By og land

[Gjest this is a signature]

Hvordan vet man om man passer best i storbyen eller på et mindre sted?

Det er vanskelig når man er ganske rotløs og ikke helt vet hvor man tilhører.

Hvilke synspunkter har du på dette? Hvor trives du best? Hvorfor kunne du ikke bodd på landet (evt. byen)?

[jubalong70]

Jeg vokste opp på landet, flyttet til Oslo og bodde der noen år. Flyttet til utlandet noen år. Tilbake til Oslo, og så til en mindre by i Midt-Norge.

Jeg følte hele tiden at Oslo ikke var et blivende sted for meg. Det var flott å være ung der, mange mennesker å treffe (traff mannen min der), og mye å finne på.

Nå som jeg har familie er jeg veldig glad vi bor på en mindre plass. Her kjenner nesten alle nesten alle. Skolen er liten og oversiktlig. Det er kort vei til "alt".

Jeg synes det er godt å komme på besøk til Oslo, men kjenner at jeg blir stresset inni meg når jeg er der. Alt får så mye fortere der enn her hjemme.

JEg kunne ikke tenke meg å bo "i ødemarken". Det blir for ensidig for meg. Jeg må ha muligheten til å treffe folk uten å måtte kjøre bil.

Men hvordan man vet - jeg vet egentlig ikke. Man må kanskje bare prøve seg frem.

[Gjest this is a signature]

Jeg vokste opp på landet, flyttet til Oslo og bodde der noen år. Flyttet til utlandet noen år. Tilbake til Oslo, og så til en mindre by i Midt-Norge.

Jeg følte hele tiden at Oslo ikke var et blivende sted for meg. Det var flott å være ung der, mange mennesker å treffe (traff mannen min der), og mye å finne på.

Nå som jeg har familie er jeg veldig glad vi bor på en mindre plass. Her kjenner nesten alle nesten alle. Skolen er liten og oversiktlig. Det er kort vei til "alt".

Jeg synes det er godt å komme på besøk til Oslo, men kjenner at jeg blir stresset inni meg når jeg er der. Alt får så mye fortere der enn her hjemme.

JEg kunne ikke tenke meg å bo "i ødemarken". Det blir for ensidig for meg. Jeg må ha muligheten til å treffe folk uten å måtte kjøre bil.

Men hvordan man vet - jeg vet egentlig ikke. Man må kanskje bare prøve seg frem.

Jeg føler det ganske likt som deg. Oslo er nok ikke et blivende sted for meg heller.

Jeg tor en mellomstor by er tingen for meg. Jeg merker at jeg savner naturen og havet noe sinnssykt.

[Lillemus]

Jeg bor i Trondheim, men kunne godt tenke meg å flytte ut til kjæresten min som bor på et mindre sted utenfor byen. Nå er ikke Trondheim noen storby og jeg trives veldig godt (er født og oppvokst her), men hadde ikke hatt noen problemer med å flytte dit heller. )

Men da må jeg nok kvinne meg opp til å tørre å kjøre bil...

[jaime]

Jeg er en asfalt-cowgirl og er miserabel på små steder. Oslo er det eneste stedet i Norge jeg kunne tenke meg å bo (og selv om jeg er født i Oslo så vokste jeg i hovedsak opp i en annen "stor" by i Nord-Norge, så jeg vet hva jeg snakker om . Trenger masse butikker, gangavstand til det meste + bra kollektivtilbud, etc.

[Bixit]

Hvorfor enten eller? Noen passer helt sikkert både i storby og i småby.

[Lillemus]

Jeg er en asfalt-cowgirl og er miserabel på små steder. Oslo er det eneste stedet i Norge jeg kunne tenke meg å bo (og selv om jeg er født i Oslo så vokste jeg i hovedsak opp i en annen "stor" by i Nord-Norge, så jeg vet hva jeg snakker om . Trenger masse butikker, gangavstand til det meste + bra kollektivtilbud, etc.

Min kjære bor som sagt på et tettsted som er mye mindre enn Trondheim, der jeg bor. Alikevel har han så og si alle butikker han trenger innenfor 15 mins gange - det har overhode ikke jeg. ) Jeg må 15-20 min med buss ned til sentrum for å komme til annet enn matbutiker, apotek og noe annet småtteri.

[Dorthe]

Jeg er en asfalt-cowgirl og er miserabel på små steder. Oslo er det eneste stedet i Norge jeg kunne tenke meg å bo (og selv om jeg er født i Oslo så vokste jeg i hovedsak opp i en annen "stor" by i Nord-Norge, så jeg vet hva jeg snakker om . Trenger masse butikker, gangavstand til det meste + bra kollektivtilbud, etc.

Jeg er jammen meg helt enig med deg. Kunne ikke tenke meg og bodd noe annet sted.

[Gjest Mom33]

Jeg har funnet ut at jeg trives best ved en by i mellomklassen, men ikke i selve bykjernen. Jeg vil helst ha litt avstand til butikkene, trafikken og all lyden, men ikke lenger unna enn at bybussen går.

Jeg har prøvd fullstendig i ødemarken, jeg har prøvd sentralt på et lite sted, jeg har prøvd storby (Oslo, om det egentlig kan kalles storby...) og altså like utenfor by. Og det er det siste alternativet som er best for meg nå, i den livsfasen jeg er i.

Da jeg var ung og singel, derimot, var Oslo perfekt. Mye som skjedde, ingenting å bekymre seg over osv. Nå har jeg små barn, og mine behov for cafeer (med c!), kollektivtrafikk og masse motebutikker har blitt byttet ut med et behov for lite biler, god tumleplass og trygt nabolag.

Men når jeg blir gammel, så skal jeg tilbake til byen - slik at jeg får ting lettvindt tilgjengelig.

Jeg tror ikke man VET hva man vil når man ikke har prøvd noe. Og jeg er veldig sikker på at for mange forandrer behov og ønsker seg i takt med livets gang.

Ødemarken er jeg forresten definitivt ferdig med, selv om det var ungdomsdrømmen...

[jaime]

Min kjære bor som sagt på et tettsted som er mye mindre enn Trondheim, der jeg bor. Alikevel har han så og si alle butikker han trenger innenfor 15 mins gange - det har overhode ikke jeg. ) Jeg må 15-20 min med buss ned til sentrum for å komme til annet enn matbutiker, apotek og noe annet småtteri.

Men hvor mange butikker er det snakk om da. Jeg liker dertil å gå i 30 min eller mer hver vei - fin mosjon!

[Lillemus]

Men hvor mange butikker er det snakk om da. Jeg liker dertil å gå i 30 min eller mer hver vei - fin mosjon!

Skal vi se...

Fler bilforretninger, Coop Bygg / elektriske, Europris, Mega, KappAhl, Skoringen, Nille, Jysk + glassmagasin, Narvesen, to-tre bensinstasjoner, et par klesbutikker til, Rema... Det er da litt. Og det er ikke mange minuttene å kjøre til et større kjøpesenter heller.

[Mrs. Wallace]

Hvordan man vet det? Man prøver litt forskjellig, og finner ut hva som føles riktig.

Jeg vokste opp på ødeste landsbygda, og flyttet derfra så fort jeg var ferdig med videregående.

Etter det har jeg bodd i flere storbyer (både her og utenlands) og en småby.

Fant fort ut at jeg liker meg veldig mye bedre i eller nære storbyer. Samtidig er det fordeler med et lite nærmiljø også.

Nå bor jeg rett utenfor Oslo, og for meg er det perfekt. Kort vei til _absolutt_ alt, og et lite og oversiktlig nærmiljø med gode naboer og serviceinnstilt nærbutikk.

Pose og sekk, med andre ord.

Men jeg ville aldri bodd langt ut på landet igjen.