barn til kjærester,,.besvær eller?

[Gjest lilyonthevalley]

Jeg er sammen med en mann som har en gutt fra tidligere forhold. Jeg finner meg selv til stadighet i den situasjonen at jeg ergres over denne gutten, selv om han er en veldig kjekk og grei gutt. Det kan være bare små trivielle ting,som at han roter, søler med ting slik at tastaturet blir umulig å skrive på...ahhrrg.. skitne klær som JEG må vaske, sjokoladepålegg over hele kjøkkenbenken som JEG må vaske... det at han spør meg om å lage skiver til ham o.l...

Som sagt, jeg har ingenting imot ham som person (han er forøvrig 10 år),men jeg blir så irritert over ham..

Når han sier til faren sin at han f.eks. vil sove inne på soveromet i dobbelsengen med ham istedenfor sitt eget rom, osv, da koker det nesten over for meg. (Sier selvfølgelig ikke noe). Det er jo tross alt HANNS far, jeg er på en måte "inntrengeren" her..

Kan ikke lyge å si at jeg ikke blir litt småglad inni meg når faren hans kjefter litt på ham iblant heller, off...det er jo fælt.

Noen andre som føler/har følt det slik? Vet hvordan det er, eller har noen andre meninger å komme med?

[Dorthe]

Jeg får litt vondt inni meg når du skriver slik. Pappan til minstemann har hatt flere kjærester og er nå gift og jeg håper da inderlig at ingen av dem har tenkt slik som deg.

Det er ikke kritikk altså men bare en følelse jeg får når du skriver dette. Tenk at han er endel av samboeren din og vær glad i ham for det.

[sheba]

ærlig talt! du er rett og slett sykelig sjalu på denne lille sønnen og ekstremt egoistisk!

selvfølgelig skal et nytt forhold være bra mellom deg og faren til denne sønnen, men du sier jo egentlig at du ikke ønsker barnet hans i livet ditt.. håper denne pappaen snart gjennomskuer deg og gir deg marsjordre..

:-)

[Gemini]

Siden du ikke fikser å forholde deg til kjærestens barn, så må du jo bare se å komme deg ut av forholdet snarest mulig.

Hvis du ikke tror du klarer å jobbe så mye med deg sjøl da, at du kan klare å bli positivt innstilt til gutten.

[Flyberta]

Jeg syns du reagerer helt... menneskelig. Men det er fint at du greier å beherske deg. Ellers kan ikke dette fungere.

Følelser er rare - og lar seg ikke styre. Med en positiv innstilling kan du sikkert klare å oppdrive litt kjærlighet for gutten etter hvert. Du misliker ham jo ikke, og det er et godt utgangspunkt!

[sheba]

Jeg syns du reagerer helt... menneskelig. Men det er fint at du greier å beherske deg. Ellers kan ikke dette fungere.

Følelser er rare - og lar seg ikke styre. Med en positiv innstilling kan du sikkert klare å oppdrive litt kjærlighet for gutten etter hvert. Du misliker ham jo ikke, og det er et godt utgangspunkt!

ærlig talt?? sier ikke at man skal tålerere alt her, men dette dreier seg om en liten gutt på 10 år som selvfølgelig vil at alt var som det var (mamma og pappa)

med en ny samboer må ting gå seg til, denne pappaen har tross alt en fortid og denne sønnen vil alltid være der.. er man ikke klar til og akseptere det så avslutter man heller et forhold.. men enkelte vil ødelegge av egne egoistiske grunner og behøver hjelp eller et godt plassert spart bak!

[MsSophie]

Ingen annen reaksjon enn at jeg håper dette er nok et køddeinnlegg.

[petter smart]

Du er klar over at denne gutten er et barn? Det virker ikke som om du har særlig erfaring med/peiling på barn.

Det du irriterer deg over er helt normalt med barn.

Jeg håper, som flere under her, at dette var et køddeinnlegg. Ellers synes jeg synd på gutten.

[jaime]

Jeg hadde følt det slik jeg også, og vel så det, er jeg bombesikker på. Nettopp derfor kommer det aldri, aldri til å bli aktuelt for meg å involvere meg med en fyr med barn. Uansett.

[Lillemus]

Aller først: en 10-åring kan utmerkt godt vaske etter seg om han har sølt på kjøkkenet og han kan godt ha som regel at han legger sitt eget skittentøy i skittentøysdunken.

Jeg har en følelse av at pappan her er livende redd for å såre sønnen sin, så redd at han istedet gjør ham en gedigen bjørnetjeneste?

Og det er helt normalt å ergre seg over andres barn. ) Gjør det selv jeg, enda mine ikke er noen englebarn i alt de heller.

[tonie]

Klart man kan irritere seg over andres unger. Egne også for den del, men jeg synes å ane en intens motvilje mot hele ungen mellom linjene her. _Det_ er ikke bra. Hvis det er sånn tror jeg forholdet er dødfødt. Da er det best for alle at du avslutter det og heller finner deg en mann som ikke har barn.

[Gjest abrahamsen]

Gutten høres litt bortskjemt ut...? Elles burde du vel ta en prat med guttens far og si at du irriterer deg over at han ikke kan rydde selv, at du syns han som far kan vaske klær og at du syns han godt kan sove i sin egen seng. Du bør vel ha LITT å si iom at dere bor sammen?

[Gjest abrahamsen]

Du er klar over at denne gutten er et barn? Det virker ikke som om du har særlig erfaring med/peiling på barn.

Det du irriterer deg over er helt normalt med barn.

Jeg håper, som flere under her, at dette var et køddeinnlegg. Ellers synes jeg synd på gutten.

Syns gutten høres meget bortskjemt ut jeg. Ti åringer bør smøre brødskiver slev og tørke opp sølet etter seg OG, ikkeminst, sove i sin egen seng.

[Gjest abrahamsen]

ærlig talt?? sier ikke at man skal tålerere alt her, men dette dreier seg om en liten gutt på 10 år som selvfølgelig vil at alt var som det var (mamma og pappa)

med en ny samboer må ting gå seg til, denne pappaen har tross alt en fortid og denne sønnen vil alltid være der.. er man ikke klar til og akseptere det så avslutter man heller et forhold.. men enkelte vil ødelegge av egne egoistiske grunner og behøver hjelp eller et godt plassert spart bak!

Joda, men skal dette forholdet fungere bør nok den nye samboeren ha LITT å si. Hun vasker tross alt klærne han og smørermat ol. LITT bør hun få si om hvordan det bør være.

[Gjest KinaKinaKina]

Du virker ikke moden for dette forholdet.Og for barnets skyld håper jeg du kommer deg fortest mulig vekk.

[Gjest lilyonthevalley]

Gutten høres litt bortskjemt ut...? Elles burde du vel ta en prat med guttens far og si at du irriterer deg over at han ikke kan rydde selv, at du syns han som far kan vaske klær og at du syns han godt kan sove i sin egen seng. Du bør vel ha LITT å si iom at dere bor sammen?

Joda, jeg sier det jeg mener rett ut, til faren. At jeg synes han kan lage sine egne brødskive o.l.. Virker ikke som han tar det helt til seg, han sier klart ifra til gutten og prøver å oppdra ham godt, men det er litt "bjørnetjeneste" faktor her absolutt. Han tar på middagsfatet til ham, kjøper alt mulig...osv..Men det er som sagt mye kjefting også da.

Men når han spurte meg om å rydde på rommet til gutten holdt det på å renne over for meg.

Bortskjemt kan man godt si ja...

[Gjest lilyonthevalley]

Aller først: en 10-åring kan utmerkt godt vaske etter seg om han har sølt på kjøkkenet og han kan godt ha som regel at han legger sitt eget skittentøy i skittentøysdunken.

Jeg har en følelse av at pappan her er livende redd for å såre sønnen sin, så redd at han istedet gjør ham en gedigen bjørnetjeneste?

Og det er helt normalt å ergre seg over andres barn. ) Gjør det selv jeg, enda mine ikke er noen englebarn i alt de heller.

Takk for støttende ord =o)

[Gjest lilyonthevalley]

Jeg hadde følt det slik jeg også, og vel så det, er jeg bombesikker på. Nettopp derfor kommer det aldri, aldri til å bli aktuelt for meg å involvere meg med en fyr med barn. Uansett.

Heldigvis, da vet jeg at det ikke er meg det er noe galt med...

[Gjest lilyonthevalley]

Du er klar over at denne gutten er et barn? Det virker ikke som om du har særlig erfaring med/peiling på barn.

Det du irriterer deg over er helt normalt med barn.

Jeg håper, som flere under her, at dette var et køddeinnlegg. Ellers synes jeg synd på gutten.

Køddeinnlegg er det så absolutt ikke. Jeg irriterer meg over gutten, og lurer her på om andre skjønner hva jeg mener.

Kanskje det kommer av at jeg selv var vant til å klare meg selv på mange måter når jeg var på hans alder, og hadde oppgaver i huset, hjalp foreldrene mine, osv..

[Gjest lilyonthevalley]

ærlig talt! du er rett og slett sykelig sjalu på denne lille sønnen og ekstremt egoistisk!

selvfølgelig skal et nytt forhold være bra mellom deg og faren til denne sønnen, men du sier jo egentlig at du ikke ønsker barnet hans i livet ditt.. håper denne pappaen snart gjennomskuer deg og gir deg marsjordre..

:-)

Hehe...det var kanskje å ta litt hardt i da?

Jeg søker her etter litt forståelse for mitt dilemma, jeg har ikke sagt noe om at jeg ikke ønsker denne gutten i mitt liv, jeg synes han er en kjempesnill gutt. Jeg blir frustrert over situasjonen! Kan ikke noe for hvordan jeg føler da.