Hva tenker du når du ser en fet person?

[Gjest vioola]

Hva tenker du hvis du kommer på blinddate og ser at personen er 140 kg.?

Sier overvekt også noe om personlig egenskaper.?

Er det en grunn til at skjønhetsidealet i vesten stort sett er et slankt ideal? Er det kun skapt av moteskaperne? Hvorfor ser man omtrent ingen tykke mennesker i disse såpeoperane som frustrerte fruer og lignende?

vi kan jo ikke vite om personen har noe fysisk sykdom som gjør de fet.

[Gjest tjukk selv]

Jeg må dessverre si at når jeg ser en så overvektig person, så reagerer jeg veldig negativt. Jeg VET selv hvor vanskelig det er å slanke seg, men det er likevel forskjell på å være overvektig og 140 kg.

Har vært på "blind-date" med en fyr jeg møtte over internett, hadde ikke sett bilde eller noe. Var vel ganske betatt og småforelska. Så møtte jeg denne kolossen på LANGT over 150 kg. Magen hang laaangt ned over låra, og han vraltet når han gikk. Jeg fikk sjokk, og klarte ikke omstille meg overhodet - var ikke forberedt. til tross for det kunne jeg ikke bare sette en strek over følelsene for han og alt, men han hadde på en måte løyet for meg så dette kokte vekk i kålen.

Med en så ekstrem overvekt hjelper det ikke at "det er det indre som teller". Det blir for spesielt å forholde seg til - nærmest som et stort handicap. (Jada, erter vel på meg handicappere nå da, men skjønner kanskje hva jeg mener). En ting er "hvem man ER, inni seg", en annen ting er hva man klarer å få ut, rent fysisk. Med en så stor overvekt er jeg redd at jeg ikke klarer å forholde meg til en potensiell kjæreste som nettopp det..

Sier jeg, og kaster stein i glasshus, for jeg er nemlig

[Piraye]

Jeg har INGENTING imot overvektige eller fete. Men jeg synes bare det er et poeng at på det største blir man født kraftig, ikke fet.......det er hvertfall veldig få som har en sykdom som gjør en fet. Dessuten skiller jeg mellom feit og overvektig.

Da jeg jobba på bensinstasjon og gatekjøkken tenkte jeg en sjelden gang " er du sikker på at du vil ha den pølsa/hamburgern???".........

[ikke fast nick]

En ting er hva man tenker om store folk. Noe helt annet er hva man lar komme ut av munnen.

Jeg tenker at jeg vet ingenting om den personen og årsaken til vedkommendes fedme. Det *kan* skyldes sykdom, og det *kan* også skyldes kostholdet og livsstilen. Eller en kombinasjon. Eller kanskje spiseforstyrrelser, som ofte kan skyldes mobbing og andre psykiske faktorer. Og atter en kombinasjon av alle de grunnene jeg har nevnt her.

Jeg mener det er totalt uakseptabelt å si noe negativt om folks utseende, særlig om personen er for tynn eller for tjukk. For det kan såre noe forferdelig og ofte virke mot sin hensikt, om hensikten var å få vedkommende til å ikke spise så mye eller til å spise mer.

Andres tanker kan man ikke styre. Men å tenke seg godt om før man sier noe negativt om en person, kan være lurt.

[Excelsion]

En ting er hva man tenker om store folk. Noe helt annet er hva man lar komme ut av munnen.

Jeg tenker at jeg vet ingenting om den personen og årsaken til vedkommendes fedme. Det *kan* skyldes sykdom, og det *kan* også skyldes kostholdet og livsstilen. Eller en kombinasjon. Eller kanskje spiseforstyrrelser, som ofte kan skyldes mobbing og andre psykiske faktorer. Og atter en kombinasjon av alle de grunnene jeg har nevnt her.

Jeg mener det er totalt uakseptabelt å si noe negativt om folks utseende, særlig om personen er for tynn eller for tjukk. For det kan såre noe forferdelig og ofte virke mot sin hensikt, om hensikten var å få vedkommende til å ikke spise så mye eller til å spise mer.

Andres tanker kan man ikke styre. Men å tenke seg godt om før man sier noe negativt om en person, kan være lurt.

Jeg tenker det at selv om man har en sykdom som gjør at man har dårligere forbrenning enn andre, så er det IKKE en grunn til å være feit. MEN hvis man trives som man er så er det greit.

Det er tross alt bare å spise mindre.

[ShitDiddelyDo]

Jeg tror vel egentlig ikke jeg tenker over det hvis jeg ser en overvektig person på gata. Det er jo ikke akkurat et uvanlig syn.

Men hvis jeg ser personen fråtse i en 400 grams burger og en voldsom porsjon stekte poteter og en gigantisk Cola, hadde jeg nok lagt merke til det og tenkt mitt.

Nå drar jeg ikke på blind dates, så hvordan jeg hadde taklet en situasjon hvor daten min veide 140 kilo vet jeg ikke. Sannsynligvis hadde jeg følt meg ille til mote, og blitt forbanna på jævelen som fiksa med meg jenta. Ikke kun fordi jeg ville følt meg ille til mote, men fordi han eller hun også hadde satt jenta i en ubehagelig situasjon.

Jeg vet ikke hvordan jeg hadde forklart meg hvis jenta spurte om jeg var klar for en ny date. Sannsynligvis hadde jeg løyet. Hvordan gjør man det ellers? Forklarer henne at hun er for overvektig? Jeg hadde ikke klart å si det til et annet menneske, uansett hvor sant det hadde vært.

Men en sånn situasjon havner jeg ikke i. Jeg drar ikke på blind dates, så det er ikke noe stort problem.

De gangene jeg har møtt noen fra nettet har jeg sett bilder først, og vi har begge beskrevet oss godt på forhånd. Jeg ville ikke møtt noen jeg ikke visste hvordan så ut, og jeg ville ikke latt en person som ikke visste hvordan jeg så ut møte meg. Hun kunne jo fått negativt sjokk hun også, og sjokk unner jeg ingen.

[Gjest Aimabel]

jeg tenker: uff, at du kunne la det gå så langt. Deretter tenker jeg at den stakkars personen kanskje er oppvokst med dårlig kosthold, og jeg synes synd på h*n.

Når det gjelder en overvektig person som partner, så må jeg si at jeg ikke kunne tenke meg det. Litt overvekt kan jeg tåle, jeg er ikke tynn selv heller. Men en tjukk partner vil jeg ikke ha.

Jeg vil at vi skal spise samme sunne maten, og det betyr mye for meg at han blir med på trening og ut i skogen. Jeg vil ikke at hans livsstil skal påvirke meg i gal retning for å si det sånn.

[Gjest togli]

Jeg må dessverre si at når jeg ser en så overvektig person, så reagerer jeg veldig negativt. Jeg VET selv hvor vanskelig det er å slanke seg, men det er likevel forskjell på å være overvektig og 140 kg.

Har vært på "blind-date" med en fyr jeg møtte over internett, hadde ikke sett bilde eller noe. Var vel ganske betatt og småforelska. Så møtte jeg denne kolossen på LANGT over 150 kg. Magen hang laaangt ned over låra, og han vraltet når han gikk. Jeg fikk sjokk, og klarte ikke omstille meg overhodet - var ikke forberedt. til tross for det kunne jeg ikke bare sette en strek over følelsene for han og alt, men han hadde på en måte løyet for meg så dette kokte vekk i kålen.

Med en så ekstrem overvekt hjelper det ikke at "det er det indre som teller". Det blir for spesielt å forholde seg til - nærmest som et stort handicap. (Jada, erter vel på meg handicappere nå da, men skjønner kanskje hva jeg mener). En ting er "hvem man ER, inni seg", en annen ting er hva man klarer å få ut, rent fysisk. Med en så stor overvekt er jeg redd at jeg ikke klarer å forholde meg til en potensiell kjæreste som nettopp det..

Sier jeg, og kaster stein i glasshus, for jeg er nemlig

Klart det må være et stort handicap å være kjempefeit! Jeg tror ikke du erter på deg noen handicappede med det utsagnet :-)

[Gjest oVEAN]

jeg går ikke på blind date jeg da.

Men for å svare via overskriften, så kan jeg si at jeg tenker vel ikke så mye over det.

Unntatt kanskje i noen få tilfeller, jeg har reagert da, da har det vært en ekstremt overvektig person som har vært på McDonalds eller kjøpt masse snop, pølse og potetgull på 7 Eleven, for så å ta buss hjem en hverdag. Altså at dagligvarebutikken er åpen...

Da blir jeg bare trist! Danner en historie i hodet om at personen vet en er helseskadelig overvektig, men ikke greier gjøre noe med det, for har for sterkt sug etter mat osv.

Blir mest redd pga helsa, ikke at jeg syns det er ekkelt. Men tenner ikke på det heller.

De gangene jeg faktisk BLIR kvalm når jeg ser en fet person, er når ei jeg kjenner godt stapper i seg snop hver eneste dag, brus brus brus, blir fetere og fetere unnten å direkte innse det, mens hun kritiserer andre overvektige venner på det groveste over at de spiser feil osv. Egentlig kritiserer hun veldig mye rart på folk, er ekkelt. Når jeg ser henne liggende gang på gang å ha i seg godteri, blir jeg faktisk kvalm. Aldri blitt det av noen andre nei. Hun selv blir jo så kvalm når hun ser andre fete mennesker spise burger eller godteri.

Og hun kler seg ikke etter vekten. Hun kler seg som hun skulle veid mange kg mindre, så magen buler ut og hun blir bare kraftigere og kraftigere, mens hun kritiserer og gomler i seg alt det godteriet.

Ja for første gang i mitt liv har jeg blitt kvalm av å se en fet person spise. Men det er jo mest pga selvopptattheten og kritiseringen.

[Goliath]

Det hadde vært helt avhengig av omstendighetene rundt blinddaten.

Det er jo noen som må ha vært innvolvert i forkant, og da burde den/de i hvert fall hatt vett nok til å informere om at personen er kraftig overvektig.

[tonie]

Da vet jeg med det samme at vedkommende ikke er noe for meg, men jeg satser på at kvelden skal bli hyggelig likevel.

Hvorfor han er sånn spiller ingen rolle. Han er som han er, og en så stor person vil ikke kunne leve sånn som jeg ønsker å leve. Ikke ville jeg tenne på ham heller.

Jeg har en venninne som er i den vektklassen. Hun er verdens hyggeligste menneske, men hun har ikke overskudd til å være med på noen ting. Hun blir sliten bare av å gå fra parkeringsplassen og inn på kjøpesenteret, og store deler av dagen går med til å hvile. Et trist liv, synes jeg.

[petter smart]

Jeg tenker det at selv om man har en sykdom som gjør at man har dårligere forbrenning enn andre, så er det IKKE en grunn til å være feit. MEN hvis man trives som man er så er det greit.

Det er tross alt bare å spise mindre.

Spise mindre? Så lite vet du altså om overvekt.

Det er få som er overvektige fordi de spiser for mye. De er overvektige fordi de spiser feil og beveger seg for lite.

[Gjest herregud da]

Jeg tenker det at selv om man har en sykdom som gjør at man har dårligere forbrenning enn andre, så er det IKKE en grunn til å være feit. MEN hvis man trives som man er så er det greit.

Det er tross alt bare å spise mindre.

Det kan jo hende at det ikke hjelper å spise mindre da.

[Gjest oVEAN]

Det kan jo hende at det ikke hjelper å spise mindre da.

noen må begynne å spise i stedet. de spiser ingenting sprekker og ødelegger forbrenning og tror fortsatt det vil hjelpe å faste... som en venninne av meg. Kan ikke begynne SPISE nei! Neida, skal sulte seg og kaste opp. Selv om det aldri bedrer forbrenningen og hun har greid å gå opp fra 60 kg til 120 kg, og hun bare sprekker til slutt. Og alt det godteriet! Hva med MAT?! FISK?!

sukk...

[flowy]

Jeg må dessverre si at når jeg ser en så overvektig person, så reagerer jeg veldig negativt. Jeg VET selv hvor vanskelig det er å slanke seg, men det er likevel forskjell på å være overvektig og 140 kg.

Har vært på "blind-date" med en fyr jeg møtte over internett, hadde ikke sett bilde eller noe. Var vel ganske betatt og småforelska. Så møtte jeg denne kolossen på LANGT over 150 kg. Magen hang laaangt ned over låra, og han vraltet når han gikk. Jeg fikk sjokk, og klarte ikke omstille meg overhodet - var ikke forberedt. til tross for det kunne jeg ikke bare sette en strek over følelsene for han og alt, men han hadde på en måte løyet for meg så dette kokte vekk i kålen.

Med en så ekstrem overvekt hjelper det ikke at "det er det indre som teller". Det blir for spesielt å forholde seg til - nærmest som et stort handicap. (Jada, erter vel på meg handicappere nå da, men skjønner kanskje hva jeg mener). En ting er "hvem man ER, inni seg", en annen ting er hva man klarer å få ut, rent fysisk. Med en så stor overvekt er jeg redd at jeg ikke klarer å forholde meg til en potensiell kjæreste som nettopp det..

Sier jeg, og kaster stein i glasshus, for jeg er nemlig

Lurer på om vi har vært på date med samme mann.. hihi

[Babette]

Utseendet hadde ikke spilt så stor rolle, men jeg passer nok best sammen med en sprek og veltrent mann.

Overvekt har jo også en helsemessig side, og den er langt mer alvorlig enn den kosmetiske.

Jeg tenker ikke noe spesielt når jeg ser fete folk på gata eller på kafe eller slikt.

[Gjest vioola]

jeg tror jeg kanskje relaterer noen av mine egne tanker om min egen overvekt til andre. Altså når jeg er flink og trener , og studerer mye og er flinke med husarbeid og sosial og lignende. I de periodene har jeg stort sett aldri hatt et vektproblem. Mens sløving ,tv , dårlig kosthold , at man rett og slett i det store og det hele når man ikke tar vare på seg selv godt nok. Sånn har jeg vært i mine overvektige perioder.

Så når jeg ser en skikkelig overvektig person vil jeg antagelig tenke at han ikke har kontroll på enkelte områder av livet sitt .

[Hatsumomo]

Tja, eneste jeg tenker er at jeg at jeg synes synd på personen.

Det må være grusomt å gå rundt med så mange kilo på kroppen.

Og mange av dem spiser jo feil fordi de er deprimerte - nettopp på grunn av vekten. Ond sirkel det der.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg har aldri vært på blind date, og kommer aldri til å gjøre det om jeg skulle ha blitt aldri så kjempesingel.

Sjangsene for å finne en jeg skulle falle pladask for etter en blind date ser på som nærmest lik null.

Hvis jeg likevel skulle ha forsøkt, ville jeg ikke ha blitt sjokkert om det skulle komme en person på 140 kilo mot meg.

Jeg tenker ingeting når jeg ser litt overvektige personer på gata. Det er ganske vanlig.

Men hvis jeg ser en sterkt overvektig person, så synes jeg synd på vedkommende og tenker at jeg ikke kan skjønne hvorfor de vil seg selv så vondt.

Ja,jeg er ikke bedre enn at jeg tenker slik:

Hvorfor gjør du ikke noe? Hvorfor ikke bare komme i gang med litt trening og kostholdsendring?

Det må være fryktelig deprimerende å være så tung at man blir sliten og andpusten for den minste bevegelse.

Nå er jeg dønn ærlig. Må jo være det siden du spør.

Jeg kunne ikke vært sammen med en sterkt overvektig person.

[Gjest kirsebær]

Stakkars, så slitsomt det må være å være så feit! Det tenker jeg, enten det er selvforskyldt fedme eller en sykdom som ligger bak. Er selv tjukk og det plager meg bevegelsesmessig. Orker ikke tanken på å være enda mye større enn jeg er nå.