til barnet ditt på oppfordring fra kjæresten??

Og hvorfor i all verden har du kjæreste når du bor sammen med faren til barnet ditt?

Og hvorfor vil du ha ny kjæreste inn i huset hvor du har datteren din så kort tid etter at faren flyttet ut? Har du noen tanker om hva sånn inn- og utflytting gjør med et lite barn??

[Incubo]

Du flytter fra faren til ditt handicappede barn som antagelig trenger ekstra oppfølging og ressurser fordi du trengte å bruke mer tid på kjæresten din?

Du hører vel selv urimelighetene i dette?

Hehe..jo ser poenget ditt! og jeg er vel verdens verste når det gjelder å formulere meg ordentlig..

Jeg og barnefaren får det godt til nå og..samarbeider bra og han får mye tid med ungen..MEN da må vi faktisk møtes av og til.

Vi kunne ikke fortsatt å bo sammen for alltid heller..selv om det var greit så må jeg ha mitt liv med min kjæreste, og han evt finne seg noen.

Men vi trenger den kommunikasjonen vi alltid har hatt. Vi må få møtes og snakkes.

når det har vært greit før, at vi bodde sammen, så må vi iallefall kunne møtes nå.

men det gikk jo ikke tydeligvis..

[flisa]

Han skjønner jo tydeligvis ikke hvordan det er å ha barn....glem han.

[Lillemus]

Jeg var sammen med barnets far i 6 år. Jeg er 22 og kjæresten min er 20..

Så..merker en del ulikheter på en måte.

Vi er på helt ulike nivå i livet. Der han er nå, var jeg ferdig med for lenge siden..

Han bor hjemme ennå, og jobber ikke..jeg har hus, bil, barn og jobb.

Jenta vår er 2 år

Jeg tror ikke en gutt på 20 er i nærheten av å være voksen nok til å gå inn i et forhold til en kvinne med barn fra før. Og i alle fall ikke et handicappet barn som vil trenge mye oppfølging av begge sine biologiske foreldre. Sorry.

[Incubo]

Jeg tror ikke min elskede ville blitt så sjalu om jeg hadde spist lunsj med faren til ungene, jeg hadde jo ikke gjort det med mindre vi hadde noe viktig å snakke om ang. ungene.

Og jeg skjønner jeg er vanvittig heldig med ungenes stemor - hun mener nemli gat pappan og jeg må møtes på tomannshånd innimellom nettopp for å diskutere ungene! Men vi føler at det gjør vi unna såpass greit pr. e-post og de få gangene vi treffes (på tilstelninger i bhg eller ved henting/bringing hjemme hos meg) så vi ser selv ikke noe behov for det. )

Sannsynligvis er han svært usikker og vet ikke helt hvordan han skal takle det. Han er nok ganske ung vil jeg tro?

Han er et par år yngre enn meg ja..

Synes bare lunsj burde være greit..var jo ikke noe jeg skulle skjule akkurat.

har jo bodd sammen med barnefaren mens jeg var sammen med typen min, og da gikk det greit..frem til et punkt da..men da flyttet vi fra hverandre.

[Incubo]

Han skjønner jo tydeligvis ikke hvordan det er å ha barn....glem han.

frister å glemme han ja..men tar vel en stund..hehe..

[Incubo]

Men hvordan kan det fungere hvis han slår deg?

Det kan da umulig være sunt for noen av dere..

han slo meg før ja.. men får nå god oppfølging og har tatt tak i dette selv.

han gjorde det da vi var sammen, men ikke etter vi bare ble venner om du skjønner.

og han er en fantastisk pappa, og jeg vil at han og jenta vår skal få tid sammen..self!

[Incubo]

Jeg tror ikke en gutt på 20 er i nærheten av å være voksen nok til å gå inn i et forhold til en kvinne med barn fra før. Og i alle fall ikke et handicappet barn som vil trenge mye oppfølging av begge sine biologiske foreldre. Sorry.

ja..du har vel egentlig rett i det..

[Gjest M.Angelica]

han slo meg før ja.. men får nå god oppfølging og har tatt tak i dette selv.

han gjorde det da vi var sammen, men ikke etter vi bare ble venner om du skjønner.

og han er en fantastisk pappa, og jeg vil at han og jenta vår skal få tid sammen..self!

Da tror jeg at det bare er best at du drøyer det en stund med å få ny kjæreste.

Denne situasjonen må være vanskelig for alle parter..

[Incubo]

Hvorfor i all verden flytter du fra faren til barnet ditt på oppfordring fra kjæresten??

Og hvorfor i all verden har du kjæreste når du bor sammen med faren til barnet ditt?

Og hvorfor vil du ha ny kjæreste inn i huset hvor du har datteren din så kort tid etter at faren flyttet ut? Har du noen tanker om hva sånn inn- og utflytting gjør med et lite barn??

Ikke bare på oppfordring fra kjæresten, men vi snakket om det og deretter snakket jeg med barnefaren om det..og han var vel forsåvidt enig i at vi ikke kunne fortsette slik.. vi har bare utsatt det hele tiden.

Jeg var ikke sammen med barnefaren det siste året da han bodde her, og gikk helt greit at jeg hadde type.

typen min flyttet ikke inn, men har fått møtt datteren min av og til. Men da har vi møttes akkurat som jeg møter andre venner..bare så de skal få litt kontakt. Bli kjent rett og slett.

[Incubo]

Da tror jeg at det bare er best at du drøyer det en stund med å få ny kjæreste.

Denne situasjonen må være vanskelig for alle parter..

helt greit for barnefaren..og alt har jo gått så greit til nå..

Men burde kanskje drøye litt nå ja.. ser ikke ut som han helt forstår alt..da tenker jeg spesielt på det med å ha barn og hva det innebærer...

Synd, men var kanskje best det gikk som det gikk da..:/

[Gjest Persille]

helt greit for barnefaren..og alt har jo gått så greit til nå..

Men burde kanskje drøye litt nå ja.. ser ikke ut som han helt forstår alt..da tenker jeg spesielt på det med å ha barn og hva det innebærer...

Synd, men var kanskje best det gikk som det gikk da..:/

Det er ikke for å være frekk, men for meg så virker det som om du ikke helt forstår hva det innebærer å ha barn.

Du kan ikke vingle frem og tilbake sånn som du gjør nå. Du har flere enn deg selv å ta ansvar for, og stabilitet er kanksje det viktigste i små barns liv.

[flisa]

Det er ikke for å være frekk, men for meg så virker det som om du ikke helt forstår hva det innebærer å ha barn.

Du kan ikke vingle frem og tilbake sånn som du gjør nå. Du har flere enn deg selv å ta ansvar for, og stabilitet er kanksje det viktigste i små barns liv.

Tja -hun er vel bedre enn de fleste -som fortsetter å være kompis med barnfaren, og bor sammen med han fordi det er praktisk og billigere for begge -og begge er fri til å finne seg en ny,,,,?

[Gjest andolf]

Tja -hun er vel bedre enn de fleste -som fortsetter å være kompis med barnfaren, og bor sammen med han fordi det er praktisk og billigere for begge -og begge er fri til å finne seg en ny,,,,?

Si meg, er du sliten i kveld?

[flisa]

Si meg, er du sliten i kveld?

Nei -hvordan det?

[Gjest M.Angelica]

helt greit for barnefaren..og alt har jo gått så greit til nå..

Men burde kanskje drøye litt nå ja.. ser ikke ut som han helt forstår alt..da tenker jeg spesielt på det med å ha barn og hva det innebærer...

Synd, men var kanskje best det gikk som det gikk da..:/

Ok.. alle parter - barnefaren.

Det er klart det er vanskelig for en ny kjæreste å sette seg inn i din situasjon. Spes. når man er såpass ung.

[Incubo]

Det er ikke for å være frekk, men for meg så virker det som om du ikke helt forstår hva det innebærer å ha barn.

Du kan ikke vingle frem og tilbake sånn som du gjør nå. Du har flere enn deg selv å ta ansvar for, og stabilitet er kanksje det viktigste i små barns liv.

Joda du har vel rett..vet nok ikke hva det innebærer i det hele tatt..

Hallo..jeg vingler jo ikke. Jeg har bodd sammen med barnefaren lengst mulig, som venner.

Datteren vår treffer mange av vennene våre..og hun vet jo ikke noe forskjell på typen og venner. hun har såvidt truffet han, da jeg ikke vil introdusere henne for noe kjæreste, for å så bli knyttet til han, og så evt miste han igjen..og deretter evt en ny.

Og når du har et handicappet barn så er alt litt ekstra..self betyr barnet alt uansett, men vi konsentrerer oss ekstra mye for at hun skal få en god oppfølging og trygghet. Ikke noe er viktigere enn det når det er slik det er nå. Derfor har vi også bodd sammen et år før vi flyttet fra hverandre, fordi vi ville være sammen om ting mest mulig. MEN..det går faktisk an å ha et godt samarbeid og god kommunikasjon selv om vi bor 20 min unna hverandre. Man kan ikke fortsette å bo sammen når man ikke er kjærester , selv om man har barn..et år er mer enn nok.

Og er ikke jeg som kaster han ut, men noe vi ble enige om. Det at jeg hadde type kan jo ikke være så galt et år etter det ble slutt...og når det er ok for han?

Jenta vår lider ikke pga det. Hun er vant nå til å bo hjemme alene med mamma, og treffe pappa flere ganger i uka.

Vi koser oss vi.