Hva tenker du når du ser en fet person?

[Excelsion]

Spise mindre? Så lite vet du altså om overvekt.

Det er få som er overvektige fordi de spiser for mye. De er overvektige fordi de spiser feil og beveger seg for lite.

Jaja, uansett, men KAN ikke bli feit om man spiser mindre kalorier enn det man forbrenner.

Faktumet er att overvektige er overvektige FORDI de spiser flere kalorier enn de forbrenner, ganske enkelt.

Dermed er svaret; Spise færre kalorier.

[Gjest blue cucumber]

Det kommer veldig an på hvordan han er som person, og ikke minst hvor flink vedkommende er til å kle seg.

Ved å kle seg riktig så kan man kamulere en god del kilo, og har man sjarm i tillegg så kan det hjelpe på.

Men en på 140 kilo er nok ikke førstevalget mitt nei. Må nok si at jeg vilel synes synd på personen og tenkt litt over hva den personen spiste til daglig, eller om det var en sykdom.

[Gjest tjukk selv]

Lurer på om vi har vært på date med samme mann.. hihi

hehe, det kan godt hende... Tviler ikke. Fyren viste seg å være lystløgner av dimensjoner, ikke bare om utseendet sitt. Om han bodde like ved Bergen og snakket "østlandsk", så er det kanskje samme mann....?

[Gjest helt utkjørt]

Jeg tenker: hvordan skal jeg finne kjønnsorganet.

Å bla i valker til man finner dritlukta, og et par valker tilbake?

huff for et strev.

[Gjest amparro]

Det hadde ikke vært noe for meg, det hadde jeg bare ikke orka!!

[rose23]

Jeg var nær 100 kg en gang for noen år siden. Jeg føk opp 30 kg i vekt på et halvt år fordi jeg tok medisiner som gjorde meg deprimert og sløv. Å legge på seg så mye var utrolig tøft og gjorde at jeg ble enda mere deprimert. Jeg føler virkelig med dem som sliter med fedme. Ingen ønsker å være kjempestor, men å date en så stor person hadde jeg ikke greid. Men jeg liker litt å ta i, gjør ikke noe om mannen er litt smålubben :-)

[Lillemus]

140 kg er nok litt i overkant for hva jeg finner tiltrekkende, men jeg elsket da eksen min selv da han var på sitt tyngste, rundt 105-108 kg.

Jeg hadde aldri latt noen sette meg opp på en blind date uten at jeg hadde mailet med vedkommende en periode først og sett bilde av ham så problemet med overvekten ville ikke vært der.

Jeg liker store bamser, men 140 kg er ikke bamse, men rett og slett for feit.

[Lillemus]

Jeg må dessverre si at når jeg ser en så overvektig person, så reagerer jeg veldig negativt. Jeg VET selv hvor vanskelig det er å slanke seg, men det er likevel forskjell på å være overvektig og 140 kg.

Har vært på "blind-date" med en fyr jeg møtte over internett, hadde ikke sett bilde eller noe. Var vel ganske betatt og småforelska. Så møtte jeg denne kolossen på LANGT over 150 kg. Magen hang laaangt ned over låra, og han vraltet når han gikk. Jeg fikk sjokk, og klarte ikke omstille meg overhodet - var ikke forberedt. til tross for det kunne jeg ikke bare sette en strek over følelsene for han og alt, men han hadde på en måte løyet for meg så dette kokte vekk i kålen.

Med en så ekstrem overvekt hjelper det ikke at "det er det indre som teller". Det blir for spesielt å forholde seg til - nærmest som et stort handicap. (Jada, erter vel på meg handicappere nå da, men skjønner kanskje hva jeg mener). En ting er "hvem man ER, inni seg", en annen ting er hva man klarer å få ut, rent fysisk. Med en så stor overvekt er jeg redd at jeg ikke klarer å forholde meg til en potensiell kjæreste som nettopp det..

Sier jeg, og kaster stein i glasshus, for jeg er nemlig

Klart det er et handicap når man er så overvektig at det går ut over både helsa og ens aktive liv!

[ikke fast nick]

Jaja, uansett, men KAN ikke bli feit om man spiser mindre kalorier enn det man forbrenner.

Faktumet er att overvektige er overvektige FORDI de spiser flere kalorier enn de forbrenner, ganske enkelt.

Dermed er svaret; Spise færre kalorier.

"Faktumet er att overvektige er overvektige FORDI de spiser flere kalorier enn de forbrenner, ganske enkelt."

Nei, det er faktisk ikke så enkelt for alle! Det har ikke bare med kalorimengden å gjøre. Veldig mange overvektige har sykdom som enten grunnleggende årsak til vekta, eller som en del av årsaken.

Jeg trener minst fem timer i uka, men hvis jeg spiser for lite i forhold til hva jeg forbruker, så setter min kropp stoffskiftet på sparebluss, og jeg går ikke ned i vekt. Enten stagnerer da vekta, eller jeg går opp fordi stoffskiftet er ødelagt av sykdom. Jeg får medisiner for stoffskiftet, men ettersom medisinene vi får her i Norge ikke fungerer godt nok for meg, har jeg et stoffskifte som som aldri fungerer som det skal.

Takket være "kostholdsekspertisen" som feks. Kaare Norum, Grete Roede og andre som har herjet i årevis, så har man sett seg fullstendig blind på kalorienes betydning. Og en oppfatning om at "overvektige veier for mye kun fordi de spiser for mye og beveger seg for lite", har dessverre blitt stående som sannhet gjennom altfor mange år. Virkeligheten er ganske annerledes for mange av oss som merker overvekta på kroppen.

[Gjest vioola]

"Faktumet er att overvektige er overvektige FORDI de spiser flere kalorier enn de forbrenner, ganske enkelt."

Nei, det er faktisk ikke så enkelt for alle! Det har ikke bare med kalorimengden å gjøre. Veldig mange overvektige har sykdom som enten grunnleggende årsak til vekta, eller som en del av årsaken.

Jeg trener minst fem timer i uka, men hvis jeg spiser for lite i forhold til hva jeg forbruker, så setter min kropp stoffskiftet på sparebluss, og jeg går ikke ned i vekt. Enten stagnerer da vekta, eller jeg går opp fordi stoffskiftet er ødelagt av sykdom. Jeg får medisiner for stoffskiftet, men ettersom medisinene vi får her i Norge ikke fungerer godt nok for meg, har jeg et stoffskifte som som aldri fungerer som det skal.

Takket være "kostholdsekspertisen" som feks. Kaare Norum, Grete Roede og andre som har herjet i årevis, så har man sett seg fullstendig blind på kalorienes betydning. Og en oppfatning om at "overvektige veier for mye kun fordi de spiser for mye og beveger seg for lite", har dessverre blitt stående som sannhet gjennom altfor mange år. Virkeligheten er ganske annerledes for mange av oss som merker overvekta på kroppen.

man spiser feil da?

er fullt mulig å være overvektig og skikkelig underernært på samme tid.

Og alle må velge sin egen vei , det finnes flere veier til rom. For enkelte er det bare å spise mere proteiner etc eller kutte ut sjokolade på hverdager. For andre er det psykologiske greier som ligger bak som krever langt mye mere jobb enn bare det å spise riktig

[Mary Poppins]

Jeg går ikke på blind date, men hadde jeg gjort det og daten var 140kg, eller over 100kg for den saks skyld så hadde jeg selvfølgelig vært høflig og tatt en kopp kaffe med ham, men noe mer enn som så hadde ikke kommet på tale.

[cecily]

Jaja, uansett, men KAN ikke bli feit om man spiser mindre kalorier enn det man forbrenner.

Faktumet er att overvektige er overvektige FORDI de spiser flere kalorier enn de forbrenner, ganske enkelt.

Dermed er svaret; Spise færre kalorier.

Du snakker som om du har peiling, men innholdet i det du sier avslører mangelfull kunnskap likevel.

[cecily]

Jeg tror vel egentlig ikke jeg tenker over det hvis jeg ser en overvektig person på gata. Det er jo ikke akkurat et uvanlig syn.

Men hvis jeg ser personen fråtse i en 400 grams burger og en voldsom porsjon stekte poteter og en gigantisk Cola, hadde jeg nok lagt merke til det og tenkt mitt.

Nå drar jeg ikke på blind dates, så hvordan jeg hadde taklet en situasjon hvor daten min veide 140 kilo vet jeg ikke. Sannsynligvis hadde jeg følt meg ille til mote, og blitt forbanna på jævelen som fiksa med meg jenta. Ikke kun fordi jeg ville følt meg ille til mote, men fordi han eller hun også hadde satt jenta i en ubehagelig situasjon.

Jeg vet ikke hvordan jeg hadde forklart meg hvis jenta spurte om jeg var klar for en ny date. Sannsynligvis hadde jeg løyet. Hvordan gjør man det ellers? Forklarer henne at hun er for overvektig? Jeg hadde ikke klart å si det til et annet menneske, uansett hvor sant det hadde vært.

Men en sånn situasjon havner jeg ikke i. Jeg drar ikke på blind dates, så det er ikke noe stort problem.

De gangene jeg har møtt noen fra nettet har jeg sett bilder først, og vi har begge beskrevet oss godt på forhånd. Jeg ville ikke møtt noen jeg ikke visste hvordan så ut, og jeg ville ikke latt en person som ikke visste hvordan jeg så ut møte meg. Hun kunne jo fått negativt sjokk hun også, og sjokk unner jeg ingen.

Så da tar du selvsagt med i beskrivelsen at du har mobilen i en bæreveske i beltet?

;-)

[cecily]

jeg går ikke på blind date jeg da.

Men for å svare via overskriften, så kan jeg si at jeg tenker vel ikke så mye over det.

Unntatt kanskje i noen få tilfeller, jeg har reagert da, da har det vært en ekstremt overvektig person som har vært på McDonalds eller kjøpt masse snop, pølse og potetgull på 7 Eleven, for så å ta buss hjem en hverdag. Altså at dagligvarebutikken er åpen...

Da blir jeg bare trist! Danner en historie i hodet om at personen vet en er helseskadelig overvektig, men ikke greier gjøre noe med det, for har for sterkt sug etter mat osv.

Blir mest redd pga helsa, ikke at jeg syns det er ekkelt. Men tenner ikke på det heller.

De gangene jeg faktisk BLIR kvalm når jeg ser en fet person, er når ei jeg kjenner godt stapper i seg snop hver eneste dag, brus brus brus, blir fetere og fetere unnten å direkte innse det, mens hun kritiserer andre overvektige venner på det groveste over at de spiser feil osv. Egentlig kritiserer hun veldig mye rart på folk, er ekkelt. Når jeg ser henne liggende gang på gang å ha i seg godteri, blir jeg faktisk kvalm. Aldri blitt det av noen andre nei. Hun selv blir jo så kvalm når hun ser andre fete mennesker spise burger eller godteri.

Og hun kler seg ikke etter vekten. Hun kler seg som hun skulle veid mange kg mindre, så magen buler ut og hun blir bare kraftigere og kraftigere, mens hun kritiserer og gomler i seg alt det godteriet.

Ja for første gang i mitt liv har jeg blitt kvalm av å se en fet person spise. Men det er jo mest pga selvopptattheten og kritiseringen.

Høres ut som om det er hun som har den største spiseforstyrrelsen. At hun kommenterer andre kan i mitt hode virke som en unnskyldning for hva hun selv gjør. På et eller annet nivå er hun fullstendig klar over hva hun gjør mot seg selv. Trist historie, skjønner at du reagerer, men det er nok hun selv som har det aller største problemet her.

[cecily]

Utseendet hadde ikke spilt så stor rolle, men jeg passer nok best sammen med en sprek og veltrent mann.

Overvekt har jo også en helsemessig side, og den er langt mer alvorlig enn den kosmetiske.

Jeg tenker ikke noe spesielt når jeg ser fete folk på gata eller på kafe eller slikt.

Vet du, jeg ser for meg at du nærmest spretter avgårde for hvert skritt når du går. Godt ment altså. c",)

Jeg får kjempelyst til å trene igjen når jeg leser innlegg av deg. Skal forsøke etter påske og se om bekkenet tåler det igjen.

[cecily]

Jeg går ikke på blind date, men hadde jeg gjort det og daten var 140kg, eller over 100kg for den saks skyld så hadde jeg selvfølgelig vært høflig og tatt en kopp kaffe med ham, men noe mer enn som så hadde ikke kommet på tale.

Da dater du bare småtasser rundt din egen høyde ;-)

[soleil]

Lurer på om vi har vært på date med samme mann.. hihi

Han har jeg vært på date med og.. Han var i følge seg selv "litt kraftig" noe som jeg syns er ganske attraktivt. Bortsett fra en kjærest på ungdomsskolen har jeg stort sett falt for litt kraftige menn, ingen under 100 kg faktisk.

Han karen var ikke "litt kraftig" han var vel heller bælfeit og ikke minst gjerrig. Husker jeg måtte spandere øl på han... Hehe. Dette er 9 år siden snart da. Men han hadde en kjekk kamerat, så aldri så galt at det ikke er godt for noe! Kameraten var kjekk, men utseendet er ikke alt. (Fint hus men ingen hjemme.)

Jeg tenker generelt ikke så mye over om folk er feite, men tenker positivt om jeg ser feks tykke mennesker som trener, svømmer eller er velstelte. Mer negativt om jeg ser en tykk person smeller i seg en burger på maccern.

Er ikke akkurat tynn selv, men sånn er det. Hender jeg tar meg i å bli flau om jeg kjøper mye godteri feks, tenker at den i kassa tenker noe i sitt stille sinn slik som Prozak nevner. hehe

Jeg syns man bør være ærlig om utseendet om man skal treffe noen slik at forventningene er realistiske.

[Mary Poppins]

Da dater du bare småtasser rundt din egen høyde ;-)

Neida men jeg liker menn rundt 1,80-1,85m og samtlige av de jeg har vært sammen med har ihvertfal ikke veiet i nærheten av 100kg. Og de har ikke vært spinkle og tynne altså.

[cecily]

Neida men jeg liker menn rundt 1,80-1,85m og samtlige av de jeg har vært sammen med har ihvertfal ikke veiet i nærheten av 100kg. Og de har ikke vært spinkle og tynne altså.

Min veier mer enn 100 kg, men han er en bamse også. Ikke feit, men en bamse. Kosebamse ;-)

[Lillemus]

Jeg tror vel egentlig ikke jeg tenker over det hvis jeg ser en overvektig person på gata. Det er jo ikke akkurat et uvanlig syn.

Men hvis jeg ser personen fråtse i en 400 grams burger og en voldsom porsjon stekte poteter og en gigantisk Cola, hadde jeg nok lagt merke til det og tenkt mitt.

Nå drar jeg ikke på blind dates, så hvordan jeg hadde taklet en situasjon hvor daten min veide 140 kilo vet jeg ikke. Sannsynligvis hadde jeg følt meg ille til mote, og blitt forbanna på jævelen som fiksa med meg jenta. Ikke kun fordi jeg ville følt meg ille til mote, men fordi han eller hun også hadde satt jenta i en ubehagelig situasjon.

Jeg vet ikke hvordan jeg hadde forklart meg hvis jenta spurte om jeg var klar for en ny date. Sannsynligvis hadde jeg løyet. Hvordan gjør man det ellers? Forklarer henne at hun er for overvektig? Jeg hadde ikke klart å si det til et annet menneske, uansett hvor sant det hadde vært.

Men en sånn situasjon havner jeg ikke i. Jeg drar ikke på blind dates, så det er ikke noe stort problem.

De gangene jeg har møtt noen fra nettet har jeg sett bilder først, og vi har begge beskrevet oss godt på forhånd. Jeg ville ikke møtt noen jeg ikke visste hvordan så ut, og jeg ville ikke latt en person som ikke visste hvordan jeg så ut møte meg. Hun kunne jo fått negativt sjokk hun også, og sjokk unner jeg ingen.

*Hehe* Jeg datet en gang en fyr som ikke ville se bilde av meg på forhånd, han ville gjøre seg førsteinntrykket helt på egenhånd. Nå er jeg ikke spesielt uvanlig på noen måter utseendemessig så han fikk neppe et sjokk av den grunn. )