Hvorfor får du barn?

[Gjest hvorforbarn]

Hva er grunnen til at du vil ha barn? Skriv helst under anonymt nick så du kan være HELT ærlig...

[Gjest dama på 27 år]

Jeg vil ikke ha barn fordi jeg tror ikke verden varer så mye lenger.

[flisa]

Jeg trenger ikke gjemme meg under et annet nick for å si at det var bare noe jeg hadde lyst til - jeg er nysgjerrig på hvordan AKKURAT mine barn skulle bli. Jeg liker at de vokser opp og har det veldig morsomt med dem.

[Line]

Jeg fikk barn fordi jeg alltid har ønsket meg det. Tror jeg har fått de jeg skal ha nå, men dersom jeg treffer en fremtidig ektemann, og han ønsker barn, så ser jeg ikke bort i fra at det kan være aktuelt.

Hvorfor? Fordi det gir oss noe som vi kan være glad i sammen, og som vil gi oss stor glede (og bekymring). Det er ikke noe som er så spesielt som å få oppleve et barn fra det er nyfødt, og få være tilstede i oppveksten.

Vanskelig å forklare, det må bare oppleves.

[Ugga Bugga]

Jeg har ikke barn, og har ikke planer om å skaffe meg det akkurat nå, men en gang i framtiden kunne jeg tenke meg å få barn, hvis ting ellers ligger til rette for det.

Grunnen til det er at jeg har positive følelser rundt dette med familie, og at familien min betyr en del for meg. Dette kunne jeg tenke meg å videreføre ved å få barn. I tillegg blir jo livet litt rutine etter hvert, og man ønsker kanskje å gi livet en ny dimensjon.

[Dorthe]

Fordi jeg er ego og ikke vil være uten familie. Tenk så kjipt om jeg hadde vært uten noe familie i det hele tatt.

[asterix]

Jeg regnet med at jeg ville stortrives med barn og familie, og jeg hadde rett. ;-) Synes det er utrolig moro å få ha en gjeng som jeg kan være med å inspirere og gjøre alt mulig sammen med. Veldig hyggelig med en familie hvor alle er glade i hverandre, noe jeg ikke var bortskjemt med i min egen oppvekst kan man si.

[Gjest ja det er jeg]

Fordi jeg er en egoist

[Gjest prust]

Fordi det er noe helt spesielt å se at slekta går videre i neste generasjon + det å ha ansvar for et lite nurk som vokser seg stor er helt fantastisk!

I tillegg kommer alle små og store gleder i hverdagen :-)

[Gjest ChiengMai]

Fordi barn beriker livet. :-)

[Hatsumomo]

Fordi barn beriker livet. :-)

Har ikke lyst på barn.

Ikke godt å si hvorfor, ettersom jeg elsker barn.

Er utdannet førskolelærer.

Men har ikke lyst på egne barn, det er heller ikke viktig for mannen min.

Kan være det forandrer seg om noen år, men jeg føler meg ganske sikker på det.

[Gjest ChiengMai]

Har ikke lyst på barn.

Ikke godt å si hvorfor, ettersom jeg elsker barn.

Er utdannet førskolelærer.

Men har ikke lyst på egne barn, det er heller ikke viktig for mannen min.

Kan være det forandrer seg om noen år, men jeg føler meg ganske sikker på det.

Sånn har jeg også tenkt i mange år. Nå kan jeg knapt nok skjønne hvordan jeg kunne være så uvitende. :-)

[Hatsumomo]

Sånn har jeg også tenkt i mange år. Nå kan jeg knapt nok skjønne hvordan jeg kunne være så uvitende. :-)

Mmm men jeg blir ikke sånn verpesyk f.eks når venninner får nurk.

Synes de er helt herlige, men kjenner ikke noe inni meg som tilsier at jeg vil ha en selv.

Som sagt det _kan_ forandre seg

*slenger inn en*: men jeg tviler sterkt på det

[Gjest ChiengMai]

Mmm men jeg blir ikke sånn verpesyk f.eks når venninner får nurk.

Synes de er helt herlige, men kjenner ikke noe inni meg som tilsier at jeg vil ha en selv.

Som sagt det _kan_ forandre seg

*slenger inn en*: men jeg tviler sterkt på det

Nei, verpesyk har jeg aldri vært. :-) Da jeg fikk vite at sansynligheten for å få egenfødte barn var minimal ble jeg faktisk lettet, og det har aldri plaget meg å se gravide sånn som mange faktisk opplever når de vet de ikke kan bli det selv. Men etter mange år i tosomhet fant vi ut at det kunne vært artig å være flere i familien, og de to guttene våre er det beste som noen gang har hent meg.

[amerikafareren]

Jeg er helt ærlig når jeg sier at jeg ville ikke vært uten barna mine for alt i verden.

Å være mor til to fantastisk flotte unge jenter er en lykke som ikke kan beskrives. Hvis jeg hadde vært uten dem hadde jeg ikke hatt noe mål med alt det jeg gjør. Det blir for kjedelig å gjøre alt for seg selv.

Nå ser jeg fremtil å bli bestemor engang, og det har jeg planer om å storkose meg med:)

[Gjest mamma for alltid.]

Jeg fikk mitt første barn fordi mannen min ønsket seg barn. Selv kunne jeg ikke tenke meg å bli mor.

Da barnet kom oppdaget jeg en ny verden. En bedre og herligere verden.

Så når nestemann kom så var det jeg som pushet på. Og jeg er blitt en skikkelig hønemor som ikke kan skjønne hva livet mitt skulle blitt uten barn.

[Hatsumomo]

Nei, verpesyk har jeg aldri vært. :-) Da jeg fikk vite at sansynligheten for å få egenfødte barn var minimal ble jeg faktisk lettet, og det har aldri plaget meg å se gravide sånn som mange faktisk opplever når de vet de ikke kan bli det selv. Men etter mange år i tosomhet fant vi ut at det kunne vært artig å være flere i familien, og de to guttene våre er det beste som noen gang har hent meg.

Hmm, jeg kan ihvertfall ikke tenke meg å bli gravid og føde mine egne barn.

Skulle jeg hatt barn, så hadde jeg ihvertfall adoptert. Er så mange som trenger et hjem og jeg har ihvertfall ingen behov for et avkom som ligner meg.

Heldigvis er mannen min slik også.

Så hvis det blir barn, så sannsynligvis noen herlige asiatisk barn som trenger det

[Gjest ok, så får jeg være anonym da]

Fordi vi begge lengtet etter barn og etter å skape en familie.

[jubalong70]

Vet egentlig ikke. Jeg har alltid visst at jeg ville bli mor. Det føles som om det er en innebygd "trang".

Nå har jeg fått ønsket mitt oppfylt 3 ganger, og føler at jeg er fornøyd med det.

Men akkurat hvorfor kan jeg ikke svare på.

[cecily]

Fordi det føles som det eneste riktige. Enkelt og greit.