keinstein Skrevet 10. april 2006 Skrevet 10. april 2006 Jeg er født av en mor som alle andre. Og jeg har en far. Ingen kan fornekte det. Men så.... Noen er så heldige å ha et slektstre som er en orgie i perfeksjonisme og system. Upåklagelig moralske, pene, skikkelige, arbeidsomme, fruktbare osv. Men hva med din slekt? Når noen spør deg om dine forfedre, hva svarer du da? Mine er ikke noe å skryte av. Men jeg gir f. 0 Siter
Åsemor Skrevet 10. april 2006 Skrevet 10. april 2006 Tja... Har diverse ste-, halv- og fraskilt- opplegg, men det gjør vel ikke noe? 0 Siter
Dorthe Skrevet 10. april 2006 Skrevet 10. april 2006 Jeg har ikke mye å skryte av jeg heller men jeg fant hele slekttreet til mora mi inne på nettet og det var morro ) Fant aner tilbake til 1594. 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 10. april 2006 Skrevet 10. april 2006 Jeg er i slekt med Harald Haråde he he, men det er vel mange av oss som er.) 0 Siter
ShitDiddelyDo Skrevet 10. april 2006 Skrevet 10. april 2006 Jeg aner fint lite om mine forfedre, men jeg vet vi uti slekta hadde folk som etter krigen ble dømt for landssvik. Selv kjente jeg naturligvis ikke fyren da, men han var en hyggelig fyr de gangene jeg møtte ham. Det var ingen som brukte det mot ham heller. Hadde vi gått lengre tilbake er jeg helt sikker på at vi hadde funnet noen heksebrennere også. Men det har jeg ikke sjekka ut. Jeg gir for øvrig faen jeg også. 0 Siter
Dorthe Skrevet 10. april 2006 Skrevet 10. april 2006 Tja... Har diverse ste-, halv- og fraskilt- opplegg, men det gjør vel ikke noe? Slår nok ikke tippoldefaren min. Han var gift 4 ganger, fikk 24 unger og tok med seg siste kona og de yngste ungene og emigrerte til Amerika. Oldemora mi var de ungene som ble igjen. Hun giftet seg 15 år gammel og fikk 12 unger sjøl. 0 Siter
Åsemor Skrevet 10. april 2006 Skrevet 10. april 2006 Slår nok ikke tippoldefaren min. Han var gift 4 ganger, fikk 24 unger og tok med seg siste kona og de yngste ungene og emigrerte til Amerika. Oldemora mi var de ungene som ble igjen. Hun giftet seg 15 år gammel og fikk 12 unger sjøl. 0 Siter
UndrendePåDetMeste Skrevet 10. april 2006 Skrevet 10. april 2006 Julegave- og bursdagsgaveregningene må jo blir ksyhøye etterhvert? hehe 0 Siter
Gjest anonym for onkelen min sin skyld Skrevet 10. april 2006 Skrevet 10. april 2006 Jeg aner fint lite om mine forfedre, men jeg vet vi uti slekta hadde folk som etter krigen ble dømt for landssvik. Selv kjente jeg naturligvis ikke fyren da, men han var en hyggelig fyr de gangene jeg møtte ham. Det var ingen som brukte det mot ham heller. Hadde vi gått lengre tilbake er jeg helt sikker på at vi hadde funnet noen heksebrennere også. Men det har jeg ikke sjekka ut. Jeg gir for øvrig faen jeg også. Var jo veldig mange som ble dømt for landssvik etter krigen da. Onkelen min som også er fadderen min f.eks. Han er en kjempetrivelig kar han. 0 Siter
sheba Skrevet 10. april 2006 Skrevet 10. april 2006 jeg har en slektning som ble dømt for landssvik etter krigen, hun var en virkelig ss type så jeg finner ingen grunn til å sympatisere da jeg også har 5 slektninger (dog i samme familie) som slåss for den andre siden... etter krigen kom bare to hjem.. ellers er det kun "vanlige" mennesker på godt og vondt i vår slekt. (min mor har vært og er en ivrig slektsforsker) 0 Siter
Piraye Skrevet 10. april 2006 Skrevet 10. april 2006 Min mormors slekt er jeg veldig stolt av og trives veldig med! Min morfars ser jeg helst jeg ikke blir identifisert, noe som er vanskelig siden jeg bærer et ganske karakteristisk slektsnavn. Er veldig stolt av morfar da. Onkler og tanter og mammaer ogsånn på denne siden har jeg meg forøvrig også frabedt å bli identifisert med... Pappas slekt kjenner jeg ikke noe særlig, men er også veldig stolt av mine besteforeldre og far der. Mine tan 0 Siter
Prozak Skrevet 11. april 2006 Skrevet 11. april 2006 jeg har en slektning som ble dømt for landssvik etter krigen, hun var en virkelig ss type så jeg finner ingen grunn til å sympatisere da jeg også har 5 slektninger (dog i samme familie) som slåss for den andre siden... etter krigen kom bare to hjem.. ellers er det kun "vanlige" mennesker på godt og vondt i vår slekt. (min mor har vært og er en ivrig slektsforsker) Merkelig med den "flauheten" enkelte har for slikt. Jeg var sammen med ei en gang, hvis mors morfar (tror jeg) hadde vært fengslet for landssvik etter krigen. Det var ikke måte på hvor hemmelig det var, og absolutt ingen måtte vite det og risikere sprekker i den "perfekte" fasaden. Jeg kalte henne (moren hennes) i mitt "stille sinn" for Obersten :-) ".........................................." 0 Siter
sheba Skrevet 11. april 2006 Skrevet 11. april 2006 Merkelig med den "flauheten" enkelte har for slikt. Jeg var sammen med ei en gang, hvis mors morfar (tror jeg) hadde vært fengslet for landssvik etter krigen. Det var ikke måte på hvor hemmelig det var, og absolutt ingen måtte vite det og risikere sprekker i den "perfekte" fasaden. Jeg kalte henne (moren hennes) i mitt "stille sinn" for Obersten :-) ".........................................." Sikkert mange som skammer seg over ting som dette, temmelig dumt spør du meg.. men samtidig føler vel noen av oss som har opplevd og se at det faktisk skjer i en familie at noen velger "feil side", denne personen i min famile gjorde det bevisst, så derfor ser jeg meg ikke tilbake i det hele tatt, hun sa klart fra at hun hatet jøder spesiellt, og med alt som fulgte vendte hele familien henne ryggen, hun var fangevokter på tysk side i ravensbruck..... orker ikke mer diskusjoner om dette emnet faktisk.. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 11. april 2006 Skrevet 11. april 2006 Jeg tror jeg må ha vært ualminnelig heldig med mine forfedre. Den eneste jeg har hørt litt negativt om er en av mine oldefedre (mannssjåvinist og "sjef" i hjemmet). Foreldrene mine og besteforeldrene mine er/var "verdens beste" :-) (til og med svigers er toppers ;-)) 0 Siter
amerikafareren Skrevet 11. april 2006 Skrevet 11. april 2006 Mine forfedre og slektninger gjenspeiler hele menneskespektret. De representerer alt fra toppene i samfunnet til de laveste. Jeg er stolt av noen og lever med å være i slekt med/etterkommere av andre. 0 Siter
tonie Skrevet 11. april 2006 Skrevet 11. april 2006 De siste slektsleddene er ikke så mye å skryte av, men hvis vi går lenger tilbake finner vi riddere, dansk adel, en kjent forsker, dyktige musikere og kunstnere osv. Forfallet begynte med en adelsmann som mistet sin tittel, og siden har det gått bratt nedover. Det spørs om ikke de gode genene begynner å bli litt vel utvannet nå, men jeg lever i håpet om at mange av dem har hopet seg opp i kroppen til min sønn;-) 0 Siter
jubalong70 Skrevet 11. april 2006 Skrevet 11. april 2006 På slektstreet ser det nokså greit ut - for det viser jo ikke antall skilsmisser, utroskap, nye ekteskap osv... 0 Siter
Hatsumomo Skrevet 11. april 2006 Skrevet 11. april 2006 Tenker ikke over det. Ikke vet jeg noe mer tilbake enn mine besteforeldre uansett. 0 Siter
keinstein Skrevet 11. april 2006 Forfatter Skrevet 11. april 2006 Tenker ikke over det. Ikke vet jeg noe mer tilbake enn mine besteforeldre uansett. Litt rart: Hvis du går 8 generasjoner eller 150 år tilbake, har du på den linjen 256, tilsammen 510 forfedre/mødre med alle foregående generasjoner, det er er mye folk. Hvis jeg regner riktig. 0 Siter
Lucretia Skrevet 11. april 2006 Skrevet 11. april 2006 har islandsk blod, har kongelig blod (fra den danske kongefamilien), har adelig blod, har taterblod.... det kongelige blodet i mine årer er så som så, men alt det andre er jeg stolt over 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.