Litt motløs...:-(

[Kvæfjordkaka:)]

Her kommer enda et innlegg som ikke er så særlig oppløftende...

Vet det er teit å være negativ og alt det der...Det er jo mennesker før oss som har prøvd lengre å få barn, men likevel..Blir litt frustrert og lurer på om det noen gang kommer til å skje noe i magen min!

Vi er bare inne i vår 10 pp, men har allerede vært til en del undersøkelser pga av jeg har vært så plaget med blødninger osv tidligere...

Alt er åpent hos meg, eggledere og livmor er helt ok (har vært i røntgen) og jeg har også eggløsning...

Samboeren min har testet svømmerne sine, og legen sier det er en av de bedre analysene han har sett. Resultatet var langt over det normale, så alt er i orden med han og...

Men så har det liksom ikke skjedd noe enda..Og nå føles det litt som om at det ikke skal skje heller...Som om at siden det ikke har skjedd til nå, hva er sjansene for at det skal skje denne mnd liksom? Hadde eggløsning nå i helga, og vi har hatt sex og alt det der, så det er jo selvfølgelig en sjanse...Men har liksom gitt opp håpet litt på en måte...

Hjelp!! Noen som har noen solskinnshistorier og oppløftende ord å komme med?

Beklager å bare syte her...Ha en god påske alle sammen, og gratulerer så masse til alle dem som har fått noe til i det siste! :-)

[Incubo]

Skjønner deg godt at du føler deg litt motløs nå.. og ville vel egentlig bare si lykke til til deg, og at jeg håper det skjer noe snart! Og det gjør d nok, før eller siden:)

jeg fikk vite da jeg var bare 17 at jeg ikke kunne få barn..fikk vite d sånn i forbifarten av legen liksom..(hører med at den legen ikke har jobb pr i dag). Hun sa jeg hadde helt tette eggledere. Men var helt feil d..men det var jo noe jeg trodde på i noen år.

Men..Jeg har EN tett eggleder, men den andre er ok...

Men jeg trodde på det legen sa og sluttet da med p-piller..ble jeg gravid så skulle jeg være glad for det!

jeg brukte ikke p-piller i to år..da jeg var 19 ble jeg plutselig gravid!

Og nå har jeg ei datter på 2 år:)

Etter da har jeg blitt gravid to ganger med p-piller..men har mistet begge gangene. Men jeg KAN iallefall bli gravid!

Jeg trodde jo en stund at jeg ikke kom til å bli gravid, å tenkte mye på adopsjon..til den dagen jeg var klar for en unge.

så dette gjorde også at jeg ikke stresset med å bli gravid..hadde mer eller mindre lagt fra meg den tanken.

Selv om dette ikke var helt d samme som det du går gjennom, så ville jeg bare fortelle at det gikk bra med meg, og at det kommer nok til å gå helt fint hos dere også!

Klemmer fra kristine

[solbaer]

Vi er i vertfall i samme båt, og det er litt godt å lese at andre føler og tenker akkurat det samme som meg. Vi er komt like langt i prøving vi då forresten. Lurer på om eg skal gå til legen no eller ikkje,sambuaren min meiner at det er berre å gå...Veit ikkje heilt kva eg håper eg,at dei skal finne ut at det er noko gale-slik at dei kanskje kan fikse det. Eller at det ikkje er noko gale-då er det jo verre å "fikse det", men kanskje det er letter å tenke at det skjer før eller seinare då? Trur egentleg ikkje-virker ikkje sånn for deg vertfall..

MEN altså, vi får berre stå på-som du seier så er det folk som har prøvd lenger enn oss som det plutseleg klaffar for..

Ps!Det er litt godt også å syte og klage litt og berre få ut all frustrasjonen! Synes vertfall eg..

[Kvæfjordkaka:)]

Vi er i vertfall i samme båt, og det er litt godt å lese at andre føler og tenker akkurat det samme som meg. Vi er komt like langt i prøving vi då forresten. Lurer på om eg skal gå til legen no eller ikkje,sambuaren min meiner at det er berre å gå...Veit ikkje heilt kva eg håper eg,at dei skal finne ut at det er noko gale-slik at dei kanskje kan fikse det. Eller at det ikkje er noko gale-då er det jo verre å "fikse det", men kanskje det er letter å tenke at det skjer før eller seinare då? Trur egentleg ikkje-virker ikkje sånn for deg vertfall..

MEN altså, vi får berre stå på-som du seier så er det folk som har prøvd lenger enn oss som det plutseleg klaffar for..

Ps!Det er litt godt også å syte og klage litt og berre få ut all frustrasjonen! Synes vertfall eg..

Har hatt mange av de samme tankene...:-) Brukte en del tid på å gå rundt og lure på om det var noe feil eller ikke...

Men det var UTROLIG godt å få vite at egglederne mine var åpne og at alt sto bra til! Da vi fikk vite at "snabelstoffet" til samboeren var av veldig bra kvalitet, var gleden stor. Da vet vi hvertfall at alt er ok.

Men det jeg nå tenker er: Hvis alt er i orden med både meg og han, hvorfor blir jeg DA ikke gravid?? Hehe...Så noe er det med alt!

Ta deg en tur til legen! Det tar tid å få komme seg til utredning, og det er godt å få det "overstått" :-)

Lykke til!