Lære seg å gi opp.

[Gjest Nomegusta]

Hvordan gjør man det? Når man i mange, mange år har kjempet og kjempet i visshet om at alt blir bedre i enden. Når man har vært ærlig, flink, økonomisk og grei og livet gir en smeller og smeller, når andre er skyld i at økonomien går feil.

Når man kommer til et stadie i livet at man skjønner at alle årene ikke har gitt frukt, hvordan lærer man seg da å gi opp?

Jeg klarer det ikke, selv om stresset gir med voldsomme smerter, selv om den evindelige tankegangen om hvordan få rettet på ting gjør meg syk omtrent.

Hvordan skal jeg klare å få inn i hodet mitt at verden ikke er rettferdig, at selv om jeg gjorde mitt beste for meg selv og de rundt meg så er det andre i verden som desverre har gjort sitt til at jeg aldri vil klare å oppnå de ting jeg satte meg for mange år siden.

Jeg må resignere, og begynne å leve deretter, men hvordan skal jeg lære meg selv det? Jeg klarer det ikke av meg selv, føler at stoltheten og kjemperlysten er for stor selv om det kanskje også er med på å ødelegge livet mitt.

Jeg er så sliten av å kjempe, men det er så vondt, så vondt å svelge at andre er skyld i at jeg sliter slik i dag, at jeg nå har en sti i livet jeg er nødt å følge selv om mine egne tanker var en annen veg.

Hvem eller hvordan lærer jeg meg å resignere uten å miste meg selv helt i prosessen?

[Gjest rota]

Gi aldri opp, bare velg nye veier, når de du har valgt ikke fører frem. De valgene du allerede har gjort som ikke førte frem er likevel ikke bortkastet, da de lærte deg en masse. Du trengte dem også.

[Elis31]

Det er lettere å gi råd, hvis du er litt mer konkret angående hva som har skjedd.