Han gjorde det slutt...pga noe helt teit

[flisa]

Hun har flyttet til Amerika og blitt student.

Åja - det gjettet jeg også - men hun har jo vært her hele tiden *s*

[ShitDiddelyDo]

Helt enig.

Men hva er folk redde for?

Er de engstelige for at partene skal knulle over lunsjen? Og hva om de møtes mer privat. Er de engstelige for at de skal feie over hverandre der og da, og så bestemme seg for å forsøke igjen?

Et sånt scenario ville i så fall fortalt meg en ting:

Den jenta der stoler ikke på meg for fem flate øre, og ikke faen om jeg kan være sammen med noen som ikke stoler på meg.

[ShitDiddelyDo]

Åja - det gjettet jeg også - men hun har jo vært her hele tiden *s*

Ja, men det er først i det siste hun har glemt å ta medisinene sine og blitt seg selv igjen.

[mrxx]

Han var jo kjæreste med henne mens hun enda bodde i samme hus som eksen - så det kan jo ikke ha kommet som noe sjokk. De flyttet jo fra hverandre på grunn av kjæresten.

Spørs hva som er sagt i forkant av dette osv.

Jeg synes det er naturlig at hun hadde sagt noe om dette møte før han plutselig står i døra og ser det.

[Babette]

Jeg tror ikke det er lunsjen som er poenget. Ofte kan det være en særskilt episode som utløser en reaksjon, men det er viktig å fokusere på hele situasjonen. Og slik du forteller dette, synes jeg ikke det er så rart om han reagerer. Ting virker litt uavklart på kryss og tvers.

Hvorvidt man reagerer på lunsjer og middager og overnattinger og hva det måtte være, avhenger av hvordan forholdet mellom eksene er.

Sagt på en annen måte: Er det grunn til å være sjalu, reagerer man på småting, er det ikke grunn til det, reagerer man neppe på de samme tingene.

[flisa]

Men hva er folk redde for?

Er de engstelige for at partene skal knulle over lunsjen? Og hva om de møtes mer privat. Er de engstelige for at de skal feie over hverandre der og da, og så bestemme seg for å forsøke igjen?

Et sånt scenario ville i så fall fortalt meg en ting:

Den jenta der stoler ikke på meg for fem flate øre, og ikke faen om jeg kan være sammen med noen som ikke stoler på meg.

nemlig

[flisa]

Ja, men det er først i det siste hun har glemt å ta medisinene sine og blitt seg selv igjen.

AHA!

[flisa]

Spørs hva som er sagt i forkant av dette osv.

Jeg synes det er naturlig at hun hadde sagt noe om dette møte før han plutselig står i døra og ser det.

Hva er det å se - to som drikker kaffe? - herregudamann! hehe

[keinstein]

Du står i fare for å sende ut signaler og kroppsspråk som du selv ikke ser. Det jeg lurer på er hva han så da han kom inn. Hvis du ikke viste han den oppmerksomheten han ventet fra deg til vanlig, og han var på vakt i den situasjonen, kan det gjøre sterkt inntrykk. Hvis han i tillegg fra før var i tvil om du hadde helt brutt med han, så er "kaka bakt".

Du skulle kanskje forberedt deg på at han skulle dukke opp og vist han den oppmerksomheten han ventet pluss litt til. Og da spørs det hvordan eksen ville reagere. Problem.

[Lillemus]

Jeg kommer aldri til å forstå hvorfor enkelte ser på ekser som andre typer mennesker enn folk flest.

Er det fordi man har hatt sex med dem, eller hva er det?

Skilles man som venner er det da ingenting i veien for å være nettopp venner, og venner spiser lunsj sammen.

Du når du har vært sammen med dette mennesket i mer enn halvparten av ditt liv (og du ikke er mer enn 35!) og har to barn med vedkommende og vedkommende har lurt deg og ført deg bak lyset leeeenge så føler du ikke akkurat for å sitte og småsludre over en lunsj...

[Lillemus]

Men hva er folk redde for?

Er de engstelige for at partene skal knulle over lunsjen? Og hva om de møtes mer privat. Er de engstelige for at de skal feie over hverandre der og da, og så bestemme seg for å forsøke igjen?

Et sånt scenario ville i så fall fortalt meg en ting:

Den jenta der stoler ikke på meg for fem flate øre, og ikke faen om jeg kan være sammen med noen som ikke stoler på meg.

Kjæresten min vet godt at eksen og jeg har mye kontakt, de har da også truffet hverandre flere ganger og kjæresten har da ingen problemer med det.

Dette tok jeg opp tidlig i forholdet og han skjønner at vi har kontakt så og si utelukkende pga ungene.

[Incubo]

Spørs hva som er sagt i forkant av dette osv.

Jeg synes det er naturlig at hun hadde sagt noe om dette møte før han plutselig står i døra og ser det.

men det var ikke planelagt..og jeg kunne ikke ringe midt i jobbintervijuet til typen min for å fortelle det at jeg skulle spise lunsj med eksen min..

Jeg har jo bodd sammen med fyren uten at det gjorde noe..men kan ikke spise lunsj sammen med han? Og nei..vi satt ikke å råklinte over lunsjen..hehe..spiste bare mat og diskuterte hvordan vi skulle gjøre det en dag ppd og de kommer på besøk hjem.

[mrxx]

Hva er det å se - to som drikker kaffe? - herregudamann! hehe

Det var vel ikke akkurat kaffe drikkingen han syntes var så ille tenker jeg:-)

[mrxx]

men det var ikke planelagt..og jeg kunne ikke ringe midt i jobbintervijuet til typen min for å fortelle det at jeg skulle spise lunsj med eksen min..

Jeg har jo bodd sammen med fyren uten at det gjorde noe..men kan ikke spise lunsj sammen med han? Og nei..vi satt ikke å råklinte over lunsjen..hehe..spiste bare mat og diskuterte hvordan vi skulle gjøre det en dag ppd og de kommer på besøk hjem.

Jeg synes det er en forskjell på den tiden du bodde med han og det at du spiste lunch med han uten at han visste det.

Hadde du fortsatt å bo hos eksen hadde nok det også blitt ett problem.

Jeg skjønner deg oppe i dette, men jeg skjønner også han som plutselig så dette.

Men jeg ser at kjæresten din overreager også, bare så det er sagt.

[mrxx]

Jeg tror ikke det er lunsjen som er poenget. Ofte kan det være en særskilt episode som utløser en reaksjon, men det er viktig å fokusere på hele situasjonen. Og slik du forteller dette, synes jeg ikke det er så rart om han reagerer. Ting virker litt uavklart på kryss og tvers.

Hvorvidt man reagerer på lunsjer og middager og overnattinger og hva det måtte være, avhenger av hvordan forholdet mellom eksene er.

Sagt på en annen måte: Er det grunn til å være sjalu, reagerer man på småting, er det ikke grunn til det, reagerer man neppe på de samme tingene.

Aahhaa, Baquette, her sa du det jeg har prøvd å si i mine innlegg under her. Men jeg fikk litt pepper, hehe.

[Goliath]

klart han gjorde. Hvilken 20 år gammel gutt er klar for noe sånt? -å være kjæreste med en mor som tar ansvar for sitt barn?

Du bør nok lese litt til:-)

Hva med:

"Saken er den at jeg og barnefaren bor fra hverandre..er ikke sikker på hva vi vil videre. Men akkurat nå så kan vi ikke ha noe forhold"

Hvem synes du oppfører seg som den "ansvarlige" her....?

[Babette]

Aahhaa, Baquette, her sa du det jeg har prøvd å si i mine innlegg under her. Men jeg fikk litt pepper, hehe.

Da kan du strø litt av pepperet over på meg. Jeg tar gjerne grovmalt.

[ShitDiddelyDo]

Du når du har vært sammen med dette mennesket i mer enn halvparten av ditt liv (og du ikke er mer enn 35!) og har to barn med vedkommende og vedkommende har lurt deg og ført deg bak lyset leeeenge så føler du ikke akkurat for å sitte og småsludre over en lunsj...

Men da har dere heller ikke i dag et forhold basert på vennskap.

Her snakker jeg naturligvis om vennskap.

[flisa]

Du bør nok lese litt til:-)

Hva med:

"Saken er den at jeg og barnefaren bor fra hverandre..er ikke sikker på hva vi vil videre. Men akkurat nå så kan vi ikke ha noe forhold"

Hvem synes du oppfører seg som den "ansvarlige" her....?

Det visste han jo om - jeg syns ikke det er rart han stakk jeg - men det er rart at hun blir dømt for å ha så god kontakt med eksen sin. Kjæresten burde ikke blitt sjokka over en kopp kaffe - når han godtok at de bodde i samme hus da de ble sammen. see? hehe

[ShitDiddelyDo]

Joda, man kan vel fint være venner, men hva er vitsen? Man er jo ferdig med den personen. Man har bestemt seg for å ikke være en del av dens liv mer.

Hvis du ikke ser at det er litt forskjell på en venn og en venn som er en ex, da har du et rart syn på livet.

Hva er vitsen? Hva er vitsen med venner?

Hva om det tidligere paret har kjent hverandre i mange år, f.eks. vært i samme vennegjeng tidligere, og så en dag blitt kjærester. Det er ikke uvanlig og skjer nok i alle vennegjenger.

Forholdet er over, men ingen bærer noen nag til den andre parten.

Jeg får spørre som deg: I en sånn situasjon: Hva er vitsen med ikke å gå tilbake til sitt vanlige vennskap igjen?