amerikafareren Skrevet 5. april 2006 Skrevet 5. april 2006 Når de som har et handikapp har det best blant de som er 'like', hva er argumentene? Utseende, rase, religion, handikapp, eller..... Hvorfor skal innvandrere på død og liv integreres og ikke være blant sine 'like', mens det er ofte argumentet om handikappede. Hvorfor er det greit å bli bitt i storetåa av en som er 'lik', men ville vært forferdelig hvis det var en 'ulik'? 0 Siter
Gjest -maglis- Skrevet 5. april 2006 Skrevet 5. april 2006 Snakk om dustete innlegg fra den kanten i dag da.. *Gjesp* 0 Siter
Gjest togli Skrevet 5. april 2006 Skrevet 5. april 2006 Fordi det er deilig å føle seg normal! Jeg føler meg fullt ut normal og funksjonsfrisk sammen med andre døve, mens jeg sammen med hørende lett faller utenfor (når vi er flere enn to-tre sammen). 0 Siter
flisa Skrevet 5. april 2006 Skrevet 5. april 2006 Egentlig skjønte jeg det du sa nå og er enig! hehe 0 Siter
amerikafareren Skrevet 5. april 2006 Forfatter Skrevet 5. april 2006 Fordi det er deilig å føle seg normal! Jeg føler meg fullt ut normal og funksjonsfrisk sammen med andre døve, mens jeg sammen med hørende lett faller utenfor (når vi er flere enn to-tre sammen). Jeg har den samme følelsen når jeg treffer nordmenn i New York. Vil ikke beskrive den som at da føler jeg meg normal likevel;) Jeg har lett for å falle utenfor når jeg ikke forstår alt som blir sagt, ikke minst alle kodene også Jeg har også et hørselstap, men føler meg ikke bedre blant hørselshemmede for det. Tvertimot synes jeg det kan være vanskeligere nå enn da jeg hadde full hørsel. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 5. april 2006 Skrevet 5. april 2006 Jeg har den samme følelsen når jeg treffer nordmenn i New York. Vil ikke beskrive den som at da føler jeg meg normal likevel;) Jeg har lett for å falle utenfor når jeg ikke forstår alt som blir sagt, ikke minst alle kodene også Jeg har også et hørselstap, men føler meg ikke bedre blant hørselshemmede for det. Tvertimot synes jeg det kan være vanskeligere nå enn da jeg hadde full hørsel. Før kunne jeg ikke tegnspråk og da følte jeg meg mer utenfor sammen med døve enn med hørende. Likevel kjente jeg på følelsen av at jeg hadde noe til felles med de andre døve. Når jeg endelig fikk lært meg tegnspråk følte jeg meg for første gang "hel". Jeg opplevde å lære et språk på en naturlig måte! Talespråk lærte jeg pga en iherdig og flink mamma som virkelig stod på :-) Reiser jeg til utlandet føler jeg sterkere identitet til døve fra dette landet enn til nordmenn jeg møter der. Jeg tror vi alle har en iboende trang til å føle oss "som alle andre" (iallefall i oppveksten!). Som integrert i vanlig skole hadde jeg det bra, men først da jeg begynte på døveskole (9.klasse) føltes det som å ha kommet "hjem". En utrolig sterk frihetsfølelse jeg ikke klarer å beskrive med ord :-) 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 5. april 2006 Skrevet 5. april 2006 Ingen er like. Ingen har bitt meg i stortåa bortsett fra meg selv. Jeg greier å bite i venstre stortå, men ikke i høyre. 0 Siter
amerikafareren Skrevet 6. april 2006 Forfatter Skrevet 6. april 2006 Ingen er like. Ingen har bitt meg i stortåa bortsett fra meg selv. Jeg greier å bite i venstre stortå, men ikke i høyre. Den historien er sann, og hvis du kjenner noe til psykiatrien så vet du at den er sann. 0 Siter
amerikafareren Skrevet 6. april 2006 Forfatter Skrevet 6. april 2006 Før kunne jeg ikke tegnspråk og da følte jeg meg mer utenfor sammen med døve enn med hørende. Likevel kjente jeg på følelsen av at jeg hadde noe til felles med de andre døve. Når jeg endelig fikk lært meg tegnspråk følte jeg meg for første gang "hel". Jeg opplevde å lære et språk på en naturlig måte! Talespråk lærte jeg pga en iherdig og flink mamma som virkelig stod på :-) Reiser jeg til utlandet føler jeg sterkere identitet til døve fra dette landet enn til nordmenn jeg møter der. Jeg tror vi alle har en iboende trang til å føle oss "som alle andre" (iallefall i oppveksten!). Som integrert i vanlig skole hadde jeg det bra, men først da jeg begynte på døveskole (9.klasse) føltes det som å ha kommet "hjem". En utrolig sterk frihetsfølelse jeg ikke klarer å beskrive med ord :-) Bra beskrevet;) Jeg føler ikke tilhørighet til hørselshemmede siden jeg ble det i voksen alder. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 6. april 2006 Skrevet 6. april 2006 Bra beskrevet;) Jeg føler ikke tilhørighet til hørselshemmede siden jeg ble det i voksen alder. Det kan jeg forstå :-) Du vil nok kjenne den tilhørigheten til andre som også har blitt hørselshemmet i voksen alder! 0 Siter
Klara Q Skrevet 6. april 2006 Skrevet 6. april 2006 Like barn leker best? Det at noen har samme rase eller religion trenger derimot ikke bety at der "like"; det er som regel ikke rase og religion som definerer oss best. Hvem vi føler vi er "lik" kan også forandre seg. Da jeg var tenåring følte jeg meg mest "lik" de som var kommet omtrent like langt i utviklingen som meg, eller de som likte samme band som meg. Nå er det helt andre ting (verdier, personlighetstrekk etc) jeg indentifiserer meg med i en person. Og dette kan igjen endre seg når jeg blir eldre - eller hvis jeg eller min livssituasjon forandres. 0 Siter
amerikafareren Skrevet 6. april 2006 Forfatter Skrevet 6. april 2006 Like barn leker best? Det at noen har samme rase eller religion trenger derimot ikke bety at der "like"; det er som regel ikke rase og religion som definerer oss best. Hvem vi føler vi er "lik" kan også forandre seg. Da jeg var tenåring følte jeg meg mest "lik" de som var kommet omtrent like langt i utviklingen som meg, eller de som likte samme band som meg. Nå er det helt andre ting (verdier, personlighetstrekk etc) jeg indentifiserer meg med i en person. Og dette kan igjen endre seg når jeg blir eldre - eller hvis jeg eller min livssituasjon forandres. Det har du helt rett i, og det gjelder de med funksjonshemninger også. 0 Siter
amerikafareren Skrevet 6. april 2006 Forfatter Skrevet 6. april 2006 Det kan jeg forstå :-) Du vil nok kjenne den tilhørigheten til andre som også har blitt hørselshemmet i voksen alder! Ja på en måte kanskje, men ikke en gruppetilhørighet. Tror jeg føler mere tilhørighet bl. de med lik politisk bakgrunn eller utdannelse f.eks. 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 6. april 2006 Skrevet 6. april 2006 Den historien er sann, og hvis du kjenner noe til psykiatrien så vet du at den er sann. ? Hvilken historie? Dette med tåa? Jeg må bare beklage, men jeg skjønner ingeting jeg serru:) 0 Siter
amerikafareren Skrevet 6. april 2006 Forfatter Skrevet 6. april 2006 ? Hvilken historie? Dette med tåa? Jeg må bare beklage, men jeg skjønner ingeting jeg serru:) Ja den historien om at en mann ble bitt i tåa av naboen i et bofelleskap. Jeg har ikke drukket vin til frokost, og er ved god helse;) 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 6. april 2006 Skrevet 6. april 2006 Ja den historien om at en mann ble bitt i tåa av naboen i et bofelleskap. Jeg har ikke drukket vin til frokost, og er ved god helse;) Å ja, hehe, det har jeg ikke fått med meg:) Skjønte ikke hva du våsa med nå Men jeg skulle tro det ikke var noe særlig å bli bitt i tåa uansett hvem som gjorde det. 0 Siter
amerikafareren Skrevet 6. april 2006 Forfatter Skrevet 6. april 2006 Å ja, hehe, det har jeg ikke fått med meg:) Skjønte ikke hva du våsa med nå Men jeg skulle tro det ikke var noe særlig å bli bitt i tåa uansett hvem som gjorde det. Det var jo akkurat det som var poenget mitt;) 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 6. april 2006 Skrevet 6. april 2006 Det var jo akkurat det som var poenget mitt;) *Går i skammekroken* 0 Siter
Gjest Fresi Fantastika Skrevet 6. april 2006 Skrevet 6. april 2006 "Når de som har et handikapp har det best blant de som er 'like', hva er argumentene?" Hvis du tenker på spesialskoler er argumentene at blinde f.eks. har nytte av å få god undervisning i blindeskrift, trening på vanskelige situasjoner og gym tilrettelagt dem av lærere som er spesialister på dette og ikke må gjøre det etter å ha lest en bok om temaet samtidig som de underviser 25 andre seende. Sterk psykisk utviklingshemmede kan ha nytte av trening på sitt nivå, og kan ha glede av å få venner på samme nivå. Folk med andre handicap kan vel ha glede av å møte andre som eventuellt har noe av den samme hverdagen som dem selv, selvom å måtte gå på skole sammen eller bo sammen ikke alltid er det beste. Men for noen er det det. Tåbitere er det vel ingen som "tåler", men hvis man sliter med aggresjon, er det kanskje bra å være på et sted der man kan få hjelp til det og kanskje andre sliter med det samme? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.