barn til kjærester,,.besvær eller?

[libra]

Jeg kjenner meg godt igjen i de tankene du skriver om. Jeg er gift med en mann som har et barn fra før. Hans sønn har en helt annen oppdragelse og er ekstremt forskjellig fra mitt eget barn som er et par år yngre.

Jeg har også ofte vært irritert over ting som skjer/ikke skjer når sønnen er hos oss. Spesielt siden faren flytta inn hos meg og jeg opplevde det som en invasjon i mitt hjem, det er lettere nå når vi har bytta til en felles bolig.

Jeg har hele tiden hatt klart for meg at det er jeg som er den voksne, og at min irritasjon ikke skal gå ut over hans barn. Det er tanker og følelser som er bortimot ulovlige, og jeg har valgt å lufte irritasjon sammen med nære venninner for å lette på trykket for at ikke far og sønn skal merke noe til dette. Når jeg er irritert fordi jeg har en dårlig dag er det mitt problem som ikke skal gå ut over resten av familien.

Er det noe jeg er uenig i ang regler og grenser i vårt hjem tar jeg det opp med barnets far når vi er på tomannshånd.

Det jeg har opplevd etterhvert er at det blir stadig mindre irritasjon. Etterhvert som jeg har blitt bedre kjent med barnet (har tatt lang tid pga stor avstand) er det mye lettere å ha han her. Nå opplever jeg han som en del av familien og setter pris på å ha han her.

[sheba]

Hehe...det var kanskje å ta litt hardt i da?

Jeg søker her etter litt forståelse for mitt dilemma, jeg har ikke sagt noe om at jeg ikke ønsker denne gutten i mitt liv, jeg synes han er en kjempesnill gutt. Jeg blir frustrert over situasjonen! Kan ikke noe for hvordan jeg føler da.

har du forsøkt og snakke om dette med pappaen da?

har jo også litt og bety om dette er et relativt "nytt" forhold eller om du har kjent denne sønnen lenge...

Selvfølgelig skal ikke et barn regjere og styre alt, men kanskje litt avtaler og noe i den duren ville hjelp:-)

[Gjest LOTUS78]

ærlig talt! du er rett og slett sykelig sjalu på denne lille sønnen og ekstremt egoistisk!

selvfølgelig skal et nytt forhold være bra mellom deg og faren til denne sønnen, men du sier jo egentlig at du ikke ønsker barnet hans i livet ditt.. håper denne pappaen snart gjennomskuer deg og gir deg marsjordre..

:-)

En gutt på 10 år er gammel nok til å ha plikter i hjemmet, da er han også gammel nok til å rydde opp etter seg selv. Dersom han ikke er det, så må det jo være faren sitt ansvar å rydde og vaske etter gutten. Jeg tror også at flere leser mer mellom linjene her enn nødvendig, men far bør i hvertfall ha hovedansvaret, når barnet er på besøk.

[Ugga Bugga]

Jeg hadde følt det slik jeg også, og vel så det, er jeg bombesikker på. Nettopp derfor kommer det aldri, aldri til å bli aktuelt for meg å involvere meg med en fyr med barn. Uansett.

Enig med deg.

[Gjest LOTUS78]

Jeg hadde følt det slik jeg også, og vel så det, er jeg bombesikker på. Nettopp derfor kommer det aldri, aldri til å bli aktuelt for meg å involvere meg med en fyr med barn. Uansett.

Jeg var kjempe nærme i å innvolvere meg med en mann med flere barn, jeg tok til vett.

Halleluja for det. Tror prisen hadde vært for høy.

[Ulrikke]

Jeg synes det er forskjell på om man liker barnet, synes det er hyggelig at det er der osv, og å irritere seg over en far (i dette tilfellet) som ikke vil være "streng" med en sønn han ser sjelden.

Jeg er stemor til tre, og JA, jeg kan irritere meg over dem. Men både pappa (min sambo) og mamma'n deres synes dette er helt "lov", fordi de vet at jeg er glad i dem og trives sammen med dem. Men JA, jeg irriterer meg også over klær som er slengt overalt, leker som ikke ryddes opp, matsøl på benken osv...

Forskjellen her, er at jeg har "mandat" til å si fra, og det gjør jeg uten å nøle... Pappa'n er nemlig mye sløvere til å se sånt enn det jeg er, og derfor blir det jeg som "jakter" litt på dem for sånt. Men dette er alle klar over her i huset, så det blir litt humoristisk over det (og de sier at "hjemme så er det bare mamma som maser om sånt, ikke stefar" - med andre ord er det visst en sånn damegreie )

Vet ikke hvor nytt forhold dere har, eller hvor gammel du er f.eks. - men jeg synes det er "lov" til å irritere seg over nevnte ting hvis du ellers med hånden på hjertet liker sønnen hans, og trives med å være sammen med ham!

(hvis noen skjønte hva jeg prøvde å få fram her da...)

[jaime]

Heldigvis, da vet jeg at det ikke er meg det er noe galt med...

Nei, men du har nok havnet oppi en situasjon som ikke er så bra for noen parter, hvis dere ikke klarer å snu det rundt..!

[Ulrikke]

Jeg synes det er forskjell på om man liker barnet, synes det er hyggelig at det er der osv, og å irritere seg over en far (i dette tilfellet) som ikke vil være "streng" med en sønn han ser sjelden.

Jeg er stemor til tre, og JA, jeg kan irritere meg over dem. Men både pappa (min sambo) og mamma'n deres synes dette er helt "lov", fordi de vet at jeg er glad i dem og trives sammen med dem. Men JA, jeg irriterer meg også over klær som er slengt overalt, leker som ikke ryddes opp, matsøl på benken osv...

Forskjellen her, er at jeg har "mandat" til å si fra, og det gjør jeg uten å nøle... Pappa'n er nemlig mye sløvere til å se sånt enn det jeg er, og derfor blir det jeg som "jakter" litt på dem for sånt. Men dette er alle klar over her i huset, så det blir litt humoristisk over det (og de sier at "hjemme så er det bare mamma som maser om sånt, ikke stefar" - med andre ord er det visst en sånn damegreie )

Vet ikke hvor nytt forhold dere har, eller hvor gammel du er f.eks. - men jeg synes det er "lov" til å irritere seg over nevnte ting hvis du ellers med hånden på hjertet liker sønnen hans, og trives med å være sammen med ham!

(hvis noen skjønte hva jeg prøvde å få fram her da...)

Må legge til at jeg irriterer meg over sambo også når sokkene hans ligger på samme sted i dagesvis, f.eks... Eller at pakka med skinke konsekvent ligger igjen på benken etter at han har smurt seg mat, og at JEG må putte den inn igjen når jeg tilfeldigvis er innom kjøkkenet for at den ikke skal bli dårlig...

Men jeg er jo selvfølgelig glad i sambo for det, det er det vel ingen som tviler på - og det samme gjelder stebarna, selvom jeg på mange måter føler at kjærlighet for stebarn må "bevises" på helt andre måter...

[Gjest LOTUS78]

Hei, jeg spurte dol leserne for noen dager siden, om barn på 10år var for små til å ha plikter. Jeg fikk mange svar, men jeg tror nesten ikke at det var noen som sa ja på det spørsmålet.

Det er helt normalt for en 10 åring å skulle kunne ordne seg selv ganske mye.

Men med en gang det er en ny dame inn i bildet, skal barna behandles som hjelpesløse individer. Og man skal ikke ha noe regler eller grensesetting for barna, for da hater du de og vil ha de ut av livet ditt.

Dette til tross for at du vil sette nøyaktig samme grensene for ditt eget barn.

Jeg er sikker på at du er glad i denne gutten, men vil at han skal følge litt regler som er i deres hjem.

[Gjest lilyonthevalley]

Hei, jeg spurte dol leserne for noen dager siden, om barn på 10år var for små til å ha plikter. Jeg fikk mange svar, men jeg tror nesten ikke at det var noen som sa ja på det spørsmålet.

Det er helt normalt for en 10 åring å skulle kunne ordne seg selv ganske mye.

Men med en gang det er en ny dame inn i bildet, skal barna behandles som hjelpesløse individer. Og man skal ikke ha noe regler eller grensesetting for barna, for da hater du de og vil ha de ut av livet ditt.

Dette til tross for at du vil sette nøyaktig samme grensene for ditt eget barn.

Jeg er sikker på at du er glad i denne gutten, men vil at han skal følge litt regler som er i deres hjem.

Ja, litt grensesetting er egentlig alt jeg er ute etter. Skal forsøke å gjøre det selv nå, har vært for pysete, tenkt at gutten har jo allerede en mor, osv.. Men jeg skal gi litt klarere beskjed nå, har tross alt vært her i 3 år.

Tusen takk for svar

[Gjest lilyonthevalley]

Jeg synes det er forskjell på om man liker barnet, synes det er hyggelig at det er der osv, og å irritere seg over en far (i dette tilfellet) som ikke vil være "streng" med en sønn han ser sjelden.

Jeg er stemor til tre, og JA, jeg kan irritere meg over dem. Men både pappa (min sambo) og mamma'n deres synes dette er helt "lov", fordi de vet at jeg er glad i dem og trives sammen med dem. Men JA, jeg irriterer meg også over klær som er slengt overalt, leker som ikke ryddes opp, matsøl på benken osv...

Forskjellen her, er at jeg har "mandat" til å si fra, og det gjør jeg uten å nøle... Pappa'n er nemlig mye sløvere til å se sånt enn det jeg er, og derfor blir det jeg som "jakter" litt på dem for sånt. Men dette er alle klar over her i huset, så det blir litt humoristisk over det (og de sier at "hjemme så er det bare mamma som maser om sånt, ikke stefar" - med andre ord er det visst en sånn damegreie )

Vet ikke hvor nytt forhold dere har, eller hvor gammel du er f.eks. - men jeg synes det er "lov" til å irritere seg over nevnte ting hvis du ellers med hånden på hjertet liker sønnen hans, og trives med å være sammen med ham!

(hvis noen skjønte hva jeg prøvde å få fram her da...)

jepp skjønte hva du mener!

[Gjest grønne monstre]

Kanskje det er deg selv du er irritert på, fordi du tross alt vasker og rydder opp etter gutten når han utmerket godt kan gjøre det sjøl. Klærne kan vel faren hans vaske?

Eller er du irritert på faren fordi han overlater ansvaret for sin sønn til deg?

Eller er du sjalu på gutten?

[Gjest LOTUS78]

en ting til, det er trossalt faren sitt barn og ikke ditt. Jeg vet at det er mange nye damer til pappaer som blir den som må gjøre ting med barnet som far ikke ser eller gidder. Jeg ser at du blir sett på som en hurpe for at du ikke ønsker å rydde opp etter gutten. Dette er ikke så mye å bry seg om, men det er far som ønsker kontakt med barnet sitt, da bør ikke du være den som må varte opp den ungen hele helga.

Jeg blir så sint på de svarene du får fra flere her, der ingen sier noe om at kanskje far skulle ha tatt ansvar for barnet sitt.

Selvom jeg får litt følelse av at det er en del hysteriske kvinner her som er livredd for at barnet sitt ikke skal være i fokus når det er hos pappa. Da er det plutselig kjempeviktig at du som stemor diller og daller med barnet, til tross for at han kanskje ikke blir det hjemme hos mamma.