Hjelp til å komme ut av fastlåst situasjon

[j30]

Hei,Jeg har vært sammen med min samboer i 9 år. Vi har det stort sett bra men har et problem som er ganske alvorlig. Jeg er en person som snakker før jeg tenker, han er mer en person som har tenker først. I diskusjoner pleier jeg av og til si ting som kommer helt feil ut og når jeg blir konfrontert med hva jeg sa, prøver jeg å ro meg unna med at det var egentlig ikke det jeg sa eller mente(jeg gjorde jo egentlig ikke det..)Da mener samboeren min at jeg bevisst prøver å lyve meg unna hele situasjonen. Jeg har fra jeg var liten hatt store problemer med å innrømme at jeg har gjort noe feil så lenge jeg ikke har kontroll over situasjonen.(jeg klarer fint å snakke om mine feil og tabber så lenge jeg føler meg trygg på situasjonen, men jeg liker dårlig å tape ansikt) Jeg har oftest klart å snakke med ut av situasjoene som har vært ubehagelige, men dette går altså ikke med min samboer. Ser at dette ikke er noe særlig bra egenskap og jeg prøver faktisk å tenke meg mer om, men i pressede situasjoner går det dessverre automatikk i å prøve å sno seg unna. Det skal også sies at jeg har veldig lav terskel for å føle meg stresset og presset i disse situasjonene, min samboer har også veldig lav terskel i forhold til å spørre meg hvorfor sa du sånn og sånn.. når vi diskuterer. Føler vi er inne i ond sirkel og han mener at dette er noe jeg må skjerpe meg på og at han snart ikke orker mer. Han blir også veldig hissig og sint og bebreider meg for at dette skjer. Det i seg selv er med på å stresse meg ytterligere når vi skal diskutere. Har du noen tips til hva jeg kan gjøre for å tenke mer klart og uttrykke meg klarere i konfrontasjoener og i stressede situasjoner og å klare å innrømme når jeg har gjort noe dumt?

[Clue1365380406]

Enig med din samboer i at du må skjerpe deg.

Prøver du å sno deg unna i diskusjoner, vil det føre til at han:

1. mister respekt for deg, fordi du ikke står for det du har gjort

2. han får vanskelig for å stole på deg fordi du lyver(?) og bortforklarer hendelser.

Jeg tror hans sinne i slike situasjoner kommer av det jeg nevnte ovenfor, men også fordi du ikke kan innrømme en feil.

Du bør øve på å ha fokus på at han diskuterer for å løse en situasjon, ikke for å "ta" deg på noe. Sånn som du beskriver det har du hovedfokus på å slippe unna, vinne diskusjonen, eller som du sier, unngå å tape ansikt.

Du vil nok unngå å tape ansikt for å fortsatt ha "æren i behold", men egentlig oppnår du det motsatte. Du mister all ære ved å prøve å sno deg unna. Du vinner faktisk mer respekt på å høre hva han har å si, og deretter tenke gjennom om han kan ha rett. Vet du at han har rett, vinner du fortsatt hans respekt ved å innrømme det.

[mrxx]

Ja hva skal du gjøre annet enn å skjerpe deg?

Slike som deg er svært vanskelig og ikke minst slitsomt å forholde seg til. Dere som snakker og bestemmer dere for hvordan en sak er uten å ha tenkt dere om er umulige å forholde seg til.

Dere ser ikke sakene fra flere sider, i alle fall ikke med en gang, men da har jo allerede skaden skjedd.

Hjernen henger "1 meter" etter kjeften og da kommer det ut mye rart. Jeg hadde ikke orket å hatt deg som partner.

Når du i tillegg ikke innrømmer at du har driti deg ut, så blir det jo håpløst å tro på deg også. Vanskelig å vite hva du egentlig mener.

Vet ikke om jeg har noe andre råd til deg, men skjønner at du selv synes dette er vanskelig og slitsomt.

Clue hadde forøvrig et godt svar til deg.

[Glimtipper]

Er du samboeren min?

[Gjest nøffnøff]

samlivsterapeut. en tredje part som kan roe dere litt ned og samtidig gi begge tips til hvordan håndtere seg selv og den andre.

det kunne jo vært verre?eller?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Du er i godt selskap med veldig mange andre, spesielt kvinner, som snakker før de tenker. Det kan det komme mye dumt og vanskelig ut av. Løsningen ligger ikke i et lite knep eller triks, men først og fremst i å justere litt på din kommunikasjonsform, for å unngå misforståelser og oppklaringsrunder.

Det kan man faktisk lære, men ikke på en dag. Har du hørt om PREP kursene som går landet rundt. Det er et parkurs som handler mye om kommunikasjon og lytting. Opplegget går ut på å lære seg hvordan man kan kommunisere tydelig og åpent. Poenget ligger i å slutte å avbryte hverandre og snakke en av gangen helt til den andre har forstått hva du mener. På PREP kurset får dere i tillegg mye innspill om vanlige temaer i alle samliv. Det er ikke et terapeutisk kurs, ingen behøver å utlevere seg. Se gule sider i tlf.katalogen eller Modum Bad,Samlivssenteret.

Å lyve seg vekk fra dumheter du har sagt, kan du forsøke å gjøre noe med selv. Hvorfor er du redd for å erkjenne og si at du har dummet deg ut? Å tørre å drite seg ut (unnskyld uttrykket) er et tegn på at du er trygg. Samtidig lurer jeg på om partneren din "nyter" å trekke deg opp, eller presse deg for å få makten over deg, og vinne.

Parforhold som preges av maktkamp lever sjelden godt og lenge sammen. Bestem deg for å få en forandring av dette. Bruk tid og energi på hvordan du selv kan vise deg fra en mer konstruktiv side overfor partneren din. Hvis du ikke klarer dette på egen hånd, ta kontakt med en terapeut eller psykolog.

[Gjest Kitty Cat 82]

Jeg har på en eller annen måte klart å lære meg å kunne si "Ja, jeg ser hva du mener. Du har rett." "Jeg tok feil" "Uff, dette kom ikke ut riktig, la meg prøve å si det på nytt."

Jeg hater å tape! Jeg hater å ta feil! Jeg liker ikke spill, og heller ikke veddemål (med unntak om jeg vet at jeg har rett da! :-)

Men ved å tørre å ta sjansen på å tape et veddemål så er jeg ett steg nærmere målet. Ved å spille et spill sammen med venner, så er jeg også nærmere. Jeg vil kunne slappe av og ikke ta meg selv så høytidelig! Jeg behøver ikke alltid å ha rett! Det kan hjelpe meg å la andre se at jeg ikke er "perfekt"!

F.eks. på skolen fikk jeg alltid gode karakterer, mens mine venninner var middels. Det var vel ikke med vilje, men det ble utbrudd av skadefryd dersom en venninne klarte å få bedre karakter på noe. Jeg beit det i meg, men det var ikke godt!

Jeg vet ikke hvordan du kan klare å vende deg om, men har du snakket med kjæresten din om dette? Har du sagt til ham at det er et problem for deg? Har du sagt det du har skrevet her inne? Kanskje han kan hjelpe deg på vei, og være tålmodig med deg når dere diskuterer. Kanskje du kan komme i etterkant av diskusjonen, og si at du prøvde å sno deg unna i sted, dette er det du egentlig ville si/dette er slik det egentlig er.

Lykke til!