Incubo Skrevet 4. april 2006 Skrevet 4. april 2006 Ok.. alle parter - barnefaren. Det er klart det er vanskelig for en ny kjæreste å sette seg inn i din situasjon. Spes. når man er såpass ung. Ja men det har gått helt greit til nå.. Han har synes alt har vært greit..for det har vært sånn fra dag en. Men nå har vi flyttet fra hverandre, men er fortsatt venner.. men kjæresten min taklet ikke at vi spiste lunsj sammen! 0 Siter
Incubo Skrevet 4. april 2006 Skrevet 4. april 2006 Det er ikke for å være frekk, men for meg så virker det som om du ikke helt forstår hva det innebærer å ha barn. Du kan ikke vingle frem og tilbake sånn som du gjør nå. Du har flere enn deg selv å ta ansvar for, og stabilitet er kanksje det viktigste i små barns liv. og jeg ville vel egentlig ha andres synspunkter om hva de synes om grunnen til at han gjorde det slutt..og har gitt mye mer informasjon for at folk skal forstå bedre, men er umulig å gå inn på alt for at folk skal sette seg 100 % inn i situasjonen.. Men at du plutselig får ut av dette at jeg ikke kan helt forstå hva det vil si å ha et barn, synes jeg er frekt. Har stått på mye for ungen vår, og ingenting har blitt satt først. Men foreldre kan ikke fortsette å bo sammen for alltid for ungens del! Jeg ser på meg selv som en god mor og som har gjort utrolig mye for jenta mi, og vil alltid gjøre det. Så akkurat den kunne du spart deg for. 0 Siter
Gjest M.Angelica Skrevet 4. april 2006 Skrevet 4. april 2006 Ja men det har gått helt greit til nå.. Han har synes alt har vært greit..for det har vært sånn fra dag en. Men nå har vi flyttet fra hverandre, men er fortsatt venner.. men kjæresten min taklet ikke at vi spiste lunsj sammen! Du må da skjønne at han ikke slår opp bare pga en lunsj. Det er da ganske klart at det ligger noe mer bak! 0 Siter
Incubo Skrevet 4. april 2006 Skrevet 4. april 2006 Du må da skjønne at han ikke slår opp bare pga en lunsj. Det er da ganske klart at det ligger noe mer bak! ja det burde det..men med han vet jeg vel aldri.. han sier som regel alltid om det er noe.og når han sier gang på gang at alt er greit med sånn det har vært med meg og barnefaren, så blir det jo litt rart om han plutselig skulle reagere på lunsjen? Men som sagt..tror jeg skal glemme hele greia..tror ikke det kommer så mye godt ut av det uansett 0 Siter
Gjest Persille Skrevet 4. april 2006 Skrevet 4. april 2006 og jeg ville vel egentlig ha andres synspunkter om hva de synes om grunnen til at han gjorde det slutt..og har gitt mye mer informasjon for at folk skal forstå bedre, men er umulig å gå inn på alt for at folk skal sette seg 100 % inn i situasjonen.. Men at du plutselig får ut av dette at jeg ikke kan helt forstå hva det vil si å ha et barn, synes jeg er frekt. Har stått på mye for ungen vår, og ingenting har blitt satt først. Men foreldre kan ikke fortsette å bo sammen for alltid for ungens del! Jeg ser på meg selv som en god mor og som har gjort utrolig mye for jenta mi, og vil alltid gjøre det. Så akkurat den kunne du spart deg for. Men; først skriver du ett innlegg hvor alt tilsynelatende er helt uforståelig. Så skriver du ett til under et annet nick, men glemmer deg (?) og svarer med det nicket på det første. Når man setter bitene sammen, så virker det hele ganske rotete. Du er 22, med et barn på 2 år, som du har med en du var sammen med i seks år, som det nå har vært slutt med ett år, men dere bor sammen for det. I første innlegget skriver du at det er usikkert hva du og eksen vil videre, så endrer du det til at det er usikkert hvor han skal bo. Så sier du at han flytter fordi kjæresten din vil komme på besøk mer, og så sier du at det ikke var direkte derfor, og at han har møtt datteren din tidligere, og at dere var enige om dette alle tre. Du møter eksen, som du har bodd sammen med lenge, og den nye logisk nok sliter litt mer til lunsj uten å si det, så overrasker han dere - og du skjønner ikke hvorfor han blir sur. Du ber om svar, og jeg sier jeg synes du virker umoden, og at dette kanskje egentlig er din egen skyld, og at det for meg virker som om det er du som ikke helt har forstått hvordan det hele foregår. Sånn jeg leser det gjør kjæresten din rett i å stikke, fremfor å involvere seg i noe som garantert vil tære på ham i lang tid. For all del, bra at du og eksen er venner - men du må jo skjønne hvorfor alt dette ser litt merkverdig ut? Du får heller synes jeg er frekk, jeg tar ikke det så tungt, og jeg håper virkelig det ordner seg for dere alle fire. 0 Siter
flisa Skrevet 4. april 2006 Skrevet 4. april 2006 Men; først skriver du ett innlegg hvor alt tilsynelatende er helt uforståelig. Så skriver du ett til under et annet nick, men glemmer deg (?) og svarer med det nicket på det første. Når man setter bitene sammen, så virker det hele ganske rotete. Du er 22, med et barn på 2 år, som du har med en du var sammen med i seks år, som det nå har vært slutt med ett år, men dere bor sammen for det. I første innlegget skriver du at det er usikkert hva du og eksen vil videre, så endrer du det til at det er usikkert hvor han skal bo. Så sier du at han flytter fordi kjæresten din vil komme på besøk mer, og så sier du at det ikke var direkte derfor, og at han har møtt datteren din tidligere, og at dere var enige om dette alle tre. Du møter eksen, som du har bodd sammen med lenge, og den nye logisk nok sliter litt mer til lunsj uten å si det, så overrasker han dere - og du skjønner ikke hvorfor han blir sur. Du ber om svar, og jeg sier jeg synes du virker umoden, og at dette kanskje egentlig er din egen skyld, og at det for meg virker som om det er du som ikke helt har forstått hvordan det hele foregår. Sånn jeg leser det gjør kjæresten din rett i å stikke, fremfor å involvere seg i noe som garantert vil tære på ham i lang tid. For all del, bra at du og eksen er venner - men du må jo skjønne hvorfor alt dette ser litt merkverdig ut? Du får heller synes jeg er frekk, jeg tar ikke det så tungt, og jeg håper virkelig det ordner seg for dere alle fire. Jeg fatter ikke at du synes at det er HUN som er umoden? - det er da flott av en 22-åring å samarbeide så bra med barnefaren -til et barn som attpåtil er handicapet. Og det virker jo ikke som de har noen andre følelser for hverandre enn foreldrerollen heller. Det er klart det er kjæresten på 20 som er umoden for denne rollen. Han ser jo at dette er noe som "aldri går over" -det skal det jo heller ikke gjøre. Finner man noen med barn -så følger det gjerne med "hele pakka". Det er jo helt naturlig! 0 Siter
Gjest Persille Skrevet 4. april 2006 Skrevet 4. april 2006 Jeg fatter ikke at du synes at det er HUN som er umoden? - det er da flott av en 22-åring å samarbeide så bra med barnefaren -til et barn som attpåtil er handicapet. Og det virker jo ikke som de har noen andre følelser for hverandre enn foreldrerollen heller. Det er klart det er kjæresten på 20 som er umoden for denne rollen. Han ser jo at dette er noe som "aldri går over" -det skal det jo heller ikke gjøre. Finner man noen med barn -så følger det gjerne med "hele pakka". Det er jo helt naturlig! Vi leser det nok litt forskjellig 0 Siter
flisa Skrevet 4. april 2006 Skrevet 4. april 2006 Vi leser det nok litt forskjellig Mulig jeg er innhabil med datter på 22 som har barn etc. etc. hehe 0 Siter
Gjest Persille Skrevet 4. april 2006 Skrevet 4. april 2006 Mulig jeg er innhabil med datter på 22 som har barn etc. etc. hehe Det kan godt hende hun er svært moden - men det var noe med fremstillingen her. Språket, to nick, to historier, frem og tilbake, sier en ting først og en annen ting etterpå... Hun har sikkert sitt å stri med som alle oss andre, men det hjelper å fremstille ting seriøst og forståelig om man ønsker å bli oppfattet slik. Men jeg innrømmer at jeg ikke hadde trodd du skulle være uenig med meg i dette - så enten er du inhabil, eller så har jeg misoppfattet alt 0 Siter
Gemini Skrevet 4. april 2006 Skrevet 4. april 2006 Jeg tror ikke en gutt på 20 er i nærheten av å være voksen nok til å gå inn i et forhold til en kvinne med barn fra før. Og i alle fall ikke et handicappet barn som vil trenge mye oppfølging av begge sine biologiske foreldre. Sorry. Enig! 0 Siter
Lucretia Skrevet 4. april 2006 Skrevet 4. april 2006 Jeg hadde ikke brydd meg om jeg hadde hatt en type og han hadde spist lunsj med mora til barnet hans. Men så har jeg aldri vært av den sjalu typen... Folk er forskjellige. Men jeg synes det var litt rart. Han er kanskje litt for ung til å forstå? 0 Siter
Gjest sandex Skrevet 5. april 2006 Skrevet 5. april 2006 Så lenge dere har barn sammen, så er det helt naturlig... men du kunne jo løst det ved å si det til kjæresten din på forhånd 0 Siter
Gjest sandex Skrevet 5. april 2006 Skrevet 5. april 2006 han slo meg før ja.. men får nå god oppfølging og har tatt tak i dette selv. han gjorde det da vi var sammen, men ikke etter vi bare ble venner om du skjønner. og han er en fantastisk pappa, og jeg vil at han og jenta vår skal få tid sammen..self! Og så snart han har lurt deg til å bli sammen med han igjen - så begynner han å slå deg igjen! - kjenner typen, og såpass må du forstå! 0 Siter
mrxx Skrevet 5. april 2006 Skrevet 5. april 2006 Problemet er at kjæresten din ikke visste at du skulle treffe eksen. Hadde du forklart det på forhånd så kanskje han hadde hatt lettere for å forstå dette og godtatt det. Ikke sikkert det var så morsomt for han når han plutselig så at du satt der med eksen din uten at han visste noe på forhånd. 0 Siter
Gjest gomle Skrevet 5. april 2006 Skrevet 5. april 2006 Tror kanskje han har lett etter en grunn til å gjøre det slutt, og så dukket denne sjansen opp. Med mindre dere satt og holdt hverandre i hendene eller noe sånt da, men det regner jeg ikke med. Kanskje han har funnet en ny? 0 Siter
Goliath Skrevet 5. april 2006 Skrevet 5. april 2006 Han skjønner jo tydeligvis ikke hvordan det er å ha barn....glem han. Etter å ha lest litt mer nedover i tråden her, så forstår jeg godt at kjæresten valgte å gå jeg....:-) 0 Siter
flisa Skrevet 5. april 2006 Skrevet 5. april 2006 Etter å ha lest litt mer nedover i tråden her, så forstår jeg godt at kjæresten valgte å gå jeg....:-) klart han gjorde. Hvilken 20 år gammel gutt er klar for noe sånt? -å være kjæreste med en mor som tar ansvar for sitt barn? 0 Siter
flisa Skrevet 5. april 2006 Skrevet 5. april 2006 Problemet er at kjæresten din ikke visste at du skulle treffe eksen. Hadde du forklart det på forhånd så kanskje han hadde hatt lettere for å forstå dette og godtatt det. Ikke sikkert det var så morsomt for han når han plutselig så at du satt der med eksen din uten at han visste noe på forhånd. tja -så lenge hun inntil nylig bodde sammen med eksen - i et venneforhold - som foreldre til sitt handicapede barn - så er det vel ikke akkurat dritsjokk å se dem sammen heller...hehe 0 Siter
ShitDiddelyDo Skrevet 5. april 2006 Skrevet 5. april 2006 Han skjønner jo tydeligvis ikke hvordan det er å ha barn....glem han. Høres ikke ut som om det er han som problemet her. Etter hovedinnlegget; ja, men ikke når jeg leser videre nedover i tråden. 0 Siter
flisa Skrevet 5. april 2006 Skrevet 5. april 2006 Høres ikke ut som om det er han som problemet her. Etter hovedinnlegget; ja, men ikke når jeg leser videre nedover i tråden. Så det er et problem å ha et godt forholdt til faren til sitt barn? - må man melde alle gangene man snakker sammen/møtes? det hadde ikke jeg taklet i alle fall - da fikk jeg heller leve alene. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.