Hvilken innstilling har du til Epidural?

[Triad]

Er du førstegangsfødende? Hvis ikke, fikk du epidural ved tideligere fødsel(fødsler)?

Jeg var i utgangspunktet negativ til epidural helt til jeg snakket med tanta til mannen min som er lege/Jordmor.. Hun er en jordnær person jeg stoler på og hun er positiv til epidural.

Har liksom tenkt at det i utgangspunktet bør skje naturlig men det er kanskje ikke ett poeng?

Hmm er litt usikker nå...

Hva tenker du og hva er evt din/dine erfaringer med epidural ?

[Gjest spider voman]

jeg er positiv til det.Jeg fikk det når jeg fødte mitt 1 barn.Etter 12 timer med rier var jeg sliten.Begynte å bli oppgitt og deppa.Gråt og syntes litt synd på meg selv.Det var som å komme til himmelen når jeg fikk epidural.1 time uten smerter var deilig.Men når press riene kom stoppet virkingen

[cecily]

Jeg har ikke født før, og det er ganske lenge til jeg skal - men jeg er helt sikker på at jeg takker ja til epidural dersom anledningen byr seg. Jeg har ingen håp eller ønske om at det skal være en naturlig fødsel om jeg ikke orker det der og da.

Epidural skal slett ikke være et nederlag for meg i mitt hode.

[Gjest togli]

Jeg fikk epidural første gang jeg fødte og hadde bare positive opplevelser med det.

Siden åpningstiden gikk utrolig fort for min del, så fødte jeg bare 15 min etter at epiduralen var satt. Virkningen var ment å avta mot slutten av fødselen, slik at jeg skulle greie å presse skikkelig. Jeg var derimot så bedøvd at jeg ikke kjente noen verdens ting.. Igrunnen ganske deilig ;-)

Jordmor måtte legge seg oppå magen min og hjelpe med pressingen og det gikk veldig bra.

I et par dager etter den første fødselen var jeg plaget av svimmelhet og uvelhet. Jeg er usikker på om dette kom av epiduralen eller av at jeg mistet mer blod under første fødsel enn jeg gjorde ved de neste par fødslene. Jeg ble også kjappere oppegående etter andre og tredje fødsel, men det kan kanskje være fordi jeg hadde født før?

[Gjest Rakkikke]

Jeg var i utgangspunktet fast bestemt på å bare klare meg med lystgass, men da riene satte inn for fullt ba jeg tynt om epidural. Dessverre/heldigvis gikk alt så fort at legen aldri rakk å gjøre mer enn å sette venflonen...

Da andremann ble født visste jeg at jeg kom til å føde raskt, så da bet jeg bare tennene sammen og slo fra meg alle tanker om smertelindring.

Hvis vi noen gang får nr. 3 tror jeg at jeg takker nei hvis det går like raskt som ved de to forrige, men hvis ting trekker ut i langdrag er jeg positiv til epidural.

[Gjest propell1]

jeg er positiv til det.Jeg fikk det når jeg fødte mitt 1 barn.Etter 12 timer med rier var jeg sliten.Begynte å bli oppgitt og deppa.Gråt og syntes litt synd på meg selv.Det var som å komme til himmelen når jeg fikk epidural.1 time uten smerter var deilig.Men når press riene kom stoppet virkingen

Jeg vet at jeg ikke får epidural siden jeg skal på ABC klinikken, men det plager meg ikke. Jeg har tro på at jeg skal klare smertene med hjelp av alternative metoder og selvfølgelig med støtte fra mannen min og jordmoren.

Når det er sagt synes jeg alle kvinner må få velge selv og det skal ikke være et nederlag å velge epidural.

[Gjest propell1]

Jeg vet at jeg ikke får epidural siden jeg skal på ABC klinikken, men det plager meg ikke. Jeg har tro på at jeg skal klare smertene med hjelp av alternative metoder og selvfølgelig med støtte fra mannen min og jordmoren.

Når det er sagt synes jeg alle kvinner må få velge selv og det skal ikke være et nederlag å velge epidural.

[Åsemor]

Jeg tenkte sånn at det ikke nødvendig å ha mye smerter og slite seg helt ut i mange timer dersom det kan unngås.

Jeg var utrolig fornøyd med epiduralen, og kommer sannsynligvis til å ønske det for neste eventuelle fødsel.

(er ikke gravid akkurat nå da, bare litt misunnelig på alle dere som er det!)

[annegunn]

Med førstemann hadde jeg en sånn 'vi får ta det som det kommer'-holdning. Men etter 24 timer med rier og like lenge uten søvn så jeg for meg tre muligheter: Enten at de spratt opp magen, satte epidural eller at jeg hoppet ut av vinduet (fødeavd i 7. etasje). Heldigvis var det noen som var enige med meg i at epdural var en god ide. Og det var som å komme til himmelen...

Denne gangen har jeg fått bekkenløsning og sliter med å holde meg på beina. Regner med å ha temmelig lav terskel for å be om epidural denne gangen.

[simane]

Jeg har bestemt meg for å prøve det jeg kan av smertelindring først, men dersom smertene blir for kraftig må jeg nok krype til korset.

[cecily]

Med førstemann hadde jeg en sånn 'vi får ta det som det kommer'-holdning. Men etter 24 timer med rier og like lenge uten søvn så jeg for meg tre muligheter: Enten at de spratt opp magen, satte epidural eller at jeg hoppet ut av vinduet (fødeavd i 7. etasje). Heldigvis var det noen som var enige med meg i at epdural var en god ide. Og det var som å komme til himmelen...

Denne gangen har jeg fått bekkenløsning og sliter med å holde meg på beina. Regner med å ha temmelig lav terskel for å be om epidural denne gangen.

Annegunn, nå måtte jeg le godt av deg.

[jubalong70]

Til alle mine fødsler har jeg gått med en innstilling om at jeg skulle klare det uten medikamentell smertelindring. Men, at det ikke skulle være noe nederlag om jeg endte opp med å få det. Men jeg ville ikke under noen omstendigheter ha Petidin.

Nr. 1 ble akutt keisersnitt - og da naturligvis med bedøvelse, spinalbedøvelse.

Nr. 2 ble en veldig langdryg affære (70 timer), og da jeg hadde drevet på i 68,5 time kom jordmor inn og sa at hvis jeg nå hadde fått 3 cm åpning kunne jeg få epidural. Jeg takket så absolutt JA!!! MEn så var jeg 9,5 cm åpen, og det var for sent med epidural.

Og nr. 2 kom ut uten annen smertelindring enn en kald klut på panna.

Nr. 3 var en mer smertefull fødsel enn nr. 2. Men jeg følte likevel ikke at jeg trengte epidural. Spør meg egentlig ikke hvorfor.

Men jeg fikk utrolig god hjelp av akupunktur under fødselen av ham.

Min innstilling til epidural er at jeg ville velge å føde uten så sant jeg klarte det. Og at personellet på sykehuset ikke skulle spørre meg om det ved første tegn til plager.

At jeg klarte meg uten ser jeg selv på som positivt. Andre mener det er unødvendig å ha vondt når man ikke behøver. Jeg deler ikke den oppfattelsen. Fødselssmerter er helt ulikt andre smerter, og absolutt til å holde ut synes...

[Ulrikke]

Jeg hadde den innstillingen at jeg gjerne ville klare meg uten, men at jeg var åpen for det hvis det skulle bli nødvendig.

Prøvde akpunktur og saltvannspapler uten effekt, og tryglet til slutt om epidural (etter rier i 25 timer...) Og skulle jeg født igjen, så hadde jeg definitivt vært åpen for epidural igjen, ja - men jeg hadde gjerne født uten om jeg hadde klart det!

Nå endte min fødsel med et hastesnitt, så jeg vet ikke hvordan det føles å ha hatt epidural og så få pressrier...

[bugge -jenta]

Jeg har en nervelidelse som forverre seg ved stress og lite søvn, og fysiske anstrengelser, og grudde meg ikke til fødselen, men til en forverring av disse smertene. Jeg ble derfor lovet en epidural.

Noen tenker seg da at jeg hadde en smertefri fødsel, men jeg fikk rier på tirsdagen, sov ca. en time til jeg reiste på sykehuset natt til fredag. Fødte fredag ut på formiddagen.

Når epiduralen endelig kunne settes var jeg helt utslitt. Riene kom aldri med mer enn 25 min.mellomrom fra tirsdagen av, tre minutter, ti minutter, 15 minutter, 7 minutter. Jeg tenkte jeg kommer aldri til å skjønne når jeg skal reise opp.

Det var fantastisk å få epidural. Den gav meg litt hvile så jeg klarte å presse når tiden kom. Da gav de meg mindre og mindre, og jeg hadde ingen smertefri utpressing. Det er gunstig slik at du vet når du skal presse og har full kontroll.

Jeg har hatt plenty med smerte i livet, og finnes det smertelindring mot noe tar jeg i mot med takk. Men det var ingen smertefri fødsel, selv om jeg fikk en velsignet stund til å ta meg litt inn igjen.

Hadde jeg hatt mulighet til å føde igjen skulle det vært med epidural.

[bugge -jenta]

Jeg har ikke født før, og det er ganske lenge til jeg skal - men jeg er helt sikker på at jeg takker ja til epidural dersom anledningen byr seg. Jeg har ingen håp eller ønske om at det skal være en naturlig fødsel om jeg ikke orker det der og da.

Epidural skal slett ikke være et nederlag for meg i mitt hode.

Jeg vil absolutt påstå at min fødsel var _naturlig_ nok selv om jeg fikk epiduralsmertelindring.

[Gjest sjøstjerna]

Enhver velger selv det som er best for seg.

Men du spør hvilken innstilling leserne har til epidural.

Vel, jeg syntes epidural var skummelt enn fødsel- og jeg vurderte det derfor aldri.

(hvorfor? Uvithet, sikkert. FOr jeg vet ingenting om epidural- hverken nå eller tidligere)

[bugge -jenta]

Enhver velger selv det som er best for seg.

Men du spør hvilken innstilling leserne har til epidural.

Vel, jeg syntes epidural var skummelt enn fødsel- og jeg vurderte det derfor aldri.

(hvorfor? Uvithet, sikkert. FOr jeg vet ingenting om epidural- hverken nå eller tidligere)

Du må blant annet stikke "verdens største" nål rett inn i ryggmargen, men jeg ropte; Kom med den!

Som spinalpunksjon. Bare at man ikke tar ut spinalveske, men sprøyter bedøvelse inn.

[Gjest sjøstjerna]

Du må blant annet stikke "verdens største" nål rett inn i ryggmargen, men jeg ropte; Kom med den!

Som spinalpunksjon. Bare at man ikke tar ut spinalveske, men sprøyter bedøvelse inn.

Ja, huff. For meg er NÅLA en verre tanke enn en fødsel.

Så 0 nål og 3 fødsler ble det på meg.

:-)

[Spirello]

Tja.. Jeg hadde bestemt meg for hverken det ene eller andre før føsdselen, hadde jo aldri opplevd det før. Da riene ble kjempevonde og jeg sleit med å konsentrere meg om å puste + at jeg var så kvalm pga smertene så vardet ingen tvil. Jeg ville ha smertestillende! Prøvde først lystgass, men et drag gjorde meg dritkvalm på sekundet, så det ville jeg ikke ha mer. Jordmoa sa det kunne være 5-6 timer til lillemann kom, og hun anbefalte epidural så jeg skulle orke å presse han ut. Hadde hatt maserier i to døgn allerede og var ganske sliten. Fikk epidural og gud som det hjalp.... Riene ble bare sterke menssmerter og det var godt å få hvilt litt. Spiste litt mat, duppet litt av og pratet med samboeren min mens vi ventet.

Jeg fikk epiduralen 14.30 og lillegutt kom 20.20, altså tidligere enn jordmora trodde. siste 2 timene timene hadde jeg ikke på epiduralen og jeg kjente pressriene godt. Presset mot bekkenet var helt jævlig, så jeg ba om mer, men JM bare gliste og sa desverre. : ) Da jeg fikk beskjed om å presse for fult så kom han etter fem min. og JM ble kjempeoverrasket og ropte etter barnepleier. Jeg revnet lite, bare to små pyntesting innvendig. Jeg synes jeg hadde en flott fødsel fra ende til annen, og jeg er så glad for at jeg valgte epidural som gjorde at jeg hadde krefter de siste to timene. Ble litt smånummen i bena, men det synes jeg bare var deilig. Før jeg fikk epiduralen rista beina mine, aner ikke hvorfor, men kroppen levde sitt eget liv for å si det sånn.

Jeg mener man burde velge smertestillende hvis man føler man trenger det. Jge mener også t man ikke bør bestemme seg på forhånd, men ha det i bakhodet. Tenk litt på det på forhånd, og bestem deg når du er der.

Lykke til! ; )

[Gjest epi ja takk]

Trekker du tenner uten bedøvelse?

Hvorfor er det naturlig med bedøvelse hos tannlegen - men når noe kan hjelpe oss med smertene under fødselen uten å hemme barnet på noe vis - hvorfor ikke?

Er positiv om jeg føler behovet komme - det eneste jeg er i mot er petidin fordi da kan ungen puste dårligere.