Hva snakker dere om?

[Gjest ensom tosom]

Samboeren min er arbeidsnarkoman. Han har en spennende og krevende jobb, så jeg skjønner at han blir veldig fokusert på det. Men nå i det siste har han hatt null interesse av meg og/eller familielivet.

Vi snakker aldri sammen om annet enn jobben hans lenger. Hvis jeg forsøker å pendle samtalen inn på barnet vi venter - eller andre ting som ikke har med jobben hans å gjøre, har han enten ingen kommentar - eller han svarer med ja og ha.

Samtidig virker det som om han er fornøyd med forholdet vårt (sikkert med unntak av at vi ikke har hatt sex på ukesvis nå - på grunn av den avstanden jeg føler det er mellom oss). Han kan plutselig gi meg et kompliment eller si at han elsker meg. Men så er det rett over på å snakke jobb igjen.

Hva snakker lykkelige, velfungerende par om? Hvor mye jobb snakker de? Og hva gjør de sammen som et par eller som familie - og hvor ofte?

[Gjest vi er to]

Da er vi to i samme situasjon. Jobb jobb jobb jobb. Vi har unge og skal ha en til. På samme tid skal det bli enda mer jobb. Vi har faktisk hatt en diskusjon om det nå. Sitter her og er irritert.

[Åsemor]

Vi snakker om nyheter, venner, jobb, familiene våre, barnet vårt (blir vel litt MYE om henne av og til...), tv-serier, venninner, diskusjoner fra internett, musikk, fyllehistorier... ja...

Hva vi gjør sammen som familie? Stort sett det meste etter jobb, men det er jo ikke så mye vi får gjort da. Butikken, drar på besøk til folk, lager mat, triller tur med vogna, ser på film...

[Gjest ensom tosom]

Da er vi to i samme situasjon. Jobb jobb jobb jobb. Vi har unge og skal ha en til. På samme tid skal det bli enda mer jobb. Vi har faktisk hatt en diskusjon om det nå. Sitter her og er irritert.

Det er unektelig en trøst i det å vite at det er flere som har det som meg. Men jeg skulle jo ønske verken du eller jeg hadde det slik...

Hatt det sånn lenge?

[Gjest ensom tosom]

Vi snakker om nyheter, venner, jobb, familiene våre, barnet vårt (blir vel litt MYE om henne av og til...), tv-serier, venninner, diskusjoner fra internett, musikk, fyllehistorier... ja...

Hva vi gjør sammen som familie? Stort sett det meste etter jobb, men det er jo ikke så mye vi får gjort da. Butikken, drar på besøk til folk, lager mat, triller tur med vogna, ser på film...

Akkurat sånn jeg ser for meg at det burde være!

Man begynner jo å lure på om det er en selv som er for kravstor, men jeg synes jo det virker som om andre par har et mye sunnere forhold med mer variert innhold enn det vi har. Jobben hans står f.. meg i sentrum i livene våre 24/7. Vil ikke ha det sånn, jeg.

[Cumbria]

Snakker veldig lite jobb. Takk og lov. Det går i dagligdagse ting, lokalpolitikk, barn og hus, skole og lekser.

[....AV]

Ingen av oss er arbeidsnarkomane, men vi jobber samme sted og snakker litt jobb hjemme også.

Men stort sett snakker vi om andre ting, om ungene, politikk og andre ting som skjer rundt oss, pluss at vi selvfølgelig snakker litt om planer fremover osv.

Etter arbeidstid er vi stort sett sammen som familie, med unntak av to kvelder i uken hvor han og jeg har hver vår hobby. Vi handler, vasker, rydder, fikser ting med hus og hage, går tur, ser på tv, hører musikk osv.

[Gjest ensom tosom]

Ingen av oss er arbeidsnarkomane, men vi jobber samme sted og snakker litt jobb hjemme også.

Men stort sett snakker vi om andre ting, om ungene, politikk og andre ting som skjer rundt oss, pluss at vi selvfølgelig snakker litt om planer fremover osv.

Etter arbeidstid er vi stort sett sammen som familie, med unntak av to kvelder i uken hvor han og jeg har hver vår hobby. Vi handler, vasker, rydder, fikser ting med hus og hage, går tur, ser på tv, hører musikk osv.

Jeg skjønner at jeg har bomma helt når jeg fant meg partner... Men så var det selvsagt ikke sånn som nå den første tiden, heller.

[løvinne71]

Jeg slenger meg på de andre svarene du har fått når det gjelder hva "normale" par snakker om.

Og jeg skjønner godt at du blir frustert når han er så ensporet i hva han er opptatt av.

Men hvis jobben hans tar så mye fokus for tiden, så er det vel begrenset hvor mange andre impulser han får...

Men i ditt tilfelle synes jeg du skal smøre deg med litt tålmodighet og håpe på at det bedrer seg når dere nå snart blir foreldre!

En liten tass vil ta mye plass i forholdet og i hverdagen.Og selvfølgelig bli det viktigste dere har til felles.

Det er også utrolig hvordan selv den mest iherdige arbeidsnarkoman plutselig kan få andre verdier i livet når han blir pappa!

Og på mange områder blir man rett og slett nødt til å prioritere annerledes når man ikke lenger bare har seg selv å ta hensyn til.

Kanskje han har dette litt i bakhodet, og derfor prøver å gjøre en ekstra innsats i arbeidslivet nå mens han fortsatt har "sjansen"?

Men hvis han fortsetter å fokusere bare på jobb også etter at barnet er født, så ville jeg nok blitt litt betenkt.

Men det er jo ingen grunn til å ta bekymringene på forskudd..

[flowy]

Vi snakker litt om jobb og skole, men ellers går det i alt mulig: venner, mat, trening, nyheter, planlegging av ferier, drømmer.. Vi gjør mye sammen; går tur, kino, spiser ute, har sex, ser på tv. Noen ganger er det også deilig å bare være stille med hver sin bok eller et blad.

[Gjest ensom tosom]

Jeg slenger meg på de andre svarene du har fått når det gjelder hva "normale" par snakker om.

Og jeg skjønner godt at du blir frustert når han er så ensporet i hva han er opptatt av.

Men hvis jobben hans tar så mye fokus for tiden, så er det vel begrenset hvor mange andre impulser han får...

Men i ditt tilfelle synes jeg du skal smøre deg med litt tålmodighet og håpe på at det bedrer seg når dere nå snart blir foreldre!

En liten tass vil ta mye plass i forholdet og i hverdagen.Og selvfølgelig bli det viktigste dere har til felles.

Det er også utrolig hvordan selv den mest iherdige arbeidsnarkoman plutselig kan få andre verdier i livet når han blir pappa!

Og på mange områder blir man rett og slett nødt til å prioritere annerledes når man ikke lenger bare har seg selv å ta hensyn til.

Kanskje han har dette litt i bakhodet, og derfor prøver å gjøre en ekstra innsats i arbeidslivet nå mens han fortsatt har "sjansen"?

Men hvis han fortsetter å fokusere bare på jobb også etter at barnet er født, så ville jeg nok blitt litt betenkt.

Men det er jo ingen grunn til å ta bekymringene på forskudd..

Takk for det. Jeg skulle jo ha nevnt at vi allerede har barn, dog ingen felles. Når det er pappahelg, føler jeg at det blir sånn krampaktig familiehelg. Men selv i de helgene jobber han mye, enten hjemme eller ute - og han snakker fremdeles mest jobb.

Det forundrer meg faktisk hvor lite opptatt han er av å prate med ungene sine om hva de har gjort siden sist, hvordan det går på skolen og så videre.

Jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger han har lagt min unge/gjort noe for/med henne det siste halve året - og han har vært hennes farsfigur siden det hun kan huske. Uff - jeg har rett og slett bommet helt! Dere andre har det jo ikke sånn!

Selvmedlidenhet kler meg ikke, men akkurat nå er jeg så lei meg. Dette skulle jo være en lykkelig graviditet!

Godt å få lesset av seg litt her inne...

[løvinne71]

Takk for det. Jeg skulle jo ha nevnt at vi allerede har barn, dog ingen felles. Når det er pappahelg, føler jeg at det blir sånn krampaktig familiehelg. Men selv i de helgene jobber han mye, enten hjemme eller ute - og han snakker fremdeles mest jobb.

Det forundrer meg faktisk hvor lite opptatt han er av å prate med ungene sine om hva de har gjort siden sist, hvordan det går på skolen og så videre.

Jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger han har lagt min unge/gjort noe for/med henne det siste halve året - og han har vært hennes farsfigur siden det hun kan huske. Uff - jeg har rett og slett bommet helt! Dere andre har det jo ikke sånn!

Selvmedlidenhet kler meg ikke, men akkurat nå er jeg så lei meg. Dette skulle jo være en lykkelig graviditet!

Godt å få lesset av seg litt her inne...

Huff!

Ja, det stiller seg selvfølgelig annerledes hvis han allerede er pappa, og likevel velger å prioritere jobben i så stor grad!

Da er han tydeligvis karriere-typen som alltid vil sette jobb svært høyt på prioriteringslista. Og sjansen er vel liten for at han kommer til å forandre seg selvom dere får et felles barn.

Synd å si det.

Men hvis dette plager deg så mye allerede, så kan nok dette fort bli en alvorlig kilde til konflikter mellom dere. Nettopp fordi du, bevisst eller ubevisst, kommer til å ha større forventninger / krav til ham som far for barnet dere har felles, enn du har hatt til nå hvor dere har hatt mere definert ansvar for "ditt" og "mitt" barn.

Ikke minst vil det jo i praksis bli adskillig mere jobb med enda et barn, og mye vil jo falle på deg hvis han ikke stiller opp.

Hva er grunnen til at han jobber så mye?

Er han "nødt" pga økonomien, eller et yrkesvalg som krever det?

Eller jobber han mye bare fordi han "har lyst" og har jobben som hobby?

Jeg har inntrykk av at forholdet deres ellers er ganske bra(?!) Men du sier ingenting om du har prøvd å snakke med ham om dette, og hvilken respons du evt har fått?

[Mari25]

Vi snakker om fremtidsplanene vi har om barn og hus, reiser, litt jobb, venner, familie, filmer, musikk, bøker, nyheter; rett og slett alt mulig av både seriøst og useriøst. Ting vi gjør sammen er å lage gode middager, kose og ha sex, se filmer, reise, gå turer, sykle, dra på konserter en gang i blant, spille spill og være sammen med venner.

[Gjest ensom tosom]

Huff!

Ja, det stiller seg selvfølgelig annerledes hvis han allerede er pappa, og likevel velger å prioritere jobben i så stor grad!

Da er han tydeligvis karriere-typen som alltid vil sette jobb svært høyt på prioriteringslista. Og sjansen er vel liten for at han kommer til å forandre seg selvom dere får et felles barn.

Synd å si det.

Men hvis dette plager deg så mye allerede, så kan nok dette fort bli en alvorlig kilde til konflikter mellom dere. Nettopp fordi du, bevisst eller ubevisst, kommer til å ha større forventninger / krav til ham som far for barnet dere har felles, enn du har hatt til nå hvor dere har hatt mere definert ansvar for "ditt" og "mitt" barn.

Ikke minst vil det jo i praksis bli adskillig mere jobb med enda et barn, og mye vil jo falle på deg hvis han ikke stiller opp.

Hva er grunnen til at han jobber så mye?

Er han "nødt" pga økonomien, eller et yrkesvalg som krever det?

Eller jobber han mye bare fordi han "har lyst" og har jobben som hobby?

Jeg har inntrykk av at forholdet deres ellers er ganske bra(?!) Men du sier ingenting om du har prøvd å snakke med ham om dette, og hvilken respons du evt har fått?

Så deilig å få litt oppmerksomhet når man sliter!

Forholdet vårt begynte veldig bra, med at vi hadde mange felles interesser. Men de siste årene føler jeg ikke at vi har noe felles lenger. Ok - vi kan le av de samme tingene og kanskje ha det greit nå og da. Men i det store og det hele er jobben blitt hans nummer èn, mens vi i familien får smulene av ham. Han er jo også veldig sliten når han jobber så mye, så hjemme er han gjerne irritabel med kort lunte.

Jeg synes egentlig det er fint at han har en jobb som han elsker! Det er det jo ikke alle som har! Men nå begynner det å bli litt ensformig. Han har ingen venner eller hobbyer/tidsfordriv utenom jobben - jobben sluker ham med hud og hår, og sånn tror jeg han trives.

Vi har egentlig hatt ymse problemer hele veien, og har vært til samtaler hos familievernkontoret før. Så nå når tingene er blitt som de er blitt, føles det hele litt håpløst. Jeg føler at vi (jeg) har gjort det som gjøres kan for å forsøke å få ting til å fungere. Det virker som om han er fornøyd med livet som det er. Han lever på jobb, og spiser og sover hjemme.

Det var nå egentlig noe helt annet jeg kunne tenkt meg...

Men så er jeg jo så redd for å ta forhastede beslutninger. Tenk om jeg flytter ut, og så viser det seg i ettertid at vårt forhold ikke egentlig var noe verre enn andres forhold, på en skala fra en til ti...

Det er ikke så fristende å gå nå når jeg er gravid og jeg higer etter omsorg og stabilitet. Ikke at jeg føler jeg får så mye omsorg, da!

Setter pris på at du tok deg tid til meg, løvinne! Godt å bare bli hørt!

[Gjest ensom tosom]

Vi snakker om fremtidsplanene vi har om barn og hus, reiser, litt jobb, venner, familie, filmer, musikk, bøker, nyheter; rett og slett alt mulig av både seriøst og useriøst. Ting vi gjør sammen er å lage gode middager, kose og ha sex, se filmer, reise, gå turer, sykle, dra på konserter en gang i blant, spille spill og være sammen med venner.

Høres veldig sunt og fint ut!

[Mari25]

Høres veldig sunt og fint ut!

Ja, vi har det kjempefint:-) Høres ikke ut som om du har det noe bra i forholdet ditt, tror du at du orker bli værende hvis han ikke forandrer seg?

[Gjest jamiana]

Vi snakker om alt og ingenting. Ting vi har opplevd på jobbe eller ellers. Diskuterer ting, det være seg tv programmer, ting vi har sett/lest/hørt. Snakker om folk vi kjenner som en av oss har snakket med. Planlegger hva vi skal gjøre til helgen/ i morgen kveld eller i ferien. Mimrer om gamledager, planlegger oppussing osv.

Vi gjør også alt mulig sammen og er sammen litt stort sett hver dag, når ikke han jobber kveld. Leker, ordner i hagen, maler et rom, vasker klær, ser tv, alt mulig som en gjør alene gjør vi sammen. Men selvsagt ikke alltid da.

Og selvsagt har vi sex oftere enn annehver uke...

Virker ikke som din mann prioriterer familie, kone og barn særlig høyt. Han er mer interessert i andre ting da sikkert. Dette blir nok bare værre med tiden...

[Gjest ensom tosom]

Ja, vi har det kjempefint:-) Høres ikke ut som om du har det noe bra i forholdet ditt, tror du at du orker bli værende hvis han ikke forandrer seg?

Nei, jeg tenker ikke på annet enn skal/skal ikke om dagen. Ekstra bitter nå når jeg er gravid og egentlig skulle svevd på en sky og bare gledet meg til babyen kom.

Men det er jo godt å vite at det finnes forhold som fungerer! Sånn i tilfelle noen vil ha en alememor med to unger av to forskjellige fedre en gang...

[Gjest ensom tosom]

Vi snakker om alt og ingenting. Ting vi har opplevd på jobbe eller ellers. Diskuterer ting, det være seg tv programmer, ting vi har sett/lest/hørt. Snakker om folk vi kjenner som en av oss har snakket med. Planlegger hva vi skal gjøre til helgen/ i morgen kveld eller i ferien. Mimrer om gamledager, planlegger oppussing osv.

Vi gjør også alt mulig sammen og er sammen litt stort sett hver dag, når ikke han jobber kveld. Leker, ordner i hagen, maler et rom, vasker klær, ser tv, alt mulig som en gjør alene gjør vi sammen. Men selvsagt ikke alltid da.

Og selvsagt har vi sex oftere enn annehver uke...

Virker ikke som din mann prioriterer familie, kone og barn særlig høyt. Han er mer interessert i andre ting da sikkert. Dette blir nok bare værre med tiden...

Så herlig dere har det!

Nei, min mann prioriterer bare jobb om dagen. Og jeg er ventilen hans.

Klage, klage..

;-)

[Gjest jamiana]

Så herlig dere har det!

Nei, min mann prioriterer bare jobb om dagen. Og jeg er ventilen hans.

Klage, klage..

;-)

Men er det bare for en kort periode da, eller tror du det blir sånn fast etterhvert?

Er det en kort periode forstår jeg at han kanskje ikke har ork til så mye og at han trenger å snakke om jobben. Men dere venter barn??