Jeg blir ydmyket.....til tider.

[Gjest sahra]

Minn mann har en tendens til å ydmyke meg når vi er i selskap med andre.

Han observerer meg på en måte litt skeptisk, både det jeg sier og det jeg gjør.

Jeg kan sitte og fortelle om en ting, og plutselig blir han rasende i andres påhør, fordi han mener jeg har sagt noe galt, eller ikke sagt det på riktig måte.

jeg har av og til vært så flau og pinlig berørt at jeg helst ville synket i jorda.

En gang fortalte jeg noe som ikke stemte helt( uvesentlig egentlig)

da dette fra min side var en glipp, og en bagatell(detalj).

Han rev meg i armen og ut i at annet rom for å skjelle meg ut.

Jeg så at vedkommende jeg snakket med snudde seg litt brydd, og jeg ble ekstremt ydmyket.

spesielt når det er litt alkohol med i bildet, og han ser at jeg forandrer meg litt,er han der og kritiserer mye av det jeg sier.

" Er du full eller?", er vanlige komentarer.

Dette fører til at jeg har begynt å veie ordene mine hver gang vi er ute blant andre, og til at jeg faktisk gruer meg litt til slike sammnkomster.

Jeg vet jo aldri når han begynner slik, og jeg er jo bare meg selv.

Det verste av alt er at han tror andre tenker det samme som han, og at de tror det er meg det er noe galt med.

de som hører dette, må jo tenke tanker som:(Jøss, lurer på hvordan hun har det hjemme, og de tror jo selvsagt at jeg er sterkt underkuet)

Noe jeg ikke er i forholdet i det hele tatt, bortsett fra disse episodene,

Jeg blir rett og slett flau.

Det jeg mener er at hvis han hadde tenkt slik som meg, er dette noe en kan ta opp når en kommer hjem hvis det plager han at jeg sa det ene eller det andre.

jeg har tatt det opp med han mange ganger, men det fins ikke tegn til forbedring.

Han skyr rett og slett ikke noe, hvis han har en mening der og da.

Jeg blir veldig såret av disse episodene, og begynner å lure på om han mangler alt som heter respekt.

Håper noen har kommentarer til dette, og spesielt fra Solveig.

[Gjest (Anonymous)]

Åå, jeg vet akkurat hvordan du har det!!

Det jeg ser for meg som drømmesituasjonen, er at en mann i selskapet skal se på han med iskaldt blikk og komme med en hånlig kommentar om at SÅNN er man ikke mot kona si.

Huff, jeg vet ikke noen bra løsning jeg nei...

[Gjest sahra]

Åå, jeg vet akkurat hvordan du har det!!

Det jeg ser for meg som drømmesituasjonen, er at en mann i selskapet skal se på han med iskaldt blikk og komme med en hånlig kommentar om at SÅNN er man ikke mot kona si.

Huff, jeg vet ikke noen bra løsning jeg nei...

Jeg får vel prøve og bestille en slik engang ja...

[Gjest Brita]

Jeg får vel prøve og bestille en slik engang ja...

Utrolig hva enkelte finner seg i.

DU har ansvaret for ditt liv. Synes du ikke du fortjener bedre enn en mann som din? Det er IKKE normalt!

Han har antagelig sine gode sider, som de fleste andre gærninger, men ærlig talt; det hjelper ikke!!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei sahra!

Ydmykelser i andres påhør er dessverre ikke uvanlig.

Jeg klarer ikke å unnskylde slik oppførsel som du forteller om din mann. Du skriver at hans atferd bare kommer til syne i andres selskap. Desto verre synes jeg.

Jeg tror hans håndtering av deg henger sammen med hans egen utrygghet, og behovet for å demonstrere makt. Det kan være ubevisst fra hans side. Han kjenner seg kanskje ikke igjen i beskrivelsen min en gang.

Er han sjalu? Kanskje han reagerer atypisk på alkohol? Det er et viktige spørsmål å stille.

Hvordan det kan bli slutt på ydmykelsen er jo det viktigste.

Jeg har ingen tro på at det glir over av seg selv.

Dere må ta saken opp og være aktive begge to.

Hvis dere ikke klarer å snakke fornuftig om problemet hjemme, råder jeg dere til å bruke en samlivsrådgiver, gjerne på Familiekontoret.

[Krizzy]

Jeg vet at dette er veldig lett å si/skrive, og ikke så lett i RL....men... Hvorfor skal du finne deg i dette? Han kommer til å ødelegge selvtilitten din fullstendig om du lar dette fortsette!

Be om "pause" i forholdet, gi ham litt tid til å tenke over oppførselen sin og hvis ikke det hjelper - dropp han og kom deg videre!

Jeg har vært sammen med en sånn type før, og det unner jeg INGEN!

Lykke til, sahra!

[Gjest skjerp dere litt!]

Utrolig hva enkelte finner seg i.

DU har ansvaret for ditt liv. Synes du ikke du fortjener bedre enn en mann som din? Det er IKKE normalt!

Han har antagelig sine gode sider, som de fleste andre gærninger, men ærlig talt; det hjelper ikke!!

Jeg synes det er så mange her inne som med engang det er et problem med den mannlige partneren i et forhold, krisemaksimerer og roper psykopat.

Unnskyld meg, men jeg mener at hvis ingen gidder å legge to fingre i mellom for å prøve å løse en konflikt, når det meste annet i forholdet fungerer bra, er det jaggu ikke rart skildsmissestatistikken er så høy!

Jeg synes sahra skal høre på solveig i denne sammenhengen, og prøve å overhøre alle de som er helt på tuppa med engang!

[Gjest Skjerp DEG !]

Jeg synes det er så mange her inne som med engang det er et problem med den mannlige partneren i et forhold, krisemaksimerer og roper psykopat.

Unnskyld meg, men jeg mener at hvis ingen gidder å legge to fingre i mellom for å prøve å løse en konflikt, når det meste annet i forholdet fungerer bra, er det jaggu ikke rart skildsmissestatistikken er så høy!

Jeg synes sahra skal høre på solveig i denne sammenhengen, og prøve å overhøre alle de som er helt på tuppa med engang!

Det er da ingen her som har sagt noe om psykopat? Les svarene før du setter i gang med kritikken!

[Gjest ro deg ned nå]

Jeg synes det er så mange her inne som med engang det er et problem med den mannlige partneren i et forhold, krisemaksimerer og roper psykopat.

Unnskyld meg, men jeg mener at hvis ingen gidder å legge to fingre i mellom for å prøve å løse en konflikt, når det meste annet i forholdet fungerer bra, er det jaggu ikke rart skildsmissestatistikken er så høy!

Jeg synes sahra skal høre på solveig i denne sammenhengen, og prøve å overhøre alle de som er helt på tuppa med engang!

Før du svarer på innlegg her inne, så kanskje du bør lese innleggene skikkelig? Det er absolutt ingen som har vært i nærheten av å skrive noe om psykopater i denne tråden.

[shandy]

Jeg synes det er så mange her inne som med engang det er et problem med den mannlige partneren i et forhold, krisemaksimerer og roper psykopat.

Unnskyld meg, men jeg mener at hvis ingen gidder å legge to fingre i mellom for å prøve å løse en konflikt, når det meste annet i forholdet fungerer bra, er det jaggu ikke rart skildsmissestatistikken er så høy!

Jeg synes sahra skal høre på solveig i denne sammenhengen, og prøve å overhøre alle de som er helt på tuppa med engang!

En psykopat er en som viser en perfekt side utad. En som alle omtaler som "verdens kjekkeste mann" Den dama er jammen heldig som har en slik omtenksom og hyggelig fyr. Bak hjemmets fire vegger er han derimot en jævel av rang, men det er det bare kona som merker/ser.

Uten at dette hadde noe med selve saken å gjøre.

[Gjest sahra]

Utrolig hva enkelte finner seg i.

DU har ansvaret for ditt liv. Synes du ikke du fortjener bedre enn en mann som din? Det er IKKE normalt!

Han har antagelig sine gode sider, som de fleste andre gærninger, men ærlig talt; det hjelper ikke!!

Jeg vet det ikke er normalt og at min mann har egenskaper, som jeg ikke kan leve med hvis han ikke forandrer seg.

MEN,jeg reagerte litt på at enkelte trekker konklusjonen med en gang ut i fra det jeg forteller.

Konklusjonen om at jeg bør gå fra han.

Vi har små barn, og deler mye sammen

Oppførselen er ille nok, men for meg personlig er ikke dette nok grunn til å reise fra alt.

Som Solveig var inne på, så tror jeg ikke han er klar over hva galt han egentlig gjør, og at han ikke mener noe vondt med det.

Han strir nok med en del vanskelige følelser og tanker, siden han gjør dette.

Han er nok også en usikker person til tider.

Jeg vil ikke godta at han fortsetter på denne måten, men kommer til og gjøre alt, for å få han til å forstå at dette ikke kan gjenta seg.

jeg er også enig i at det ikke glir over av seg selv.

Dette må nok jobbes med, hvis jeg personlig synest at det er verdt det.

Noe jeg ikke vil komme inn på her....

[Gjest sahra]

En psykopat er en som viser en perfekt side utad. En som alle omtaler som "verdens kjekkeste mann" Den dama er jammen heldig som har en slik omtenksom og hyggelig fyr. Bak hjemmets fire vegger er han derimot en jævel av rang, men det er det bare kona som merker/ser.

Uten at dette hadde noe med selve saken å gjøre.

da kan han jo ikke være psykopat ihvertfall.

Ikke det at jeg har sett noen skrevet det heller....

[Gjest sahra]

Jeg vet at dette er veldig lett å si/skrive, og ikke så lett i RL....men... Hvorfor skal du finne deg i dette? Han kommer til å ødelegge selvtilitten din fullstendig om du lar dette fortsette!

Be om "pause" i forholdet, gi ham litt tid til å tenke over oppførselen sin og hvis ikke det hjelper - dropp han og kom deg videre!

Jeg har vært sammen med en sånn type før, og det unner jeg INGEN!

Lykke til, sahra!

hvis han ikke forandrer seg , så må jeg vel det, selv om det finnes værre ting ....

jeg kunne ha ramset opp ganske mye som jeg hadde gått på dagen for.

Men du har rett, jeg kommer ikke til å finne meg i at sånn er det og sånn vil det bli..

Det ødelegger som du sier min selvtillit.

[Gjest petronella]

Hva hvis du sier en gang han gjør det "Nå må du faaen ta meg gi deg, jeg greier da å snakke for meg selv. Nå er jeg drittlei av at driver og kontroller hva jeg sier når vi er sammen med andre, vet ikke hvordan problem du har men det er ditt problem, og jeg blir ikke til å slå følge med deg flere ganger hvis det skal fortsette slik"

Det blir sikkert dødspinlig, men kanskje så pinlig at han ikke gjør det mer.

[Spirea]

Det er trist at du behøver å ha det slik i selskap med andre mennesker. Hva det nå måtte være som er bakgrunnen for hans oppførsel, jeg vet at den type kommentarer ikke bare er vonde for deg men også svært ubehagelige for andre som er tilstede.

Du kanskje skulle konfrontere ham med akkurat det, vel er det grunn god nok at du har det vondt med å bli ydmyket. Det i seg selv burde være tilstrekkelig til å få ham til å slutte. Om ikke det holder, spør et par av de dere omgåes om hvordan de har det med det. Siden kan du konfrontere ham med det og se om ikke det gjør inntrykk på ham.

Det kan virke som om han er usikker i selskap med andre og trenger å heve seg selv i forhold til deg. Om du kunne klare å le litt av ham når han vrir ut av seg sårende kommentarer, tror jeg det ville vise ham at det ikke virker. Men orker du det?

Familierådgivning er en god idè, men får du ham med på det da?

Håper han kan finne en måte å forandre denne adferden på, den er skadelig for forholdet mellom dere.